Depresjon eller er det stoffskifte mitt?

Hei Qa!

Har lest gjennom historien din her på forumet. Jeg kjenner meg veldig igjen i veien du beskriver fra oppstart med Levaxin. Jeg startet i januar, og var (og er) som deg full av forhåpninger!

Føler det går fremover i tempo "tre skritt frem- to tilbake". Føler meg plutselig bra (og tenker YES-der har jeg blitt frisk gitt) , men så går det nedover igjen..... kjedelig. Men det virker som om formen ikke daler like langt ned hver gang så det er positivt.

Ang kvalme: jeg økte til 125 mcg for to uker siden. Har vært plaget med kvalme i ca fem dager nå. Ubehagelig. Har ikke kjent dette før. Har kvalmen gitt seg for din del?

Jeg tipper for øvrig at jeg må en del opp i dose, kanskje 175 eller 200.

Til slutt ville jeg bare si at det er godt å kjenne seg igjen i andre:-) (selv om det ikke er godt at du er syk, men når du først er det, føler jeg meg mindre alene når jeg leser det du skriver).

PS Har forresten de samme erfaringer mht sukkersug: var sukker-junkie før, og bare måtte ha noe søtt på kvelden ellers ble kroppen helt i ubalanse. Søtsuget har blitt veldig dempet etter levaxin. Rart men bra forsåvidt:-)
B:-)

Enig med deg, det er så godt å treffe andre med lignende erfaringer.

Jeg er faktisk kvitt kvalmen min nå, men formen er faktisk ikke bra. Jeg er mer "blåst" i hodet enn på lenge. Håper det er fordi jeg har en forkjølelse i tillegg. Er jo lov å håpe. :)

Det er litt merkelig det med søtsuget som blir redusert ja. Er mye rart man ikke har forklaring på.

Jeg har forøverig lest dine innlegg tidligere, men jeg husker ingenting av det nå. :oops: Det var det med hukommelsen og konsentrasjonen. Irriterer meg at den er dårligere igjen, for den var litt bedre en periode.

Vi får krysse fingrene og satse på at vi snart blir bedre. Og så håper jeg at du snart blir kvitt kvalmen din du også!

Hei Qa,

jeg synes også at brainfogen er veldig ustabil. Er faktisk ikke helt sikker på om den har blitt så mye bedre etter at jeg startet på Levaxin. I alle fall merker jeg ikke så tydelig bedring der....

Er også forkjøla nå (har vært kronisk forkjøla siden oktober, tror stoffskiftet gir meg dårlig immunforsvar. Nå er jeg i en periode hvor jeg er ekstremt forkjølet). Enig at det virker som om forkjølelse gjør en enda ørere i hodet. Plages også med svimmelhet på slitne dager. Det skal sies at jeg nå også er i den verste uka for min del- dvs PMS- uka der kroppen fra før av går på sparebluss, så ting blir nok litt lettere når den er overstått.

Har bare gått på Levaxin i drøye tre mnd så jeg må gi det en sjanse før jeg begynner med T3 i form av Erfa. Dette skal visstnok kunne hjelpe litt på brainfogen. Men har fått råd bla. her på forumet om å se an situasjonen til jeg er kommet opp i en ideel dose Levaxin. Det KAN jo tenkes at det vil være nok til at jeg kan føle meg relativt normal, med en god porsjon flaks :) Dosen må nok isåfall ligge ganske høyt så jeg håper legen er smart nok til å dosere ut fra FT4 og ikke TSH, for TSH er allerede under 1.

Du virker som en skikkelig "grepa dame". Det vil helt sikkert komme godt med i prosessen mot å bli frisk.

Jeg ble faktisk klarere "i toppen" da jeg begynte på Levaxin. Jeg så på en måte mer av verden rundt meg. Følte jeg tålte å måtte konsentrere meg litt lenger før jeg fikk vondt i hodet. Men akkurat nå om dagen er jeg et skikkelig rotehodet igjen, så det var kanksje bare midlertidig hormonsving en periode? Men jeg krysser jo fingrene for forkjølelsen da. :lol:

Nå husker jeg det med at du hadde vært forkjølet så lenge fra en annen tråd ja. Jeg har det heldigvis ikke sånn. Men jeg er mer syk. Jeg har gått fra å så og si "aldri" være syk til å være syk innimellom, så selv om jeg er heldig og ikke er så ofte syk så har det endret seg i negativ. Slikt du har gått høres slitsomt ute!

Jeg begynte jo på Levaxin rett før jul, så vi er ganske like på erfaring her tenker jeg. Er kanskje derfor vi opplever endel av de samme symptomene rundt samme tid også.

Håper du snart føler deg bedre, og at denne uka går fort så du får bedre dager. xx4

For at man som patient kan kommunikere med lægen kræver det jo blandt andet, at man har en læge, der gerne vil det.

Jeg tror bestemt ikke, de to læger i mit lille lægehus ville synes om at få brev fra mig. De skriver vist heller ikke nogen breve selv - i hvert fald skrev de ikke ud til deres stofskiftepatienter, at Eltroxin'en var lavet om.

Men det kan så være, de bare trænger til en fyreseddel :evil:

Er det noen flere enn meg som sliter med finmotorikk? Jeg fant 2-3 innlegg, men da var dette i forbindelse med skjelving og kombinasjonsbehandling.

Jeg har aldri opplevd det på samme måte som i dag. Jeg harlitt væske i kroppen i dag, og da kjennes fingrene stive. Det har skjedd før også, men i dag er jeg klønete. Jeg klarte ikke å hjelpe barna med knapper, sendte dem til pappen isteden. Jeg klarte ikke å falde opp en bukse heller. Klarte ikke sy rett og slett. Jeg slett også da jeg klippet neglene.

Er det noen som har opplevd noe slikt? Føler meg jo helt håpløs som ikke klarer noe. :sad:

Er om dagen helt utslitt, og har ikke gjort på langt nær det jeg burde om dagen, jeg er borti mot ubrukelig. :sad:

Hej Qa
Ja, jeg oplever også problemer med finmotorikken af og til. Der, hvor jeg lægger mest mærke til det, er når jeg skal skrive noget i hånden; der kan jeg nogle gange ikke rigtig styre mine fingre. Så min håndskrift er nogle gange pæn, andre gange ... ikke pæn. Det svinger med dagsformen - og den svinger som vinden blæser. Hvis man sammenlignede min håndskrift fra den ene dag til den anden, ville man sagtens kunne tro, det ikke var samme person, der stod for den.

Det værste ved det er selvfølgelig, at man mærker, man ikke kan styre det, man ellers kunne styre. Jeg ved ikke, om det også er derfor, jeg er så utroligt langsom til mange ting ...

"Er om dagen helt utslitt, og har ikke gjort på langt nær det jeg burde om dagen, jeg er borti mot ubrukelig."
Ja, jeg kender det godt. Men selvom vi ser kritisk på os selv og ikke mener, vi er så meget værd, så er vi jo det, Qa hjerte1

Oog fra dengang, jeg var stærk ved jeg, at man jo også har kærlighed til dem, der ikke er stærke. Og dem, der ikke har, de ... er nok ikke så mange bekymringer værd alligevel.

vink11 Nielsigne

Det med håndskrift skal jeg sannelig følge med på jeg også. Jeg ble nemlig overrasket en dag jeg skrev pent, så kanskje jeg har litt av det med dårligere håndskrift jeg også, men ikke tenkt over det.

Det er alltid godt å høre at andre opplever det samme, selv om det beste hadde vært at andre slapp dette.

Har merket en del til det, ja. :cry:

Når jeg kjører bil, vil ikke føttene samarbeide, noe som gjør at bilen stopper opp, og så blir det *hump-hump* framover... :oops:

Har også problem med å bruke tegnebrettet, da sitter jeg å funderer på hvorfor ikke muspekeren beveger seg...

Jeg har også begynt å slite med balansen. Mister fort balansen nå enn før. Plutselig blir jeg helt svimmel, og må finne noe å holde meg fast i, før jeg ramler helt om.

Håndskriften min likner mer på kråketær, enn noe annet.

Hei Qa:)
Kjenner veldig godt igjen det du beskriver. Har carpal tunell syndrom og er operert i høyre handa for det. Dovner ikke så lett av lenger i handa, men finmotorikken er heller dårlig. Enkelte dager er jeg veldig kraftløs, stiv og hoven i hendene så det har vel også en sammenheng med lavt stoffskifte. Lurer litt på om det kan være et symptom på at en er Lav?

Hmm, jeg føler ikke jeg ikke har kontroll over bena eller noe sånt, men jeg har dager hvor jeg ikke kjører å jevnt når jeg girer. Så kanskje det er noe der? Jeghar forøvrig vært mer svimmel igjen om dagen, så kanskje det er en sammenheng med det også?

Jeg har også hender som dovner bort, og kan godt være halve hånda. Så jeg har lurt på slike ting jeg også, men jeg har intrykk av at det er blitt litt bedre på medisiner.

Jeg tror, det har noget med optaget af medicinen at gøre. I hvert fald var det et af de mange - også mærkelige - symptomer, der kom til med den ny Eltroxin. Desværre er det så blevet hos mig med Euthyrox. Hvilket så, fra mit synspunkt, forhåbentlig er et tegn på, at Euthyrox'en heller ikke slår til. Men teoretisk set kan det være en skade, jeg er blevet påført. Det kan jeg først finde ud af den dag, jeg kommer frem til medicin, der passer til mig. (Jeg håber, jeg kommer til at fungere med Erfa'en, der befinder sig et sted i Canada endnu ...)

Sliter også med at hender, føtter, og alt annet, dovner bort. Merker det særlig godt nedover anklene, og håndleddene. Sitter jeg på huk, "sovner" alt nedfor rumpa av. Og da må jeg bruke bord og stoler for å kommer meg opp igjen...

Det med dårlig balanse kan ha noe med B12 å gjøre. Hvis dere ikke har sjekket om dere mangler B12, kan det være lurt å ta en slik sjekk neste gang dere er hos legen. Jeg får alltid vanskeligheter med balansen når jeg har for lavt nivå av B12. En slik mangel kan så vidt jeg husker også føre til bortdovning av hender og føtter. Selv har jeg vært plaget med at lillefingeren og ringfingeren på høyrehånda har vært bortdovnet i et par måneder nå, så jeg mistenker at jeg også har fått carpal tunnell syndrom. Jeg har jo diabetes også nå, og den kan visst også føre til dette. Jeg har vel dobbelt-opp av sjanser for å få det nå... :sad:

Enig, taaler ikke stress like godt som for..sorry tastaturet har klikka litt her..

Jeg stresser meg veldig opp for ingenting....greier ikke slappe ordentlig av og finner hele tiden nye ting aa gjore, men merker det jo og p[ kroppen da.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Ingvild

Jeg stresser meg veldig opp for ingenting....greier ikke slappe ordentlig av og finner hele tiden nye ting aa gjore, men merker det jo og p[ kroppen da.

---

Det kender jeg til bevidstløshed !!!

Har ingen ende på projektideerne. 'Vejen til helvede er brolagt med gode intentioner', har jeg hørt nogen sige, og det er da vist sandt.

Jeg har både svært ved at få noget gjort og ved at slappe rigtigt af. I årevis har jeg holdt ferie på den måde, at jeg er taget et eller andet sted hen sammen med min familie for så at gå rastløst rundt, mens de sidder og 'flader ud' i en liggestol eller sådan noget. Det er som at være lukket inde, synes jeg. Man vil men kan ikke.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

Det kender jeg til bevidstløshed !!!

Har ingen ende på projektideerne. 'Vejen til helvede er brolagt med gode intentioner', har jeg hørt nogen sige, og det er da vist sandt.

Jeg har både svært ved at få noget gjort og ved at slappe rigtigt af. I årevis har jeg holdt ferie på den måde, at jeg er taget et eller andet sted hen sammen med min familie for så at gå rastløst rundt, mens de sidder og 'flader ud' i en liggestol eller sådan noget. Det er som at være lukket inde, synes jeg. Man vil men kan ikke.

---

Kjenner meg så igjen, på kvelden etter en slitsom dag, skulle en tro at det første jeg ville gjøre var å finne sofaen. Men neida, suser rundt etter noe å gjøre, men får jeg gjort alt, neida......Ivertfall ikke om jeg er veldig sliten....Er det ikke dette man kaller apatisk da? Og det er vel endda et tegn på lavt stoffskifte.,..

Nej, man får ikke lavet noget ... Men man vil jo meget gerne. Jeg kan gå rundt om mig selv i timevis imens jeg tænker og tænker over, hvilken rækkefølge, jeg skal gøre tingene i og hvordan så. På andre ser det ud som at man er apatisk, men indvendig kan man jo sagtens være et oprørt hav af frustration over ugjorte ting og sager. Jeg synes, det er meget vigtigt, at man får fortalt sin familie etc. hvordan man har det med dette, da de ellers kan tro, at man er ligeglad.

Læger er i løbet af nogle år lykkedes med at fortælle, at lavt stofskifte er nemt at have med at gøre. Tusindvis af mennesker er blevet kaldt hypokondere, sendt til psykiater eller slet og ret forkert medicineret, når lægen ikke har kunnet finde ud af mere. På den måde er patienter blevet tvunget til at føle sig håbløse, og pårørende til patienter har så også deres at stå med ...

Jeg selv har i årevis undret mig over, hvorfor jeg f.eks. var blevet sådan et rodehoved og hvorfor jeg følte mig meget mere utryg uden grund. Nu har jeg så fundet ud af, at stofskiftet også dér har noget at sige.

Der er så ustyrligt mange besynderlige symptomer og ting, der følger med lavt stofskifte. Det er godt at sætte sig ind i det for at klare det hele - og for at have med sig selv at gøre, synes jeg. Det er jo stressende at føle sig mærkelig i det hele taget!

hjerte1 Nielsigne

Jeg har fulgt med det det dere skrev i går og i dag. Synes det er intressant, men har en annen erfaring. Jeg finner sofaen veldig godt. Har allerede sovet noen minutter der tidligere i kveld, og det trengte jeg.

Det med å gå rundt å gjøre noe slik dere beskriver, eller mer forsøke å gjøre noe klarer ikke jeg på ettermiddagene. Men når jeg skal gjøre noe kjenner jeg meg så utrolig igjen. Jeg prøver litt her og litt der, men klarer jo ikke å gjøre så mye. Til slutt må jeg bare sette meg ned, eller gjøre noe enkelt. Altså som f.eks. å brette klær, da vet jeg hva jeg skal og klarer holde oversikt.

Merkelig at det blir sånn. Før var jeg effektiv, nå går jeg ofte rundt og vaser og surrer uten å få gjort noe. Gjør litt her og litt der, men klarer ikke fortsette. godt å se det er flere som er som meg.

Jeg klarer heller ingenting om eftermiddagen. Sidst på eftermiddagen er hård at komme igennem, og det er virkelig hårdt arbejde at hente barn i børnehaven og lave mad. Om aftenen kan jeg ret sent få et af de her 'flip' og prøve på at lave alt muligt. Det skal jeg vogte mig for, ved jeg; selvom jeg trods alt kan mere på det tidspunkt, er det jo ikke sundt ikke at hvile og sove, når man skal.

I weekenden bliver det næsten udstillet, hvor lidt jeg kan nå, når jeg forsøger mig i løbet af dagen. Det er i høj grad i weekenden, jeg render frem og tilbage og rundt om mig selv uden at få lavet noget. Jeg slænger mig også på sofaen en del af tiden men ikke sove, nej nej, man skal jo lave noget, ikke sandt, så helt give mig hen vil jeg ikke. Minder lidt om et overtræt barn, tror jeg!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Qa

Å leve med lavt stoffskifte har i hvertfall endra meg. Før var jeg en person som hadde full oversikt, husket alt...

---

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Qa

Jeg prøver litt her og litt der, men klarer jo ikke å gjøre så mye. Til slutt må jeg bare sette meg ned, eller gjøre noe enkelt. Altså som f.eks. å brette klær, da vet jeg hva jeg skal og klarer holde oversikt.

Merkelig at det blir sånn. Før var jeg effektiv, nå går jeg ofte rundt og vaser og surrer uten å få gjort noe. Gjør litt her og litt der, men klarer ikke fortsette. godt å se det er flere som er som meg.

---

Det er i hvert fald noget, vi kun har hinanden til at forstå, hvad betyder. Uanset at jeg er gået over til Thyroid for nogle år siden, er visse aspekter af at "leve langsomt" irreversible. Men jeg er også gammel i gårde. Det er I mange andre ikke, gudskelov. I har fortsat en chance at blive meget bedre, forudsat at I ikke lader jer spise af med underlødig behandling for sygdommen. Vent ikke over tyve år, som jeg gjorde.... slå i bordet og bliv ved med det til det virker! Til skræk og advarsel har jeg postet en ny tråd under overskriften Hormonal lobotomi - Abulia. Havde jeg fundet anden behandling tyve år tidligere, var der ikke noget at poste tråden om, mener jeg.

Det er viktig det du sier og å si ifra ja. Jeg merker at etter som jeg er blitt bedre, for det er jeg jo faktisk blitt så våkner kampviljen litt igjen hos meg. Neste legetime skal jeg henvises videre. Legen vilvil til henvise til sykehuset, men jeg en privat endokrinolog, som jeg har hørt positivt om. Og jeg håper jeg klarer å stå den helt ut og komme privat. Jeg betaler gjerne for ting, og jeg vet folk er flinke!

Skal lese tråden din Anisa.

I dag var jeg hos en spesialist, og det var bra på godt og kanskje litt "vondt"?

La meg først gi en beskrivelse av selve "turen". Jeg bor et par timers kjøretur unna, så jeg dro tidlig og hadde 1 time buffer for problemer på veien. Men trafikken sto, og jeg trodde aldri jeg skulle rekke frem. Jeg var stressa og fortvila, for at jeg kom til å gå glipp av timen min. Jeg rakk frem, men jeg hadde løpt og var megastressa, så om jeg i det hele tatt fikk sagt særlig mye fornuftig tror jeg ikke. :roll: Arket med huskelista mi, lå hjemme også, og hodet var helt "blåst".

Han trodde jeg kanskje ikke hadde lavt stoffskifte, men at det er noe annet og vil ta meg av medisin. :shock: Blir sannelig "avhenig" av denne medisinen, for jeg ble litt redd for å prøve det eksprimentet. Er redd for å få en real nedtur og gå rett i bunn igjen, for selv om medisinen ikke fungerer bra nok, så fungerer jeg tross alt bedre, og jeg synes ikke lenger jeg selv er totalt håpløs. :P

Skjer så mye ellers i livet mitt, at jeg har ikke "råd til" en skikkelig nedtur nå. Det er så mye om skjer at jeg ikke har orket og fokusere på meg, eller å følge med her inne.

Jeg har tatt diverse prøver i dag og hadde også en arbeids-EKG, men der tror jeg kanskje jeg misforsto litt. Så kanskje jeg gjorde noe feil der? vedikke1 Vi får se...... Uansett har jeg ny time med flere svar neste uke.

Fant en tråd om å slutte brått på medisiner, men den var 2 år gammel. Så om det finnes noen andre her inne med erfaring, så fortell gjerne! For meg føles dette bare skummelt akkurat nå. :eek:

Hei Qa! vink11

Ja, dette synes jeg virket skummelt. Hva var teorien til spesialisten når han mente det var "noe annet"? Jeg ville ha vært veldig skeptisk til å kutte ut medisinen. Høres ikke bra ut, ihvertfall ikke uten noen spesiell teori i bakgrunnen, noen konkrete mistanker om annen sykdom. Skal du være en prøvekanin?

Jeg har lest noen av innleggene dine, og jeg tenker jo at du er ganske typisk når det gjelder lavt stoffskifte og slitne binyrer. KJenner meg veldig igjen, og av egen erfaring vet jeg hvor viktig det er med binyrestøtte. Fikk du testet binyrene dine? Det at du ikke tåler stress er et veldig typisk symptom! Det kan forklare hvorfor du er så ustabil i formen. Hvis du ikke har fått testet kortisolet ditt (altså binyrene), bør du insitere på dette. Blodprøver holder ikke, du må ta spyttprøve. De analyseres på Aker. Vis blant annet til at det står i pakningsvedlegget til levaxin at det ikke skal gis til pasienter med underfunksjon i binyrene! Dette er veldig viktig! Jeg ville ha nektet å kutte ut medisin før binyrene er ordentlig utredet eller at du har fått prøvd binyrestøtte.

Rufus hjertflag1

Jeg tenker det samme som deg, at dette er ting som bør sjekkes ut, for jeg har også kjent meg igjen i det som noen av dere forteller. I går var ikke dagen jeg fikk sagt så mye fornuftig, hodet var tomt, og når huskelista ligger hjemme sliter man. :roll:

Planen min er å få en utskrift av alle prøvesvar av meg, og ta dem med neste gang, pluss at jeg skal ta med min egen beskrivelse av hvordan ting har vært. Så blir jeg ikke begrenset av ytre omstendigheter.

Selv tror jeg at hans antagelser kommer på bakgrunn av legens henvising, som jeg mistenker ikke var god nok. Der sto også kun siste prøvesvar, som jo viser bra resultater (tror jeg). Jeg har "glemt" meg selv i det siste. Har vært og er mye rundt barna nå, så da har jeg ikke overskudd til å følge med på stoffskifte og alt rundt det. :roll: Men jeg fikk et spark bak med den turen i går, så jeg skal forberede meg skikkelig ved å ha med all dokumentasjon neste uke. Da blir jeg ikke stoppa av at det sier stopp for meg.

Takk for tilbakemeldinger, forresten. Er godt å høre andre som tenker som meg. Når alt blir "kaos" i stress, så tenker man jo ikke klart selv. :?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Qa

Jeg har "glemt" meg selv i det siste. Har vært og er mye rundt barna nå, så da har jeg ikke overskudd til å følge med på stoffskifte og alt rundt det. :roll: Men jeg fikk et spark bak med den turen i går, så jeg skal forberede meg skikkelig ved å ha med all dokumentasjon neste uke. Da blir jeg ikke stoppa av at det sier stopp for meg.

---

Husk at for å ta vare på andre må du først ta vare på deg selv. Lykke til hos legenxx4

Jeg er jo generelt skeptisk. (punktum)
Særlig til at man har satt pasienter på feil behandling - og latt dem bare gå der.
Burde jeg ikke være det ?
Så husker jeg jo dårlig da : hadde du antistoffer ?
I så fall : ikke slutt med behandling ! Finn en annen lege.
Er ikke anti-TPO målt ? - se å få målt !
Målte anti-TPO negativt ?
Vel - da er det en teoretisk mulighet.
Men TSH må da respondere på lave fT4/fT3 - verdier. Gjør den det, har du en mulighet for at du er feilbehandlet.

Hei Qa vink11
Jeg vet ikke noe om bakgrunnen din (symptomer, blodprøver da du startet på Levaxin osv.), men jeg vet litt om å slutte med behandling fordi en spesialist får den gode idéen. Selv fikk jeg nok det rådet fordi han var lei av maset mitt som han ikke skjønte noe av. Ikke gjør den samme feilen.

Skal du slutte må det være en god grunn til det, og den grunnen ser i alle fall ikke jeg i infoen ovenfor. Og det viktigste er at du selv er overbevist om at du bør slutte i og med at det er bare du som får problemene med det hvis det skulle vise seg å være en dårlig idé.

Hej Qa hjerte1

For mig lyder det som om, lægen bare vil 'se om det hjælper' at kutte medicinen :shock:
Men det er ikke rimeligt at udsætte dig for nogen risiko, hvis det bare er fordi, lægen ikke ved nok om, hvad han ellers skal gøre ! Der skal være velbegrundet.

Dette er nok så alvorligt, eftersom vores medicin jo i sagens natur er erstatning for det, vi ikke selv kan lave !

Ikke godt at vide, hvad der foregår i hovederne på sådan nogle læger. Har de ikke lært, at stofskiftet er grundlaget for resten? Og hvordan tør de så eksperimentere med os ?!

Hvis du mener, du har haft gavn af medicinen, må der være en grund til det. Når du så alligevel ike har det godt nok, må der være en anden grund - at du enten ikke er reguleret ordentligt, eller at dine binyrer ikke har det godt.

For: Hvis man ikke har noget at bruge stofskiftemedicin til ... vil man da få det rigtig dårligt, hvis man spiser det ?!

I forbindelse med Eltroxin-skandalen i Danmark blev det klart, at mange reagerer på de såkaldte tablethjælpestoffer. Og på indlægssedlen fra Merck, som laver Euthyrox, står der da også noget om, at man kan udvikle allergiske symptomer over for disse stoffer. Så kan man, i følge Merck, blive nødt til at kutte medicinen for at finde ud af, hvad der er hvad og hvad man så skal stille op.
Men man kan vel også bare skifte medicin, mener jeg så ... Min mor er et godt eksempel; fik det bedre i løbet af bare et døgn efter at være skiftet fra Euthyrox og et Lio-eksperiment til Erfa https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=11037

Lykke til, Qa vink11
- jeg husker ikke, hvilken medicin, du bruger ?

hjerte1 Nielsigne

Qa har postet et nyt spørgsmål her: Noen som har erfaring med å plutselig bli mye dårligere, uten endring i verdier? vink3