Printable View
Ferrritin høre til gruppen Akuttfaseproteiner.
Den markerer når det er aktiv infeksjon i kroppen og kan da bli flere hundre.
Jern er jo en nødvendighet, men er gift for cellene, så jern lagres mellom dem.
Det er denne bindingen Ferritinet viser.
Det er noe usikkerhet i målemetoden og høye verdier bør støttes av andre målinger, og av gjentatte målinger.
Fra forumene i USA vet jeg at omtrent alle endokrinologer tar prøver på d-vitamin på pasientene før de tar noen andre prøver. Der må det være mist 42 ng/l eller hva det var som er 80 nanomol per liter her.
en del mennesker har genetiske variasjoner i D-vitaminreseptoren som gjør at de trenger mye høyrere nivåer enn andre. Slike forandringer er ikke uvanlige hos graves-pasienter. Og da kan man jo koble det med påstanden at lav TSH gir benskjørhet, mens det er heller dem med D-vitaminreseptoren som har/hadde graves som gjør tuslag her, for de vil få mangel med vanlige D-vitaminnivåer (som er lave her i Norge fra før). De trenger nemlig mye mer....
Nedre grense her er så lavt som 21 nanomol til 60 nanomol og det er ike oppdatert mot nyere viten.
De begynte først å forske på D-vitamin rundt 1990.
Lavt D gir også smerter i kroppen og kraftløshet i musklene og depresjon og høyt PTH og thyreoideahormonene virker ikke.
Lavt D-vtiamin gir hyposymptomer,
Først, takk for at dere holder ut med maset mitt. Jeg føler at jeg graver og spør om alt, og likevel er det bare bittelitt av informasjonen som går inn... :oops:
Nå har futten gått helt ut av meg, det ble bare helt tomt. Har ikke engang hatt ork til å ringe og bestille ny time. Merker at jeg tenker "hva er vitsen med å betale for å ikke få hjelp, for så å gå hjem og være enda litt mer oppgitt?"
Prøver å notere meg det dere skriver, hva jeg bør få sjekket og hvilke verdier som er for høy og lav... men det er akkruat som hjernen min ikke har lagringskapasitet til mer, ting fester seg ikke. Jeg skriver huskelapper, men de ordene jeg har skrevet kunne like gjerne stått på gresk. Jeg klarer ikke engang å lese meg til informasjon fra et ark vedikke1
Noen ganger lurer jeg på om et er noe galt med hodet mitt. Jeg som før skrev lange artikler og leserinnlegg i avisa, var slagkraftig og mente noe om alt... nå klarer jeg knapt nok å skrive på en konvolutt. Får bare lyst til å gråte...
Noen av symptomene mine har forverret seg. Har mer vondt i muskler og ledd, huden er så tørr at den skaller av.
Fra jeg står opp og til utpå kvelden fryser jeg så jeg skjelver. Merker at hele kroppen rister her jeg sitter på jobb. Fra 9-10 tiden om kvelden begynner jeg å svette noe enormt, det renner av meg. Senga er søkk våt når jeg står opp om morgenen... og så begynner jeg å fryse igjen.
Svimmelheten er konstant, men den begynner jeg å venne meg til. Den har vart i nesten 2 år, så antakelig kommer jeg til å gå rett i bakken hvis den en dag forsvinner.
Jeg er avhengig av å holde meg konstant i aktivitet, for så snart jeg "roer ned" så går kroppen i dvale... og da MÅ jeg sove. Det betyr at jeg bare kan glemme å spise lunsj sammen med de andre på jobben, jeg må spise mens jeg arbeider. Sist jeg prøvde å sitte ned i lunsjpausen så endte det med at jeg måtte legge meg på dogulvet for å sove...
Om ettermiddagene går jeg nesten i koma etter middagen er spist.
Det nye jeg plages med nå er hjertebank. KONSTANT hjertebank. Om det er psykisk vet jeg ikke, men det begynte etter at legen målte blodtrykket mitt og sa det var høyt. Kjæresten prøvde å måle hvilepulsen på meg, men jeg hadde så ujevn hjerterytme at det var umulig å få noe skikkelig resultat. Første gangen kom han til 58, neste gang til 70 osv.
Jeg føler meg så UROLIG i hjerteregionen, det slår så kraftig. Og så blir jeg så redd, enda jeg var hos hjertespesialist for 1 år siden og alt var ok.
Jeg har prøvd å sette opp en liste over ting jeg MÅ spørre legen om...
1. Utskrift av hele journalen min
2. Utskrift av alle blodprøvesvar siden diagnosen ble stilt
3. Få målt T3, Anti-TPO, TRAS...
4. Få målt VitaminD
5. Be om B12-sprøyter?
... og så er det alle de tingene jeg leser om, som bare forvirrer meg mer og mer...
- Binyretretthet, kan jeg ha det? Jeg ser jo at jeg har endel av symptomene. Jeg fant en selvtest her inne, men fikk ikke noe vettugt resultat av det. Det er vel uansett ikke dumt med spyttprøver, men da er jeg avhengig av legen... tror ikke jeg har råd til å bestille selv.
- Skal jeg be om å få økt dosen Levaxin?
- Eller skal jeg be om å få prøve Liothyronin i tillegg istedet?
- Eller... bør jeg heller prøve Erfa eller hva det heter?
- Og så er det Sjøgrens Synrom som noen her inne nevnte. Kanskje jeg har det, ihvertfall er jeg tørr som en ørken både her og der. Men etter å ha lest om sykdommen så skjønner jeg at det er vanskelig å stille en diagnose... og hvordan skal den stakkars legen min klare å forholde seg til enda mer?
Jeg innser jo også at jo mer jeg blander inn her, jo mer virker jeg som Norges største hypokonder...
Hodet mitt renner over med tanker, og jeg er så fysisk og psykisk utslitt at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det er vår snart, jeg vil være frisk og opplagt!!
Puh... var godt å få det ned, ihvertfall...
Hold da heeeelt op, Puselille tro2Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
Alt dette kunne jeg selv have skrevet for 4-5 år siden, indtil jeg, for lidt over 3 år siden har smidt alle læger og alle deres prøver på porten, da det gik op for mig, at deres lærdom var så ringe, at det blev mig og kun mig der var dømt til at betale regningen herfor.
Jeg kan og vil ikke overtale dig til at gøre det samme som jeg gjorde, men som jeg ser på det du skriver - har du 3 problemer: 1. din sygdom, der kører helt sit eget løb; 2. din (fortsatte) forventning til, at blot din læge forstår dig, ville det løse de fleste problemer; 3. når sådan en læge ikke findes tager du "skylden" for dine pinsler på dig selv.
Jeg mener helt seriøst, at det som vil sætte dig fri - og dette uanset om du skulle bestemme dig for "selvbehandling" eller om du bestemmer dig for at følge lægernes behandling - er, en gang for alle at opgive tiltro til, at du kun kan blive hjulpet hvis du finder en god læge. Selv gode læger, stort set, kender meget lidt til thyreoidea-sygdomme, vel at mærke når de skal selv finde ud af sygdommen, uden at lade blodprøverne afgøre alt indenfor den behandling (eller ingen behandling) de bestemmer forløbet af af. Det betyder IKKE, at du Ikke kan være heldig at møde en læge der virkelig ved, hvad han/hun roder med. Du kan sagtens møde en god læge! Men direkte at "vente" på at det sker, ville være spild af tid, da chancen er ikke så overvældende stor.
Det vigtigste for dig nu er 3 ting: 1. erkende helt igennem og til benmarven at du er IKKE en hypokonder og lære at handle derefter, 2. holde op med at tro, at lægerne generelt ved mere om sygdommen en du gør; 3. tage en god, hjertelig snak med din kæreste og bede ham om selv at lære lidt om din sygdom + bede ham om at være en bisidder for dig, hver gang du skal til lægen fremover.
Det sidste har vi læst her på forummet lidt om og det lader til, at dem, der har familie med som bisiddere - dem er lægerne faktisk mere lydhøre over for, end når man bare sidder i konsultationen helt alene.
Du beskriver et sted her i tråden, at du bliver slået ud af et måltid mad, og dette er et af de mest tydelige symptomer på hypoglykæmi, som igen er et klart symptom på slidte binyrer. Det samme gælder uregelmæssigheder med puls/hjerteslag + en hel del andre symptomer du beskriver, som er fælles for den hormonelle sammenkobling mellem thyreoidea og binyrerne. Det lader til, at skjoldbruskkirtlen og binyrerne er uløselig forbundet med hinanden og den ene kan ikke fejle noget, uden at den anden bliver påvirket. Det er derfor altid godt og nyttigt, at tage hensyn til sine binyrer hvad angår kosten og vitamintislkud, der står skrevet så meget om i forummet Binyrer. Uanset hvad man fejler eller ikke fejler, selv når man er rask som en havørn - kan man ikke undgå at få det bedre af at passe godt på sine binyrer. xx9Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
God bedring, Puselille hjertflag1
Puselille, ikke bank deg selv! Mitt møte med forumet her var en ahaopplevelse. Alle årene bakover hvor jeg har sett på meg selv som lat. Nå vet jeg at jeg ikke var lat. Jeg har sluttet å mentalt banke og slå meg selv med slegge for alt som ligger bak meg. Jeg var syk. Jeg var underbehandlet av en uduglig lege som trodde han visste noe om stoffskifte, men han visste utrolig lite. Han var interesset i blodprøvene, som var "fine", ikke interessert i symptomene mine, annet enn at stort sett alle ble lagt i en sekk kalt psyke. Jeg vet nå at han tok feil. Jeg vet at jeg ikke var lat. Jeg var heller ikke dum, som jeg ofte følte meg når samtaler gikk meg hus forbi, og det meste ble glemt. Fortell det til deg selv og de du har kjær. De fleste vet ingenting om stoffskifte. de tror som legen at det er bare å ta en pille så blir alt bra.
Anbefaler deg lese J.Wilsons bok om binyretretthet, finnes på engelsk og dansk. Se også nettsiden hans. Spis ofte. Spis grovt, mye grønnsaker, lite frukt, mye proteiner. Unngå kaffe, svart te, alkohol, sukker og for mye frukt, samt hvetemel.
Takk for svar, Anisa:)Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Du har helt rett, både i de 3 første punktene og de 3 siste.
Jeg har ikke lenger tiltro til legen men, MEN... jeg håper i det lengste at det skal gå opp et lys for henne. Eller jeg håper at jeg finner en lege som har peiling og tar meg seriøst. Jeg vet det er dumt, for det kommer med 95% sannsynlighet aldri til å skje.
... og det er vel der jeg går i den største fallgruven, at jeg nærmest unnskylder legene og tar "skylda" selv.
Jeg tror jeg allerede har lest meg opp til mer informasjon enn det mange av legene sitter på, så jeg må bare bli mer påståelig og vise at jeg mener alvor. Det er der jeg sliter, for jeg har alltid hatt elendig selvtillit... og nå er den nærmest på minussiden. Jeg klarer ikke helt å tro på at jeg har rett. Det viste seg jo ved siste legebesøk også, da legen kom med så mye feilinformasjon til meg. Jeg VISSTE jo at jeg hadde rett, jeg hadde det til og med skrevet ned på en huskelapp... men da jeg møtte motstand ga jeg etter med en gang.
JEG MÅ BLI TØFFERE OG TRO PÅ MEG SELV!!
OG JEG ER INGEN HYPOKONDER!!
Kjæresten min har vært en god støtte, men i det siste har jeg følt at han synes et blir mye syting og masing om sykdommen. Tror vi må ha oss en god prat, kanskje har han ikke skjønt hvor ille jeg har det. Han jobber selv i helsevesenet, og vet og kan mye.
Han har lenge sagt at jeg må få målt blodsukker og langtidsblodsukker, men legene har svart at det er helt unødvendig. Jeg har stusset på det at et måltid mat kan slå meg helt ut, og at jeg må spise omtrent annenhver time (ellers blir jeg så svimmel at jeg nesten går i bakken)
Nå skal jeg lese alt jeg finner om binyrer :)
Jeg fikk også en aha-opplevelse da jeg fant dette forumet, men jeg tror nesten det ble litt for mye informasjon på en gang.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Helt siden jeg fikk diagnosen har jo legen min fortalt meg at lavt stoffskifte er problemfritt bare man tar den lille pillen hver dag. Og så kommer jeg hit og ser at det slettes ikke er problemfritt, og at det finnes mange som meg. Det var nesten en litt sjokkartet opplevelse, men jeg er tross alt veldig glad jeg rota meg inn her kram1
Jeg har også følt meg lat, og dum. Den følelsen er vel enda ikke helt borte, men jeg skal gjøre mitt ytterste for å ikke tenke de tankene lenger.
Hvorfor trener jeg ikke lenger, er det bare latskap?
Er jeg arbeidsky, siden jeg helst vil slippe å gå på jobb?
... nei, jeg er syk! *banke det inn i hodet sitt*
Takk for tips om bok og kosthold. Jeg har lest litt i den kostholdstråden din, og skal prøve å følge noen av rådene. Jeg spiser veldig ofte, det bør ikke gå mer enn 2 timer mellom hver gang jeg putter noe i munnen... men kostholdet er ikek noe å skryte av. Særlig sliter jeg med brødmat, for grovt brød får jeg rett og slett ikek ned. Skal jeg kutte ned på hvetemel, så får frokost og lunsj heller bestå av salater med bønner og kylling. Jeg er en fruktoman, jeg ELSKER frukt og kunne levd på det... men skjønner jeg må begrense meg her også. Sjokolade og andre søtsaker blir det dessverre også for mye av. Og kaffe. Og te...
... joda, høres ut som jeg har en jobb foran meg på "kostholdsfronten" :oops:
Start gradvis med å forandre kosten! Min erfaring er at om jeg gir kroppen masse nyttig fett, så forsvinner søthungeren. Nå har jeg ikke spist noe med sukker i siden jul. Jeg kan se folk rundt meg lange innpå med kaker uten interesse. Men jeg gleder meg til å spise litt søtt, og et godt glass vin til god mat, det innrømmer jeg.
Jeg kan si litt om det jeg spiser nå:
Koker du grov ris til middag, kok ekstra. I det hele tatt, middagsrester er fint å ha dagen etter. Fint til dagen etter, sammen med avocado, oliven og grønnsaker. Koke noen egg går fort, og er grei og mektig mat. Litt røkt ørret eller laks kan være bra som variasjon. Tåler du melk kan litt youghurt naturell, gjerne den fete matyoghurten, være fin som en klatt på tallerknen. Jeg pleier å helle en god olje på grønnsaker eller ris. Jeg har brukt litt tid på å forflytte meg fra der jeg var før, fettangst som hele samfunnet i dag er gjennomsyret av, til å nyte fett! Lammekoteletter med skikkelig fettrand nyter jeg med stort velbehag. Før pleide fettet å gå til mannen min.
Tenk variasjon og farge i maten. leste en gang at franskmenn har et mye større råvarereportoar enn nordmenn. Det tror jeg på! Bytt gradvis ut svart te med gode urteteer. En favoritt jeg har er litt lakrisrot sammen med en "Alpeurtete" fra Confecta. Den inneholder brennesle og en rekke andre urter. Og sammen smaker de godt. Og lakrisrot er et adaptogen som er bra for binyrene. Lakrisrot har de på helsekosten. Jeg har ennå ikke tømt boks nr en, så den er drøy. Har du høytblodtrykk er lakrisrot ikke noe for deg. Start med bare noen få biter i teen, øk mengde etterhvert.
Start mykt, og ikke vær streng med deg selv om du bommer og spiser feil mat. Dette kan ta litt tid. Vær litt kreativ og finn noe som er enkelt og godt.
Jeg tror jeg skal klare å følge noen av de rådene der.
Å kutte ut søtsaker fullstendig tror jeg ikke jeg klarer med det første, men jeg bør ihvertfall komme dit at jeg spiser det bare i helgene (sånn som jeg gjorde før jeg ble syk). Jeg trenger nok ikek å spise en 200 g sjokoladeplate hver dag...
Ris og grønnsaker er jeg glad i, og egg.. og fett har jeg aldri vært redd. Melkeprodukter tåler jeg dårlig, så det holder jeg meg stort sett unna.
Er all fisk og kjøtt ok å spise? Hva med wienerpølser? (favoritten min :wink:)
Jeg drikker litt kaffe, og alt for mye svart te. Prøver å bytte ut teen med Ricola urtete, men det er jo masse druesukker i, og sikkert enda verre?
Den alpeurteteen, er det sånn du kjøper i helsekostbutikken?
Lakrisrot husker jeg at jeg kjøpte engang i tiden. Jeg knaska det som godteri, men slutta å spise det fordi jeg fikk hjertebank. Kanskje lurt å sjekke ut det høye blodtrykket mitt før jeg prøver det igjen.
Hva med bønner, linser?
(Innser at jeg har vært veldig heldig til nå, jeg har stort sett kunne spise akkurat hva jeg vil uten verken å tenke på vekta eller helsa... men det måtte jo stoppe en dag)
Ja, ser du... DET er ikke så smart. Det burde være lægens job at "unnskylde" dig for ikke at vide nok, fordi det er ikke dit job at vide noget. Det er lægens! Når så en læge ikke ved nok, og dette på trods af de mange, samfundsbetalte studieår og årenes praktik i det virkelige "lægeliv" - mangler det bare at vi (du) oven i det også undskylder dem for ikke at gøre deres job godt nok. Det er ikke fair, at du, oven i alle de belastninger du i forvejen skal udholde og tåle, også påtager dig pligten til at "forstå" din læge og lader hende slippe for ansvaret og for konsekvenserne, og din byrde bliver dermed dobbelt så tung. Det er ikke rimeligt og jeg håber at du indser det hellere i går end i morgen! kram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
Iiih altså! Puselille!! Hvad er det for noget? chokx:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
Nu har du fået mig til at læse igennem alt du har skrevet på forummet og ved du hvad? Jeg har ikke fundet et eneste ord, vending eller indlæg af dig, som ikke var klogt, smukt og fuldt af indsigt!! Og så siger du, at du har en "elendig selvtillit". Det tror jeg gerne på, når du selv siger det, men så siger JEG, at må bygge på din egen indbildning, fordi alt det du skriver, alle de holdninger du giver udtryk for i det du hidtil har postet på forummet, og alle dine svar til andre vidner om et godt, klogt, empatisk og intelligent menneske du er! Helt ærligt! Efter de maaange år på nettet, hvor jeg har kommunikeret med virkelig mange forskellige mennesker, kan man nærmest "gennemskue" mere om andre, end man kan i det virkelige liv, hvor alle (mere eller mindre) sætter en facade op de skjuler sig bag.
Der er ingen grund til at bebrejde andre mennesker i dit liv og fortid, at de har nedbrudt Puselille-barnets og Puselille-ungpigens selvtillid. De er alligevel for dumme at nå igennem til og ikke værd at spilde tiden på! Men du kunne måske blive ganske irriteret på dig selv for at lade dem fortsætte med at være din selvtillidsnedbrydende? Og så se at komme over det med selvtilliden, fordi hvis der er nogen her, der har alverdens gode grunde til netop at være umagen værd - er det dig, tak!! xx9
Jamen så findes der jo ikke nogen bedre til at være din bisidder, vel? Noget andet er, at det ville sikkert få ham helt op i det røde felt, hvis han bevidnede, hvor sølle du behandles under konsultationen. Sådan en oplevelse, kan jeg forestille mig, ville være mere en øjenåbner for ham, end alverdens samtaler derhjemme... Håber I finder ud af det. Det ville være guldværd for jer begge (nu vi taler om kærligheden :mrgreen: ).Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
Når man gerne vil udforske binyrernes vidunderlige (og forbandede) indflydelse på både helse og hypothyreose, er "blodsukker" et godt sted at starte. Se om du kan genkende noget af dine egne erfaringer. Her er nogle links:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
- Bogen om Lavt blodsukker (Hypoglykæmi)
- Svimmelhet og "lavt blodsukker" ved lavt stoffskifte
- Blodsukker
- Blodsukker vink11
Bønner og linser er bra. Ferdigmat som pølser er ikke så bra. prøv å lage maten selv, med rene produkter. rent kjøtt, ren fisk uten en merkelig stekeskorpe (Findus) som du ikke er sikker på hva den inneholder. Lager du maten selv, kjøttkaker, lammekoteletter, kjøttdeig i tomatsaus, kylling, laks, torsk osv. Da vet du hva maten inneholder.
Lav GI er også lurt å gå etter, både når det gjelder ditt lave blodsukker og binyrer generelt. Da er bønner veldig bra! Og linsesuppe er sunt, billig og enkelt!
Sjokolade, svart te og kaffe er ikke bra for binyrene. Prøv å senke inntaket og se om du etter en stund klarer å kutte ut helt. Jeg var skikkelig kaffekjerring. Nå klarer jeg meg bra uten. Men når jeg sitter med min rooiboosh og min venninne har en kaffelatte, kjenner jeg suget etter kaffekosen...
Dette klarer du bra!
Og ikke la legen dupere deg og bruke hersketeknikker, ta med kjæresten som støtte
Jeg kan bare si tusen takk, Anisa. Både for hyggelige ord, og for at du gir meg et lite "spark i ræva" kram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Den dårlige selvtilliten henger nok igjen fra ungdomsskolen, med mobbing og en vanskelig hverdag. Den har vært nesten borte i mange år, for jeg har jobbet hardt med meg selv for å glemme fortiden og komme meg videre... men selvtilliten svikter når jeg møter nok motgang.
Du har helt rett i at jeg burde bli irritert på meg selv for å la fortiden fortsette å ødelegge for meg. Jeg vet jo innerst inne at jeg har mye å by på, og at jeg ikke er mindre verd enn alle andre.
Når du sier lav GI, så virker plutselig ting mye enklere. Jeg har fortid fra treningssenter, hvor hverdagen besto i flere timers trening, og ekstremt fokus på kosthold og kropp. GI-tabellen var rene bibelen for meg.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Så jeg tror nok jeg skal klare å snu kostholdet mitt i en positiv retning, hvis jeg bare tar det gradvis og ikke går lei på veien :)
Idag fikk jeg forresten brev fra legen. (Det var det jeg egentlig logget inn for å skrive om, men jeg har jo hukommelse som en senil flodhest...)
Det står i brevet at de har fått svar på den prøven som ble sendt til Oslo for analyse, og den viser at jeg har D-vitaminmangel. Hun ber meg komme og ta tillegssprøver, PTH og ionisert kalsium. Hva er PTH?
Hei Puselill.
PTH er ParaTyreoideaHormon, altså det hormonet som utsondres fra bi-skjoldkjertlene.
Det er 4 (kan være fra 1-10) små kjertler lokalisert utenpå tyreoidea.
Paratyreoidea styrer kalkstoffskiftet.
I dette inngår jo D3, kalsium, hvor den ioniserte delen er akivt, og magnesium.
Alt dette bør måles i samme måling for å få et overblikk.
Men mangler du D3 er det bare å hive innpå skikkelige doser. (Etter at du har målt da...)
Det er jo raskest å få dette på Apotek, men de har jo sørgelig lav styrke på pillene der. Du må ta 10 om dagen for å bøte på en mangel.
Fikk brev fra legen om at PTH og ionisert kalsium var ok, og at jeg dermed har lav grad av vitamin D-mangel.
Fikk beskjed om å ta noe som heter afi-D i 3-4 måneder, og når jeg søker på nettet ser jeg at det står D2. Jeg trodde det var D3 jeg trengte, ihvertfall etter å ha lest her på forumet. Hjelp? help1
Har legetime igjen neste uke, så nå gjelder det å være forberedt.
Igjen vet du best selv, Puselille!!
Du skal ikke ha D2.
Gå på apoteket og kjøp Nycoplus,10µg=kolekalsiferol....=D3
http://www.matoghelse.no/helse/2009/...vitamin-d.aspx
Syns du skal printe ut denne til legen din.
Takk skal dere ha. Nå begynner jeg virkelig å lure på om denne legen min kan noe som helst altså vedikke1
Da kjøper jeg Nycomed D3 idag, men hvor mye skal jeg ta pr. dag tro?
I artikkelen (som forøvrig er skrevet ut og lagt klar i veska) så står det jo nevnt doser på 25-50 mikrogram pr dag, og helt opp til 100.
Den AFI-D2 som legen skal ha meg til å ta er på 0,75mg, men det sier meg jo lite hvis det er slik at D2 er mindre effektivt.
(Forøvrig er dette første vinteren jeg har vært helt uten solarium siden jeg var 18-19 år, så det er kanskje sol som har "reddet" meg om vinteren før. Måtte slutte med solarium i fjor da jeg fikk sånne voldsomme pigmentflekker i ansiktet av det.)
Kære Puselille hjertflag1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
Glem alt om D2-vitaminet, Puselille. D2-vitaminet = ergocalciferol eller calciferol (dannet ud fra ergosterol) fremstilles ved at bestråle svampe, så de danner ergocalciferol. Ergocalciferol findes ikke naturligt i menneskekroppen. Mennesker kan nyttiggøre tilskud af D2-vitaminet i meget ringe omfang. Faktisk er det kun rotter, der kan nyttiggøre D2-vitaminet uden begrænsninger og uden fare for forgiftning.
Det er D2-vitaminet der er anledningen til advarsler mod overdosering med D-vitaminet og det er "fantastisk", at selv helsepersoner viderefører disse advarsler generelt, som om det gælder alle former for D-vitamin, mens det i virkeligheden kun er D2-vitaminet, der kan overdoseres (læs: er toksisk). Rent ud sagt er D2-vitaminet ikke egnet til mennesker og ej heller til berigelse af fødevarer, men desværre bliver det brugt til det sidste pga. den lave fremstillingspris. Personligt køber jeg ikke D-vitamin-berigede fødevarer, medmindre jeg er sikker på, at det er D3-vitaminet de er tilsat.
At D2-vitaminet var anvendt så bredt før berør på, at det var det første D-vitamin-art, der kunne fremstilles industrielt. Nu bør udelukkende det "naturidentiske" D3 (cholecalciferol) ordineres til mennesker. Det er der to grunde til: 1. D3-vitaminet kan så godt som ikke overdoseres idet kroppen forvalter evt. overskud af cholecalciferol tilført oralt som den forvalter overskuddet af cholecalciferol dannet i kroppen under påvirkningen af sollys og enten deponerer det der er brug for, eller skiller sig metabolsk af med det uudnyttede cholecalciferol. 2. Cholecalciferol (D3) indgår i kroppens omsætning/udnyttelse ens, uanset om vitaminet tilføres som tilskud eller dannes selv af kroppens kolesterol i underhuden, der belyses af sollyset. Det gør D2-vitaminet ikke.
Er disse pigmentflekker væk nu? Denne type af UV-inducerede pigmentflekker kan også være respons på hormonel reaktion som følge af binyreinsuffiency.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
Siste setning i Anisa sitt innlegg er viktig Puselill !
Årsaken kan være at ACTH er forhøyet og det bør du jo undersøke.
Ja, jeg så en med symptomer på addison som fikk store brune flekker i ansiktet.
Ja, glem afi-D, det er helt feil medisin.
Hva var verdiene dine?
Rema 1000 har D3 til bare 42 kroner for en boks.
For å opprettholde sommerens D-nivå. trenger man omtrent 125µg, som er 12-13 slike tabletter.
Solarium er da et alternativ, to ganger i uka, kanskje bare smøre ansiktet? pga pigmentflekkene
http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1365847
Jeg fikk ikke vite verdiene mine, fikk bare vite at jeg hadde D vitamin-mangel. Skal spørre om verdier når jeg skal dit over helga.
Men hvis jeg tar 125 µg pr. dag, det er ikke fare for overdosering da? Tenker på det som står på boksen om at 10µg pr dag ikke bør overskrides... selv om jeg har skjønt at det bare er tull :wink:
Håper jo på påskesol, og jeg kommer til å benytte hver anledning til å sitte ute og få med meg solstrålene. Solarium vet jeg ikke om jeg tør mer, for de flekkene var skikkelig ILLE. Jeg overdriver ikke, jeg så ut som jeg var mørkhudet på begge kinnene, og lys ellers. Og det skjedde selv om jeg smurte meg! Med vanlig sol var ikke flekkene på langt nær like synlige, selv om de var der da også.
Altså, kan jeg f.eks. begynne med 125µg D3-tabletter, og så redusere gradvis etterhvert som jeg kan begynne å sole meg ute? Er det en ok fremgansgmåte?
Ja nå er pigmentflekkene helt borte, de forsvant sammen med sommerens brunfarge utpå høsten. Nå er jeg jevnt likblek :lol:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Jeg har aldri hatt den type flekker før, jeg blir fort jevnt brun og tåler MYE sol... vanligvis. Men ikke nå.
Og hvis dette kan være nok et tegn på at binyrene sliter, så haster det vel enda mer med å få tatt den spyttprøven. Jeg skal høre med legen en siste gang, siden jeg likevel skal dit, men er hun fortsatt like negativ så bestiller jeg den selv... selv om det koster noen kroner.
Og alt om D2-vitaminet er herved glemt, det er slettet fra min hukommelse xx9
Men jeg er jammen glad for at jeg har lest mye på dette forumet, ellers hadde jeg tatt de Afi-D tablettene og trodd at alt var i orden.
Jeg håber du har læst mit indlæg. Da er jo alle svarene du efterlyser + henvisning til tegnet på binyreproblem. Det sidste kan blive skæbnesvangert, hvis overses. vink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
Jepp, jeg leste innlegget ditt... men tydeligvis ikke godt nok :roll:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Nå ser jeg jo at det kun er D2 som kan overdoseres. Takk skal du ha.
Det med binyrene har vært i tankene mine ei stund, og dette med pigmenteringen var vel bare enda ett av symptomene på lista. Den begynner å bli lang nå. Jeg skal ikke overse det lenger nei, skal få tatt prøver på en eller annen måte. Og når man har en lege som sier at Anti-TPO måler binyrene, så er det kanskje best å bestille testen selv - først som sist.
Hehe - inne på noe vesentlig der puselill :)
Men det er jo alvorlig !
Det er jo reell uforstand på de oppgaver man er satt til å løse for folk - og som det heves god lønn for å sette seg inn i.
En som skrev her tidligere ble satt på AfiD2 av Aker ! - og blodprøven de brukte var også D2 !
Jeg mister bare tillit av slikt jeg da.
Jo du har læst det helt OK. kys1 Det var jeg, som har overset at du skrev et svar på mine bemærkninger kun 2 minutter før jeg postede mit "brok". :oops:Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
Puselille; jeg har målt svært lave cortisolverdier i spyttprøvetest, noe som tyder på svake binyrer. Jeg har i vinter merket at jeg er mørkere i huden en normalt, jeg er vanligvis melke-hvit på denne tida, tar aldri solarium. Det er en mørkere strek der bh-stroppene går foran på skuldrene, og der bukselinnen sitter på hofta. Det er visst nokså typisk at det blir mørkere der hvor huden "slites".Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
Vet ikke om du har merket noe sånt.
Jeg har ikke noen mørkere streker nå ihvertfall, nå er jeg likblek over hele kroppen. Jeg har faktisk aldri vært så blek før, men nå er det også første vintern på over 20 år at jeg ikke tar solarium.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Tily
Men tror gjerne at jeg var ekstra mørk rundt hoftene i fjor sommer, akkurat der bukselinningen hadde "gnagd" seg inn...
Tilbake fra legen, og ja ja... hva skal man si? vedikke1
Huskelista mi var lang som et vondt år, og jeg merka at jeg mista legen lenge før jeg kom halvveis...
Men hun skjønte ihvertfall at FT4 er på vei ned i avgrunnen igjen, og konklusjonen er at jeg skal øke dosen med levaxin. Hun ba meg ta 2 tabletter annenhver dag, noe jeg synes hørtes ut som en alt for stor økning (bruker jo 100 µg pr dag nå), så jeg sa jeg ville ha 25 µg tabletter så jeg kunne ta samme dose hver dag. Og det fikk jeg.
Det ble ikke tatt noen nye blodprøver idag, og det var kanskje like greit siden jeg glemte meg og tok medisinen i morres. Skal tilbake om en måned, og da skal det tas ALLE stoffskifteprøver, inkl. antistoffer og T3. Eventuelt ny ultralyd, for jeg føler jeg har en stor vond klump på halsen. T3 måtte jeg krangle litt om, for hun påstår fortsatt at det er laboratoriet som tar initiativet til å måle den hvis det viser seg at TSH er veldig lav, eller FT4 er veldig høy. Forstå det den som kan.
B12 ja... det med at vi med lavt stoffskifte skal ligge høyt på denne, det hadde hun ikke hørt om. Men jeg skulle bare ta ekstra tilskudd. Ok, men er det ikke denne som KUN kan økes med sprøyter? Da hjelper det vel lite å knaske tabletter?
Da jeg begynte å snakke om binyrene, da hadde hun falt av lasset fullstendig. Vi fikk ta en ting av gangen, og se om formen ble bedre av mer Levaxin først. Det er jeg VELDIG skuffet over, så når jeg får råd skal jeg bestille den testen fra Scanlab eller hva det heter.
Men hvor mye bør jeg øke dosen min med Levaxin? 25 µg pr. dag, eller holder det med 12,5 µg?
Forsøk å få fatt i B12 vitamin som dråper eller sugetabletter, det skal også være en måte å få opp B12 på som er bedre enn svelgetabletter.
Start sakte med å trappe opp Levaxin. Om det går greit med 12,5 mg økning, kan du sikkert øke til 25 mg etter en stund. Du kan risikere hjerteklapp og ubehag om du øker for raskt, og det er jo ikke meningen, det heller!
Hvor får jeg tak i sånne sugetabletter, er det noe som må bestilles over nett? Stakk innom nærmeste apotek, men der så de bare rart på meg. Jeg skjønner ikke at alt skal være så vanskelig!
Da begynner jeg med 12,5 µg levaxin, og så tar jeg det fra der. Hvis jeg tåler økningen og ikke får hjertebank, hvor mange uker bør jeg vente før jeg øker mer?
Jeg spurte forresten legen om HVORFOR jeg har lavt stoffskifte, og hvorfor kjertelen min er så liten (ifølge ultralyd) hvis jeg ikke har antistoffer som ødelegger den. Fikk bare til svar at kanskje jeg hadde spesielt liten kjertel i utgangspunket :roll: ... og at den Anti-TPO prøven bare kunne gi svar på om man hadde struma eller sykdommer som fikk kjertelen til å vokse.
Jau jau...
Tror du må prøve nett med B vitamin, eller helsekost
Det med ft3, nei, laboratoriet tar ike initiativ og måler det hvis ft4 er høy eller TSH lav. Kun i England.
Til gjengjled så nekter ofte laboratoriene i england å kjøre ft3-prøven hvis ikke TSH er lav. Kun for å spare penger.
Der ser du at legen har lest for mye i bmj.
Og nå fra nyttår så har de gått over fra norsk legehåndbok på nett, til bmj best practice....
Over grensen kan man kanskje få tak i noen litt sterkere b-12-tabletter.
Menn man kan be legen om resept på Trio-Be tabletter. De vil heller gi den enn sprøyter hvis man ikek er kjempelav og har utviklet pernisiøs anemi. Det er kun noen ytterst få som får hvert år i Norge....
vi vil ikke opplyse så mye om hvordan man ellers kan få tak i større doser b-12 siden tollen mm leser med her.
det er dog lovlig i de fleste andre land.
Det er kun på resept fordi man skal følges opp av lege hvis man virkelig har pernisiøs anemi. Tror jeg. Forstår det ikke helt. I tyskland får man kjøpt injeksjonsampuller over disk på apoteket....
Det beste er b-12 plaster.
Det med binyrene, selv ikke de med Addsiondiagnose greier helsevesenet å behandle riktig.
Hør bare hva som skjedde når redaktøren for medlemsbladet til addisonpasientene fikk influensa og havnet på sykehus:
http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1952491
http://www.addison.no/web/ er hjemmesiden deres, med medlemsbladet på nett. Forumet er på www.addisonforum.net
Men det var en noen år siden som meldte seg her og sa at hennes samboer fikk diagnosen svake binyrer, liten binyrereserve, av fastlegen.
Alle har forskjellig binyrereserve.
Nå har jeg vært hos legen igjen desp1
Fikk beskjed om at det ikke var mer vi kunne gjøre i forhold til stoffskiftet, for alle prøvene var fine nå. Fine, med en FT4 på 15 (11-24)?? Det går bare ikke an å snakke med den damen, hun vet absolutt INGENTING om stoffskifte. Jeg har kranglet, jeg har blitt forbanna, jeg har "tryglet", jeg har jattet med henne, og jeg har belært henne... men det trenger ikke inn.
Jeg spurte henne hvordan hun kunne vite at 15 var det som fungerte for MEG, men det bare snakket hun bort. Fikk krangla meg til nye prøver, inkl. antistoffer og T3.
Har hatt så vondt i halsen i det siste, og er så hes at folk nesten ikke kjenner stemmen min igjen. Men hun visste ikke engang at det var symptomer på lavt stoffskifte, hun mente at jeg enten var forkjølt eller hadde virus på stemmebåndet... og dermed henviste hun meg til en øre/nese/hals-lege.
Må bare si jeg har respekt for dere som har overskudd til å stå på for å bil hørt, for jeg har ærlig talt gitt opp håpet om å bli bedre nå. Formen er stadig nedadgående her, men jeg har blitt så vant til å bare eksistere at jeg bryr meg ikke lenger vedikke1
Eneste håpet mitt er å finne en fastlege med peiling, men de vokser visst ikke akkurat på trær...
Jo, den er kjent.......
Men ikke den om at vi har så mye overskudd at vi når fram.
Må snakke for meg selv nå : Formen varierer og den gode doktor skal en helst ikke møte i en dårligere periode - uten huskelapp......
En skulle tro at det var fint om doktoren kunne danne seg et klinisk bilde av situasjonen.
Slik er det ikke - det er bare blodprøver som teller.......
Men det høres jo ut som du har nok argumenter til å gå den lange veien å bytte ?
Kanskje ønh-legen kan litt mer om stoffskiftet enn fastlegen? Ellers er det nok lurt å tenke bytte av lege.
Ja, hva skal man si...
Ringte legen min for å få svar på de siste blodprøvene. FT4 var gått opp til 18 nå, etter at jeg økte Levaxindosa, men nå var TSH for lav sa hun. Jeg fikk ikke vite HVOR lav, men hun sa at nå måtte vi snart begynne å gå ned på dosen igjen. Kommer IKKE på tale!
Anti-TPO var fin, så da har jeg vel ikke antistoffer... og FT3 som jeg har mast om å få målt i 3 måneder, hva med den? Neida, "den var det laboratoriet som selv måtte ta initivativ til å måle". Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt den leksa, antakelig like mange ganger som jeg har forklart henne at det ikke stemmer... vedikke1
Formen er stadig nedadgående, jeg sover halve arbeidsdagen og føler meg helt elendig. Men jeg er jo ikke syk, og da kan hun ikke sykemelde meg, sier hun.
Begynte å få en merkelig nummenhet i halve ansiktet, kombinert med prikking og smerter.
Var hos ønh-spesialist, og han har henvist meg videre til ultralyd av halsen og CT av bihuler. Fastlegen sa jo at sår/hes hals IKKE var et symptom på lavt stoffskifte, så hun mente at jeg var forkjøla eller hadde virus på stemmebåndet. Hun sa at jeg var veldig rød og hoven nedi svelget. Ønh-legen sa at det var bare tull, han kunne ikke se noe sånt. Derimot visste han at denne hesheten og klumpfølelsen var vanlig ved lavt stoffskifte, og jeg tror han tok meg på alvor.
Ang. fastlege aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Ingen av de som har ledige plasser nå har godt rykte på seg, og jeg vil nødig bytte til noe enda verre. Særlig siden det er siste byttet i år.
Hun jeg har nå forsvinner om 5 måneder, da kommer han jeg egentlig skulle ha tilbake... men holder jeg ut å vente så lenge?
Det var dagens lille hjertesukk/oppdatering :|
Jeg skjønner jo at du sliter med den legen der Puselille !
Og det er vel vår situasjon i et nøtteskall du beskriver.
Du er ikke syk !
Av en eller annen underlig grunn frekventerer man legens kontor.....
Jeg mener vi har alle sykdommers mor - lavt stoffskfte.
Så sier legen at din fT4 er bra så du er ikke syk ?
Og den måten å tolke blodprøver på har han IKKE lært !
Den blodprøven som ville vist at du er syk finnes ikke - ikke enda.
Jeg forstår meg ikke på leger.
Det er bare så tragisk at de som sliter med lavt stoffskifte er nødt til å kjempe slik og fortsatt ikke bli trodd. Det er jo nesten så man skulle gått sammen og engasjert en utrolig god advokat og skasøkt hele legestanden for neglisjering og manglende behandling av pasientene. Det er jo måte på hvordan disse her skal få lov til å sitte å styre noe de ikke har peiling på. Det hadde vært skikkelig interessant om man kunne samlet alle som sliter slik at man kunne fått et tall å vise til. Og er man mange nok (noe je virkelig tror det er) så kunne man ikke fortsatt å overse dem (og andre grupper med "ymse" sykdommer).
Ønsker deg lykke til puselill og håper du finner en lege som virkelig bryr seg og som setter seg inn i hypotyreose skikkelig.
Sitat:
Opprinnelig skrevet av Puselille
Sitat:
Opprinnelig skrevet av Trude
Hvis noen hadde fortalt meg på forhånd at jeg skulle oppleve det jeg skildrer på de neste sidene, ville jeg ha møtt utsagnet med en blanding av vantro og hån. Det gjør at også leseren vil ha sine tvil på noen punkter, og jeg har ikke vanskelig for å forstå det.Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Jeg har vært i tvil om jeg burde - og kunne - skrive historien. I dens mange fasetter, dens oppturer og nedturer, i svingninger mellom fortvilelse, optimisme, nysgjerrighet og håp, har jeg levd med den siden 1984, og jeg skjønte i det minste at jeg måtte ha en viss avstand til den før jeg ville være i stand til å gi den en brukbar form. Når jeg til slutt har valgt å feste den på papiret, er det av tre hovedgrunner: Jeg tror den utgjør en viktig, om enn liten del av Norges medisinske historie. Dernest tror jeg den kan tjene til å belyse hva som kan skje hvis autoritære, befestede strukturer, hva enten de finnes på det medisinske eller andre fagfelter, får herske og herje som de ønsker - og de ønskene kan være både brunstige og sterke. For det tredje - og det er det viktigste - tror jeg den kan være til stor hjelp for noen av dem som i nåtid og fremtid må slite med den gruppe sykdommer, skjoldbruskkjertellidelser, som er en vesentlig del av beretningens forelegg.
Den vil være til hjelp, håper jeg, både for dem som får sykdommen, deres pårørende, og de leger som skal forsøke å behandle den, og som etter hvert nok tar den litt alvorligere.
Den gjennomgående oppfatning - og dette var en sentral del av undervisningen av norske medisinstudenter helt til slutten av 1990-årene, spesielt ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo - var at det ikke er så farlig om man går med disse plagene noen år, inntil pasienten og legen kan være helt sikre på at det ikke er noe annet. Dette var og er rav ruskende galt. Det er dessuten tvilsomt om det er i samsvar med sentrale legeetiske prinsipper. Følgelig er det ikke morsomt for den lille håndfull av norske professorer som nå sitter i aftensolen og vet at ett av deres bidrag til norsk medisin er at de var med på å gi 15-25 årskull av våre leger en utilstrekkelig oppfatning av en bestemt sykdomsgruppe og dens konsekvenser. Det har altfor ofte resultert i en uforstående holdning fra altfor mange legers side til en gruppe pasienter med alvorlige og sterkt livskvalitetsreduserende plager. Jeg har vært i kontakt med et par av dem, og det skal sies til deres ros at de ikke har det for godt med seg selv.
Dessuten er det en gjennomgående erfaring fra mine førti år som pressemann at maktmennesker som oppkaster seg til eksperter, uansett fagfelt, ofte blir farlige. De blir farlige fordi makt virker på dem som et narkotikum. Jeg kjenner ingen andre avvenningskurer enn innsyn og avsløring. Det eneste forebyggende middel jeg vet om, er mekanismer for maktfordeling på flere instanser, flere organer, flere personer.
En annen gjennomgående erfaring fra mine opplevelser i byer som London, Moskva, Washington og Praha, og i Rikshospitalets korridorer, er at heller ikke eksperter er ufeilbarlige, aller minst de som hevder å være det, og som skånselløst bruker sitt selvbevisste krav på ufeilbarlighet som sitt fremste, mest nådeløse og mest uberettigede maktredskap.
Et vanskelig problem ved fremstillingen er navnebruken. Jeg har valgt å navngi svært få av deltagerne på ”rollelisten”. Følgelig er heller ikke personer som muligens lar seg identifisere av dem som kjenner miljøet, navngitt, enda de lommekjente nok kan bruke tidsangivelser, titler og stillingsbeskrivelser til å utpeke dem. Da får de ta seg det bryet. Årsaken til at jeg navngir så få, er ikke et ønske om å spare dem. Men noen av dem har familiemedlemmer med samme etternavn, og det er av hensyn til dem at navnebruk i norsk presse er mer restriktiv enn i land utenfor Norden. Andre har støttet meg, mot egne kolleger, på en måte som gjør at de av de mer nidkjære kunne risikere å bli beskyldt for manglende lojalitet mot sin egen stand. Derfor navngir jeg heller ikke dem. Jeg mener at slike beskyldninger er helt grunnløse, men disse personene har ingen garanti for at det vil spare dem for ubehageligheter, slik deler av legemiljøet dessverre fremdeles er. Dette kompliserer fremstillingen litt og gjør det litt vanskeligere for leseren å holde personene fra hverandre.
Imidlertid har ikke bare beretningen, men også personene, tror jeg, så pass stor historisk interesse at jeg til Riksarkivet overleverer et eksemplar av dette manuskriptet med en navneliste som identifiserer de fleste av dem som er omtalt anonymt. Jeg kommer til å be om at den oppbevares i lukket arkiv til 1. oktober 2030, altså med den 30-årsklausul som er vanlig i slike tilfeller. Mange av dem som er omtalt, enten de er navngitt eller kjenner seg igjen, kommer ikke til å like det. Over dem gråter jeg temmelig tørre tårer.
Det er en overraskelse som for meg er større enn den jeg nevner i begynnelsen av dette forordet. Er det noe jeg aldri drømte om, er det at jeg skulle ha noe å bidra med som veileder i folkeskikk. Jeg har et gemytt og en så vidt direkte form at jeg ikke regner det som min fremste ekspertise, for å si det forsiktig. Det ville forbause meg hvis jeg er alene om den oppfatningen. Og det som har gjort inntrykk blant medisinerne, fra professorer og nedover, er når jeg har måttet si: ”Hvis det står slik til blant dere at JEG, av alle, har folkeskikk å lære bort, da er det ikke noe kvalitetsstempel for dere.”
Den har de skjønt. Og de har gjort som den unge mann i Matteus-evangeliets kapittel 19, om hvem det står skrevet at ”han gikk bedrøvet bort”.
Det har også mange av pasientene - og med langt større grunn til bedrøvelse.
Oslo, våren 2000.
Per Egil Hegge
***
Surprise, surprise.... Puselille, du er ikke alene! tro2
Hele Per Egil Hegges bog "OG SÅ MÅ DU IKKE STILLE SPØRSMÅL!" findes her. Ikke mindst afsnit nr. 3 er forløsende! Jeg tror vi trænger til en ny bog, fordi det lader til, at de skidne læger har formeret sig til et flertal - igen. :cry:
"I boken Thyriodeasykdommer - årsaker, diagnostikk og behandling" (1996) av Sylvi Aanderud og Trine Bjøro hhv. professor og overlege ansatt ved spesialavdelinger og jobber med stoffskiftesykdommer skrives det på side 69 i tgabellen "symptomer og funn ved primær hyopityreose hos voksne" at "endret stemmeleie, heshet" er funnet hos mange pasienter.
Jeg anbefaler at du låner denne boka. Det er en sammenfatning om stoffskiftesykdommer skrevet av leger, for leger og kan dermed ha større gjennomslagskraft hos en almenpraktiker som tross alt skal kunne litt om mye (og dermed sjelden kan mye om noe).
I denne boka står det også om TSH "... man skal være klar over at TSH er et glykoprotein som kan finnes i ulike former i sirkulasjonen, og at de ulike antistoffene som brukes i analysene ikke alltid kjenner igjen alle formene." ... "Den målte TSH-verdien må vurderes opp mot thyreoideahormonkonsentrasjonen og klinikken."
Det står om forholdet mellom TSH og FT4 at dette er logaritmisk. ..."en liten endring i konsetrasjonen av frie thyreoideahormon gir en langt større endring i TSH-verdiene pga et log-lineært forhold mellom TSH og fritt throxin (FT4). Videre her man blitt klar over at variasjoen i FT4 er svært liten hos den enkelte."
Det står også mye om målemetoder og svakhetene ved disse. Siden dette er skrevet av "skikkelige" :wink: leger bør det kunne fungere som tungt skyts?
Ja, om måling av FT4 står det "De beste metodene for måling av fritt thyroxin er ikke egnet for rutineprøver. Det er flere prinsipper for måling av fritt thyroxin som brukes i rutinemålingene, men de har alle mangler. Til tross for dette velger de fleste å måle fritt thyroxin fremfor total thyroxin."
