Hashimotos. Under behandling med hydrokortison og Thyroid.

Glad det går framover, Vigdis! Og du vet jo bedre enn å stresse ting. Det vil komme seg enda mer!

For min egen del merker jeg nå omsider reell bedring etter overgang til Thyroid. Det har tatt ca 6 uker, men var veldig dum og underdoserte meg til og begynne med slik at jeg ble ordentlig syk. Men nå går det altså riktig vei med alt.

Fortsatt er ikke søvnen som den skal, men der også blir det bedre. Jeg sover godt ca annenhver natt. Svetter ikke like mye på natta lenger.
Jeg har økt opp til 27,5 cortef nå. Er glemsk og glemmer å måle temperaturen min (blir litt styrete og holde på med det på jobb), men det begynner å føles som om jeg er i nærheten av riktig dose nå. Styrer unna stress så godt jeg kan, men merker at jeg takler det mye bedre enn bare for noen uker siden. Føler meg nesten som før jeg ble syk på det området. Uro, støy og bråk går også fint.

Men masse symptomer fremdeles (bl.a. svimmelhet, tørr hud, hevelser, eksem, magetrøbbel, konsentrasjonsvansker, tiltaksløshet mm). Jeg tenker at jeg antakeligvis trenger ganske høy dose Thyroid...

Jobber bare tre timer hver dag, og orker ikke mer for øyeblikket, men jeg gleder meg også over fremgangen.

Dette skal nok gå veien, vi må bare bruke fornuft og den tiden det tar.

hjertflag1

Jeg underdoserte meg også - burde gått rett over og økt mye raskere til 3Grain enn det jeg gjorde.
Jeg var rett og slett skeptisk, og livredd for om den skremselspropaganda legene hadde lagt for dagen skulle være sann.


Veldig fint om andre skriver om sin strevsomme kanossagang.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

De siste to døgnene har jeg ligget mer en noensinne. Det er også posivitve ting som har skjedd, men nå bil jeg bare ha hjelp av dere andre som har gått opp løypa litt før meg, Rufus, Gunnda og andre kloke mennesker!

---

Hei Vigdis kram1

Jeg kan dele erfaringer (men mht klokskap overvurderer du meg)

Nei, det er ikke så lett å måtte prøve seg fram og samtidig lære opp legen. (Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde f.eks diabetes der det finnes et helt "system" rundt behanling og oppfølging). Det eneste holdepunktet jeg har i forbindlese med behandlingen er STTM-boka, boka til Wilson pluss dette forumet. Det første jeg klarte med overgangen til Thyroid var å underdosere meg kraftig, ordentlig blunder. Men når en skal ordne dette selv, er det vel ikke så rart at slikt skjer.

Jeg går på Balder. Legen min har hjulpet meg mye, men jeg føler selv at jeg har "dradd" han med meg (også hjulpet av enkelte av hans andre pasienter, antar jeg). Det var ingen selvfølge for meg å få Cortef. Legen er også ganske "tradisjonell" på mange måter når det gjelder fortolkning av blodprøver etc (i begynnelsen ville han ha meg til å gå ned på dosen pga at tsh var for lav - jeg nektet på dette xx11). Etter hvert har han begynt å si at blodprøvesvaret ikke er det viktigste, men slik var det ikke i begynnelsen. Selv mht spyttprøven var han tilbøyelig til å si at jeg hadde for høyt kortisol (fordi jeg brukte krem og det påvirket resultatet). Men han har kommet meg i møte i etterkant. Han har lest de samme bøkene i tiden jeg har gått hos han.

Jeg er også veldig, veldig usikkert. På alt, egentlig. Begynner også å innse at STTM-boka er ganske generell og ikke gir oppskriften for alle. Men når det er omtrent det eneste holdpunktet en har, så blir det på en måte bibelen. (Jeg pleier å lese i boka når jeg mister litt motet og tror jeg aldri blir bra. Boka er jo veldig optimistisk).

Nå har jeg gått opp til 30 mg Cortef. Glemmer temperaturmålingene, men ting tyder på at jeg fortsatt svinger mye i temperatur. Nå tar jeg 3,25 mg Thyroid + 25 mcg levaxin (ja, skal kutte ut levaxinen snart). Jeg er litt bedre. Dvs at jeg har mer utholdenhet, men er fortsatt svimmel, trist, ukonsentrert mm. I tillegg har jeg en slags udefinerbar uvelhetsfølelse. Kan ikke sette fingeren på hva det er, men føler meg bare rett og slett uggen. Jeg trodde at søvnen min skulle bli bra nå, men sist natt sov jeg tre timer. Natta før der fire timer.

Av og til skjønner jeg ikke hvordan jeg skal bli bra igjen, andre ganger tenker jeg at jeg er bare et lite stykke unna. Vurderingene varierer med dagsformen.

Savner at flere deler erfaringer om øking av Thyroid og bruk av binyrestøtte. Tar det som et godt tegn at folk forsvinner fra forumet etter en stund. Men hadde vært taknemlig om de kunne svinge innom en gang iblant å dele sine (forhåpentligvis) glade suksesshistorier. Bare for å gi oss stakkarer litt råd og håp :wink:

Jeg tror også at jeg trenger ganske høy dose Thyroid. (jeg og har Hashimotos). Føler meg veldig underdosert. Også der er legen littegrann "treg", han mente sist jeg var der at noe særlig over 3 grain, burde jeg ikke gå. Da måtte jeg argumentere at det var jeg sikker på at jeg måtte, og at det ikke er uvanlig med høyere dose. Han sa seg etter hvert enig i det. Mener ikke å si noe galt om legen, jeg er veldig takknemlig for at jeg har den legen jeg har, han er åpen, sympatisk og villig til å strekke seg for å hjelpe meg, og det er gull verdt, men det er ingenting som går av seg selv.

Jeg håper inderlig dere får det bedre snart, Vigdis og Gunnda!
Jeg er ortimist, ingen tvil om det. Jeg tror oppriktig på en happy ending. xx9

Ta en dag om gangen (forslitt klisje, men sant). Er glad for at jeg kan dele erfaringer med dere her inne hjertflag1 Betyr mye.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rufus

... men er fortsatt svimmel, trist, ukonsentrert mm. I tillegg har jeg en slags udefinerbar uvelhetsfølelse. Kan ikke sette fingeren på hva det er, men føler meg bare rett og slett uggen.

---

Ja, det er sygdommen, men når jeg husker tilbage på dine ældre indlæg, er der altså en verden til forskel til den gode side, Rufus. Og så er personen jo der også. Ikke alt er gemt i sygdommen og når jeg læser dit svar til Vigdis - øser det af så megen godhed, at det lyser op hele vejen ned til Danmark, Rufus.

Tak skal du have, du fine menneske. hjertflag1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Vil gjerne at denne tråden handler om oss alle som har binyrebehandling, at Persa, Rufus, Gunnda m fl skriver erfaringer, feilsteg og gode erfaringer.

---

Skal bidra, jeg. Er spent på Florinef-behandlingen din, så blir interessant å følge med. Men det er ikke merkelig at du er så dårlig når du har gått sånn ned på Thyroid-dosen. Høres lurt ut å øke (jeg har jo den samme erfaringen), så det verste er kanskje over nå snart?

Har en god nyhet om meg selv: På jobb i dag har jeg vært ordentlig godt konsentrert; følt meg skikkelig "sharp" :wink: Mange år siden jeg har hatt så godt hode som i dag. Føler meg ganske bra i kroppen også. I dag er det to uker siden jeg gikk opp til 3,25 grain + 25 mcg levaxin. Jeg har gjort som deg: økt med 0,25 mg i uken. Skal holde denne dosen et par-tre uker til.

Og tusen takk for komplimentet, Anisa! (ble litt brydd, nesten :oops:) Men takk det samme, sier jeg!!!!!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Denne mennesketype jeg hentyder til plejer at fare op i hidsighed og "kæmpe" med deres egne binyrer, for at "tvinge" behandlingen til at virke. Og når den så ikke virker - hidser de sig endnu mere op, og derved presser deres binyrer "tomme" endnu mere end de var til at begynde med.

---

Ja, det er så sant, det du skriver, Anisa!! Selv om jeg ikke tror at jeg er en slik type av natur, har jeg tendensen til å kjempe eller ville for mye til tider. Det er spesielt i perioder der ting går dårlig. Da blir jeg deppet og irritabel og det gjør mer skade enn gavn. Og det er jeg jo fullt klar over, så til og med tanken på å heller slappe av gjør meg stresset... Da er det ikke greit, nei... :?

I pms perioden er det ille (slik som nå). De siste tre nettene har jeg sovet ca 10 timer tilsammen! Er jo helt zombie. Måtte bare gå hjem fra jobb idag, hadde ingenting der å gjøre. Søvnen er spesielt dårlig i denne perioden. Og det blir jo en veldig dårlig sirkel. I dag har jeg tatt høy dose Cortef, da jeg føler jeg trenger det pga søvnmangelen. Har hele tiden tenkt at sovemedisin skal jeg holde meg unna. Men er det noen som har prøvd innsovningstabletter - de er jo mildere enn sovepiller og de gir vel ikke hangover? Jeg har ikke problem med å sovne på kvelden, jeg bare våkner midt på natta og er lys våken i flere timer, noen ganger sovner jeg ikke igjen heller. Kunne det ha hjulpet å ta en innsovningstablett når jeg våkner? Eller er det dumt? Søvnmangel kan jo få deg til å gå helt fra konseptene, så jeg er klar for å prøve det meste. Venter fortsatt på effekt av melatonin (etter fem måneders bruk merker jeg ikke noe ennå).

Har bestilt progesteronkrem (naturlig). Håper det kan hjelpe meg med pms generelt. Jeg har også problemer med at jeg svetter mye på natta i den perioden. Skyldes kanskje progesteronmangel? Vil vel ha påvrikning på søvnen også? Håper nå på det ihvertfall.

Enn "Holy Basil", noen som har prøvd det (nå vet jeg ikke det norske navnet på urten)? Ser det nevnes i STTM som en hjelper for søvnproblemer. Har ellers sett det nevnes i forbindelse med behandling for stress. Bestiller meg det og prøver i hvertfall. Så får vi se hvordan det fungerer.

Rufus :)

Jeg har prøvd det meste mot søvnproblemer. Jeg har hatt søvnproblemer, minst siden jeg var tjue år. I tillegg til søvnen er det og en del andre ting i mitt liv, gir meg tanker om at mine binyrer har levd ett usselt liv lenge.

Jeg var helt frynsete av søvnmangel da jeg kom til den nye legen min. Han så det, og beordret sovemedisin i tillegg til Melatonin. Tidligere tider har jeg brukt Tolvon. Da den sluttet å virke, sluttet jeg. Så nå fikk jeg Apodorm, som du skal bruke maks 14 dager. Nå bruker jeg Vallergan som ikke skal være vanedannende og gjøre meg til et narkovrak. Jeg sover noen netter veldig bra. Andre netter dårlig. Men jevnt over sover jeg mer nå enn før sovehjelpen jeg fikk av legen.

Det er jo valget mellom pest og kolera. Ikke bra for binyrene med sovemedisin. Men jeg tror de har det enda dårligere når jeg nesten ikke sover. Jeg har hatt lange sykluser med to timers søvn pr natt. Og det er grusomt!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rufus

I dag har jeg tatt høy dose Cortef, da jeg føler jeg trenger det pga søvnmangelen. Har hele tiden tenkt at sovemedisin skal jeg holde meg unna. Men er det noen som har prøvd innsovningstabletter - de er jo mildere enn sovepiller og de gir vel ikke hangover? Jeg har ikke problem med å sovne på kvelden, jeg bare våkner midt på natta og er lys våken i flere timer, noen ganger sovner jeg ikke igjen heller. Kunne det ha hjulpet å ta en innsovningstablett når jeg våkner? Eller er det dumt? Søvnmangel kan jo få deg til å gå helt fra konseptene, så jeg er klar for å prøve det meste. Venter fortsatt på effekt av melatonin (etter fem måneders bruk merker jeg ikke noe ennå).

---

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Jeg har prøvd det meste mot søvnproblemer. Jeg har hatt søvnproblemer, minst siden jeg var tjue år. I tillegg til søvnen er det og en del andre ting i mitt liv, gir meg tanker om at mine binyrer har levd ett usselt liv lenge.

Jeg var helt frynsete av søvnmangel da jeg kom til den nye legen min. Han så det, og beordret sovemedisin i tillegg til Melatonin. Tidligere tider har jeg brukt Tolvon. Da den sluttet å virke, sluttet jeg. Så nå fikk jeg Apodorm, som du skal bruke maks 14 dager. Nå bruker jeg Vallergan som ikke skal være vanedannende og gjøre meg til et narkovrak. Jeg sover noen netter veldig bra. Andre netter dårlig. Men jevnt over sover jeg mer nå enn før sovehjelpen jeg fikk av legen.

---

Nu vil jeg ikke være en lyseslukker. Det jeg vil skrive betyder ikke, at den binyrestøtte I to får er ikke god nok. Det ER en stor hjælp til binyrerne, men denne konsekvente søvnmangel tyder altså på, at trods HC-cortisol-spærring I får gennem tilskud af tabletterne med hydrocortison - er binyrebarken alligevel fortsat overaktiv. Mindre overaktiv end den var før, men fortsat overaktiv nok til at "spytte" mere cortisol ud i kroppen om natten, end kroppen og I har godt af.

Når man snakker "binyretræthed" tænker folk ofte "logisk", at dette må betyde at binyrebarken netop ikke kan danne cortisol nok, mens "sandheden" er snarere, at "binyretræthed" går mest på binyrernes manglende "kontrol" (styring) af den hormondannende aktivitet. Dvs. at f.eks. i stedet for at danne hormon i mængden præcis afmålt til "formålet", som hypofysen ellers meddeler til binyrerne, overreagerer binyrene på signal fra hypofysen (fordi de er jo "trætte" = derfor ude af stand til at reagere præcis) og spytter meget mere cortisol ud i systemet, end der er brug for...

Så er det om natten, hvor cortisol burde være mindst aktivt - er der for meget af i blodet og man får en afbrudt søvn, nogen til og med, indsøvningsvanskelighederne. Dette er meget velkendt fænomen og udforsket faktisk ganske grundigt indenfor geriatrien (lægevidenskab om alderdomsrelaterede helbredstilstande), hvor man har fastslået for længst, at selv ganske almindelige binyrer, bare "ældre" og dermed (selvfølgelig) svækkede, netop skaber denne søvn-fejl-tilstand, der normalt accepteres som værende en "naturlig" følge af alderdommen, hvorfor alle vasker hænderne og accepterer den dårlige eller reducerede søvn som noget naturligt. Det er jeg meget uenig i!

Det er altså overskud af cortisol om natten, som driver søvnen på flugt. Melatonin (Rufus) har en undertrykkende effekt på cortisol og sædvanligvis plejer det også at hjælpe. Det gør det sikkert også for dig Rufus, selv om det ikke er tilstrækkeligt. Du ville nok opleve en yderligere søvn-forværring, hvis du ophørte med Melatonin.

Men så er der et spørgsmål tilbage: hvad kan fortsat være galt (mangle), når hverken tilskud af hydrocortison og melatonin ikke virker godt nok på¨søvnens kontinuitet og kvalitet?

Det er DHEA! Ligger man lavt med DHEA (det gør man næsten altid når der er problem med "kaotiske" binyrer) - da mangler der netop den faktor, som udøver den vigtigste regulering (afbalancering) på det allerede frigivet til blodet cortisol. Som en klog mand skrev en gang her - cortisol er "speederen" - DHEA er "bremsen". DHEA skal "rydde op" efter kortisol-påvirkning.

Det er så vigtigt, igen at gentage, at binyrebarksvigt af typen "binyretræthed" kan betyde, at binyrene udløser for meget cortisol når der er ikke brug for det, eller for lidt cortisol, når kroppen netop har brug for mere af det. Det er altså ikke generel cortisolmangel, som kendetegner trætte binyrer, med det kan også være et overskud af cortisol på de forkerte tidspunkter på døgnet. Det er deraf de fleste "svigt-problemer" stammer.

Hvad kan man så gøre, når man har et DHEA-mangel? For mænd er der ikke de store problemer med DHEA-tilskud. Der er mænd, som faktisk har gennemført en effektiv binyrestøtte alene med tilskud af pregnenolone og DHEA. Altså helt uden tilskud Hydrocortison.

Kvinder derimod kan få adskillige problemer af tilskud med DHEA. Godt nok får de det meget bedre (mht. effekten af cortisol-regulering), men de kan også få bumser (kviser), overvækst af ansigtsbehåring, vækst af barmen osv. Det bliver de ikke glade for, selv om de samtidigt slipper af med deres PMS, da DHEA sædvanligvis også regulerer kønshormoner - østrogen og progesteron. Men selv denne gevinst synes for mange kvinder dyrekøbt, når de skal begynde at fjerne skæg på overlæben eller skal ud og købe nye, større busteholdere, eller kæmper med kviser i ansigtet.

Prøv så søge på 7-keto, som er en metabolit af DHEA, med alle DHEAs egenskaber og virkning på kroppen undtagen de bivirkninger, som normalt kan gøre det umuligt for kvinder at anvende DHEA.

Jeg er nødt til at køre nu, men jeg kommer tilbage. I mellemtiden kunne I måske lige se på dette link (dansk/engelsk), som netop omtaler de 4 niveauer af binyretræthed, hvor 7-keto i diagrammet er betegnet som 7-OXO-DHEA. Jeg bruger selv 7-keto 25 mg en gang dagligt, omkring te-tid om eftermiddagen sammen med lidt mad.

Indsøvningsmedicin vil desværre oftest give (mig) et "tungt hoved" det meste af dagen, er min erfaring. Det er grunden til at jeg er gået over til 7-keto og "holdt ud" i 3-4 uger til det var begyndt at hjælpe. Men jeg kan selvfølgelig ikke vide om det hjælper alle lige meget. Jeg vidste det jo heller ikke, men min holdning er, at jeg ikke dør af at teste de muligheder der er, medmindre jeg vil leve med det som plager mig.

Vi snakkes hjertflag1

Takk for fint svar :)

Jo, jeg har osgå vurdert 7-keto. Så jeg bør heller prøve det fremfor progestreron, tror du? Prøver gjerne det så lenge jeg slipper bart og kviser.

Jeg er forvirret over dette. Wilson skriver at pregneloron og progesteron "metabolizes into DHEA", og anbefaler at kvinner heller tar pregneloron eller progesteron framfor DHEA (ikke bare pga bivirkningene, det var slik jeg tolket Wilson): "Thus taking replacement hormones like pregnenolone and progesterone that occur early in the andrenal cascade lets your body's wisdom choose which other hormones it will make from them, according to your body's needs" (s. 219). Det er derfor jeg har tenkt at progesteron vil være å foretrekke framfor DHEA-tilskudd. Selv om 7-keto er bivirkningsfritt.

Jeg hadde håpet at så lenge jeg kom på tilstrekkelig mengde hc, så ville jeg få justert andre hormonubalanser. Ikke så enkelt, tydeligvis. vedikke1

Anisa, har du noen lenker om 7-keto? Finner bare "bolestoff":mrgreen:

Jeg er desperat, sov ca to timer i natt. Utslitt og gråter. Kan like gjerne kutte ut sovemedisin (ikke melatonin), den virker ikke. Så etter å ha grått noen modige tårer, bestemte jeg meg for handling. Første punkt er akupunktur. Første time var i dag. Mange år siden sist. Skal gi det en tjangs før jeg lukker døren.

Andre punkt er ny time om noen dager hos legen, og be om DHEA. Jeg kan ikke fortsette å ha det sånn som nå, jeg føler meg helt pulverisert mange dager, og ganske ok og litt sterk (Pippi løfter hest!) noen få dager. De dagene som føles ok, er etter å ha sovet tilnærmet en hel natt.

Dette sliter sånn på meg. Det gjør også at jeg ikke klarer å ta fatt på alle gode ting som jeg nå skjønner kan bygge opp både meg, DHEA og kortsolnivåer. Sånn som moderat trening, meditasjon/avspenning, være sosial, le litt, gjøre morsomme ting i små posjoner osv. Ps tar gjerne i mot gode råd hjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Anisa, har du noen lenker om 7-keto? Finner bare "bolestoff" :mrgreen:

---

Jeg poster lidt om det senere på dagen i Kosttilskudd-forummet. xx4

Uff så ille, Vigdis! Håper akupunktur hjelper! Søvnvanskene min er definitivt syklusbetinget. Så snart pms-uka er over, sover jeg mye bedre. Så jeg droppet å be om sovemedisin da jeg var hos legen i dag. Legen foreslo faktisk DHEA av seg selv. Jeg sa jeg helst ville prøve 7-keto først hvis det kunne gi samme effekt uten bivirkninger. Han kjente ikke til det, og skulle sjekke litt før han kontaktet meg igjen. Jeg spurte også om progesteron og pregnelon. Han skulle diskutere dette også litt med en annen lege før han kommer tilbake til meg. Har ikke funnet så mye på nettet om 7-keto heller. vedikke1

Vi må fortsette å oppdatere hverandre! Jeg tro jeg hadde hatt det mange hakk bedre om jeg hadde sovet nok. Svimmelheten, som var temmelig nærgående og slitsom, er nesten borte. Jeg har det som deg, Rufus, når jeg blir sliten og sulten, da kommer den og sier at det er nok!

Jeg merket at jeg ble mer våken og avslappet etter akupunkturen, det holdt seg helt til nå, i 18-tida. Nå kjenner jeg følelsen av "dagen derpå" komme sigende.

Ja, jeg må ta en hormonprat med min lege og. Føler meg nokså uvitende. Nå er jeg så trett at hjernen ikke klarer lese fagstoff. Har du tatt test av andre hormoner Rufus? Vet du om andre hormoner kan sendes hormonlaben på Aker, så vi slipper å betale i dyre dommer?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rufus

Takk for fint svar :)

Jo, jeg har osgå vurdert 7-keto. Så jeg bør heller prøve det fremfor progestreron, tror du? Prøver gjerne det så lenge jeg slipper bart og kviser.

Jeg er forvirret over dette. Wilson skriver at pregneloron og progesteron "metabolizes into DHEA", og anbefaler at kvinner heller tar pregneloron eller progesteron framfor DHEA (ikke bare pga bivirkningene, det var slik jeg tolket Wilson): "Thus taking replacement hormones like pregnenolone and progesterone that occur early in the andrenal cascade lets your body's wisdom choose which other hormones it will make from them, according to your body's needs" (s. 219). Det er derfor jeg har tenkt at progesteron vil være å foretrekke framfor DHEA-tilskudd. Selv om 7-keto er bivirkningsfritt.

---

Selv tak Rufus hjerte1

Havde det været mig, ville jeg bytte fokus på "behandling" til fokus på "erstatning" (replacement), og jeg ville bruge begge dele - progesteroncremen og 7-keto (og pregnenolone som jeg også bruger) samtidigt med HC. Alle disse fysiologiske doseringer bidrager jo til, at understøtte alle de kirtler på kryds og tværs af hinanden, som jo alle bliver påvirket af, når en kirtel "bryder sammen". I dette tilfælde binyrebarken, som konsekvens af thyreoidea-problem.

Når man betragter sine tilskud som "behandling" - (over)fokuserer man også på "bivirkninger" og på "virkninger", hvilket gerne trigger (u)tålmodigheden og frygten frem. Utålmodigheden er faktisk i denne sammenhæng en stress-faktor og netop hæmmer, hvad man gerne vil have fremmet.

Betragter man derimod indtag af de fysiologiske doser af hormontilskud som et replacement (det er de jo - replacement - ikke medicinsk behandling) - kan ens egen holdning til det bliver ganske meget mere rolig og afspændt. Og mere objektiv end når det er frygten og usikkerheden, som bestemmer musikken. kaer1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Fikk beskjed fra legen at Cortef/hydrocortison kan gi osteoporose. Så jeg skal sjekkes over jul og videre fremover. Viktig å være oppmerksom på akkurat dette for dere andre også!

---

Jeg har ikke tenkt så mye på bivirkningene av hydrkortison. Jeg har tenkt at så lenge jeg tar fysiologisk dose, bare erstatte det kroppen ikke klarer lage selv, så er det ingen stor fare for bivirkninger. Mente legen at vi hadde økt risiko selv på lav dose? Får vel være flinke til å ta kalsium da, og d-vitamin?

Men selv om jeg er svimmel, er jeg også mye bedre. Er ikke svimmel hele tida. På jobb i dag følte jeg meg riktig så sprek, hodet var på plass og jeg var ordentlig effektiv. Jobber ikke full dag. Men jeg forventer nesten at morgendagen blir ganske dårlig, det er ofte det som skjer etter en god dag :? Men merker faktisk at jeg kan ha flere gode dager i strekk nå, forskjell fra før.

Hvilket tidspunkt på dagen er dere i best form? Jeg er alltid i elendig form før halv elleve/elleve. Deretter stiger formen. Får ofte en nedtur rundt tre-fire, og deretter bedre fra sekstida om kvelden.

Men vi er i siget, virker det som vink11

Jeg er imponert over at du klarer å jobbe! Det klarer ikke jeg. Legen hadde snakket med en endo han har tillit til om tilfellet meg.. Min form er best fra frokost til lunch. Så må jeg hvile eller sove en time eller to. Deretter er formen fin to-tre timer. Så daler det. I seng rundt kl 21... Fra kl 19 er jeg ganske matt og uselskaplig...

Min svimmelhet er nesten borte. Den kommer hvis jeg gjør for mye, enten det er foran skjerm eller sosialt eller annet.

Omsider er det jul! En stund siden jeg har vært på forumet nå. Julestresset tok overhånd for et par uker siden og jeg bestemte meg for å kutte ned på alle aktiviteter som ikke var strengt tatt nødvendig. Herunder internettbruk. Tror jeg har uttalt her inne at jeg føler at jeg takler stress nå. Vel, jeg gjør åpenbart ikke det helt. Det har gått greit, men det er takket være at jeg har vært streng mot meg selv mht aktiviteter og gjøremål. Begynte å merke at jeg hyperventilerte langt utover ettermiddagen og kvelden etter en dag på jobb og tur til byen for å handle julegaver. Da var det bare å roe ned og ta en ting av gangen. Ellers skal jeg nevne at jeg føler at jeg har blitt et hakk friskere siden sist. Skriver litt mer om det senere i jula, men nå er det juleferie og jeg skal ha lang, lat ferie, langt borte fra byen og jobb. Det blir deilig! Vi snakkes!

God jul så lenge, Vigdis, Gunnda, Anisa, Pebles og dere andre!

Klem fra Rufus kram1

Hei vink11

Jeg har helt kuttet ut levaxin og har brukt 4 grain Thyroid i litt over en uke. Fremdeles bruker jeg 30 mg Cortef. 9. desember begynte jeg med progesteron 20 mg krem (denne bruker jeg halve måneden) og 25 mg pregnenelon.

Jeg føler at "noe" har skjedd den siste uken. Jeg er definitivt bedre. Nå er jeg nesten ikke svimmel lenger og de øvrige symptomene min er mildere. Har mer energi, utholdenhet og søvnen er bedre. Har også mindre problemer med lavt blodsukker. Det er også helt slutt på svettingen om natta. Jeg tenker at det nok er en kombinasjon av doseøkning og de andre hormonene jeg har begynt med. Pms-problemene synes å være langt mindre denne måneden.

Denne framgangen er den beste julegaven jeg kunne ha fått!

Jeg har med vilje holdt igjen ny doseøkning av cortef da jeg tenkte at progesteron og pregnenelon kunne bidra til å øke cortisol-nivået mitt? Skal begynne med ny temperaturmåling igjen nå og se om tempen svinger like mye som før.

Er du også på 4 grain nå, Vigdis? Fortsatt 20 mg Cortef? Hva tenker du rundt doseøkninger for Thyroid og Cortef? Vil du holde igjen doseøkningene når du har kommet såpass høyt?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rufus

søvnen er bedre.

---

Det som har skjedd mht søvn er at mens jeg tidligere våknet ett eller annet sted mellom klokka ett og tre og lå våken fra tre til fem timer (eller hele natta), sover jeg nå til klokka fem. Da har jeg som regel rukket å sove seks til sju timer. Noen ganger sovner jeg igjen etter en til to timer, andre ganger må jeg bare gi opp å sove. Men dette er en stor forbedring. Det er tydelig at noe har hendt med cortisolnivået mitt på natten. Ser ut til at "toppen av av cortisolkurven" har forflyttet seg nærmere en morgenen.

Tidligere da jeg våknet midt på natta var jeg som regel veldig sulten og måtte opp og spise flere ganger (selv om jeg spise store måltider med fett og proteiner før jeg la meg). Dette er også mye bedre. Våkner ikke pga sult lenger. xx7

Rufus hjertflag1

Hei Rufus! Beklager, men jeg har visst ikke fulgt opp her! Jeg bruker nå 3,75 grain Thyroid og 27,5 mg Cortef. Jeg regner med at jeg skal opp på 4 grain Thyroid, eller mer. Jeg sover bedre. Jeg har brukt 3 Vallergan (et gammeldags antihistamin som gjør deg trøtt) og melatonin for å i det hele tatt klare å sove. Jeg har nå kuttet ned til 2 Vallergan. Og tror jeg kan kutte ned ytterligere. Og håper at jeg kan kun bruke melatonin etterhvert. Av og til klarer jeg å sove en times tid på dagen.Jeg føler meg mer i balanse. Fortsatt er akrivitetsnivået mitt labert. men jeg har LYST til å gjøre ting nå! Før hadde jeg ikke energi til å ha lyst engang!

Så nå har jeg tatt noen valg: Jeg kutter ut akupunktur, det blir for dyrt. Og fordi trening skal øke kortisolnivåene, er det det jeg satser på. Jeg håper å ha energi nok til 3 små og lette økter med trening pr uke. Samt små gåturer i rolig tempo omkring der jeg bor. Jeg begynner kurs, en time pr uke, i oppmersomhetstrening (mindfulness) nå over nyttår. Dette er aktiviteter som skal gjøre godt der jeg er nå. Jeg planlegger å jobbe en time annen hver dag. Jeg håper å orke det. Jeg må begynne i det små, ellers nytter det ikke. Så er det de små funderingene: Jeg sitter i et styre med reisetid en time hver vei. Og maraton styremøter på opp til fem timer. Det er for tøft nå. Så jeg vurderer å enten trekke meg ut eller be om at en vara stepper inn for meg frem til sommeren. Det er noe med å være realistisk!

Det skal lite til før jeg blir slått ut. Som å stå over en middag ett par timer julaften. Selv om jeg var assistent. Og leggge meg to timer senere enn jeg pleier. Det merket jeg første juledag! Eller en telefonsamtale kan være trettende nok. Selv om det er en av mine beste venner som ringer. Jeg blir rett og slett sliten av lite. Og må forholde meg til det. Så små skritt i riktig retning er veien å gå. Og hele tiden ha denne samtalen med kroppen: Er dette ok? Trenger jeg en pause? Skal jeg trekke meg tilbake? Skal jeg legge meg og hvile? Det er pensjonisttempo på alt.

Men jeg merker at noe skjer i kroppen. Jeg hadde lenge bein som kjentes ut som om de hadde en svikt i seg, akkurat som om hengslingen i knærne var litt slurvete. Litt som om kroppen ikke riktig ville bære meg. Denne følelsen har gitt seg, og beina og knærne kjennes normale ut. Jeg kan lange ut, i korte intervaller. Så alt i alt, det har skjedd store forandringer! Og svimmelheten som gjorde at jeg trodde jeg kunne besvime rundt neste sving, den kjenner jeg bare når jeg er sliten og har tøyd strikken for langt.

Vigdis, jeg er glad for at det går riktig vei med deg. Vi begynner nok å bli ganske gode på å prioritere etter hvert. Synes du tenker kjempefornuftig rundt tidsbruken din. Jeg har i alle fall blitt mye flinkere, det er et must for å bli bra, tror jeg. Og du må ihvertfall ikke beklage at du ikke svarer raskt på innlegg her inne, vi må gjøre ting når vi føler at vi har kapasitet til det! Du skriver veldig godt til å være i såpass dårlig form, jeg synes skriving fremdeles er tungt av og til.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Jeg begynner kurs, en time pr uke, i oppmersomhetstrening (mindfulness) nå over nyttår. Dette er aktiviteter som skal gjøre godt der jeg er nå.

---

Dette lyder interessant. Gleder meg til å høre mer om det! Jeg har tenkt på Qigong-kurs. Har ikke meldt meg på ennå, men skal se om det er plass til meg. Sjekker nå i romjula. Jeg trente mye og hardt før jeg ble syk: Kondisjon-og styrketrening. Nå skjønner jeg at jeg må trene annerledes. vink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

At jeg skulle bli så raskt mye bedre, det trodde jeg ikke da det var som verst i november. Så dette er en liten oppmuntring til dere som er redde for at dere kan ha mild binyrebarksvikt, det kan fort bli bedre!

---

Ja, jeg kan stemme i det samme. I dag har jeg følt meg helt frisk. Jeg hadde glemt den følelsen. Etter fire og et halvt år der jeg har vekselvis vært så dårlig at jeg ikke har kunnet gjøre annet enn å ligge på sofaen og ikke føre en normal samtale med folk, til å kunne jobbe en liten stillingsandel, føler jeg meg nå så mye bedre! Riktignok merker jeg at kroppen reagerte litt når jeg stresset for mye på jobb i dag og da skyndet meg til byen etter jobben. Jeg er fremdeles dradd ansiktet, har ødemer, blå under øynene og har eksem på øyelokket mm, men kroppen min føles helt fin. Er ikke dummere enn at jeg vet at dette svinger, og at jeg nok kan føle meg dårlig igjen i morgen. I går for eksempel følte meg meg temmlig sliten og slapp, men "noe" har skjedd i kroppen min i løpet av de siste fem dagene. Jeg er glad! Takk alle sammen for all back up og gode råd. kys1

Rufushjerte1

Dette er så oppmuntrende, Rufus! Å høre at du merker bedring gjør meg glad på dine vegne! Jeg kjenne rogså at jeg er veldig følsom for det minste stress. Jeg gjetter på at det er et lyte vi må bære med oss ganske lenge.

Jeg trener på mindfulness/oppmersomhetstrening for å ta mer kontroll over stressfølelsen.
Enkel øvelse:
. Legg merke til at du puster
. Det spiller ingen rolle hvordan du puster, bare legg merke til at du puster
. Legg merke til at når du puster inn, er lufta litt kald, og når du puster ut, er lufta litt varmere
. Ha dette fokuset en stund
. Når du opplever deg roligere, kan du stoppe her, eller utvide:
. Følg pusten innover og legg merke til hvordan lufta beveger seg samme vei tilbake. Gjør dette en liten stund
. Flytt fokuset tilbake til nesetippen, legg merke til at det fortsatt er slik at når du puster inn, er lufta litt kald, og når du puster ut, er lufta litt varmere
. Avslutt med å trekke pusten dypt, og blåse hardt ut, gjenta
. Du er klar for å fortsette dagen

. Det er helt vanlig å få forstyrrende tanker underveis, når du legger merke til dette, vender du tilbake til å fokusere på pusten

Dette hjelper veldig for meg. Det er enkelt. Og helt gratis :lol:

Her går det opp og ned.

Etter å ha vært veldig oppe, er jeg nå nede. Grunnen er syklus. Det begynte ca tre-fire dager før mens og jeg er fremdeles nede på dag fire i syklus. Akkurat slik var det forrige måned også. Kjempedårlig i denne perioden.

Jeg har pms-plager, men svært lite menssmerter eller annet ubehag, jeg får bare mange flere og kraftigere hypothyreosesymptomer i denne perioden, så jeg tenker at dette har sammenheng med binyrene. Menstruasjonen er tydligvis en så stor belastning på kroppen min at binyrene sliter, og dermed stoffskiftet. Jeg må nok høyere enn mine 32,5 mg Cortef, men jeg tenker at jeg må enda høyere i denne perioden. Mye høyere. Har vært inne på det før også, men nå som jeg egentlig har blitt så mye bedre, er denne downperioden i forbindelse med mens så mye mer tydelig. Kontrasten blir så stor.

Nå tar jeg pregnenolone og progesteron-krem. Progesteronkremen bruker jeg kun en gang om dagen, jeg tenker å ta den to ganger om dagen fra neste måned.

Jeg lurer altså på om jeg skal ta en god del høyere dose når denne tiden nærmer seg neste måned? Må nevne at jeg stressdoserer litt enkelte dager i den peroden, men aldri med mer enn 5 mg ekstra om dagen.
Regner med at jeg begynner med 35 mg cortef nå til uka. Da lurer jeg på hvor mye jeg skal ta ekstra av cortef...?

Eller er det slik at når jeg bruker nok cortef, vil jeg ikke ha behov for ekstra i den perioden?.....?

Noen som har erfaringer? Eller meninger?

:?

Jeg merker også periodene ekstra godt nå, kan være en kombi av alder,overgang og stoffskiftet, men denne perioden er noe jeg aldri har merket noe til før om årene,
den har bare kommet og gått,
nå er jeg støl og øm i korsrygg,hofter og sete og ellers sabla trøtt og uopplagt,
jeg bruker også progesteron og pregnenolone krem men bare 1 gng pr. dag, det er doserings pumpe på mine kremer og det står at det skal brukes bare 1 gng pr dag, det står også en advarsel på en av dem om at dem kan være kreft fremkallende.
vet ikke om jeg egentlig merker noe forskjell fra før jeg begynte,
har bare brukt det i 12 dager,
jeg tar ikke cortef eller andre tabletter nå men hydrokortison krem.
merker vel ikke så mye til det heller, det var bedre når jeg tol prednisolon,
kropps smertene har eskalerert de siste to ukene,

Men jeg fortsetter i god tro en stund til å ser om det hjelper etter hvert.

Hei

Tenker du på å begynne på noe kraftigere enn hydrokortisonkrem, du som brukte prednisolon før (men det var kanskje mest for leddplager?). For meg var det ihvertfall stor overgang (til det bedre) å gå fra krem til hydrokortisontabletter.

Min progestreronkrem (fra Now) pumper ut 20 mg progesteron i hver pumpe, men det står at den kan brukes en til to ganger om dagen, så da stoler jeg på det. Tenkte jeg skulle starte rolig.

Jeg tenker at problemene i perioden dreier seg om for lavt nivå av alt; tyroxin, cortison, kjønnshormoner. Så det kommer nok til å bedre seg etter sm tiden går og jeg har komet opp i høyere doser. Er påfallende blå-svart under øynene i den perioden, og det forbinder jeg med binyreproblemer.

Har ikke merket noe negativt etter oppstart av progesteron og pregnenolone. Jeg sluttet brått å svette om natten ihvertfall. Legen min var litt betenkt og mente at jeg ville få enda dårligere nattesøvn, men det har ikke skjedd. Søvnen er mer eller mindre som før, kanskje litt bedre. Fortsatt et betydelig problem, ja.
Har testet hormonnivå, blir interessant å se om det har påvirket dhea og andre hormoner...

Rufus...hei!
Jeg er så gammel at syklusperioder i forbindelse med binyreproblem kan jeg ikke hjelpe med erfaring fra.
Men logikken din er jo veldig spiselig da..at du ikke bør merke forverring av binyrene hvis du er optimalt dosert.
Det er jo "bare" å tenke på hvordan det VAR.
Jeg fungerer/fungerte aller best på 10mg Prednisolon, som jo tilsvarer 40mg hydrok.

Pebles- hvis du brukte 5mg Prednisolon, tilsvarer det 20mg hydrokortison, og du vil ikke få tilstrekkelig virkning av krem..er MIN erfaring iallfall.

Hadde jeg bare fått legen min med på dette,
jeg fikk prednisolon pga leddene, men så en mulighet for å bruke dem til å sjekke ifht binyrene og var betraktelig bedre form.
Jeg er så blå og pløsete rundt øynene at når det er som verst fleiper gubben med at jeg får gå noen meter foran så ingen tror at det er han som har gitt meg blåveiser.
Tenkte å bestille et saliva kit men har ikke kommet så langt,
merker formen har dalt siden jeg sluttet med pred.
Men så var det noen som sa at hydrokortison var bedre så det hadde vært best å prøvd.
Kremen er som nød proviant å regne.
Jeg våknet faktisk i dag og var tørr, første gang på lenge,
skal bli spennende å se i morgen eller om det var et engangstilfelle,
for akkurat det syntes jeg har vært veldig plagsomt,
For å være ærlig så er det mye med denne sykdommen som kan tære på samlivet og få en til å føle seg lite attraktiv.

Bestill et spyttprøvekit, Pebles, før du blir enda dårligere! Jeg drøyde for lenge. Men på den andre siden, hadde jeg tatt det tidligere, hadde jeg ikke hatt en lege som ville behandlet binyrene heller. Det hender at leger kan snakkes til fornuft. Så kanskje kan du diskutere dette med legen din? Ta med masse informasjon og være godt forberedt!

Har gått litt utenom legen min og fått time hos en annen på Heggeli klinikken eller noe,
burde kansje sjekket det ekstra for jeg skal dit i morgen ettermiddag,
har hørt at han er grundig og åpen,
blir spennende!

hei vink11

Har brukt 10 mg DHEA en uke nå. Jeg tåler det godt. Tror jeg merker en bedring, har litt mer energi, kanskje? (Ihvertfall merker jeg at det har en hormonell effekt fordi jeg fikk ømme bryst de først dagene....) Redusert dosen med hc ned til 35 (fra 37,5) og det merker jeg ikke noe til, så da tåler jeg det også tror jeg. Nå har jeg riktignok ferie og er mer rolig enn hva jeg er til hverdags. Legen ville egentlig sette meg på 25 mg DHEA og sa jeg kunne gå opp i dose dersom det gikk bra. Så jeg vurderer å gjøre det etter hvert. Kanskje opp til 15? Om en ukes tid? Men jeg føler altså at det er positivt :)

Så bra, Rufus! Moror å lese! Jeg har også mye mer energi. Føler fortsatt binyrene på kveldstid, men i mindre gead enn før. Og jeg har nesten sluttet med den lange hvilen midt på dagen. Ja, jeg merker også at det skjer hormonelle ting, som ømme bryst. Jeg forsøkte å øke til fra 1/3 av 25 mg til 2/3 for noen dager siden. Men det gikk ikke, jeg fikk ikke sove! Så jeg tror jeg holder meg på min lille dose, ca 8 mg. Men jeg måtte senke Thyroiddosen ytterligere nå, merket tydelig tendens til hyper, så nå er jeg nede på 4.25 grain Thyroid. Så det er helt tydelig at tilførsel av DHEA gjør noe med resten av hormonene.

Jeg er nødt til å gå ned i dose på Thyroid. Jeg er veldig lei meg pga det. De siste to ukene har formen steget ordentlig. I dag har jeg følt meg helt fin. Kanskje ikke 100% frisk, men ikke langt unna. Det er en fantasisk følelse etter så mange år der jeg har vært så veldig, veldig syk.
Grunnen til at jeg må ned, er at legen er bekymret for leveren min. I takt med at jeg har økt dosen med Thyroid, hydrokortison og andre hormoner, har leverprøven S-ALAT blir høyere og høyere. I følge legen metaboliseres hormoner i leveren, og leveren min sliter nå for mye i følge legen. Det er visst summen av alle hormonene som er belastningen. Det var spørsmål om i hvilken ende jeg skulle begynne; redusere Thyroid eller noen av de andre horonene. Jeg er jo på en ordentlig hormoncoctail: progesteron, pregnenolone, dhea, thyroid og hc. Jeg kunne heller ha tenkt meg å kuttet ut progesterone og pregnenelone...

Jeg har jo ment at jeg ikke er overdosert. Rikgitnok er jeg varm, og det har jeg vært siden før jul eller nyåret, og da vil vel de fleste mene at jeg er overdosert? (Jeg har vært varm før, jeg. Før levaxin og thyroid). Jeg har følt meg underdosert hele tiden. Blodprøvene viser at t3 og t4 ligger en del over referanseområdet. tsh er supprimert.

Pga argumentet med leveren protesterte jeg ikke da legen foreslo det. Jeg kan ikke vurdere alvorligheten i det selv, men jeg er veldig bekymret for at jeg skal bli dårligere av å gå ned i dose. Jeg mener at jeg bør styrke binyrene mine mer før jeg går ned i dose, men legen ville ikke at jeg skulle øke dhea mer.

Høres kanskje ut som en sutrete unge nå. Jeg kan jo ikke vite om jeg blir dårligere før jeg har prøvd det, men er veldig bekymret. Ser for meg at min svært etterlengtede ferie om tre-fire uker skal bli uutholdelig pga dosenedsettelse.
Det eneste positive er at antistoffene mine er på veg ned. Ligger rundt 200 nå, har vært oppe i rundt 1000.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Rufus

I takt med at jeg har økt dosen med Thyroid, hydrokortison og andre hormoner, har leverprøven S-ALAT blir høyere og høyere. I følge legen metaboliseres hormoner i leveren, og leveren min sliter nå for mye i følge legen. Det er visst summen av alle hormonene som er belastningen.

---

Såfremt de indtagede hormontislkud dækker en mangeltilstand, sker der ikke andet (i forhold til leveren) end det plejer med hormonerne egenproduceret i kroppen. Det kun Thyroid der er doseret lidt over hvad man er vant til at se. Alle de øvrige hormoner inkl. HC er faktisk i alt for små doseringer til at kunne påvirke leveren, selv hvis de betragtes samlet.

Der er masser af andre mulige årsager til ALAT-leverenzymprøven viser forhøjet og i stedet for at cutte hormonerne lige nu, ville jeg insistere på at undersøge andre muligheder først.... mens man endnu har det ok. Skulle det vise sig, at ALAT forbliver høj efter seponering af dine hormontislkud.... bliver du dårlig af to grunde i stedet for en.

Rufus? Kan du poste alle dine ALAT-resultater her, fra første gang prøven var taget? Det er ikke nok at ALAT stiger. Den skal også stige "nok" til at der er grund til videre udredning og som du hører (læser), tvivler jeg på om det er dine hormontislkud som er skurken. Det kræver mindst lige så meget af en lever, at metabolisere proteiner fra en enkelt bøf, eller ½ kylling og spise skal man jo hver dag. Så slå koldt vand i blodet og be`om supplerende prøver på andre muligheder.

Er det på Heggeli du går? Der skulle være en læge, der studerer hos Hertoghe, så vidt jeg husker... Mener at Nora har skrevet noget om det her på forummet.

OK. Hvad kan forhøjet ALAT (leverenzymer) ellers betyde og hvad bør der undersøges, før dit liv skal forringes nok en gang af seponering af din medicinering.... Der må hellere være en god grund til at seponere hormontilskud. I hvert fald bør det ikke gøres, før alle andre muligheder er undersøgt og elimineret...

Jeg har liggende lidt info om netop forhøjede leverenzymer "uden åbenbar årsag". Jeg poster det i Diverse-forummet om 1-½ time. Der kan jo være andre i ikke-syntetisk behandling, der kan komme ud for det samme som du (lægens frygt). Da kan du prøve at se om din ALAT-forhøjelse er alarmerende, om din læge har elimineret andre muligheder, eller om han famler i blinde, stirrende sig så blindt på hormonerne, at han måske overser alt andet. OK? tro2

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Rufus? Kan du poste alle dine ALAT-resultater her, fra første gang prøven var taget?

---

S-ALAT <45 28.04.09: 17, 25.11.09: 81*, 23.03.10: 125*, 16.04.10: 161*

Jeg gikk over til Thyroid i slutten av september. LIke før begynte jeg med hc tabletter, hadde brukt krem et halvt års tid før det.

Jeg går på Balderklinikken. Legen hadde diskutert med andre leger, bla Omda l, forsod jeg det som.

Rett skal være rett, han sa jeg fikk ta kontakt om jeg ble dårlig. Men jeg er ikke interessert i å bli noe verken trøttere eller mindre opplagt. Han sa jeg kunne regne med det.

Jeg innser at jeg kan være overdosert uten å føle deg selv, men liker ikke dette noe...

Men takk, dere hjertflag1

Jeg syns det er pussig jeg da Rufus.
Det jeg har sett om stoffskiftets påvirkning på ALAT er at lavt stoffskifte kan gi let forhøyede verdier. Overvekt kan også gi lett forhøyede verdier. (vet det ikke er det). Høyt alkoholkonsum over lang tid og hepatitter og andre infeksjoner.
Mer kan ikke jeg om det.
Er det tatt en infeksjonsstatus da ?

Så skjønner jeg at du ikke liker situasjonen, men den er ikke alvorlig. Den kan bli det, men er ikke.
Være overdosert uten å merke det selv ?
hm..........
Det kommer skeptikeren i meg : Det tror jeg ikke på !
Man kan ikke være deprimert uten å vite det - tross at man opererer med begrepet "skjult depressjon".
Det jeg antar kan ligge bak uttalelsen, er heller at de forskjellige celler i kroppen aksepterer stoffskiftehormonene ulikt.
At du doserer så du i hovedsak føler deg vel, kan medføre at enkelte celler får for mye. (eller for lite)
Egendosering vil alltid være et kompromis mellom ytterpunkter - og skal etter min mening også være det.
Og det er også vi som som skal avgjøre hvor kompromiet skal ligge.
Iallfall ikke blodprøver basert på en statistikk over friske mennesker.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Jeg har liggende lidt info om netop forhøjede leverenzymer "uden åbenbar årsag". Jeg poster det i Diverse-forummet om 1-½ time.

---

Takk for artikkelen, Anisa! hjerte1 Skal studere den mer nøye senere i dag. Men jeg skjønner hvorfor legen er bekymret for leveren. Jeg har moderat forhøyelse av leverenzym, ser jeg. Summen av alle vitaminer og medisiner kan ha blitt for stor da? Ihvertfall er det ikke alkohol som gjør det. Heller ikke jern, tror jeg. Har ofte glemt å ta jerntilskud siste måned. Ser at jeg bør sjekke GGT, antakeligvis.

Legen mente at t3 trolig utgjorde den største belastningen. Nå har jeg allerede gått ned 0,25 grain siden i går. Legen ville ha meg ned 1 grain på 4-5 uker. Jeg synes det er for fort. Men jeg må ta det i mitt tempo. I går økte jeg til 20 mg dhea. Først gav legen klarsignal til det, men senere da jeg nevnte det for han, sa han at det kanskje ikke var smart, og bad meg gå ned til 15 igjen. Jeg tror jeg skal være litt ulydig - ihvertfall en uke eller to. For dhea er det jeg definitivt har hatt best utbytte av. Brukt det i snart en måned og det har hatt super effekt! Så om jeg prøver å gå på 20 mg, vil det kanskje være lettere å gå ned på thyroid og kanskje hc, også. Kunne heller senke progesteron og pregnenolon som jeg ikke har hatt merkbar effekt av?

Må nok ta en prat med legen...

Finn: Infeksjonsstatus, hvilke prøver tenker du på da?

Rufus :)

Det er eget skjema for infeksjonsstatus og der kan man krysse av for aktuelle prøver. Det er mange kryss å velge i der, så en må gjøre et passende utvalg.
Jeg mener det kan jo være noe annet og syns det bør gjøres når man ser en slik tendens i leverprøven.

Jeg mener å huske fra tråden til anitab at Dr. Peatfield selv brukte svært høy dose med Armour , 6-7 Grain.
Jeg ville tro at HAN visste om det , hvis det i seg selv ville være en fare for leveren.
Er enig med dem som anbefaler å lete i andre "kriker og kroker".
HVIS det til slutt slulle vise seg at totalt inntak av hormoner er synderen, tenker jeg som du selv gjør,jeg ville kutte noe annet først..når du føler deg ""bra"" med den dosen du har. Veldig slitsomt å slippe seg "lav" for så evnt. bygge seg opp igjen. Det er heller ikke en god medisin for binyrene.
Håper du får en rask og logisk løsning, Rufus!!!

For høy dose Thyroid eller annen tyroksinmedisin kan også være skadelig for hjertet? Men har du for høy dose, Rufus? Jeg vet ikke!

Rufus: jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg fikk jo også beskjed om at jeg var overdosert, både på Thyroid og HC, dog uten forhøyet ALAT. Og jeg har nå gått ned 1 grain Thyroid på en og en halv måned. Og føler meg nå helt fin. Men å gå ned på HC var helt mislykket, jeg ble dårlig, orket ingenting. Så nå er jeg tilbake på min gamle dose med HC på 32.5 mg.

Så jeg er enig med deg, å bli lav om det ikke er nødvendig, det er bare fælt.
Du føler deg ikke hyper. Men kan vi alltid kjenne om vi gradvis blir hypre? Jeg kjente jo at jeg var hyper først da jeg begynte med DHEA.

Så, hva skal du gjøre, Rufus? Et skikkelig dilemma dette her!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

For høy dose Thyroid eller annen tyroksinmedisin kan også være skadelig for hjertet? Men har du for høy dose, Rufus? Jeg vet ikke!

Rufus: jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg fikk jo også beskjed om at jeg var overdosert, både på Thyroid og HC, dog uten forhøyet ALAT. Og jeg har nå gått ned 1 grain Thyroid på en og en halv måned. Og føler meg nå helt fin. Men å gå ned på HC var helt mislykket, jeg ble dårlig, orket ingenting. Så nå er jeg tilbake på min gamle dose med HC på 32.5 mg.

Så jeg er enig med deg, å bli lav om det ikke er nødvendig, det er bare fælt.
Du føler deg ikke hyper. Men kan vi alltid kjenne om vi gradvis blir hypre? Jeg kjente jo at jeg var hyper først da jeg begynte med DHEA.

Så, hva skal du gjøre, Rufus? Et skikkelig dilemma dette her!

---

Nei, jeg vet ikke helt hva jeg gjør.

Overdosering kan vel gi slikt utslag? Det eneste symptomet på eventuell overdosering er at jeg er varm. Som jeg har nevnt før, har jeg vært varm tidligere. Husker at jeg i noen perioder var så varm at jeg gikk med t-skjorte under vinterjakken. Det var før jeg ble syk. Men skjønner også at det kan ha vært fordi kjertelen periodevis utsondret for mye hormon pga Hashimtos..? Så det kan jo tenkes at jeg er overdosert??? Men jeg har hatt, og har fremdeles, mange symptomer på underdosering samtidig, så jeg vet ikke. En del av disse symptomene kan komme fra binyrebarken.

Du har rett, Gunnda. Dr Peatfield bruker 6 grain...

Jeg bør få legen til å sjekke eventuelle andre infeksjoner eller bakenforliggende sykdom. Tar kontakt med han neste uke. Har gått ned en kvart grain, men vil ikke gå ned mer nå.

Det var ikke snakk om å gå ned på hc. Jeg spurte legen om Roussel hc ville belaste leveren mer enn Cortef. Han kunne ikke svare på det, men skulle høre med andre leger. Men fikk ikke noe svar da jeg snakket med han igjen. Dersom Cortef er en mindre belastning på lever, bytter jeg gladelig.
Tror dere at Cortef er bedre for meg?

Rufus :?