Printable View
Nei, det er ikke noe poeng å trøkke ned TSH. Poenget er å finne en dosering, evt. kombinasjon av medisiner, som gjør deg opplagt uten å gi deg hjerteklapp og andre ubehag.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cath82
Jeg tror du skal få opp både D3 og jern. Hvis du søker litt finner du en masse råd om det i andre tråder. B12 skader det ikke å ha høyere, og pass i hvert fall på at det ikke går feil vei etterhvert - så ta gjerne nye prøver igjen senere.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cath82
Ok... Og jeg som synes jeg tar mange nok piller i løpet av en dag allerede! Noen som har et bra jerntilskudd å anbefale - som man ikke får jernsmak i munnen av?
Når du tar jern og kalsium så skal disse taes henholdsvis 6 og 2 timer fra levaxin inntak. Dette er viktig fordi det hindrer opptak av levaxinen. De tilskuddene du nevner er bare barnemat i forhold til mengdene mange av oss her inne tar. :wink:
Hvis jeg skal si min mening så er kalsium unødvendig hvis du tar vitaminene K2 og D3 (ikke D2), fordi for mye kalsium er ikke bra og disse vitaminene bedrer kalsiumomsettingen i kroppen. Selen og sink er viktige mineraler i omdanningen fra T4 til T3. Vitamin E styrker huden som kan lide under hypo.
Kanskje du kan prøve en multivitamin i tillegg til det du tar? 200mcg selen er nok en grei dose.
Spør på blodbanken, der har de full oversikt over hva som fins.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cath82
Jeg pleier å bruke Floradix jernmikstur når jeg har lave jernverdier, den inneholder både jern og b-og c-vitaminer, og fås på apoteket og i dagligvarebutikken. Fordelen er at man ikke får hard mage av den.
http://helseogkost.no/nettbutikk/abc...a_jernekstrakt
Jeg synes den smaker helt ok, litt metallisk ettersmak bare. Men mannen og datteren min synes smaken er helt forferdelig, så vi er nok ulike i forhold til hvordan smaker oppfattes - du kan jo kjøpe en liten flaske og prøve med, først?
Floradix har jeg prøvd et par ganger, og den er til å overleve. Takk for tipset!
Når det gjelder mange nok timer mellom jern, kalsium og Levaxin... Jeg tar Levaxin om morgenen og alle vitaminer om kvelden. Er det greit?
Leste ett eller annet om at noen opplever bedre effekt av Levaxin når den tas om kvelden. Noen som har meninger om det?
Der må du nok bare prøve deg frem for å finne ut hva som er best for deg.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cath82
Helt OK å ta jern og kalsium om kvelden og levaxin om morgen, eller omvendt hvis du skulle foretrekke det. Levaxin kan med hell inntaes sammen med C vitaminer forresten, det kan bedre opptaket.
Det fins to-tre undersøkelser på det. De virker litt motsigende, for den mest grundige konkluderer med at morgenen er best, og de to andre med at kvelden er best. :pSitat:
Opprinnelig skrevet av Cath82
Om jeg har forstått det rett er det aller best om morgenen, men det gjelder hvis, og bare hvis, du orker å vente en hel time før du spiser, eller drikker kaffe. Hvis ikke, så sats på kvelden, og ta gjerne Levaxinen sammen med tannpussen - så unngår du at du ureflektert gomler i deg noe etterpå.
Les tråden Når tar dere medisin?Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cath82
Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Jeg var litt ensporet da jeg svarte, for jeg tenkte bare på best mulig opptak av medisinen. Men det skal jo passe inn i resten av livet. Det kommer en liten "topp" i blodet med hormoner omtrent tre timer etter at du har tatt medisinen. De fleste merker ikke noe til det, mens noen for eksempel kan få urolig søvn. Eller kanskje bli litt mer opplagt i en periode på dagen.
Jeg er typisk B-menneske, og jeg klarte visst å finne det aller verste tidspunktet for meg å ta medisinen. Da jeg begynte tok jeg den på tidlig kveld, men det sluttet jeg snart med, for da greide jeg ikke å legge meg klokka tolv en gang, men ble sittende og hangle til to.
Nå tar jeg Levaxin så sent som mulig før jeg legger meg, det fungerer fint.
For snart to uker siden var jeg hos min nye fastlege. Han kunne ikke forstå hvorfor ikke formen er bra. Da jeg spurte om å prøve annen medisin enn Levaxin fortalte han at Levaxin skal fungere, og at han aldri har hatt en pasient som ikke er blitt kvitt symptomene på Levaxin. Er ikke det litt rart?
Blodprøvesvarene var som følger: TSH 1.8, FT4 19.9, FT3 5.2, Anti-TPO 146, Vitamin D 97, Jern 17,9, Ferritin 43, B12 273. Som en notis nederst har han skrevet at alle blodprøver er helt fine. Jeg mener å ha lest at TSH bør ligge mellom 0.5 og 1.5. Tar jeg feil?
Har fått innkalling til endokrinolog i slutten av måneden. Håper han kan gjøre noe, for orker ikke å gå å hangle så mye lengre. Har søkt videreutdanning til høsten, og må komme i ganske mye bedre form hvis jeg skal klare det i tillegg til jobb. Hva kan jeg gjøre videre hvis ikke endokrinologen har noe lurt å komme med? Trenger en plan...;):wink:
Du tar ikke feil, TSH kan med hell komme ned til 0,5. Men det tenker vel ikke legen din siden FT4 er forholdsvis høy.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cath82
Prøv en av privatlegene på forsiden av forumet. Be om å få prøve thyroid (det vil endoen neppe gi deg). Spis B12, du kan med hell få den høyere. Ta vit C, magnesium, kalsium, B vitaminer, selen.
Takk for råd! Tror jeg skal høre hva endokrinologen sier først. Han vil kanskje gi Liotyronin? Eller sverger de også til Levaxin? Hvis han ikke har noe smart å komme med, må jeg prøve meg hos en privat. Er bare veldig lite lysten på å betale 2000 kroner for en konsultasjon...Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Jeg spiser 10 paranøtter hver dag, så regner med at behovet for selen dekkes der. Tar også 1000 mg C-vitamin hver dag. Tar Balansert Mega-B-Stress, og 1000 mcg B12 hver dag (har bare ikke vært så flink i det siste). Hvorfor bør man ta magnesium og kalsium? Kalsium er vel bra for å forebygge osteoporose, men er det flere grunner?:)
Magnesium er et must for binyrene, binyrene er et must for stoffskiftefunksjon (særlig hvis du planlegger å begynne med T3 tilskudd som liothyronin). Magnesium og kalsium er to kosttilskudd som hører sammen. Søk på forumet her og les mervink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cath82
Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cath82
Blondie har en (vigtig) pointe! Disse to mineraler i fælleskab er så vigtige for os med hypothyreose, at de har fået sit eget emneforum her. xx9Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Jeg har byttet fastlege to ganger i år fordi jeg synes de jeg har vært hos har vært lite opptatt av symptomene, og de har virket lite interessert i å finne ut hva de kan gjøre for at jeg skal føle meg bedre. Har i dag vært hos endokrinolog, og kan heller ikke nå si at jeg er veldig imponert..! Ganske tidlig i samtalen kom spørsmålet "Har du hørt om ME - kronisk utmattelsessyndrom"? Det har jeg, men har vel ikke akkurat tenkt at det er det jeg lider av! Jeg er ganske skeptisk til den diagnosen i utgangspunktet - i hvertfall så lenge det kan være andre årsaker til plagene. Siste blodprøve viste TSH på 1,8. Etter som jeg har forstått er det fortsatt litt å gå på der... Jeg har kun prøvd Levaxin, og nekter å få en ME-diagnose prakket på meg før en del annet er forsøkt! Dessuten er jeg i full jobb, trener, er forholdsvis sosial og lever et ganske normalt liv. Hovedproblemet er at jeg er trøttere enn jeg har vært før, føler meg "susete i hodet", er glemsk og ukonsentrert. Klarte å overtale endokrinologen til en resept på Liotyronin, selv om han ikke har tro på at det vil hjelpe. Skal nå prøve meg på 900 mcg Levaxin i uken (1 tablett 5 dager og 2 tabletter 2 dager) og 5 mcg Liotyronin per dag. Han ba meg bestille ny time i august/september for arbeids-EKG, og sa at han da kan bekrefte eller avkrefte ME. Det synes jeg høres veldig rart ut...
Hva slags erfaringer har dere andre? Hva bør neste skritt være hvis jeg ikke blir bedre av Liotyronin? :roll:
Har selv vært hos endo i dag for 3. gang. Jeg er også fint lite imponert over kunnskapsnivået. Han visste ikke engang at muskell- ledd smerter er vanlig ved hypothyreose.:shock: Det var vel da jeg bare måtte fortelle han at jeg tror fastlegene tross alt er bedre på hypothyreose enn endoene fordi fastlegene oftere behandler den sykdommen. Han var vel ikke akkurat uenig med meg...
Mitt råd er at du knekker opp tabletter slik at du får så lik dose som mulig hver dag. Du skal og være oppmerksom på at 5 mcg liothyronin er en veldig liten dose. Når jeg brukte liothyronin brukte jeg 20mcg og prøvene mine så alltid helt "fine" ut. Å kunne bekrefte eller avkrefte ME ved hjelp av et arb EKG høres helt søkt ut. Her MÅ du stille kritiske spørsmål. Spør feks hva slags evidensbasert forskning som viser til hans vurderinger og konklusjoner.
Så bra det ikke bare er jeg som synes arbeids-EKG for å diagnostisere ME høres rart ut..! Dessuten ser jeg ikke poenget med å få en ME-diagnose! Jeg har planer om å holde meg i jobb, og ME kan vel ikke medisineres/kureres uansett? Han sa jeg skulle starte på 5 mcg og evt. øke etterhvert. Kanskje jeg skulle startet på 10 med en gang? Vil TSH (som er på 1,8) bli for lav da? Spurte han også om jeg bør ta kosttilskudd, og det sa han at ikke er nødvendig... Hmm... Skeptisk!!
Moro at du skulle nevne kosttilskudd. Har vel nevnt det før og sier det gjerne igjen...dyr blir behandlet bedre enn folk. Leste nemlig innholdet i kattematen til kattene mine, der finner du tilsatt aminosyrer, mangan, selen, vit D3 mm. Men vi mennesker trenger altså ikke tilskudd...like før jeg bestiller meg time til vetrinær:lol: sikkert bedre hjelp å få der.
Men jeg ville bare si til deg at ikke start opp for fort med lio...gjør som endoen sier start forsiktig, slik at binyrene får venne seg til dette gradvis. Øk dosen etter en stund (vet ikke hvor lenge han sa du skulle vente før du økte?) Og TSH vil gå rett i bunn med T3 tilskudd...sånn er det bare. Legene klarer ikke akseptere det så der må du stå på i forhold til evt bedring av symptomer. Kampen er bare såvidt begynt er jeg redd...
Hei cath! her er ME-kriteriene. Har legen brukt disse kriteriene for å bevise at du kan ha ME?
Og da kan du spørre "Har du hørt om kontraindikasjoner på Liothyronin og Levaxin?"Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cath82
Sitat:
Opprinnelig skrevet av Kevlin
Ingen - heller ikke Verdens Beste Lege - kan vite om binyrebarken din sliter uten å sjekke dette.
Fortrinnsvis via spyttprøver. Selv har jeg tatt blodprøver (ACTH morgen og kveld) -
men den mest pålitelige metode er gjennom spyttprøver (helst fire stykker iløpet av et døgn).
I 2008 fikk jeg utført håranalyse. Svaret var underfunksjon i skjoldbruskkjertelen og at binyrene også sleit
(husker ikke den nøyaktige ordlyden, men for meg stemte analysesvarene hånd i hanske :))
Jeg har brukt hydrokortison i det drøyt halvår, nå driver jeg og trapper ned -
har også trappet ned på stoffskiftemedisinen; nesten halvparten av hva jeg tok ifjor høst.
..for ikke å snakke om kosttilskudd :p :wink: ..det er bare å lese he inne til øyet blir stort og vått hjertflag1
Ganske tragisk egentlig!! Jeg har spurt tre fastleger og én indremedisiner/endokrinolog om det er noe jeg kan gjøre med kostholdet. Alle har svart at jeg bare skal spise som normalt, og at jeg ikke trenger å tenke på lavt stoffskifte så lenge jeg tar medisiner. Har vanskeligheter med å bestemme meg for hva jeg skal tro/gjøre...Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Han sa ingenting om hvor lenge jeg skal bruke 5 mcg før jeg øker, og det glemte jeg å spørre om... Han ba meg ta nye blodprøver i august og bestille ny time i september for arbeids-EKG. Det tror jeg ikke jeg har planer om å gjøre. Har ikke noe ønske om å få en ME-diagnose. Er ganske sikker på at jeg ikke har det, og vil i hvertfall prøve litt til ift. stoffskiftet først.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Blondie
Takk! Ser at jeg oppfyller ganske få av de kriteriene, så kan umulig oppfylle kravene for å få ME! Synes det er ganske tragisk at en lege som har forsket en del på ME bare kan stø ukritisk rundt seg med ME-diagnoser! Googlet han før jeg gikk dit. Lite omtale ift. stoffskifte, men han virker ganske populær blant pasienter med ME som ikke har fått diagnose av andre leger. Virker som om det er lett å få ME av han! ;-)Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Hmm.... Så jeg burde egentlig testet binyrene før jeg starter på Liotyronin? Hvordan merker man om det er noe galt med den? Tenkte å prøve meg på Levaxin/Liotyronin en stund for å se om det hjelper. Hvor lang tid bør man regne med det tar før man merker effekt? Hvis jeg ikke merker bedring i løpet av sommeren bestiller jeg time hos en privat. Kan dere anbefale noen? Vil helst slippe å betale 2000 kroner per konsultasjon...Sitat:
Opprinnelig skrevet av Kevlin
Én ting til: Bør jeg i det hele tatt begynne på T3? Blodprøvene fra 1. juni var som følger: TSH 1.8, FT4 19.9, FT3 5.2, Anti-TPO 146..
Jeg har i dag bestilt time hos DS på Heggeli Helhetsmedisin. Ble advart av resepsjonisten om at det er dyrt, noe jeg var klar over fra før. Konsultasjonen koster 1400,- og prøver, medisiner etc. kommer i tillegg. Hun sa jeg ikke må bli sjokkert om prisen kommer på 2000,-. Hvis det bør tas avføringsprøve koster den 1500,-. Den første konsultasjonen skal jeg klare, er mer bekymret for oppfølgingen - medisiner, kosttilskudd, diett osv. Er også litt bekymret i forhold til omlegging av kosthold. Det må være mye jobb å kutte ut gluten, laktose, sukker osv. Hva slags erfaringer har dere (pris, ommlegging av kosthold etc.)?
Har også inntrykk av at de aller fleste som har vært på Balderklinikken, Heggeli osv. må gjøre massevis av kostholdsendringer. Er det virkelig så vanlig med matintoleranse? Har lest at 70% av immunsystemet har med tarmen å gjøre, så det kan jo kanskje være logisk...
Er det andre leger/klinikker som kan anbefales - gjerne noen som er litt billigere? Håper på mange svar!:wink:
Jeg måtte avbestille min time hos Arendal Helsecenter pga slunken økonomi, men der koster det 700 kroner for første time og så 400 deretter + prøvetaking, kosttilskudd, etc. Det anbefales dobbeltime første gang, altså blir det 1100 første gang. I tillegg må jeg kjøre 24 mil hver vei for å komme dit. Jeg har rett og slett ikke råd.....:sad:
Det jeg har gjort selv er å gå over på lavkarbo. Det gikk helt smertefritt. Vurderer du det, anbefaler jeg deg å sjekke www.lavkarbo.no
Der ligger det utrolig mye kunnskap, flere stoffskiftesyke er også aktive der + det finnes enormt mange oppskrifter. Å leve lavkarbo er ikke vanskelig i det hele tatt. Man fjerner bare "søppelmat" og alle E-ene i maten. I stedet spiser man ren og sunn mat uten sukker, pasta, ris, poteter og mel.
Foruten det har jeg begynt å spise selen, paranøtter, magnesium, C-vitaminer og jern for å prøve å hjelpe kroppen min.
Endringen av mat er over en periode dersom ikke intoleransen er alvorlig. Er den alvorlig er det snakk om en skikkelig allergi. da må du selvsagt holde deg unna dette. jeg synes du skal snakke med legen om at økonomien er begrenset første time, slik at behandlingen forholder seg til dette. det er ikke sikkert at alle pasientene har råd til hele pakka, kanskje du ikke er den eneste! jeg tror han ikke er helt klar over hvor dyrt alt er, som han ber deg gjøre. Du får lage regnestykker underveis, og ta det viktigste. Husk å handle på nett, det du kan!
Ulempen ved å velge et billigere alternativ er at du får ikke den samme, og kanskje aller mest effektive behandling som du får der. For meg var det avgjørende å få ekstra hormoner, som jeg manglet. de fikk jeg hos ham. ingen andre brydde seg med at f eks testosteron var lavt. Balder er ikke noe billigere, og for meg var behandlingen jeg fikk der, ikke tilstrekkelig. På Volvat behandler de, så vidt jeg vet, ikke hormoner i et vidt spekter, eller intereserer seg noe mer for tarmen din enn vanlige fastleger gjør. Hos to forskjellige fastleger har jeg for mageplagene mine fått noen piller de gir små barn som har kolikk, det hjap ingenting.
Det er ikke noe du la være da, for å få råd til mest mulig av behandlingen? Ferie hjemme eller noe annet?
Lykke til! vink11
Har tenkt tanken selv. Er formen din blitt mye bedre etter du startet på lavkarbo? Jeg kunne godt tenke meg å finne ut om jeg er intolerant for noen typer mat før jeg gjør for store endringer, f.eks. går over til å spise glutenfritt. Er litt ustrukturert selv, og det hadde vært greit å få litt hjelp. Spiser 8 paranøtter hver dag (selen), tar C-vitamin, B-vitamin, D-vitamin og Omega 3.Sitat:
Opprinnelig skrevet av BenteR
Selvfølgelig har det en del med prioritering å gjøre. Dessuten koster det å gå til masse forskjellige leger hvor det ikke er hjelp å få også... Hvor mye tror du at du har brukt på Heggeli totalt sett? Kan du fortelle litt om opplegget der, og hva du måtte endre på? Hvor mange oppfølgingstimer måtte du ha? Går du der enda? Jeg mister mer og mer respekt for mange "vanlige" leger. En del av dem bryr seg KUN om blodprøver, gir medisiner, og gir nye medisiner for bivirkningene av de andre. Ikke bra... Har mye mer tro på å prøve å finne årsaken til problemet, og ta det ved roten hvis det er mulig. Var hos endokrinolog for noen dager siden. Han spurte om jeg har intoleranse for noen matvarer, og jeg svarte at jeg ikke vet om det i hvertfall. Da sa han at jeg sikkert ikke har det, og han kom ikke med noe forslag om å utrede det nærmere. Så sa han at jeg ganske sannsynlig har ME. Det tror jeg ikke noe på, og kommer nok ikke til å gå tilbake til den legen...! Har ikke planer om å pådra meg en ME-diagnose før ganske mye annet er utredet!Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Jeg gikk først på Balder, men anbefaler Heggeli. Jeg brukte ca 40 000 i fjor (legebesøk, kosttilskudd, medisiner, tester), og vet mange andre her inne har brukt samme beløp, og tror du må regne med noe slikt på Heggeli også, det første året. Det er jo et helt forferdelige beløp, jeg var skikkelig sjokkert da jeg la sammen alt for å sende regnskapet sammen med fjorårets likning. Du kan trekke fra store helseutgifter, men må ha legeattest å legge ved. Ta vare på absolutt alle kvitteringer på alle medisiner (apotektet gir deg spesifisert kvittering dersom du ber om det), legebesøk, alle matvarer du kjøper som avviker fra ditt tidligere kosthold. Etter første året går utgiftene ned. Legebesøkene blir sjeldnere. Du har vært gjennom endel tester som koster mye (matintoleanse, femtenhundre eller mer, avføringspørve fra søttenhundre og oppover). Samt at du har gjort en del grep som du kan slutte med. Nå er jeg der at jeg etterhvert kun skal ha ekstra tilførsel av de hormonene jeg trenger, og legebesøk hvert halvår. Regner med at det så vil bli legebesøk en gang hvert år, for å få nye resepter etc. Så det er det første året som er bøygen økonomisk. Jeg vet også at for mange av de som har ME, så er første året på Lillestrømklinikken en utgift på 70-80 000 i legebesøk, medisiner og tester.
Så fordi jeg var ferdig med endel tester på Balder, tok jeg dem ikke på Heggeli. Men jeg tror at jeg kunne fortsatt og gått rundt og vært halvfrisk dersom jeg hadde fortsatt på Balder. De kan nok ikke nok om hormoner der, ikke slik som kunnskapen på Heggeli er. For meg var nok det den siste avgjørende biten. Dermed kunne jeg kommet til å bli gående på Balder, gått ofte til legen, som sikkert hadde prøvd hundre forskjellige kurer uten virkning på meg, uten å ha kommet meg dit jeg er i dag.
Selv om jeg muligens får godkjent alle helseutgiftene mine, får jeg jo kun en liten del av dette tilbake i form av lavere skatt. Men med det forløpet jeg har hatt, jeg var temmelig syk og klarte ikke jobbe, er jeg bare glad for at økonomien nå tilltot meg å gå til Balder og Heggeli. Det hadde ikke gått for et par år siden. Det eneste dumme er at jeg ikke valgte Heggeli med en gang. Da hadde jeg nok blitt friskere raskere.......
Lykke tilhjerte1
:)Det var interessant informasjon om Heggeli, siden jeg har bestilt time der i august. Vet du noe om hvor mange ganger man må regne med å besøke Heggeli det første året?
ca hver 6-8 uke i begynnelsen for meg. Men jeg var jo delvis behandlet fra Balder. Nå hvert halvår. hadde første time i beg av januar. Hvordan det er når du starter fra bunnen, vet jeg ikke vink11
Er det en idé å begynne på lavkarbodiett og kutte ut gluten for å se om det hjelper, eller bør man teste seg først? Har bare inntrykk av at "alle" som har vært på Balder eller Heggeli har en haug med intoleranser - i hvertfall glutenintoleranse, så da har sikkert jeg også det...;-)
Hej Cath hjerte1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cath82
Du behøver ikke engang straks starte på lavkarbo, men lige så godt kan du først cutte gluten i f.eks. 3 måneder og se hvad der sker. Glutenfrit er næsten lavkarbo alligevel. Det er, i hvert fald billigere end disse fancy tests. Det er utrolig mange syge af hypothyreose, der har problemer med gluten, også dem, der faktisk ikke slår ud i de gængse tests. Alligevel får folk det bedre.... underligt nok. vedikke1
Tror faktisk jeg skal prøve å kutte ut gluten. Starter på torsdag!! Må innrømme at jeg er litt skeptisk til en del sånne tester, for folk får ofte "diagnostisert" så utrolig mange intoleranser!! Men samtidig er jeg ikke i tvil om at kostholdet kan være årsak til plager som ikke går over. Jeg starter med glutenfritt på torsdag, og beholder timen på Heggeli i september. Hvis jeg er blitt bedre avbestiller jeg, hvis ikke skal jeg vurdere å ta den. Synes bare det er litt for mange penger det er snakk om... Så også dette innslaget fra TV2 Hjelper deg (det er nok noen år gammelt), og ble ikke mindre skeptisk..: http://www.tv2.no/play/nyheter/innenriks?progId=453068
Hvis jeg skal til Heggeli i september - er det dumt å kutte ut gluten nå? Vil de da få problemer med å finne ut om jeg eventuelt har intoleranse mot gluten?
Ring til kontoret der og spør! De har sikkert et svar på dette!
Jeg synes ikke at det er dumt. Alle intolerancer har mange komponenter, hvoraf de kendte tests kun dækker nogle, men ikke andre, og da slet ikke alle (komponenter). I min verden er der ingen grund til at spilde 2 måneder, bare for at vente på en test for intolerance, der alligevel ikke er fuldt dækkende, da mange slår ikke ud i de kendte tests, men alligevel får det bedre af at cutte gluten.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Cathy
Jeg mener efterhånden som jeg ser, erfarer og læser om emnet, at stort set alle med autoimmun hypothyreose har gavn af at, enten stærkt reducere eller cutte gluten helt. Problemet er ikke gluten som sådan, men mere den måde man fremstiller brødbagværk på. Ingen lever jo af kager alene, men brød er brugt som en basisfødevare og derfor fortæres i større mængder, regelmæssigt hver dag, hvilket i tillæg til andre gluten-kilder (bl.a. pasta), omend færre og mindre - alt i alt øver en samlet belastning på vores fordøjelse og de enzymer, der styrer nutrienternes omsætning i tarmene.
For at brødets gluten ikke skal være en belastning og en trigger for kroppens autoimmun reaktion, skal det bages med minimum eller helt uden gær, med "fordej" i nogle timer, efterfølgende skal dejen koldhæve i mindst 18 timer, og når hævningen er fuldført skal brødet bages ved voldsomt høj ovntemperatur. Da bliver gluten uskadeliggjort i processen, så alle der ikke har en direkte glutenallergi kan både tåle og nyde sit brød fordi den "rå-gluten-intolerance" de ellers har anlæg for, simpelt hen ikke bliver aktiveret.
Hvis man alligevel bestemmer sig for at kontrollere for gluten-intolerance senere - er der sådan set intet i vejen for at få testen gennemført i en omvendt rækkefølge, hvor der igen spises glutenholdig mad i 2-3 uger, hvorefter testen gennemføres.
En stor fordel ved denne omvendte fremgangsmåde er, at selv hvis testen alligevel ikke slår ud - da vil man alligevel kunne bedømme effekten af gluten-afholdenhed såfremt ens velbefindende og velvære bliver reduceret eller væk i perioden forud for testen, hvor man igen spiser gluten. Gevinsten bliver så den erfaring, der (i tilfælde af negativ testresultat) taler for, at uanset testresultat, er det bedst for en selv at holde sig fra rå-gluten i pasta og som tilsætning i div. fødevarer, samt halvrå-gluten i det brødbagværk, der hæver for kort og bages ved for lave temperaturer på brødfabrikker og hos bagere.
For mig at se, vinder du under alle omstændigheder på ikke at vente med at teste glutenfrit september, fordi hvis der bliver gevinst - får du den hurtigere, og hvis testen falder ud negativt, men du alligevel har gavn af glutenfrit - da VED du det hinsides al tvivl.
Du bliver nødt til lære at stole mere på dig selv, din sunde fornuft og lære at eksperimentere med alle muligheder, ikke kun dem der anbefales af læger, inkl. de gode af dem. Din egen viden (du hele tiden skaffer dig), din erfaring (du respekterer) og din selvtillid (du værdsætter) er altid til rådighed, mens lægerne kommer og går. smilja1
Som Ruth skrev til Lisereka i "Huff-tråden":
Kan det ikke gentages (og huskes på) for ofte. hjerte1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Hei, jeg stilte noen spørsmål til Heggeli og fikk følgende svar på e-post:
Du behøver ikke å komme fastende, om du skulle trenge fastende blodprøve henter vi deg inn igjen, men som oftest slipper vi å ta fastende.
Mht til gluten må du spise det i hvert fall 14 dager for å få utslag på evt. blodprøver. Jeg synes du skulle komme med de kostvaner du allerede har.
Urinprøve er ikke nødvendig, om vi trenger en større test vil det være en annen sort enn den enkle leger pleier å ta.
Om du har noen prøveresultater fra tidligere legebesøk som ikke er for gamle kan du gjerne ta dem med deg. Ikke send dem i forkant er du snill.
Du kan fortsette med dine vitaminer og mineraler. Bare ha navnene på dem klare så dr. Schiøth får vite hva du tar.
Din konsultasjon tar ca en klokketime.
Kanskje det er til hjelp? vink11
Skjønner godt at legen vil ha deg på gluten når du møter der. Skulle du være blandt de få som får utslag på testen, vil det gi deg trygderettigheter som grunnstønad og hjelpstønad og dette er viktig hvis man må leve på denne dietten resten av livet.
Takk for gode råd! Heller litt mot at jeg kanskje skal avbetille timen i september og prøve meg litt frem i forhold til kosthold på egenhånd først. En god start er kanskje å kutte ut sukker og gluten. Problemer med binyrer er kontraindikasjon for Liothyronin. Kan man få sjekket det i det offentlige helsevesen?
