Fikk konstatert Graves i 2000 etter en lang rekke rare syptomer over et par års tid.

[Stina]

http://www.me-forening.no/

"Kronisk utmattelsessyndrom"

[sivcath]

Mye av smertene jeg har hatt har kommet av B12 mangelen. Dette rettet seg mye opp med riktig behandeling. Jeg har også mye smerter i skuldre-nakke. Dette har vist seg å være Artrose.


Det kan også komme av lavt stoffskifte i seg selv tror jeg... dette går stort sett arm i arm...

Siv Cath

[Stina]

Sivcath

Hvis Artrose er det samme som slitasjegikt, så er det meget interessant det du sier. Insisterte på å ta røntgen for noen år siden pga de fryktelige smertene i helst venstre skulder og nakke. Jeg hadde slitasjegikt, forkalkninger og en ting til som jeg ikke husker. Sa da at da var vel det forklaringa på noe av verkinga (jeg ble nemlig anbefalt å sjekke opp i skuldera på et helse- og rehabiliteringssenter da jeg ikke ble bedre under oppholdet). Men nei, det kunne ikke skyldes dette, sa legen, for det var for lite til å kunne forårsake noe særlig smerte.

Men jeg tror jeg har misforstått deg. Trodde du mente at Artrose og lavt stoffskifte går arm i arm. Men det kan ha vært smerter og lavt stoffskifte som går arm i arm. Vel mer trolig det?

[sivcath]

Heisann Stina,
Jeg er av den oppfattning av at alt går arm i arm!

Smerter og lavt stoffskfite
Lavt stoffskifte og artrose (slitasjegikt)
B12 mangel og lavt stoffskifte
Kalsium mangel og lavt stoffskifte

etc etc etc

Jeg kan ikke se på en og en ting og ikke relatere dem... det blir for rart. Vi har en kropp og en sjel... og skal en ting fungere må andre ting fungere...

Jeg får nå endelig fysioterapi for smertene jeg har i kroppen. (Skal begynne neste uke).
Ved siden av dette driver jeg med fysio trening og pilates. Alt er under oppsyn av sports terapeuter og fysio terapeuter...
Forhåpentligvis får jeg da bukt med smertene

[Stina]

Høres veldig fornuftig ut det du antar, sivcath - er jo veldig mye inne på de tankene selv.

Håper du får god effekt av fysio'en og treninga. Hold oss informert.

Lykke til ;)

[MetteS]

Jeg har etter mange år i hyper og hypo verden bestemt meg for å følge endokrinologens anbefaling, nemlig operere bort kjertelen... Må bare innse at jeg ikke kommer meg videre i livet mitt, føler jeg har prøvd alt men blir jo ikke frisk.
Hadde lenge et bittelite håp, langt det inne om at jeg ville bli frisk men kjenner vel at det lille håpet er borte. Og... da er det vel rett?
Kjenner nå at jeg er kjemperedd, ikke for selve operasjonen men for livet etterpå. Med hypertyreosen har jeg tross alt hatt flere perioder hvor livet har vært fantastisk , hvordan blir det nå??
Vet at dette er spørsmål kanskje ingen kan svare på men...

[sandra]

Skjønner godt at du er redd,IKKE fordi jeg ikke har tro på operasjon, men fordi det å ha tatt en avgjørelse på noe nytt ofte er skummelt.

Det JEG har hørt om lignende situasjon er at det er lettere å medisinere lavt stoffskifte enn høyt,og hvis du har svingt mellom høyt og lavt må jo det være en trøst.

Min mann har en datter med hypo,og hun er blitt veldig bra på medisiner,jeg selv er hyper og strir veldig.

hvordan har du vært medisinert i disse årene da?

[MetteS]

tusen takk for svar Jeg har også hørt det samme som deg, at det er lettere å medisinere.. Lurer på om det er forskjell på de som har primær hypothyreose og de som har vært hyper og operert bort kjertelen?
Har vært medisinert med Neo-Mercacole og Levaxin i 6 år, har gått uten med ca 1 år men ble syk igjen... Du da? Ikke snakk om operasjon for din del?

[sandra]

Hei igjen.jeg vet det er mange andre her på forumet som har MYE mer greie på dette enn meg, så jeg håper noen av dem svarer deg.

jeg skal til utredning for binyrebark om ca en uke,har tatt CT,vet ikke hva de fant ut der.avventer alt til utredning er over.
HVA skulledu operere?

[brits]

Jeg har etter mange år i hyper og hypo verden bestemt meg for å følge endokrinologens anbefaling, nemlig operere bort kjertelen... Må bare innse at jeg ikke kommer meg videre i livet mitt, føler jeg har prøvd alt men blir jo ikke frisk.
Hadde lenge et bittelite håp, langt det inne om at jeg ville bli frisk men kjenner vel at det lille håpet er borte. Og... da er det vel rett?
Kjenner nå at jeg er kjemperedd, ikke for selve operasjonen men for livet etterpå. Med hypertyreosen har jeg tross alt hatt flere perioder hvor livet har vært fantastisk , hvordan blir det nå??
Vet at dette er spørsmål kanskje ingen kan svare på men...

Jeg kan heller ikke svare deg, men jeg har lest om flere som har hatt det som deg og som har følt at de ble bedre etter operasjonen og at det har vært lettere å regulere det lave stoffskiftet enn det høye.

Er det en spesiell grunn for at du får operasjon og ikke den radioaktive behandlingen?

Uansett så ønsker jeg deg lykke til !