Symptomer på lavt stoffskifte i minst ti år

[nora]

ja, på capiolab sidne gamle sider stod et også at noen måtte over referanseområdet.

Og, per defiinsjon er 2,5% av normale friske mennesker over referanse området, alltid, fordi referansemrådene er slik. Man tar vekk de 2,5 øverste og nederste prosentene. Av friske mennesker.
Og siden tilført hormon aldri virker like bra som eget hormon, må man opp i dose.
Men husk referanseområdene, for vi her som får prøvene sendt il ahus har 7-16 som referanseområde....og andre 13-28 og dere på aker har 10-23. (var 10-20)

[Vigdis]

Irriterende og forvirrende at de ikke kan operere med de samme tallene!

[QUOTEOg siden tilført hormon aldri virker like bra som eget hormon, må man opp i dose[/QUOTE]

Hvor mange leger vet dette, Nora?

[Delisa]

Blir berre meir og meir sjokkert!!

Eg er stygt redd for at så alt for mange legar rundt om ikkje veit nok om dette.

Veit jo at det i mitt eige fag (dette inkluderer ofte medisin) finst retningslinjer for behandling av ulike diagnosar og problemstillingar. Kvifor eksisterer det ikkje eit handfast dokument for utgreiing og behandling av hypothyreose???

Finst fleire slike greier hos SHDIR (sosial og helsedirektoratet). Eg får jo stadig både tilsendt og lagt i hylla på jobben veildarar og retningslinjer for det eine og andre.

Sjølv lærte eg lite om stoffskiftesjukdom på universitetet. Men hugsar at vi vart drilla i at endokrin depresjon var ei differensial diagnose. At vi skulle forsikre oss at fastlege hadde sjekka at ein pasient med depressive symtom ikkje hadde stoffskiftesjukdom... Parallellt med dette hadde eg fått påvist autoimmun tyroiditt. Men ingen lege fortalte meg kva det innebar!! Las sjølv på nettet at eg kunne utvikle lågt stoffskifte på sikt. Hugsar at det einaste eg var oppteken av var at eg ikkje måtte bli tjukk.

[Hansen]

Har samme erfaring som deg - og mange andre - med opplysning om sykdommen.
Jeg hadde svært lite kunnskap om stoffskifte da legen ga meg diagnosen.
Jeg spurte og gravde, og kom etter en rekke spørsmål opp med "hva slags stoff er det som skifter???"
Og jeg husker godt hva han svarte : Nå utfordrer du mine tidligste kunnskaper.....

Jeg hadde et ferskt A-kurs og spurte om karbohydratforbrenning da forbrenning ble nevnt, men det ble heller ikke utnyttet til min forståelse.

Og det er jo ikke så lett så svare på innen en tidsramme heller - men noe bør man få opplysninger om. Noe en kan relatere til de symptomene en har gått med. Noe lettforstålig, for situasjonen er ikke optimal for læring akkurat da.

[Delisa]

Ja, er nettopp det - verkar som så alt for mange ikkje har fått god info og riktig behandling av sjukdomen sin.

Måtte smile litt av historia di, da, n'Finn

Legen eg har nå gav meg 2 brosjyrer frå hypothyreose forbundet. Var ikkje akkurat i modus får å snakke om sjukdomen akkurat da (var heilt på felgen og begynte å gråte der inne).

[Anisa]

Veit jo at det i mitt eige fag (dette inkluderer ofte medisin) finst retningslinjer for behandling av ulike diagnosar og problemstillingar. Kvifor eksisterer det ikkje eit handfast dokument for utgreiing og behandling av hypothyreose???

For to år siden har Joni postet en tråd om netop de fraværende retningslinier, som også jeg har bidraget til med brok, da jeg, for nogen tid siden, forgæves har ledt efter retningslinierne for behandling af hypothyreose i Danmark. Nasjonale retningslinjer?

[Lisbeth]

Blir berre meir og meir sjokkert!!

He, he, det ble jeg også i 2004 da jeg fikk hypotyreose og oppdaget at systemet stod på samme plass som for 30 år siden da min mor fikk høyt stoffskifte. Nå er det ikke slik at jeg egentlig synes det er morsomt, men har funnet ut at jeg enten må le eller gråte (og da ler jeg som oftest).

Eg er stygt redd for at så alt for mange legar rundt om ikkje veit nok om dette.

Det er riktig observert, selv etter Hegges bok er det bare minimalt med timer det blir brukt på dette i medisinstudiet. Rett meg hvis jeg husker feil, men ble det ikke økt fra tre til seks forelesninger da?

Veit jo at det i mitt eige fag (dette inkluderer ofte medisin) finst retningslinjer for behandling av ulike diagnosar og problemstillingar. Kvifor eksisterer det ikkje eit handfast dokument for utgreiing og behandling av hypothyreose???

Det finnes nok håndfaste dokumeter for det, men de går vel ikke akkurat ut på utgreiing og behandling, snarere tvert imot. Hypotyreose skal behandles av fastlege med Levaxin (helst bare det), og så skal vi tie stille slik at de kan si at langt de fleste blir bra av dette. Er det forresten noen her inne som kan gi meg en nettadresse til denne forskningsrapporten som så mange leger her i Norge snakker om?
Det er nok ikke lagt opp fra helsemyndighetenes side til at denne gruppen skal få noen annen behandling. Jeg husker programmet der det ble tatt opp spørsmål om hypotyreose, tror det var en kvinnelig lege fra Aker som svarte (er ikke sikker på det). Da programlederen prøvde å få henne til å være med på at flere skulle sjekke seg for dette fikk hun litt problemer, tydelig at hun var redd for blodprøvekø på legekontorene mandagen etter.
Det er dessverre liten kunnskap om - og liten vilje til å øke denne kunnskapen - her i Norge. Nå er ikke Norge alene om dette, men det er ikke noen særlig god trøst synes jeg.

Sjølv lærte eg lite om stoffskiftesjukdom på universitetet. Men hugsar at vi vart drilla i at endokrin depresjon var ei differensial diagnose. At vi skulle forsikre oss at fastlege hadde sjekka at ein pasient med depressive symtom ikkje hadde stoffskiftesjukdom...

Dette er interessant når man - etter å ha lest side opp og side ned skrevet av mennesker med denne lidelsen - sitter igjen med inntrykk av at de praktiserer dette motsatt vei. De som kommer til legen med en depresjon og så får påvist hypotyreose er i fåtall tror jeg, i forhold til de som kommer til legen med hypotyreose og så blir prakket på nerve-, sove- og beroligende tabletter som likevel i mange tilfeller ikke virker fordi vedkommende skulle vært bedre behandlet for hypotyreose.

Parallellt med dette hadde eg fått påvist autoimmun tyroiditt. Men ingen lege fortalte meg kva det innebar!!

Ikke meg heller. Og fordi jeg ikke var typen som spurte mye og krevde svar gikk jeg i to og et halvt år på for lav medisinering og havnet av den grunn en tur i kjelleren før jeg begynte å "utdanne" meg på dette selv (leste mye her på Sonjas pluss en del ellers på nettet).


Det er fint at du har en lege nå som ikke ser seg blind på TSH. Men tror det er viktig å samle kunnskap selv også slik at man har mulighet til å følge med og styre dette selv. Lykke til videre

[Vigdis]

Vi er mange her inne som har spist antidepressiva. Og kanskje helt unødig. Det vi skulle ha hatt var T3, og kanskje bedre fokus på en del vitaminer og kosthold. Som kvinne er det mye de kan putte i sekken som kalles psyke: store menstruasjonsblødninger, PMS, uregelmessige blødninger og store smerter (anspent vet du!). Tiltross for at alt dette står listet opp i Sylvi Aanderuds bok om thyreoideasykdommer, de denne tråden
Og tiltaksløshet, fedme, glemsomhet osv har nok også vært puttet i sekken psyke.

Hørte også en historie om en endokrinolog som satte diagnose ME på flere stoffskiftepasienter som ikke ble bedre av tradisjonell behandling med syntetisk medisin. kanskje det tok seg bedre ut for statistikken hans?

[Vår]

Hei

Er det noen her som har erfaring fra neddosering av Levaxin. Hvilke symptomer fikk dere?

Har vært med på tidenes nedtur... T4 falt fra godt oppe på 20 tallet til 12 på omlag ei uke. Hadde ved en feiltakelse spist 250 mikrogram i seks uker i stedet for 100. Blir noe svimete av denne sykdommen, og var vant til at legen skrev ut 50 mikrogram tabletter. Men dette var en gammel resept.

Det resulterte i:
To uker uten søvn
Kribling i hele kroppen
Vondt i brystet
Angst
Metallsmak i munnen
Skjelvinger inne i hele overkroppen ( ikke utenpå)

Det tok litt tid før jeg forstod hva som hadde skjedd, og jeg var mildt sagt bekymret. Har lest at nedtrapping er smertefullt, men har ikke klart å finne noe mer informasjon om det.

Vår

[Eirin]

Jeg doserer til stadighet opp og ned, pga ustabilt stoffskifte. Men det blir selvsagt ikke i den størrelsesorden du snakker om her. Det eneste jeg har opplevd er å bli kvitt hypersymptomer som har plaget meg når jeg doserer ned.


Jeg får ikke helt med meg ut i fra innlegget ditt om du mener symptomene du nevner skyldes nedjustering, eller om dette var noe du opplevde fordi du rett og slett tippet over i hyper pga for mye Levaxininntak over 6 uker?