Hypotyreose og binyreproblemer - informasjonstråd.

[kris]

Her er en selvtest for binyrebarkproblemer:

http://altmedicine.about.com/od/gett...iz_adrena1.htm

[Yvette]

Kris du er et unikum!! Jeg greier å henge med...takk igjen!

[kris]

2. DIAGNOSTISERING

Jeg siterer videre fra Mary Shomons bok:


- Evaluating Adrenal Fatigue - Å bedømme binyretretthet (s. 244-245)

Konvensjonelle endokrinologer og tester kan ikke diagnostisere binyretretthet fordi de er innstilt på å kun diagnostisere ekstrem dysfunksjon i binyrene, for eksempel Addisons sykdom, en potensielt dødelig tilstand hvor binyrene kort sagt slutter å fungere.

Din holistiske eller eklektiske (flerfaglige) behandler, derimot, kan foreta en rekke tester for å evaluere binyrefunksjonen din, og diagnostisere binyretretthet eller andre subtile dysfunksjoner i binyrekjertlene. Disse testene kan være:

• - 24-timers urinprøve, hvor man undersøker flere separate prøver i løpet av 24 timer
  - Spyttprøver av cortisolnivåene, vanligvis på flere tidspunkt i løpet av 24 timer
  - DHEA - siden DHEA er en forløper til nesten alle andre binyrehormoner, signaliserer ofte lavt DHEA binyretretthet
  - Pregnenolon, i likhet med DHEA, er en forløper til binyrehormoner. Blod- og spyttprøver av pregnenolon kan gi informasjon om lav binyrefunksjon.

Dr. Kate Lemmerman tester binyrefunksjon hos sine hypotyreote pasienter og finner ofte tegn på binyrestress, gjerne med lave DHEA-sulfatnivåer. Lemmerman sier:

Hvis pasienter fremdeles føler seg utmattet etter å ha nådd optimal stoffskiftefunksjon med riktig tyroksinerstatning, finner jeg ofte at DHEA-S-nivåene deres er lavere enn ideelle og trettheten deres kan bedres med tilskudd. Jeg bruker DHEA-S-nivåer framfor serum-DHEA fordi jeg har funnet ut at siden sulfatmolekylet er den aktive versjonen, blir det som å teste for fritt T3 framfor totalt T3.

Dr. Kent Holtorf diagnostiserer som regel binyrebarkinsuffisiens ved å bruke en kombinasjon av symptomer pluss blodsukker-, fritt cortisol-, og hemoglobin A1C-prøver. Holtorf sier:

Man må ha en høy grad av klinisk mistanke og ikke bare tenke 'normalt' og 'unormalt'. Disse normale nivåene er satt for sunne individer, ikke kronisk syke, så cortisolnivåene bør være høyere med denne sykdommen. Man kan ta 24-timers urin- og spyttprøver, men disse kan også gi falske positive og falske negative resultater. Noen leger som behandler disse sykdommene har rapportert at cortisol ikke er nyttig; det er stikk i strid med min erfaring. Jeg har opplevd at dette binyrehormonet er svært nyttig.

--------------

Fra Shames' bok:

How to Determine If You Are Low Adrenal - Hvordan finne ut om du har lav binyrefunksjon (s. 141-147)
Det hadde vært vidunderlig hvis man hadde en enkel, pålitelig metode for å bedømme en persons binyrefunksjon. Mange tester er tilgjengelige, men ingen av dem brukes i stor grad. En grunn er at de fleste medisinere anser at binyresystemet alltid fungerer glatt og uproblematisk, unntatt i to meget alvorlige og sjeldne omstendigheter. Den ene skyldes overproduksjon av cortisol og kalles Cushings syndrom. Underproduksjon av cortisol kalles Addisons sykdom. Når det er klart for en lege at du ikke har verken Cushings eller Addisons, blir temaet binyremetabolisme alt for ofte skjøvet til side.

(...), normal binyremetabolisme er avgjørende for god helse, og det kan oppstå problemer selv om du ikke har noen av disse to sjeldne sykdommene. Sannheten kan meget vel være at det er et kontinuum mellom disse to ytterpunktene. Det kan oppstå problemer ved ulike punkter langs dette spekteret av binyredysfunksjon, i stedet for at sjeldne sykdommer oppstår kun ved ett av ytterpunktene. (Ref: A. Kasperlik-Zaluska, "High Prevalence of Thyroid Autoimmunity in Idiopathic Addison's Disease", Autoimmunity 18, no. 3 (1994): 213-216.)

Hvorfor rekvireres ikke binyreprøver oftere?
En annen grunn til at leger ikke er tilstrekkelig involvert i dette temaet, er at binyreprøver er enda mer utfordrende å tolke enn stoffskifteprøver. Biokjemien er ekstremt kompleks, og inntil nylig har ikke testteknologien vært særlig brukbar til annet enn å diagnostisere Cushings og Addisons. Nå er målingene mer sofistikerte. Dagens teknologi kan grovt deles i to leire: Konvensjonell medisinsk evaluering, og de mer nyutviklede alternative binyreprøvene.

Hva er standardalternativene?
Den konvensjonelle medisinske evaluering av binyrefunksjon inkluderer målinger av ACTH (adrenocorticotropisk hormon) fra hypofysen, samt cortisol (hydrokortison) fra selve binyrene. Begge disse er enkle blodprøver.

I tillegg vil leger noen ganger ta en 24-timers urinprøve av cortisol og relaterte (binyre)barkhormoner. (...) En ulempe med denne målingen er at den ikke viser variasjoner innen 24-timersperioden, fordi urin fra hele døgnet blandes sammen i en flaske. Binyrehormonnivåene er naturlig høye om morgenen, minker progressivt utover dagen, og når sitt laveste nivå om kvelden. Når det gjelder denne 24-timers urinprøven kan legen avgjøre om det totale nivået av hormoner er høyt eller lavt for hele døgnet, men vil ikke kunne vite når på dagen store variasjoner har skjedd. (...)

Mye av samme grunn er en blodprøve av cortisol meningsløs i seg selv. Du må vite når på dagen prøven ble tatt. Derfor blir blodprøven tatt på en standardisert tid på dagen, når det er et stort utvalg av normale verdier å sammenligne med. (...)

Denne testen kompliseres ytterligere fordi cortisolnivået i blodet avhenger av proteinmolekylene i de røde blodcellene som bærer det i blodomløpet. Mengden av denne proteinbæreren kan variere av mange grunner, noe som vil endre cortisolnivået som måles. Unormale østrogennivåer og leverproblemer kan også senke mengden av denne proteinbæreren, noe som vil endre prøveresultatene dine. I tillegg til alt dette, kan aktivitetsnivået ditt endre prøveresultatet. Dessuten skiller ikke de mest brukte blodprøvene mellom proteinbundet cortisol og den ubundete frie formen, som er mer biotilgjengelig. Den nye prøven for fritt cortisol er klart å foretrekke.

Stressnivå har også en betydelig innvirkning. Noen kan ha skyndtet seg for å komme til laboratoriet, eller kommet fra et stressende møte på jobben. Det vil gi et annerledes nivå enn en pasient som har sittet rolig på venterommet i en halv time før blodprøven. I tillegg har de konvensjonelle testene et normalområde som er veldig vidt, slik at kun de mest alvorlig unormale resultatene, langt utenfor referanseområdet, kvalifiserer til å være diagnostiske for unormal binyrefunksjon (høres det kjent ut?).

Av disse grunnene er det mange leger som ikke rekvirerer binyreprøver i det hele tatt. Hvis de gjør det, fokuserer de som regel ikke på cortisol, men på å evaluere adrenalinnivåer. (...) Siden adrenalin og relaterte stoffer er kjent som katekolaminer, kalles det å teste adrenalinnivåer også å teste for katekolaminer. En gang trodde man at en person som var svært stresset ville ha veldig høye nivåer av disse stoffene. Men testene er vanskelige å tolke. Belastede binyrer kan være i en fase som er adaptiv (høye nivåer) eller utslitt (lave nivåer).

Dessuten, akkurat som med cortisolprøvene har tidspunkt på dagen, pasientens aktivitetsnivå, og den nøyaktige timingen av prøvene gjennom en 24-timers periode, noen ganger vist seg å være utfordrende for både laboratoriet, pasienten og legen som skal tolke prøven. Til og med lavt blodsukker trigger utskillelse av katekolamin. De samme vanskelighetene med å måle 24-timers prøver av binyrebarkhormoner i urin gjelder for å måle 24-timers prøver av katekolaminer i urin.

Evaluering av primær binyrebarkinsuffisiens gjøres derfor best ved å gi personen et medikament som stimulerer utskillelsen av cortisol. Målet med denne typen "utfordringstest" er å evaluere binyrebarkreserve. Lenge før en sviktende binyrekjertel viser definitivt unormale nivåer, vil den gå gjennom en periode med lav reserve.

Måten man avgjør mengden av binyrebarkreserve er å måle kjertelens 'output' etter ACTH-stimulering. Binyren stimuleres til økt produksjon med et kvart milligram Cortrosyn (eller en annen syntetisk versjon av ACTH) gitt ved injeksjon. Utgangsnivået av cortisol i blodet måles rett i forkant av injeksjonen, og det økte resultatet måles etter en time. Vi tror at en økning under 10 mikrogram, eller et maksimalt resultat mindre enn 25 mikrogram, er en for lav respons, som indikerer en utilfredsstillende binyrebarkreserve. Det er imidlertid ikke full enighet blant ekspertene når det gjelder riktig tolkning av verken økning eller maksimalt nivå.

Denne kompliserte stimuleringstesten er langt mer kostbar og invasiv enn en alminnelig blodprøve. Dessuten forteller den oss kanskje ikke så mye om mild binyrebarkinsuffisiens, som kan påvirke din stoffskiftefunksjon.

Er de alternative mulighetene bedre?
Hvis konvensjonell medisin har problemer med å forstå binyresystemets fine nyanser, hva har de alternative behandlerne å tilby? De har valgt laboratorier som forsøker å bedømme binyrefunksjon litt annerledes. En del laboratorier vil bruke urinprøver som beskrevet over, men i stedet for å bruke 24-timers oppsamlet urin, bruker de fire separate prøver tatt klokken 08.00, 12.00, 16.00 og ved midnatt. Det å teste fire ulike prøver tatt i løpet av døgnet er et forsøk på å få en mer fullstendig binyreprofil enn det én prøve kan gi. Dette gir et mer detaljert bilde av pasientens daglige sykliske binyrefunksjon, og skiller bedre mellom alarmfasen og utmattelsesfasen.

I tillegg til et økt antall målinger pr. dag, måler den nye testen mer enn cortisolnivåer. Ofte testes også DHEA, en forløper til noen binyrehormoner. (...) Settet av måleresultater som blir resultatet, som noen laboratorier kaller Binyrestressindeks ('Adrenal Stress Index' eller ASI), kan så brukes til å igangsette og kontrollere behandling.

Spyttprøver er en annen type test som ennå ikke anses som en del av konvensjonell binyreutredning. Det forskes imidlertid på effektiviten måling av hormonnivåer i spytt har for å bedømme kjertlers helse og balanse. (Ref: M. Laudat et al., "Salivary Cortisol Measurement: A Practical Approach to Assess Pituitary-Adrenal Function", Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 66, no. 2 (1988): 343.) En av disse spyttprøvene ligner på ASI-urinprøven nevnt over. Man tester fire spyttprøver, tatt på fire spesifikke tider av døgnet (...). I likhet med urinprøvene som er nevnt, måler man mer enn cortisolnivåer. Noen spyttlaboratorier vil sjekke cortisol, DHEA og pregnenolon. Pregnenolon er i likhet med DHEA en kjemisk forløper for mange av de viktige binyrehormonene. Spyttprøver er et godt valg fordi det er lett å ta prøvene og fordi det er rimelig, men graden av pålitelighet er ennå ikke fullt ut evaluert. De er potensielt mye mer nøyaktig enn blodprøver, fordi spyttprøver bare måler den frie (biotilgjengelige) formen av hormonet.




TEST DEG SELV!

(Fra Shames' bok - "A Self-Assessment" - "En selvtest" (s. 149-150).)


For å utforske hvorvidt det er en binyrekomponent i din lave stoffskiftefunksjon, still deg selv følgende spørsmål.

Har du:

• - Lavt stamina for stress, irritabilitet?
  - Overdrevne humørsvingninger etter å ha spist karbohydrater som pasta, brød og sukkervarer, eller markert lavt blodsukker eller hypoglykemi?
  - Kroniske infeksjoner (bakterier, virus, sopp eller gjær)?
  - Lavt blodtrykk, besvimelser eller kortvarig svimmelhet etter å ha reist deg?
  - Kronisk allergi/sensitivitet til vanlige ting i omgivelsene?
  - Artritt (leddgikt) eller andre kroniske inflammatoriske reaksjoner?
  - "Trøtt men giret"-følelse? Dårlig søvn?
  - Mest energi når andre girer ned og sover?
  - Søthunger, intoleranse for alkohol?
  - Spesielt dårlig motstandskraft mot luftveisinfeksjoner (får dem oftere og blir nedkjørt når du har dem)?
  - Tørr, usunn hud med for mye pigmentering?
  - Cystiske bryster (kronisk cystisk mastitt (brystbetennelse))?
  - Vansker med å komme deg etter jetlag?
  - Betydelig angst og depresjon?
  - En følelse av å eldes for tidlig?

Hvis du svarte ja på fire eller fler av disse spørsmålene, og hvis du har opplevd noen av problemene som er skissert i dette kapitlet, bør du kanskje vurdere å få testet binyrene for å bedømme tilstanden din nærmere.



----------------------------

Videre fra artikkelen til dr. Durrant-Peatfield:


Hvis en høy grad av mistanke om binyrebarkinsuffisiens oppstår gjennom sykehistorien pasienten beskriver, hva er da tegnene legen ser etter for å stille diagnosen? Faktisk er det noen ganger vanskelig når problemet ikke er svært alvorlig; men det finnes noen pekepinner. Blodtrykket er vanligvis ganske lavt, ofte påfallende lavt. Forskjellen mellom liggende (eller sittende) og stående blodtrykk kan være veldig viktig. Normalt stiger det når pasienten står. Ved lav binyrebarkreserve øker det enten ikke i det hele tatt, eller synker ytterligere. Pupillrefleksen er langsom eller ustabil, eller til og med reversert, for skarpt lys. Reflekser kan være unormale, særlig akillesrefleksen i hælen. Hjertelyden er endret på en karakteristisk måte.

Det er tilfredsstillende å bekrefte det kliniske inntrykket med blodprøver; men disse er noen ganger til liten hjelp. Nivået av cortisol i blodet kan måles, men det varierer mye. Imidlertid er DHEA, som nevnt over, en ganske god indikator på binyrebarkfunksjon. Utskillelsen av binyrehormoner i urin er en utmerket indikator - men de praktiske problemene (det må være gjennom 24 timer) og utgiftene på virkelig gode laboratorieanalyser, gjør at denne testen ofte begrenses til pasienter innlagt på sykehus.

Det er etter vårt syn både praktisk og fornuftig å stille diagnosen på klinisk grunnlag, og fordi behandlingen som gies består av veldig lave - fysiologiske - doser, medfører det ingen risiko for pasienten uansett hvor lenge den er nødvendig. I et meget stort antall tilfeller retter binyrebarkinsuffisiensen seg av seg selv i løpet av to til tre måneder, slik at videre behandling er unødvendig.

[kris]

3. BEHANDLING



Fra Mary Shomon:


- Treatments - Behandlingsmetoder (s. 245-247)

Hvis du lider av binyretretthet, hva kan du gjøre? Her er noen få tips som kan hjelpe.

Fysiologisk erstatningsdose med hydrokortison. - Noen mennesker med binyretretthet eller ikkeresponsiv hypotyreose har funnet ut at lavdose hydrokortison i fysiologiske doser kan hjelpe immunsystemet deres og bedre mange symptomer på binyretretthet. I følge doktorene Richard og Karilee Shames:

Det vi snakker om er bruken av små mengder naturlig binyrehormon (hydrokortison) for å få lettere tilfeller av lav binyrefunksjon opp til hensiktsmessig normalt daglig funksjonsområde. Dette er i skarp kontrast til de høye dosene med kraftige syntetiske binyrehormoner som er vanlig å bruke for å behandle alvorlige helseproblemer, eller for å hjelpe til med å bygge muskler.

(Se under for mer fra boken deres.)
Du trenger en mer åpent innstilt, innsiktsfull lege for å motta slik behandling.

Binyrekjertler. - Tørket binyrekjertel kan være nyttig for noen mennesker for å støtte kjertelen, og for å erstatte noen manglende binyrehormoner. Hvis din behandler anbefaler slik behandling, så sørg for å få et kjent merke fra en kjent produsent, slik at du kan være trygg på kvalitet, styrke og sikkerhet.

Hormoner. - Pregnenolon og DHEA er hormoner som kan bidra til å bedre binyretretthet. Bruk av disse hormonene anbefales bare under veiledning fra din behandler.

Dr. Kate Lemmerman bruker DHEA på de av sine pasienter hvor testresultatene viser lave nivåer:

Målet mitt er tilskudd for å gjenopprette verdier midt i referanseområdet for en sunn 30-åring, noe som er omtrent 175-250mg/dl ved vårt laboratorium. Jeg starter vanligvis med 5-10 mg om morgenen for kvinner og 10-25 mg for menn, og tar nye tester etter 6-8 uker samtidig med nye prøver for stoffskifteverdier. Når DHEA-S-nivåene blir mer ideelle har jeg sett at noen pasienter kan redusere tyroksindosene sine. Jeg anbefaler IKKE at man bare tar DHEA uten å sjekke nivåene, siden for mye DHEA også kan gi problemer med for mye hårvekst, acne og uro. Og fordi DHEA ikke er regulert av FDA (Food and Drug Administration, det amerikanske legemiddeltilsynet) er det viktig å sjekke nivåene igjen, for jeg har sett pasienter som nesten ikke har fått økt sine nivåer med bestemte merker, mens de har fått for høye nivåer med andre merker.

Naturmedisin. - Det finnes mange ulike urtemedisiner som kan bidra til å støtte binyresystemet, for eksempel lakris og ginseng blant mye annet.

Unngå kunstige stimuli. - Selv om du kanskje har veldig lyst på dem, er stimulanter det samme som å gi en bil for mye bensin og 'drukne motoren'. De påfører binyrene ennå mer stress for å jobbe hardere og produsere mer energi, og ender opp med å utarme dem ytterligere. Ting å unngå er blant annet koffein, efedra, guarana, kolanøtt og reseptbelagte stimulanter.

Balanser blodsukkeret ditt med kostholdet. - For å redusere belastningen på binyresystemet, bør du vurdere en lavglykemisk diett (med lite sukker), bestående av tilstrekkelig protein og fett; lavglykemiske karbohydrater; inntatt i mindre og hyppigere måltider utover dagen. Sukker og enkle karbohydrater påfører binyrene belastning ved hurtig skiftende blodsukkernivåer. Ved å gå over til grønnsaker, frukt, proteiner og fiberrike karbohydrater blir blodsukkeret mer stabilt, noe som fører til mindre belastning på binyrekjertlene.

----------------------

Fra Shames' bok:

The Thyroid-Adrenal Connection - Stoffskifte-/binyresammenhengen
(...)

Det å korrigere lav binyrefunksjon er likt det å korrigere lavt stoffskifte. Du tar ganske enkelt en pille som inneholder noen av de hormonene du mangler. Hensikten med dette kapitlet er å forsikre om at å gjøre det, når det er hensiktsmessig, ikke bare er trygt og effektivt men kan endre livet ditt til det bedre.

Cortisol er i kategorien medisiner som kalles steroider, en gruppe kroppssubstanser bygget på strukturen til det vanlige kolestrolmolekylet. Både helsearbeidere og legfolk er svært opptatt av om det er trygt å ta steroider oralt (i tablettform). Vi vil gjerne ta opp dette temaet direkte ved å skille mellom høydose steroidterapi og lavdose binyretilskudd.

Det vi snakker om i denne boken er bruken av små mengder naturlig binyrehormon (hydrokortison) for å få lettere tilfeller av lav binyrefunksjon opp til hensiktsmessig normalt daglig funksjonsområde. Dette er i skarp kontrast til de høye dosene med kraftige syntetiske binyrehormoner som er vanlig å bruke for å behandle alvorlige helseproblemer, eller for å hjelpe til med å bygge muskler.

The Best Treatment for Low Adrenal Function - Den beste behandlingen av lav binyrefunksjon (s. 147-149)
Hvor fører alt dette oss? Heldigvis er det gode nyheter. Selv om binyretesting er ganske komplekst, kan binyrebehandling være ganske enkelt.

Forestill deg at du har et uforholdsmessig nivå av sinne, frykt, angst og stress. Sett at du har klart å få en lege til å teste deg skikkelig, og det viser seg at du har en mild binyrebarkinsuffisiens. En god ting å gjøre er å identifisere grunnene til stresset ditt og se hva som kan gjøres for å eliminere og/eller håndtere dem. En annen er å ta en liten daglig mengde med hydrokortison (merkenavn Cortef - eller Hydrocortone). Disse kommer i 5 milligram-tabletter, og mange som lider av lavt stoffskifte vil oppdage at tilstanden deres bedres ved ganske enkelt å ta én tablett daglig om morgenen sammen med frokost.

Andre mennesker med et litt verre binyreproblem vil kanskje finne større bedring ved å ta en pille til frokost og en til lunsj. Andre igjen trenger kanskje litt mer hormoner. For dem kan den beste måten å ta slike binyrehormoner være fire ganger daglig, en pille til frokost, lunsj, middag og en ved sengetid med litt kveldsmat.

Du trenger ikke øke til fire doser om dagen hvis en lavere dose bedrer binyrefunksjonen din tilstrekkelig. Bedring i din tilstand kan bekreftes med nye prøver etter at du har vært medisinert en måned eller to. Du trenger kanskje en ekstra dose eller to med binyrehormon midlertidig, i noen få dager, hvis plutselig uventet stress gjør deg utilbørlig sliten. Du trenger enda mer binyretilskudd hvis en luftveisinfeksjon senker energinivået ditt veldig.

Å legge til binyrehormoner i behandlingen din kan lett føre til at du trenger mindre tyroksin. Faktisk kan mange mennesker dermed redusere en høy dose tyroksin til en mer passelig dose.

I likhet med tyroksinbehandling har litteraturen på området overdrevet farene ved små tilskudd og oversett de enorme fordelene. Vi vil gjøre det klart at å ta disse meget moderate mengdene milde, naturlige binyrehormoner når det er nødvendig, ikke vil føre til et overskudd av binyrehormoner i kroppen. Du vil heller ikke oppleve bivirkningene som ofte tilskrives steroider (oppblåst ansikt, svekkede knokler og hud, høyt blodtrykk, vann i kroppen). Vi foreslår 5 milligram naturlig hydrokortison (Cortef/Hydrocortone) en til fire ganger pr. dag, i motsetning til 100-200 milligram pr. dag til behandling av alvorlig sykdom. Hvis du merker noen bivirkninger på tarmfunksjon, slutter du ganske enkelt å ta medisinen og forsøker noe annet.

De fleste som behandles for inflammatoriske tilstander i hud, lunger eller ledd får ikke naturlige hormoner. I stedet får de foreskrevet den langt mer potente, og bivirkningsprovoserende, syntetiske utgaven av hydrokortison, som heter prednison. Ikke under noen omstendigheter anbefaler vi at noen med mindre alvorlige tilfeller av lavt stoffskifte eller lav binyrefunksjon tar syntetiske kjemikalier som prednison for den typen hormonbalansering som vi diskuterer i denne boken.

Det finnes også en del kosttilskudd man kan kjøpe over disk som kan være støttende eller til og med helende for en mindre alvorlig grad av lav binyrebarkfunksjon. En diskusjon av hvilke naturprodukter som er mest nyttige kan du finne i neste kapittel, sammen med våre beste idéer når det gjelder andre ernæringsmessige og alternative terapier som kan optimalisere stoffskiftet ditt. Enn så lenge ønsker vi deg lykke til med din binyrebalanse.

(Det neste kapittelet i Shames-boken handler mest om alternativ behandling av stoffskifteproblemer, lite om binyrer. Anbefaler de som er interessert å kjøpe boken for å lese dette!) ;)


----------------------------

Dr. Durrant-Peatfields artikkel:


Du vil få 10 mg hydrokortison, som er den naturlige typen, som skal tas i en dose som er passende for ditt behov. En halv tablett tre eller fire ganger om dagen er vanlig, og kan senere økes om nødvendig. Et problem med hydrokortison er at det tas opp veldig raskt i systemet, og det må derfor tilføres minst hver fjerde time. Dette skaper praktiske problemer for mange pasienter, og vi bruker oftere Deltacortril eller Prednisolon. 2,5 mg gis vanligvis i begynnelsen, økende til 5 mg etter noen få dager. En sjelden gang kan det være nødvendig med en dose på 7,5 mg.

De fleste pasienter merker bedring i løpet av få dager. Du vil bli bedt om å ringe legekontoret hvis du er i den minste tvil om hvordan du føler deg, eller hvordan det går med deg. En telefonrapport etter en uke er ganske viktig, og så ses vi etter ytterligere to eller tre uker for å bedømme situasjonen. Du vil trolig ha blitt bedt om å skrive en dagbok. Hvis du har et stoffskifteproblem vil tyroksinbehandlingen starte etter en uke, på en veldig lav dose som langsomt økes.

Det tar noen ganger flere uker før alle fordeler blir åpenbare, men noen forbedringer er synlige etter en uke eller så. Binyrebarkinsuffisiens relatert til lavt stoffskifte bedres av seg selv når stoffskiftenivåene bedres, og har vanligvis kommet seg tilstrekkelig etter to, tre eller fire måneder til at kortisonbehandlingen kan stoppes.

Ett spørsmål stilles ofte. Vil kortisonbehandling undertrykke binyrene mine? Svaret er at i fysiologiske doser skjer ikke dette i det hele tatt; og i alle tilfeller er binyreaktiviteten redusert likevel, noe som gjør valget enkelt. Undertrykking kan skje i de super-farmakologiske dosene, som ikke angår oss i denne sammenhengen. Til og med da er binyrene i stand til å komme seg igjen hvis den primære lidelsen er behandlet, og dosen reduseres gradvis.

Lav binyrereserve betyr at i en utfordrende situasjon vil problemet komme til syne. Når man går på tilskuddsbehandling håndteres derfor ytterligere sykdom og stress med en midlertidig økning av dosen. Influensa, kraftige forkjølelser, trekking av tenner, skader og lignende krever for eksempel at de 5 mg Deltacortril dobles i noen få dager. (Jeg har funnet ut at en 5 mg dose nesten fullstendig forebygger jetlag; og en influensa er over på en eller to dager.)

Vi har nå en anseelig mengde praktisk erfaring med behandling av binyresvakhetssyndromet, og er veldig klar over de store fordelene med dette.

Den bør imidlertid ikke ses isolert, og kan ofte være en del av håndteringen av andre mangeltilstander. Aldringsprosessen er et resultat av mangler i flere forskjellige aspekter av systemet, slik at full bedring ikke kan oppnås før både ernæringsmessige og hormonelle ubalanser er funnet og korrigert.

[Kevlin]

3. BEHANDLING



Fra Mary Shomon:


- Treatments - Behandlingsmetoder (s. 245-247)

Hvis du lider av binyretretthet, hva kan du gjøre? Her er noen få tips som kan hjelpe.

Fysiologisk erstatningsdose med hydrokortison. - Noen mennesker med binyretretthet eller ikkeresponsiv hypotyreose har funnet ut at lavdose hydrokortison i fysiologiske doser kan hjelpe immunsystemet deres og bedre mange symptomer på binyretretthet. I følge doktorene Richard og Karilee Shames:

(Se under for mer fra boken deres.)
Du trenger en mer åpent innstilt, innsiktsfull lege for å motta slik behandling.

Binyrekjertler. - Tørket binyrekjertel kan være nyttig for noen mennesker for å støtte kjertelen, og for å erstatte noen manglende binyrehormoner. Hvis din behandler anbefaler slik behandling, så sørg for å få et kjent merke fra en kjent produsent, slik at du kan være trygg på kvalitet, styrke og sikkerhet.

Hormoner. - Pregnenolon og DHEA er hormoner som kan bidra til å bedre binyretretthet. Bruk av disse hormonene anbefales bare under veiledning fra din behandler.

Dr. Kate Lemmerman bruker DHEA på de av sine pasienter hvor testresultatene viser lave nivåer:


Naturmedisin. - Det finnes mange ulike urtemedisiner som kan bidra til å støtte binyresystemet, for eksempel lakris og ginseng blant mye annet.

Unngå kunstige stimuli. - Selv om du kanskje har veldig lyst på dem, er stimulanter det samme som å gi en bil for mye bensin og 'drukne motoren'. De påfører binyrene ennå mer stress for å jobbe hardere og produsere mer energi, og ender opp med å utarme dem ytterligere. Ting å unngå er blant annet koffein, efedra, guarana, kolanøtt og reseptbelagte stimulanter.

Balanser blodsukkeret ditt med kostholdet. - For å redusere belastningen på binyresystemet, bør du vurdere en lavglykemisk diett (med lite sukker), bestående av tilstrekkelig protein og fett; lavglykemiske karbohydrater; inntatt i mindre og hyppigere måltider utover dagen. Sukker og enkle karbohydrater påfører binyrene belastning ved hurtig skiftende blodsukkernivåer. Ved å gå over til grønnsaker, frukt, proteiner og fiberrike karbohydrater blir blodsukkeret mer stabilt, noe som fører til mindre belastning på binyrekjertlene.

Jeg tar litt av hvert, men jeg har ikke spurt legen etter Cortef (enda).
Til tider smører jeg med hydrokortison mot utslett, men det er ganske dyr krem - derfor blir det sjelden.

Så har jeg smurt med pregnenolone og progresteron.
Jeg har spist 7-KETO (eller DHEA)
Jeg spiser endel DGL (lakrisekstrakt)
Adrenal hver dag i snart 9 måneder - tar nå to av dem om dagen.
Relora og Ashwaganda.

Jeg tror alt dette er med å hjelpe binyrebarken, men kanskje jeg bør ta mindre av f.eks 7-KETO;
siden jeg tar disse andre tingene også?
Jeg bruker også 5-HTP (5-hydroxytryptophan), men er usikker på om den hjelper så veldig mtp binyrebarken...?

Er det enda mer piller eller kremer (enn de jeg har nevnt her) som virker positivt

[Vigdis]

Jeg mener å ha lest at "Holy Basil" skal være bra, altså basilikum, av den hellige sorten. Vet ikke om den du kjøper fersk på butikken er like bra, det er en annen type, det finnes veldig mange basilikumtyper.

Eleuthero, russisk ginseng, skal være bedre for kvinner enn Panax Ginseng. Wilson anbefaler disse to for kvinner og menn.

Les om adaptogener på Wikipedia

5-HTP er vel mer et søvnhjelpemiddel. Den brukes vel også av alternative leger som antidepressiva. Trypotophan som er heksebrygget i 5-HTP, er det stoffet som gjør oss trett når vi har spist torsk, der er det mye. Mye også i kalkun, kylling, egg og flere andre matvarer, se Wikipedia. Men det er mulig den kan være bra for binyrene også?

[nora]

Det er forresten en del informasjon hos hormonlabben på Aker
http://www.aker.uio.no/Hormonlab/Ana...apittel_5.html
nora

[kris]

Den nye boken til Shames & Shames kommer ut den 7. juli - da kan den bestilles på amazon. ;)

[nora]

Jeg kom på at det er en yahoo gruppe som heter adrenalfatigue. Vet ikke om det er aktivitet der nå.
http://health.groups.yahoo.com/group/adrenalfatigue/
nora
Jo , sjekket der og det er aktivitet.

[tiwas]

Hei,

Jeg fant frem, og kombinerte, noen lister jeg fant med symptomer på 'adrenal fatigue' (binyreutmattelse?) og hypotyreose. Siden jeg ikke har sett noe slik her tenkte jeg å dele med dere andre.

Til moderator: om dette er upassende, så må dere gjerne slette

Adrenal Fatigue
Excessive fatigue and exhaustion, chronic fatigue
Non-refreshing sleep
Morning fatigue. You don’t really seem to wake up until 10 a.m., even if you’ve been awake since 7 a.m.
Afternoon “low” (feelings of sleepiness or clouded thinking) from 2 to 4 p.m.
A burst of energy at 6 p.m. when you finally feel better from your afternoon lull
Sleepiness around 9p.m. to 10 p.m. However, you resist going to sleep
A “second wind” at 11 p.m. that lasts until about 1 a.m., when you finally do go to sleep
Sleep disturbance, insomnia
Feeling overwhelmed or unable to cope
Craving salty and/or sweet foods
Sensitivity to light
Low stamina and slow to recover from exercise
Slow to recover from injury or illness
Difficulty concentrating, brain fog
Poor digestion
Irritable bowel syndrome, IBS
Low immune function
Premenstrual syndrome
Menopause symptoms
Low blood pressure
Sensitivity to cold
Fearfulness
Allergies,
Frequent influenza
Arthritis
Anxiety
Irritability
Depression
Reduced memory
Low libido, sexual drive or interest
Lack of lust for life and/or food
Excess hunger
Low appetite
Panic/anxiety attacks
Irritability, impatience, quick to anger.
Chronic low blood pressure
Sensitivity to cold and feeling chilled
Increased PMS or menopausal symptoms
Mild depression
Mood swings
Mental fog
Memory problems
Lack of energy and feeling rundown
A decreased ability to handle stress
A decreased ability to recover from illness
Muscular weakness
Increased food allergies
Decreased sex drive
Frequent sighing
Inability to handle foods high in potassium or carbohydrates unless they’re combined with fats and protein
Feel dehydrated and thirsty and require plenty of water
Difficulty relaxing, nervous, anxious or hyperactive
Lack willpower to accomplish
General exhaustion
Hormone imbalances
Low libido
Weight gain, especially in abdomen and waist area
Losing muscle tone
Sagging skin, dry, yellow or pale in color
Hair starting to gray, thin out and become dry
Lips losing their color
Loss of appetite
Anorexia
Weight loss
High blood sugar
Fatigue
Weight gain
Hair loss
Acne
Reliance on stimulants like caffeine

Hypotyreose
Fatigue
Weakness
Weight gain or increased difficulty losing weight
Coarse, dry hair
Dry, rough pale skin
Hair loss
Cold intolerance (you can't tolerate cold temperatures like those around you)
Muscle cramps and frequent muscle aches
Constipation
Depression
Irritability
Memory loss
Abnormal menstrual cycles
Decreased libido
Sluggishness
Pale, dry skin
A puffy face
Hoarse voice
An elevated blood cholesterol level
Unexplained weight gain
Muscle aches, tenderness and stiffness
Pain, stiffness or swelling in your joints
Muscle weakness
Brittle fingernails and hair
Brittle nails.
A yellowish tint to the skin.
Slow body movements.
Cold skin.
An enlarged thyroid gland (goiter).
Modest weight gain, often 10lb or less.
Swelling of the arms, hands, legs, and feet, and facial puffiness, particularly around the eyes.
Hoarseness.
Muscle aches and cramps.