Kreft

[Stina]

Takker igjen for gode tilbakemeldinger.

Ja, kanskje viktig med noen slags psykisk bistand eller sorggruppe eller noe for datteren.

Huff, var i går og kondolerte de nærmeste til en ung gutt som kjørte seg ihjel i helga. Det er så fælt. Visste ikke helt hva jeg skulle si, sa sikkert forferdelig mye dumt, men jeg hører at mange sitter mye for seg selv etter slike tragiske omstendigheter fordi vi nordmenn er så "stive" at vi ikke tør å si noen ting. Har da hørt at det er bedre å meddele sin omtanke og sympati/empati enn å ikke gjøre noe. Får bare håpe det er sant, for jeg tutet mer enn de gjorde, håper ikke jeg har gjort skaden større. Men det skal det vel mye til i en slik situasjon.

Etterpå tenkte jeg at det var rart at de ikke hadde noe "krisepersonell" hos seg. En psykolog eller noe. Hvis dette bare blir tilbudt i store katastrofer, så synes jeg det er dumt. For den det rammer er det like vondt om ens nærmeste dør alene, eller i en større sammenheng sammen med andre. Men det kanskje jeg som er litt rar... Og det er jo mulig at de har fått tilbud om krisehjelp, men har avslått. Det kan jo ikke jeg vite.

Jeg blir bare så deppe, synes det er så mye trist som skjer... Stakkars oss mennesker... Og dyr...

[Stina]

Hei alle dere som har gitt meg gode tips ang kreft.

Jeg har formidlet alle deres nyttige ideer til datteren til vedkommende. Nå viste det seg at den "fæle" mora antaktligvis har manipulert datteren til å tro at tingene var mye verre enn de var - sannsynligvis for å få sympati. Dette ble oppdaget ved at legen ringte til moren mens datteren var til stede. Det er faktisk mulig at kreften er helt borte.

Nå er det likevel slik at kreft kan dukke opp igjen når man først har fått det, så nå har datteren alt dette "bra stoffet" i tilfelle noe skulle dukke opp igjen. Og da er det jo så nyttig at tipsene fra dere kan passe til alle stadier ved en kreftsyk.

Så tusen takk, dere er helt supre!