Takker igjen for svar

Jeg har observert flere ganger i løpet av de snart 10 årene jeg har vært så sliten at jeg faktisk har vært bedre dagene etter at jeg har mistet nattesøvnen. Dette både når jeg rett og slett ikke har fått sove, eller hvis jeg har vært nødt til å være våken av en eller annen grunn.

Selvslagt har jeg vært trøtt, men¨da som i "søvnig". Ikke med den "hjernetåken" som ellers er så plagsom. Dette fenomenet har jeg spekulert mye på. Har tenkt på om hyppig skifting av liggestilling har vært bra for nakkemusklene og om jeg kanskje skjærer tenner når jeg sover (har prøvd biteskinne).

Med ny kunnskap fra bl.a dette forumet har jeg fått nye tanker. Siden jeg har moderat forhøyet TSH og høyt fritt T4 (og med hypo-symptomer) kan det tenkes at jeg ikke konverterer nok T4 til T3. Enzymet 5-deiodinase deltar så langt jeg har forstått i denne konverteringen. Min tanke var om dette enzymet påvirkes av lite søvn; og det gjør det visst.

Hvis min frarøvelse av nattesøvn øker mengden av 5-deiodinase vil det vel produseres mer T3 og hodet føles lettere utover dagen? Kun en hypotese.

Er det flere som har merket det samme?