Lover å skrive med små bokstaver. Er litt ny mtp forum! Fint med litt tips.

De har fjernet hele kjertelen min. Etter to jodbehandlinger var den veldig liten (krympet), og kirurgen sa de var 100% sikker på å ha fjernet alt. Syns det er rart at jeg fortsatt har høye tras verdier, men det er jo positivt at de beveger seg nedover. Har jo vært ikke-målbart i over 2 år (evt. lenger). Antistoffene har jo ingenting å angripe, alt er jo borte.
Problemet mitt er at jeg føler at legene ikke kan nok om sykdommen, føler at spesialistene også har lite svar. Jeg har sagt til spesialisten min at jeg er i dårlig form, at kroppen hangler, først sa hun at det måtte være noe annet, men sist sa hun at det jeg sier er interessant og at de egentlig ikke vet så mye om det. Er nå henvist til revmatologiskavdeling, har en mor med bindevevssykdom, så jeg skal sjekkes for det samme.

Jenta vår tar fortsatt levaxin, hun spør etter "fluor"(som hun kaller det). Knasker i seg tabletten som bare det. Planen er at hun skal slutte med medisin i august, når hun blir 3 år. Da mener legene at hun er gammel nok til at verdiene kan synke så langt ned at kjertelen selv forstår at den må starte produksjon av thyroksin. De har prøvd en gang tidligere, men da verdiene ble lave, startet hun med levaxin igjen. Dette pga utviklingen hennes. Hun skal snart på røntgen av hodet, de vil se om platene oppå hodet vokser seg sammen riktig.

Jeg har en veldig stille sittende jobb, jobber som regnskapsfører. Blir mulig omskolering på meg, da jeg sliter med tørre og såre øyne som igjen gir hodepine. Pluss en overkropp som er sliten. Jeg lurer egentlig på om jeg kan fungere bedre i en mer aktiv jobb, der det kanskje er flere mennesker og varierte oppgaver. Har mange ønsketenkninger om at bare jeg gjør sånn og sånn så blir jeg bedre. Noen som føler at jobben sin fungerer fint selv om man sliter med stoffskifte?

Tror jeg skal bli flinkere til å skrive kortere også...