Hyposymptomer? Sliten binyrebark? Overdosering? Annet?

[Stina]

Heisann

Har et tilbakevendende problem som jeg ikke forstår. Noe av det første jeg nevnte for dere her inne på forumet når jeg meldte meg inn i begynnelsen av mars? - var at jeg var så skikkelig dårlig uka før menstruasjon, bl.a. med veldig hjertebank, total søvnløshet - bare såvidt slumring og dermed fryktelige mareritt og gift-lignende opplevelse i hele kroppen.

Det kom da fram at det trolig kunne være sliten binyrebark og at Progesteron-krem kunne hjelpe. Det synes jeg vel også at det gjorde, samt at jeg begynte å dele opp Levaxin-dosen i to - morgen og kveld.

Men i alle fall de siste to gangene nå har det vært like ille igjen. Tar ikke Progesteron-krem hele måneden, det har jeg ikke råd til. Gjorde det vel første måneden kun - deretter ca 14 dager i måneden, men alltid uka før mens.

Har dog økt dosering fra 100 mg Levaxin om dagen til 150 mg, samt 20 µg Liothyronin. Så jeg begynner å lure på om det kan være overdoseringssymptomer, men i så fall - hvorfor kun uka før menstrusjon? Jeg synes dette er meget merkelig.

Noen som har noen innspill på dette (håper inderlig dere har)?

Og så glemte jeg: Hvordan oppleves hjertet ved overdosering, evt hypertyreose? Det er ikke slik at mitt hjerte slår fort, nei heller veldig sent. Men det slår så hardt. Tenkte jeg skulle forsøke å ta pulsen, men den er så svak på håndledd og på halsen at jeg får det ikke til.

[Anne Ma]

Hei Stina

Hos meg er de fleste symptomer mye sterkere uken før mens. Sover dårlig, vondere i kroppen, urolig osv.

Da jeg var høy banket hjertet fort og vondt i brystet (kunne være hard tung banking av og til). Det var også dirrende følelse som endte i en følelse som om en boble endelig klarte presse seg igjennom hjertet. Kan ikke skjønne at du skal være overdosert hvis du kun har symptomer siste uken før mensen.

[Stina]

Nei, Anne Ma, det er noe riv ruskende galt.

Jeg vet snart ikke i hvilken tråd jeg skal spørre om ting, hvis det i det hele tatt har noen hensikt. Det blir vel mer og mer tydelig at jeg er så totalt på bærtur som det går an å få blitt.

I natt - midt på sommeren - så lå jeg og skalv av kulde. Dette er noe jeg har begynt med om vinteren og våren, men aldri da om sommeren!!!

Og hva med liothyroninen som jeg har tatt i et par måneder snart. Folk snakker om en varme når man tar den? Hvor er den varmen? Her er det bare totalt hetebølge i skallen når solsteiken svir hjernebarken og fleskesvoren (selv når jeg sitter inne i skyggen).

Blir ikke bedre jeg, hverken med tanke på kuldeintoleranse eller varmeintoleranse. Hvis det går noen som helst vei, så er det i gal retning. Orker ikke ut i sola i det hele tatt. Og nå har jeg altså begynt å skjelve av kulde om sommernatta også. Interessant...

Og pusten er helt fryktelig ved kulde, varme og vind, og trolig også hvis det blir helt stillestående. Må hive etter pusten. Det er så fryktelig. Og jeg har ingen tro på at det er astmaen som er så ille. Har forsøkt å ta medisin ved disse tilfellene, men har ikke lagt merke til at det hjelper. Det er akkurat som jeg ikke klarer å få nok oksygen. I dag var det grusomt.

Og smertene vil ikke slippe taket - ikke tale om - noe så gjenstridig skal en jammen meg lete lenge etter. Faktisk har nakken min vært fryktelig vond i sommer. Kan dette følge en evt. voksende kjertel?

Nå går jeg og henger meg!!!

Ha det bra og takk for meg.

[Marianne]

Kjære kjære Stina - sånn der får du ikke lov å skrive! Vet ikke om det er mest utslag av fortvilelse eller forsøk på galgenhumor, men du vet det kan være menensker på forumet som kanskje er mentalt svakere enn deg.. og kanskje synes det der høres ut som en god ide.

Gode, snille du, du har jo sønnene dine som trenger mammaen sin, og helt sikkert andre mennesker som du betyr ufattelig mye for!

Skjønner at du er redd og frustrert og lei deg og sikkert forbanna også, det at man ikke vet eller forstår hva som foregår i egen kropp, men vet at det ikke skal være der. Jeg sender deg så mange gode tanker! (men vet jo at det ikke hjelper en dritt)

Men hva kan man gjøre??

Du kan iallfall ikke gå rundt å ha det slik som dette, Stinamor..

[Marianne]

Innlegget over her ble mye vas og ikke spesielt saklig.. det er sent på kveld og jeg er hypo og trøtt..
Ville bare gi respons til deg og innlegget ditt før jeg tar natta. I tilfelle du fortsatt sitter her på forumet. Skal tenke over de praktiske spørsmålene dine senere, i første omgang ville jeg bare sende deg en god klem! Det skal ikke være så lett, dette livet..

[Stina]

Takk skal du ha, Marianne ;)

Jo, det er vel et utslag av både fortvilelse og galgenhumor, selv om jeg må innrømme at tanken kan være litt alvorlig i de tyngste stundene.

Men jeg fant ikke noe tau! Vi skulle liksom forsøke å pusse opp litt her for en stund siden, men det er ingen som orker å gjøre noe med det. Så midt ut fra veggen henger det en ledning. Lurte på om jeg skulle forsøke den. Kanskje jeg i verste fall kunne få kick-starta den forbaskede kjertelen hvis det ble kortslutning - for jeg regnet jo med at den ikke ville tåle vekta mi. Men den er visst jorda, den ledningen, så da hjelper det vel ikke....

Ellers er det å gå å henge seg et rimelig ofte brukt uttrykk på Sørlandet for å uttrykke frustrasjon. Og hvis jeg nå hadde bestemt meg for å gjøre slikt, så hadde jeg nok ikke nevnt det her på forumet ;)

Men som du skriver så kan det jo være mentalt svakere mennesker enn meg her på forumet (selv om det ikke føles slik nå), så det var ubetenksomt og dumt av meg. Unnskyld. Det skal ikke gjenta seg (lover jeg høytidelig - så sant jeg bare husker det.)

Og jovisst hjelper det med oversendelse av gode tanker. Det gir jo et lite puff - akkurat som en klem. Vi må jo hele tiden forholde oss til den harde virkelighet, men en klem eller noen varme ord kan gi et øyeblikks lindring, og kanskje akkurat det som skulle til for å orke litt til...

Så klem og gode tanker til deg også. Og riktig god natt ;)

[Anne Ma]

Hei Stina vennen

Godt at det bare er "å gå å henge seg", som vi også sier her på sørvestlandet!

Men du har helt rett i at det du har er mye mer enn hypotyreose og fibromyalgi! Du har alle verdens merkverdige symptomer og smerter.

Jeg satt her og tenkte og kom til konklusjonen at du kanskje burde ringe Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (som Norsk Thyreoideaforbund og Norges Fibromyalgi Forbund osv er medlemmer av) og spørre dem om det finnes noen tiltak i Norges-land som kan utrede deg?? Det må jo være noen som kan gjøre det på ordentlig!!

Prøvd å søke litt på nettet, men det er for sent på natten for meg til å fungere skikkelig. Det kom ikke opp noe sånn med en gang i hvertfall. Men, kanskje du skulle søke deg til Blefjell Lærings og mestringssenter? http://www.blefjellsykehus.no/modules/m ... enuId=1204
De har ventetid, men jeg har truffet 2 av de som arbeider der og de er virkelig hyggelige og intresserte i det de holder på med. Hvis du går inn her så ser du at de holder mestringskurs i mye og mangt. Kanskje en telefon vil kunne få deg inn på en ny kurs i forhold til helsen? Det er ihverfall en sjanse for at de kan gi deg noen råd om hvor eller hva du bør gjøre videre.

Uansett hva du gjør og tenker så tar jeg hatten av for deg Og ikke gru deg ihel til legetimen med sønnen din! Du vet jo at du har nei, men du kan jo få ja (Hollandsk ordtak)

Mange klemmer til deg! Og mange, mange gode tanker kommer din vei

[brits]

Kjære Stina,
Jeg ble så lei da jeg leste hvordan du har det for tiden. Jeg har lest alle innleggene dine og har dannet meg et bilde av deg og det stemmer ikke med gårsdagens post. Du er veldig flink til å ordlegge deg skriftlig og du virker som en sterk og omsorgsfull person, også en dame med mye pågangsmot.

Jeg skulle ønske at jeg kunne si til deg: du feiler xx og her har du en pille. I morgen er du frisk som en fisk. Ja, ja, nå vet jeg ikke hvor friske fiskene er, men i hvert fall frisk. Det eneste jeg kan oppmuntre deg med er noe komplisert stoff på engelsk, he, he... Jeg fant denne linken på et annet forum og den handler om muligheten for at infeksjoner er årsak til mange kroniske lidelser.

http://www.cdc.gov/ncidod/EID/vol12no07/06-0037.htm

Håper at det kom noe positivt ut av legebesøket til din sønn i dag. Fortell oss...

[Stina]

Kjære, søte, snille Anne Ma og Brits - tusen takk for deres tilbakemeldinger, skal si dette varmet

Det bilde du har dannet av meg, Brits, skulle jeg gjerne fylle, men jeg henger nok i en tynn tråd. Kanskje det kommer bedre tider ;)

Ja, skriftlig klarer jeg meg mye bedre enn muntlig, men det begynner å slå ut her også. Og takk for linken. Engelsken min er jo blitt helt forferdelig, i tillegg til "informasjonsresistensen", men jeg skal kikke på det når jeg klarer det.

Infeksjoner er jo en interessant tanke ettersom jeg har denne "gift"-følelsen i kroppen. Kanskje det er feber-følelse ettersom jeg rister av kulde? Har vel mest trodd at det har vært hormonkrig jeg. Hm.. hm.. og hm..

Anne Ma - har vært inne på tanken om mestringsopphold mange ganger jeg, så det er noe jeg gjerne vil. Har tatt med meg flere brosjyrer ang dette, men så er noe av problemet at jeg faktisk ikke klarer å reise noe sted når jeg er så dårlig - HVIS jeg skulle være så heldig å komme inn noen plass. Men jeg takker og bukker og håper på bedre tider her også. Men FFO - DET kunne jeg kanskje klare - sende en mail og spørre litt kanskje.

FOR NOEN HERLIGE DAMER DERE ER

PS Skal fortelle om sønnen min i den andre tråden.

Og ja - pust pes - i natt frøs jeg sinnsykt igjen. La spesielt merke til om jeg ble varmere av Liothyroninen, det ble jeg ikke. Iskalde føtter. Hjertet dunket tungt, men ikke så ille som før menstruasjon. Hypersymptomer? Men hvorfor banker det så sent da? Etter mye om og men klarte jeg å finne en tydelig puls - 58. Hvor vanlig er det?

[Marianne]

Jeg vil jo så gjerne foreslå armour for deg, ettersom jeg selv har blitt bedre av dette, og den barnlige tankegangen i meg forteller jo at da vil andre også bli det... - men så enkelt er det jo ikke alltid i denne verden..

Som Anne Ma nevner, høres det ut som det er noe galt i kroppen din utover dette med stoffskiftet! Men vanskelig å si hva.. så du skulle absolutt ha hatt en grundig og helhetlig undersøkelse som hadde tatt for seg hele helsa.. og det er nok mer enn en rutineundersøkelse hos den jemne fastlegen som skal til!!

Jeg er enig i Brits, du er en kjemperessurs på forumet her Stina!

Har du et godt øyeblikk, så prøv å skriv et par mailer og ta tak i ting! Med dette utgangspunktet kan det jo bare gå fremover =)