Sitat Opprinnelig skrevet av Uregistrerte Vis post
Er der nogen her, der har erfaring med gode diæter?
Vel, det er i alle fall helt sikkert at et lavkalorikosthold over tid senker stoffskiftet - kroppen vil sette seg i sparemodus. Dette er viktig å unngå for oss som allerede har et stoffskifteproblem. Dessuten er fett nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Karbohydrater klarer kroppen fint å lage selv, og er heller ikke et essensielt næringsstoff.

Før jeg ble (merkbart) syk, la jeg om til lavkarbo. Først instinktivt i mitt første svangerskap, til en mer moderat form for lavkarbo (etter hva Fedon Lindberg i Norge foreslår). Jeg la etter hvert om til LCHF (low carb high fat), og for første gang i livet var jeg mett mellom måltidene! I tillegg gikk jeg ned overflødige kilo og ble normalvektig, men det viktigste for meg var at jeg ikke behøvde spise mellom måltidene, at jeg kunne takke nei til søt mat (fordi jeg var mett) og at blodsukkeret ikke kjørte berg-o-dalbane (noe som gjorde meg først "høy" og så "lav" i humøret). Søtsuget forsvant.

Selv tror jeg at et kosthold basert på så rene og uprosseserte råvarer som mulig, er det beste. Aller helst økologisk. Jeg spiser ikke slik selv, men burde nok gjort det. Jeg tenker stadig at "industrikylling" og oppdrettsfisk ikke er det beste man kan spise, men jeg spiser heller "kyllinglår naturell" og lager kyllingkjøttboller fra de "rene varene" i butikkhylla enn å kjøpe hel- og halvfabrikata. Jeg spiser oppdrettsfisk, men kjøper villfisk (ørret/laks mm) når det er tilgjengelig. Ideelt sett burde man eid en liten gård og hatt dyr og grønnsaker selv, men for meg er ikke det noe alternativ... Vel, denne naturlige måten å spise på har flere navn og avarter, som Paleo, Primal blueprint mm. Det er noe mer karbohydrat i dette kostholdet enn i LCHF.

Jeg tenker man kommer langt ved å tenke "rent og naturlig" og vi skal heller ikke være redd for naturlig forekommende fett. Margarin er unaturlig, smør er naturlig. Jeg tror W. Banting hadde mye rett, jeg tror Annika Dahlqvist, "Kostdoktorn" og andre tilsvarende har mye rett. Jeg tror det er viktig å kutte ned på karbohydratene og tilføre naturlig fett og uprossessert mat i størst mulig grad. Før første svangerskap var jeg opptatt av trening, helse og kosthold (og jeg var enda ikke så syk at det var noe jeg la merke til), men jeg hadde for mange kilo på kroppen. Så jeg satte i gang noen uker hvor jeg spiste etter norske anbefalinger, à la det dietisten skriver; fettfattig og mange måltider. Jeg skrev ned hver eneste kcal og trente mye. Jeg ble kanskje sterkere og mer utholden, men jeg var fortsatt i buksestørrelse nr 46 (min naturlige ligger på 40/42). Det hjalp med andre ord ingen ting å spise "et sund norsk kosthold" med "riktig" antall kalorier. Sannsynligvis lå stoffskiftesykdommen og lurte i bakgrunnen, og dette hindrer en hver vektnedgang. Først da jeg la skikkelig om til LCHF ble kroppen min fornøyd, og jeg gikk ned i vekt. Og dette var i en periode jeg trente svært lite. Jeg spiste meg rett og slett ned i vekt.

Jeg er fortsatt ikke helt optimal når det gjelder stoffskiftet, og det merker jeg godt på vekten. Det er lettere å gå opp enn ned i vekt. I sommerferien har jeg absolutt ikke spist lavkarbo, og det merkes. Jeg nærmer meg å bli ganske bra ift stoffskiftet, og er tilbake på lavkarbo nå som hverdagen er her. Jeg er selv spent på å se om det hjelper, for med stoffskiftesykdom og Levaxin, har buksestørrelsen nå kommet opp i 44 og nærmer seg 46...

Men til syvende og sist må hver og en finne fram til sitt optimale kosthold på egenhånd....