Hei, og god søndag . Jeg tenkte å skrive noe om vektøkning. Det kan skyldes så mye annet enn antall kalorier man putter i munnen. Jeg har også vært der, følelsen av å være desperat. Husker et halvår da min mann og jeg var riktig flinke. Vi trente mye og spiste sunt, faktisk forholdsvis lavkarbo. Han gikk vel ned mer enn 10 kg, og jeg gikk opp en kg. Det var til å miste motet av. Deretter ga jeg opp, og spiste litt mer avslappet, sånn som de fleste gjør. Da gikk jeg opp 8 kg på noen få måneder. Jeg var på nippet til å begynne å telle kalorier, tenkte at jeg skulle melde meg inn i en aller annen vektklubb på nettet med kaloriregnskap, men jeg er utrolig glad for at jeg ikke gjorde det. Det ville bare vært stress og nye frustrasjoner. Jeg oppdaget at jeg hadde høy antiTPO og begynte egentlig på Heggeli helhetsmedisin fordi jeg ønsket naturlig thyroid. Før jeg fikk det, så var legen opptatt av insulinresistens, matvareintoleranser og ubalanse i magen. Det er nok mange som er arvelig belastet med tendens til insulinresistens. Du kan gå til fastlegen ta prøver av insulin i blodet og C-peptid og få beskjed om at disse er helt ok, og innenfor referanseområdet, men går du til en lege innen helhetsmedisin kan du få et helt annet svar. Det samme gjelder matvareintoleranser. I allefall ved å gå på lavkarbo (kutte ut sukker, maks en frukt om dagen etc), steinalderaktig diett, samt ta hensyn til matvareintoleranser og behandling av ubalanse i magen (melkesyrebakterier, FOS etc), gikk jeg raskt ned de 8 kg igjen. Deretter begynte jeg på Erfa thyroid og gikk ned 5-6 kg til. Jeg er fortsatt ikke helt der jeg ønsker å være. Det hadde vært fin å gå ned 4-6 kg til kanskje, men har foreløpig ikke fått til det. Jeg tror kanskje noe av dette skyldes for høyt stressnivå og for mye kortisol pga det. Mitt poeng er i allefall at det kan være andre årsaker til vektøkning enn overskudd av kalorier. Lykke til videre