Noe godt er på gang :)

[Anisa]

...men det kommer snikende noen alá "hva skal spenne ben på meg denne gangen" av og til. Jeg sparker de unna så godt jeg kan og erstatter de med, det blir som det blir. Det gjør det alltid, den ene eller andre veien og noen ganger midtimellomdet

Det gør det nemlig. Så mange (om)gange før har du overlistet "uheldene", at der er ingen grund til at tvivle på succes, også denne gang. Du har den sjældne evne til at skabe Paradiset selv på bunden af h.... og hvor du går, går Godheden med, også selv om det, nogen gange, kan være svært at få øje på! Det skal nok gå, også denne gang!

[Eirin]

Og der begynte jeg å gråte, gode tårer Anisa Takk

Hvor godt det er å ha noen fra "utsiden" med sine livserfaringer og sin omsorg for andre som "titter inn" og med det gir støtte, åpner øyne og motiverer

[Pingvinen]

Denne tråden gjør godt og lese i
Det er så deilig og lese om hvordan du takler ting og setter pris på alt det positive!
Håper du får en fin ferie

[Eirin]

Takk Bente. Nå ble jeg glad

[Eirin]

Jeg har hatt sommerbesøk og det 5 dager til ende. Vi har hatt det så fint - glad og takknemlig

Måtte oppsøke kiropraktor med ryggplagene mine forrige uke da de ikke har villet slippe taket. Etter to behandlinger ser det ut til å gå rette veien - glad . Treningstrikk er kjøpt inn og jeg er utstyrt med øvelser som skal gjøres hver dag. Godt i gang

Det nærmer seg ferie i full fart nå - forventningsfull, spent og glad .

I gang med pakking av lette sommertopper, shortser, kjoler, sandaler og solkrem. Reiser til sommeren nemlig om alt går slik det skal

[Eirin]

Overraskende besøk av ei venninne i helgen Glade dager med masse latter

[esmeralda]

herlig da, Eirin!!

en stor heier-på-deg-klem!!

[Eirin]

Takk for heier-på-meg-klem esmeralda. Det varmer

Da er jeg pakket og klar. Klar og klar, nå raser følelsene her skal jeg si dere. Jeg er på et vis klar for dette eventyret. Jeg ønsker dette eventyret. Jeg har drømt om dette så lenge. Håpet at jeg skulle komme hit. At jeg skulle bli sterk nok igjen i "hodet" til å legge ut på eventyr som betyr at jeg må bryte med så mye av min såkalte "trygghet" og være sterk nok i kroppen til å kunne "stå" igjennom denne reisen. Det har kostet så mye å komme hit og nå står jeg her. Når jeg skriver her i kveld tenker jeg at jeg blir i grunnen aldri klar for dette. Det er for mye å skulle forholde seg til. Jeg hopper nå dere! 3 uker - ferie. Alle dager i ukjent terreng. Trekker pusten, kanskje jeg er mer klar enn jeg våger å tro.

Jeg ønsker å dele dette med dere, for jeg vet dere forstår. Jeg er så glad og takknemlig for den støtten og omsorgen dere gir når jeg skriver litt om "min kamp" her inne. Dere er her og dere dytter, gleder dere med og dere trøster. Glad for dere .

[esmeralda]

Kjære, kjære Eirin

Jeg kjenner meg SÅ GODT igjen i beskrivelsen av det du har begitt deg inn på i dag...Frykten for å ikke orke..Ikke vite om du kan nyte det du har "turt" å glede deg til i lang tid- men som du frykter at kroppen ikke skal henge med i...Eller følelsen av å skuffe andre; jeg har avlyst planlagte turer og ting mer enn en gang- fordi overskuddet og gleden over det som var planlagt var long gone...tror jeg vet noe om hva du går gjennom nå; håpet om at psyken og kroppen henger "godt nok" sammen til at man kan håpe- og tørre å glede seg; tørre å gi gleden plass...Og i tillegg kan jeg kjenne på at det å "mestre" en tur utenfor "komfortsonen" min- (som f.eks en lengre utenlandstur vil være for meg ihvertfall lett kan bidra til en tankegang om at jeg "bør orke" å stå i utfordringene, fremfor at jeg skal VÆRE i ting og ta det som det kommer, senke skuldrene, være glad i meg selv ved å tenke gode tanker om at jeg er i ting så godt jeg kan...

Jeg sier bare en ting; HEIA DEG!! heia oss her inne som kjemper for en bedre livskvalitet!! Mange, mange klemmer til deg Eirin, du er sterk...

[Anisa]

Da er jeg pakket og klar. Klar og klar, nå raser følelsene her skal jeg si dere. Jeg er på et vis klar for dette eventyret. Jeg ønsker dette eventyret. Jeg har drømt om dette så lenge. Håpet at jeg skulle komme hit. At jeg skulle bli sterk nok igjen i "hodet" til å legge ut på eventyr som betyr at jeg må bryte med så mye av min såkalte "trygghet" og være sterk nok i kroppen til å kunne "stå" igjennom denne reisen. Det har kostet så mye å komme hit og nå står jeg her. Når jeg skriver her i kveld tenker jeg at jeg blir i grunnen aldri klar for dette. Det er for mye å skulle forholde seg til. Jeg hopper nå dere! 3 uker - ferie. Alle dager i ukjent terreng. Trekker pusten, kanskje jeg er mer klar enn jeg våger å tro.

Ordsproget siger at "ingen nyheder" er "gode nyheder". Det håber jeg.
Der er gået 8 uger... Eirin? Hvordan går det?