Storsvenskens løp...

[Eirin]

Ja jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Hadde det slik i mange år etter at jeg tok radioaktiv jodbehandling. Hjertet løp til stadighet løpsk og jeg fikk unormalt høy puls ved den minste anstrengelse. Jeg slet også med stress/uro og urolig søvn. Aldri fått noen forklaring på hvorfor, bortsett fra at en del opplever dette etter hyperthyreose.


Er det lenge siden din siste runde med radioaktiv jod og tar du nå Levaxin?

[Storsvensken]

Ja jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Hadde det slik i mange år etter at jeg tok radioaktiv jodbehandling. Hjertet løp til stadighet løpsk og jeg fikk unormalt høy puls ved den minste anstrengelse. Jeg slet også med stress/uro og urolig søvn. Aldri fått noen forklaring på hvorfor, bortsett fra at en del opplever dette etter hyperthyreose.


Er det lenge siden din siste runde med radioaktiv jod og tar du nå Levaxin?

Hei Eirin

ja det begynner å nærme seg noen år nå ja. nå er det 6 år siden behandlingen. Legene sa jeg måtte forvente å få symptomene kanskje ett år framover for etter så lang tid med hypertyreose var dette kroppens normaltilstand og kroppen ville bruke sin tid til tilvenning, men nå synes jeg kroppen har hatt lang nok tid til dette :P
Hvor lenge siden er det du har tatt jodd og har du fortsatt symptomene?

Idag går jeg på levaxin og har gjort det de siste 5 årene.

Hei Anisa

Haha... Både mor å søster, bestemor, tante, onkel og søskenbarnet mitt har dette, så det er i all sak arvelig:P
Nå fikk jeg jo aldri behandling fra liten men som 11-åring. Verdiene var skyhøye og alle symptomene pluss den arvelige genen, så det var uten tvil hypertyreose.

[Eirin]

Jeg hadde det som deg i mange år etter behandling med radioaktivt jod Storsvensken. Kroppen roet seg noe etter 5-6 år, men jeg kan fortsatt oppleve noe som minner om den tiden. Jeg tror noe av årsaken er at jeg fortsatt har noe egenproduksjon og at jeg derfor er vanskelig å stabilisere på Levaxin. Liten økning og jeg er raskt hyper igjen.


Jeg har lest den Anisa, takk . Den gir forklaring på et komplisert sykdomsbilde, men dessverre ingen løsninger som kan forenkle eller gjøre situasjonen bedre for oss som svinger mellom høyt og lavt. Rent bortsett fra at om de som behandler dette, med denne kunnskapen intakt, kunne beroliget mer enn de uroliger, slik jeg opplevde. Kunnskapen hos de som behandlet meg var og er minimal. De har rett og slett hverken behandlingsforslag eller behandlingsmuligheter og det resulterer som regel i at de bagatelliserer det man opplever. Jeg har aldri opplevd å bli møtt med forståelse for det jeg opplever og opplevde, mer at det forklares med at dette er ikke kjente symptomer hverken i det lave eller det høye. Og du kan ikke være høy og lav på en gang. Blodprøvene viser osv osv. Til slutt sitter man som pasient med en følelse av at det må være noe "mer" enn at jeg er høy eller lav, jeg må ha en tilleggssykdom som gjør at det er som det er. Og til slutt føler en seg bare som en hypokonder og det blir en ikke akkurat friskere av. Jeg tror mitt sykdomsforløp hadde vært langt enklere å takle om en behandler hadde sagt: Jeg vet ikke, men jeg utelukker ikke at det kan være noe i det....