Jeg leser samme bok nå

Den er fin, fordi han viser med eksempler fra litteratur og forskning utviklingen i behandlingen av stoffskiftepasienter. Tidligere behandlet legene ut fra symptomerog sykehistorie, de brukte mye tid på å lytte til det pasienten fortalte. De hadde kanskje noen enkle prøver og tester de kunne ta i tillegg. Så testet de om behandling med lav dose ga en effekt. I dag virker det som om symptomene er litt uinteressante. Det kan se ut som om legene er ukjent med at for eksempel utseendet endrer seg ved hypotyreose. Nå synes jeg at jeg ser mange rundt omkring som har elementer ved utseendet sitt som får meg til å tenke: går du rundt med et ubehandlet eller underbehandlet stoffskifte? Poser under øynene, pistrete tynt hår, legger som ser ut som tømmerstokker, overvekt, treghet osv.