Det kroppen ikke har bruk for, kvitter den seg med.
Sånn er det også med kjertelen. I første omgang blir kjertelen ødelagt av en betennelseslignende tilstand som gruker noen år på oppgaven.
Så trer kroppens renselsesfunksjon igang, atrofien.

Atrofi er reduksjon (svinn) av celler eller et organ ved tap av substans eller volum. Atrofi er en reversibel justeringsprosess. Atrofi kan være naturlig (fysiologisk), som f.eks. reduksjonen av slimhinnen i livmoren og opphør av menstruasjonsblødning som følge av nedsatt mengde hormoner fra eggstokkene etter klimakteriet. Men atrofi kan også skyldes sykdom eller skade (patologisk). Vanlige årsaker til patologisk atrofi er manglende bruk, nedsatt blodtilførsel eller ernæringssvikt. For eksempel vil muskelceller atrofiere, og muskelkraften nedsettes etter et langt sengeleie eller gipsing av et benbrudd (inaktivitetsatrofi). Ved normal aktivitet vil funksjon og størrelse gjenopprettes. Den motsatte prosessen til atrofi kalles hypertrofi, dvs. økt størrelse av celler eller et organ. Med begrepet atrofi er det underforstått at cellene, vevet eller organet tidligere har vært større. Dersom organet alltid har vært for lite (anlagt for lite), snakker en om hypoplasi.

Altså, hvis man har en frisk kjertel og starter med hormonbehandling, vil kjertelens tilbakedannelse være reversibel.
Hvis den er ødelagt av en betennelse fjernes den.
Man kan få et bilde av dette med ulrtalyd.
Undersøkelsen svarer ofte med at det ikke dannes ekko av kjertelen - den er altså vekk.