Orker ikke kjempe mer jeg nå. Nå har jeg gitt opp.

Har hatt lavt stoffskifte siden 1999. Var hva man kaller velmedisinert og vel fungerende frem til 2007. Da ble jeg syk. Nyrestein (stor) som de mente ikke kunne komme av smertene jeg hadde både i magen og ryggen.(Velkjente steder det da.) Så da gikk jeg der da.

Jeg visste ikke noe om noen stein for når bildene forelå så fikk jeg bare beskjed om at de var fine de. Men hadde nyrebekkenbetennelse konstant. (fra jan 07 tom mai 08) Ble sendt rundt til alle mulige undersøkelser. Ved en tilfeldighet så jeg min egen epikrise der stod det tydelig at jeg hadde en stor nyrestein. Dette var juni 07. Men fikk ikke time på sykehuset til knusing før august 07.

Det som da gikk feil var at en stein med denne størrelsen skal IKKE knuses. Deretter fulgte 4 sykehusinleggelser med operasjoner. Så til slutt innleggelse med nyrebetennelse.(des 07) Jeg gikk på penicilin i ca 1 1/2 år. Veldig sunt for kroppen. Så skulle alt bli såååå bra. Jeg håpet jo da. Håpet frem til nå siste uka.

Kroppen fungerer ikke, aner ikke hvem sin kropp dette er sin MIN er det ikke. Prøvene er såååå bra. Men at kroppen ikke er bra er det ingen som hører på. Legen mener jeg er sliten av alt, så det blir jo litt psykisk også. Nav mener det er psykisk så de vil trene meg opp. Psykisk my ass. Piske en dau hest går heller ikke. Nå har jeg vært sykemeldt 1 år, rehab 1 år og 7 mnd. Kan gå på rehab frem til 31 desember. Hva da???

Er i arbeidstrening men klarer ikke mer enn gjennomsnitt 1,75 dag pr uke. Jeg vil men kroppen vil ingenting. Nytter ikke å¨presse seg heller, det får man igjen med renter.

Jeg taper mellom 6-7 tusen hver mnd på å gå sånn. Som jeg sa til han på nav. Tror du jeg gjør det frivillig??? Vi lever fra hånd til munn sånn det er nå. Man kunne jo aldri vite var svaret jeg fikk.

Er det mulig???????????????????

Endokrinolog ville ikke prøve å gi meg denne medisinen som gir mange gnisten tilbake. Herregud jeg husker jo ikke noe. Er "nesten" tilbake i symtomer som før jeg fikk påvist stoffskiftet.

Hvordan få dem til å forstå at jeg IKKE kan si at joda om 2 uker er jeg frisk som en fisk. Jeg har tenkt å søke uførestønad. Da vet jeg at jeg har bedre tid på meg økonomisk. Men hvordan få de til å forstå, både legen og nav. Orker ikke kjempe mer. Kan noen her hjelpe meg?? Hvis dette ikke ble for rotete.