Sitat Opprinnelig skrevet av Hildemor Vis post
Huff for en historie, ikke rart du gråt av lettelse Maika. Jeg har selv opplevd å bli møtt av mye uvitenhet og ikke minst tilfeller av leger som hevdet at dette var psykisk, så jeg kjenner følelsen. Og det blir så feil at man skal kjempe for å bli trodd når man er syk. Og det hele ender med feil behandling og ingen behandling!!! Så jeg forstår din følelse av at det er godt å vite hva alt skyldes, selv om du fortsatt står ovenfor utfordringer i det å bli frisk.

Jeg synes rett og slett du skal si følgende til din lege. Hver gang stoffskifte skal måles vil jeg ha målt Tsh, FT4 og FT3. Jeg vil ha en utskrift av prøvene sammen med referanseområdene. Så ferdig med den saken. Det er din kropp og ditt ansvar. Skulle legen motsette seg dette ville jeg henvise til den slette behandlingen du hittil har mottatt og at du derfor i enhver fremtid vil følge opp alt som skjer. Tåler hun ikke dette, bytt lege! Du har en sykdom som krever en lege som møter deg med viten/kunnskap og respekt. Besitter ikke legen kunnskap nok skal denne sende deg videre til en spesialist. Ikke la deg avfeie med sludder og vås! Du har lyttet lenge nok og mottatt feil behandling, noe som igjen har ført til at du har blitt sykere enn du behøvde å bli.

Nå er det på tida og ta skjea i ei anna hånd Maika!
Tusen takk Hildemor Er så godt å ha noen på min side.
Dessverre har jeg så dårlig forhold og kommunikasjon med denne legen at jeg blir helt kuet når jeg kommer dit (selv om jeg vanligvis er en sterk person som sier rett ut det jeg mener og vil) Jeg gruer meg forferdelig til å gå dit og hvis jeg prøver å presse frem meningene mine eller kreve noe så svarer hun frekt, og behandler meg nedverdigende. Så jeg står med angsten og gråten i halsen bare jeg er i samme rom som hun, og dette har gitt meg angst, for hvis jeg gråter så "er jeg jo bare deprimert" og trenger mer antideppressiva. Jeg sa til henne sist, men jeg eeer jo ikke deppa, jeg er fortvila! For jeg kommer meg ikke ut av senga og jeg har så mye jeg har lyst å gjøre... Har ikke overskudd til noe... Ja, du er deprimert sa hun og punktum var det...

Har bestemt meg for å bytte lege (har ikke byttet før og det er jo min rett)

Men jeg er jo selvsagt livredd for å ende opp med "samme typen"...
Så jeg må høre meg litt rundt og få noen anbefalt her i Bergen...

Nytter ikke å komme til denne legen og be om blodprøver.
Da hadde hun reagert negativt..
Det nytter ikke å kreve noe der når en bare blir motarbeidet..

Misunner de som har en lege som behandler en som et likeverdig menneske..

Kan jeg forresten få utskrift av disse prøvene et annet sted og slippe å spørre legen? For eks de som sitter i skranken hos legen? Eller be de som tar blodprøvene om å sende kopi av prøvene til meg?

Eller kan jeg også gå et annet sted (privat) og ta blodprøver bare for å se hvor ståa ligger og for min egen trygghet?
Blir lettere nervevrak...