Da har jeg vært på ultralyd av galleblæren.

Jeg har kronisk galleblærebetennelse og mange, mange små gallesteiner.
Betennelsen har jeg nok hatt i veldig mange år. Jeg hadde ikke spist noe siden kvelden før, undersøkelsen var klokken 11.30, og da var blæren bitte liten. Vanligvis er den veldig stor når man ikke har spist.
Jeg ble så utrolig lettet da jeg fikk høre resultatet!
Og hun så rart på meg, da jeg sa tusen takk og tok henne glad i hånden. Men så fikk jeg forklart henne at lettelsen gikk på at jeg nå endelig fikk et svar på hvorfor jeg er syk. Og at det ikke er noe alvorlig, og at det relativt enkelt kan fikses. F eks gjennom en operasjon.
Jeg vet ikke om det forhøyede FT4 kan relateres til dette, eller strumaen jeg hadde i høst. Men jeg vet at de andre plagene min, smertene og at jeg aldri føler meg opplagt, kommer av dette.
Trenger jeg fortelle om det hav av lettelse som skyller gjennom kroppen min nå? Jeg har fått et svar, jeg vet hvorfor, og det er ikke ME eller andre skumle ting. Jeg kan bli frisk igjen!