Hei hei
Jeg er ny her, registrerte meg i går, da jeg skjønte at dette nok er en plass med mye av den kunnskapen jeg leter etter. Jeg finner ikke noe 'presentere-seg'-underforum, så da tar jeg det her i samme slengen som jeg oppretter en dagbok hvor jeg håper å klare å samle tankene mine ang sykdommen litt. Så får vi nå se hvordan det går!

En liten presentasjon av meg selv og min historie:
Jeg heter Anne, er 29 år, og bor på det blide sørland. Jeg er utdannet sykepleier, og jobber på en kirurgisk sengepost på et av sykehusene her nede. Jeg ble sykepleier litt på en slump, men nå trives jeg veldig godt i jobben min. Jeg har verken mann eller barn, "bare" en fjernadoptert katt, som bor hos min mor fordi jeg ikke kan ha husdyr i leiligheten jeg bor i (forøvrig noe jeg syns er en tullete 'regel' som har vokst seg altfor stor de siste åra.. Er jo ingen som vil leie ut til folk med husdyr!)

I disse dager er det ganske nøyaktig 10 år siden jeg ble diagnostisert med hypothyreose. Jeg hadde merket over en tid at jeg var forskrekkelig trøtt, uansett hvor mye jeg sov, jeg var veldig skiftende i humøret (jeg satt tre dager i en stol og var bare sur, uten at jeg kunne skjønne av hvilken grunn), og jeg hadde et enormt håravfall. Jeg hadde da, som nå, ganske langt hår, og det var hår OVERALT. Grøss! Jeg leste en reportasje i Det Nye, om noen jenter med hypothyreose, og kjente meg litt igjen. Gikk derfor til fastlegen min og luftet teorien, og blodprøvene viste verdier som var litt lave, og jeg ble da satt på 50 mcg Thyroxin/døgn. Senere skiftet jo Thyroxinen navn til Levaxin, og det er vel igrunnen den største endringa som er skjedd med min medisinering. Jeg er fremdeles på samme dosen. Når jeg begynte å ta tablettene, merket jeg ganske fort bedring, i løpet av et par uker. Formen har vært jevnt god gjennom disse årene, så jeg har gått til fastlegen i ny og ne og tatt blodprøver, som i følge han har vært fine, og jeg har igrunnen ikke engasjert meg mer enn det. Jeg skjønner jo nå at jeg har vært hårreisende uvitende i alle disse år.

Jeg fant Hegge's bok nevnt på et annet forum, googlet og havnet her. Når jeg først var her leste jeg litt på de forskjellige underforumene. Jeg fikk litt hetta, for etter å ha lest bare en tosiders tråd, så skjønte jeg at noe er i ferd med å skje med stoffskiftet mitt, og de fleste, for å ikke si alle, de økte plagene jeg har opplevd siden nyttår, mest sannsynlig kan settes i sammenheng med stoffskiftet mitt. Det mest merkbare av disse 'nye' symptomene er muskelplager. Jeg er øm/sår i musklene, spesielt lår- og overarmsmusklene, svakere enn jeg har vært før, og jeg føler avogtil jeg stivner litt (spesielt i kjevemusklene?!) I tillegg har jeg merket en veldig økning i mine 'gamle' symptomer - hukommelsesproblemer (jeg har et enormt forbruk av post-it lapper), søvn/hvile-problemer, håravfall og humørsvingninger. Etter å ha lest litt på forumet om binyreproblemer, kjenner jeg meg igjen i en del av det som står der også.
Jeg hadde allerede bestilt en time hos fastlegen for nye resepter, og tenkte at nå skulle jeg ta opp dette også mens jeg er der. Min gamle fastlege, som diagnostiserte meg, er nylig gått av med pensjon, og min nye fastlege er en ung, forholdsvis nylig utdannet fyr som virker ganske oppegående. Jeg har derfor et rimelig godt håp om å bli tatt seriøst.

Jeg var hos fastlegen i dag, og knakk helt sammen i stolen, stortuta mens jeg forsøkte å hulke fram hvordan jeg har hatt det den siste tida. En av "plagene" som er dukket opp i det siste, er at jeg griner av alt - fryktelig frustrerende. Jeg følte meg egentlig godt møtt, det virket ikke som han syns jeg var en klagende idiot. Han spurte tilogmed om jeg syns jeg trengte sykmelding da jeg sliter med å huske ting og er grusomt trøtt og sliten når jeg har vært på jobb (jeg vet, dette høres ikke helt trygt ut siden jobben min er å ta vare på andre, men til hver vakt skriver jeg ned en systematisk huskeliste over ALT jeg skal gjøre med pasientene på vakta, jeg har til dags dato ikke glemt å gjøre noe med pasientene! Følte bare for å skyte inn det). Jeg føler egentlig det går bra på jobb, og det er merkelig med det - når man føler seg tatt på alvor så blir det hvertfall litt lettere å bære plagene frem til man kommer til en avklaring, hvertfall for meg. Vi ble enige om å begynne i en ende - blodprøver for å se hvordan det ligger an nå. Ble glad for å se at han, uten at jeg ba om det, rekvirerte bl.a. ALAT, GT, hba1c, Anti-TPO, LPK med diff, TPK. Etter å ha lest litt her skjønner jeg at disse kan gi verdifull tilleggsinfo. Skal tilbake om 2 uker for svarene (og utskrift av diverse blodprøve svar fra de siste årene), og videre plan. Så får vi se hva som skjer.

Jeg skjønner at det er mange her som sitter på en enorm kunnskap om stoffskiftesykdommer, og jeg håper å kunne få benytte med litt av dere kunnskap samtidig som jeg bygger opp min egen forståelse av hva som foregår.
Jeg er ikke alltid den flinkeste til å delta i diskusjoner (enda et symptom kanskje?, jeg er mindre og mindre engasjert i hva andre foretar seg, vil helst bare få sulle med mitt i fred), men jeg skjønte at når en først har registrert seg her og valgt å dele sitt, så er det ønskelig med en viss deltagelse og jeg skal gjøre mitt allerbeste for å leve opp til det.

Sånn, nå har jeg skravlet nok, dersom det er noen andre som leser dette så holder vel øynene på å ramle ut nå På tide med en dusj og litt husarbeid før kveldsvakt!

-Anne