Sitat fra en signatur jeg kom over her:
Har lenge vært beh med div antidepp medi, i den tro at jeg var alvorlig dep.
Dette fikk meg til å tenke litt.
  • Jeg har fått vite at jeg har lettere forhøyet verdi av anti-TPO. Men kan det være at jeg egentlig har problemer med depresjoner?
  • En bekjent har fått beskjed om at han har depresjoner. Men kan det være at han egentlig har stoffskifteproblemer?

Denne bekjente har utvilsomt større problemer enn meg. Han hadde jobb, tre barn og var gift.
  • Jobben har han mistet.
  • Barna har han fortsatt.
  • Men han har flyttet fra kona.

Det går mot skilsmisse der. Jeg vet ikke sikkert, men jeg mener bestemt at mange av problemene er grunnet helseproblemene hans. Han maktet bare ikke de daglige forpliktelsene.

Hos norske leger fikk han ingen hjelp.

Det var først da han var i utlandet en tur at han ble innlagt. Da fikk han vite at han hadde depresjoner. (Den nøyaktige diagnosen vet jeg ikke.) Men jeg kjenner igjen problemene hans så godt at jeg lurer på om han og jeg kan ha noe av det samme.
  • Når vi snakker sammen, hender det jeg foreslår at han kan ha stoffskifteproblemer.
  • Men han mener at det kan være jeg som har depresjoner.

Begge kan vi ha rett. Selv blir jeg ganske så frustrert når leger sier: - Det er ikke så farlig!

Og jeg er frustrert over stadig å bli litt verre. Og når jeg (forhåpentligvis) får snakket med den nye fastlegen om ni dager, skal jeg nevne muligheten for depresjoner. (Men det bør legges til at min tiltro til psykologer er på linje med min tiltro til homeopater.) Det vil uansett være galt av meg å ikke holde muligheten åpen for at det kan være noe psykisk med meg. Det kan jo også være både-ôg?

Men hva med min bekjente? Jeg har aldri fått noe klart svar på om han har blitt testet for stoffskifteproblemer. Og så lenge jeg ikke vet sikkert om han har fått testet dette, er jeg bekymret.

Noen som har tips om hva jeg kan/bør/må si til ham om dette?