Har jobb fra 7 til 15 og før jeg fikk diagnosen, slet jeg når kl nærmet seg 12-13, da begynte jeg å gjespe og hvis jeg satt meg ned kunne jeg sovne av. Kunne fint sove 12-15 timer i døgnet i helgene, og følte meg fortsatt ikke uthvilt. Hadde flere symptomer, men trodde kun jeg var lat som ikke orket å stå opp å gjøre noe annet enn å dra på jobb. Derfor var det en "lettelse" da jeg på årlig helsesjekk via jobben fikk diagnosen lavt stoffskifte for ca 1,5 år siden, men fikk dårlig informasjon fra lege ang lavt stoffskifte. Da gikk det et lys opp for meg at slik jeg følte, var symptomer på sykdommen og ikke skyldes latskap. For en lettelse å få en diagnose å kunne jobbe utifra. Viste seg også senere at flere i min familie har lavt stoffskifte eller symptomer på det.

Jeg er 23 og jobber som elektriker og har tenkt å fortsette med det. Klarte å presse kroppen til det før diagnosen og da vil jeg også klare det nå (selv om det er slitsomt). Men er det riktig å leve for jobben, eller skal man føle at man lever utenom jobben? Har følt meg sliten lenge og vet ikke lenger hva som føles ut som en normal/frisk kropp. I tiden før diagnosen ble stilt hadde jeg også mye brainfog og måtte pugge det folk sa til meg i en normal samtale for å få med meg hva de sa, utroli slitsomt Har blitt mer våken slik at jeg kan være stort sett en hel arbeidsdag uten å plages så alt for mye med tretthet og utmattelse.

Jeg begynte rett på 75 mikrogram (ingen opptrapping) og kroppen ble helt rar. Jeg ble så trøtt at jeg ikke klarte å holde meg våken, humørsvingninger, hodepine og det som verre var (ble sykemeldt ei uke). Fant ut at for meg var det best å ta medisin på kvelden før jeg la meg, slik at ikke kroppen var like påvirkelig om morgen/dagen på når jeg spiste, drakk te etc (kastet opp hvis jeg drakk te eller fikk hodepine).

Tar blodprøver ca hver 2-3 mnd, men går fortsatt på samme dose. Var en periode den var litt høyere og da merket jeg det på kroppen med økt hjertebakt etc. men dette regulerte kroppen selv(?) fordi neste prøveresultat var normale ifølge min lege. Men føler meg fortsatt tidvis utslitt (men ikke like ille som før), og har lett for å bli så sliten at føttene vibrerer innvendig. Føler jeg må tvinge meg opp om morgen for å dra på jobb, men føler meg bedre når man kommer igang med dagen. Men hvis jeg må jobbe med hendene over hodet, kan det føles ut som de veier et tonn ekstra


Ble kanskje litt rotete forklart, men men.. Er det flere som har opplevd det likens? Kjenner ingen i mitt nærområde i samme aldersgruppe som har lavt stoffskifte, så har ingen å prate med det om..