Hei
Endelig har jeg tatt mot til meg og begynt å skrive litt. Har "smugtittet" på forumet ganske ofte. Veldig fint at mange er aktive!Tydelig at noen har god greie på sykdommen.
Jeg er uføretrygdet sykepleier. Jobbet i mange år på en revmatologisk avdeling. Har selv diagnosen Sjögrens syndrom, og ble uføretrygdet pga dette for noen år siden. Tror nå at mine plager vesentlig skriver seg fra hypothyreose, som jo ofte henger sammen med Sjögrens. Jeg er midt i 50-åra, og jeg bor alene sammen med en diger og utrolig snill Newfoundlandshund. Kjekt det med hund, man er nødt til å gå tur hver dag. Dessuten veldig kontaktskapende.
Jeg har, i motsetning til mange andre her, en forståelsesfull lege. Har i mange år stått på Levaxin. Har ikke følt meg i form likevel, og i våres ble det ekstra ille, trøtt og slapp, hvilepuls nede på 50-tallet, blodtrykket var også altfor lavt for en i min alder. Fikk tatt blodprøver som kunne indikere at stoffskiftet var i høyeste laget, bortsett fra lav f-t3 Fikk via tlf beskjed fra legesekretæren om å trappe ned på levaxin. Dette gjorde jeg ikke. Belaget meg på å ta en diskusjon med legen ang liothyronin. Det trengete jeg ikke, for da jeg møtte til time hos han kom han meg i forkjøpet og skrev ut resept på dette uten videre. Føler meg nå mye bedre, og her fått beskjed om å trappe opp dosen når jeg føler jeg trenger det. Skal altså lytte til kroppens signaler.