Ser nå at jeg har hatt lavt stoffskifte mesteparten av livet

[Iris]

Hei,

Jeg er helt fersk på dette forumet, men gleder meg til å bli kjent med dere.
Jeg fikk diagnosen lavt stoffskifte for 4 år siden, men ser nå at jeg har hatt lavt stoffskifte mesteparten av livet. Går ut i fra at det var livsstil og arbeidssituasjon som trigget "fullt utbrudd".
Oppdaget raskt at medisineringen ikke fungerte på meg, og har siden den gang lett etter løsninger.

Har nettopp lest boken "Why Do I Still have Thyroid Symptoms? When My Lab Tests Are Normal?" av Datis Kharrazian. Han praktiserer funksjonell medisin, som jeg har mer troen på enn skolemedisin.
For det første var jo dette nesten som å lese sin egen historie, men det beste av alt var at det ser ut som han har funnet løsningen, og gir oppskriftene på hvordan man blir symptomfri. Han har funnet 22 årsaker til stoffskiftesykdom. For de av dere som behersker engelsk vil dette være nyttig lesning. Boken kom ut i 2010.

Han har en egen nettside: www.thyroidbook.com

Jeg skal i alle fall forlange at legen legen min sjekker alle 22 årsakene.

[Admin]

Tak for anbefalingen, Iris. Vi har kopieret den til anden tråd på forummet, hvor denne bog også er omtalt. Du finder det på dette link: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=9270 og velkommen her, Iris

[Iris]

Så er det tid for en presentasjon av meg? Jeg fikk diagnosen ”Kronisk autoimmun atrofisk thyroiditis” høsten 1997. Da var TSH oppe i 70 (0,2-4,2) og fritt T4 7,1 (11,8-24,6). Jeg var da ”gammel” småbarnsmamma (42 år gammel med 3 barn, 4, 6 og 8 år gamle). Jeg kjenner igjen den dårlige samvittigheten mange på forumet føler overfor sine barn. Den hadde jeg også (og har fortsatt). Jeg ble satt på Levaxin, og da jeg flyttet fra Norge til Sverige i 1999, var jeg oppe i 100 mikrogram daglig dose.

I de følgende årene har jeg søkt lege for trøtthet, hodepine, søvn etc ved flere tilfeller. Alle ganger er det tatt nye prøver, men ”Alle prøver er normale. Det kan ikke skyldes hypotyreosen” har vært standardsvar. Så jeg prøvde ”lykkepiller” en kort periode, jeg tok til og med en test for Alzheimer en gang, men ellers har jeg bare kjempet på. Viljen er sterk. Jeg har ved flere tilfeller sagt at det kjennes som ”trøttheten fortsatt sitter i hodet”. Og ”jeg skulle gitt mye for bare en gang våkne og kjenne meg opplagt og utsovet”. Men jeg har stolt på legenes kommentar, og tenkt at jeg skal jo være frisk!

Nå i vinter fikk min eldre søster diagnose, og da fortalte hun meg at ”det er ikke alle som blir hjulpet av bare Levaxin”. Jeg må innrømme at jeg smilte litt av henne først, for det var jo bare å ta sin lille pille hver dag. Men så begynte jeg å tenke. På hvordan jeg egentlig hadde det (uten rangering): trøtthet, uten ork, sovne på sofaen hver ettermiddag etter jobb, dårlig kontakt med venner og familie, redsel for å glemme saker på jobb, vansker med hoderegning visse dager (har studert matematikk på universitetsnivå), isolering, dårlig kjønnsdrift, tørr hud, andpustenhet etc. etc.

Og så begynte jeg å lete og lese på internett. Og kom fram til at mine plager kanskje skyldes sykdommen likevel. Så i mars fikk jeg ny legetime. Ny lege (som vanlig på mitt legesenter) som hørte på meg. Jeg hadde bestemt meg for å prøve å få Liothyronin. Etter lang diskusjon (og overtalelse) sa hun: ”OK. Jeg tror ikke at det vil hjelpe, men du er et voksent menneske”, og så fikk jeg resept. Jeg hadde ved dette tilfellet TSH 0,04 (0,40-4,0), fritt T4 21 (12-22) og fritt T3 4,2 (3,2-7,0). Jeg måtte også love å komme tilbake i juli og fortelle hvordan det hadde gått, for hun hadde flere pasienter som klaget over symptomer selv om prøvene var normale. De første dagene tok jeg 5 mikrogram Lio to ganger pr dag, men økte snart til det doble. Kjente bedring de første dagene, men lurer på om det var Placebo-effekten. Har tenkt å øke igjen, men vil ta blodprøve først. Har tid i neste uke.

Jeg har også begynt å tenke på binyrene etc., så i dag tar jeg spytteprøver og urinoppsamling som skal analyseres ved Scandlab i Stockholm. Nå skal jeg bli frisk!!!

Som dere forstår, så har jeg begynt kampen. Det føles bra. Men jeg vet også at det kan kreve mye. Her i Sverige er det ikke mange leger som har forståelse for å bruke naturlig hormon, og om jeg har forstått det rett, så går nesten ingen lisenser gjennom på legemiddelsverket for tiden. Min siste lege ville ikke høre tale om naturlig hormon, så der kommer jeg ikke lenger, tror jeg.

Men jeg satser først på Lio + Levaxin, og så har jeg bestemt meg for å kjøpe D3 i morgen etter å ha lest mye på forumet i dag.

Hei,
Dette minner meg om hvordan jeg hadde det i en periode. Alle målinger var innenfor normalen, men symptomene var omtrent som dine. Jeg sluttet med Leaxinen og la om til lavkarbokosthold. Mange av symptomene forsvant da, men jeg var ikke så opplagt og utholdende som jeg ønsket. Jeg fant mye nyttig informasjon her på forumet, på nettet og ikke minst i Datis Kharrazians bok "Why do I still have symptoms when my lab tests are normal" Anbefaler denne boken til alle med stoffskifteproblemer.

Jeg leste boken i en fei, klasket den i bordet til legen min, med beskjed om at enten fikk han lese seg opp eller sende meg til en spesialist. Han henviste meg til en hyggelig og dyktig endokrinolog, som fant ut at jeg hadde gått på for store doser og at kroppen viste allergiske reaksjoner på Levaxinen. Han mente imidlertid at jeg måtte begynne på nytt, og nektet å gi meg naturlig hormon. Jeg begynte så med en dose på 12,5 mcg, og gikk på denne lave dosen i flere måneder før jeg økte. Jeg har nå holdt på i mer enn et år, og økt dosen sakte men sikkert. Jeg er ikke i mål enda, men er fantastisk fornøyd med livet akkurat nå, og er sprekere og mer utholdende enn mange av ungdommene på jobb. Jeg er 52 år, og kunne vært mor til de fleste av de.

I følge Datis' bok er 99% av de med autoimmun thyroiditis allergisk mot gluten. Jeg sluttet da med gluten, i tillegg til at jeg fortsatte med lavkarbo kosthold. Resultatet lot ikke vente på seg, vekten raste nedover 10 kg, humøret og overskudet økte. Jeg gikk daglige turer med familiens hund i minimum to timer i ulendt terreng. Jeg føler at jeg nå styrer livet mitt selv, og tenker ikke over sykdommen unntatt når jeg tar Levaxinen om morgenen.

Jeg våkner glad og uthvilt hver morgen. Livet er herlig.

Helbredelse finnes ikke bare i en hvit pille, vi må ta ansvar selv også. Se på livsstilen og kostholdet vårt. Matallergier/intoleranser kan effektivt hindre helbredelse.
Ønsker deg lykke til videre, og har ingen problemer med å skjønne at du er oppgitt og lei deg.