Prof. V. Uchermann (1852-1929) - forut for sin tid

[Kevlin]

..
Jeg sitter her med "Illustreret Lægebok for Hjemmet" av Professor V.Uchermann - første opplag fra 1917
på s 258 i "Anden Del - De Almindelige Sygdomme":

"Krop (forstørrelse av skjoldkjertelen, struma). Aarsaken er ukjendt.
Synes at hænge sammen med drikkevandet, særlig i egne hvor den forekommer endemisk, :bundet til bestemte steder ( i Alperne, Thüringen,
Pyrenæerne o.s.v.). Man har her endog brønder som er berygtet for at fremkalde krop. Sygdommen rammer paa disse steder nogenlunde
likelig alle aldre og begge kjøn. I Norge forekommer den spredt (sporadisk) overalt, dog hyppigere i enkelte distrikter omkring Tyrifjorden
og Mjøsen. Den rammer imidlertid hos os næsten udelukkende kvinder (98 pct) og i regelen i de yngre aar (femtende optil tretiaarene)."

..
Boka er utlånt fra Nasjonalbiblioteket (tilhørte opprinnelig Norsk Sykepleierforbunds Fortsettelsesskole) er på over 700 sider og er delt opp i tre deler:

• Det Menneskelige Legeme og Dets Funktioner. Sundhetspleie
• De Almindelige Sygdomme
• Sykepleie i Hjemmet (Av frøken Barbara Klaveness)

Masse groteske bilder og beskrivelser - som jeg ikke har sett tilsvarende i Helse - Legebøker før. Fascinerende å bla igjennom, denne boka

Her er litt mer info om mannen som skrev boka -
Ref: Vilhelm Uchermann. (2011-10-24) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.nbl_biografi/Vilhelm_Uchermann/utdypning;

"Vilhelm Uchermann var professor i medisin ved universitetet i Kristiania i nesten 30 år og Norges første spesialist i øre-nese-hals-sykdommer.
Han satte sterke spor etter seg på flere områder, og hans innsats førte til en rekke reformer innen helsevesenet.

Uchermann tilbrakte de første barneårene i Østerdalen og på Hedemarken, men da han var fem år gammel, flyttet familien til Lillesand.
Han gikk på katedralskolen i Kristiansand, og etter examen artium 1869 studerte han medisin ved universitetet i Christiania og ble cand.med. 1876.
Senere gjennomførte han flere studiereiser til Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia, Sveits og Tyskland.
Etter eksamen tjenestegjorde han en tid som militærlege i hæren og marinen, som lege ved lofotfisket
og et halvt år som reservelege ved Kristiania kommunale sykehus. 1879–80 var han ansatt ved Long Island College Hospital i Brooklyn, USA.
Etter hjemkomsten var han på ny militærlege en tid, men gikk tilbake til tjenesten ved det kommunale sykehus i Kristiania og ble der til 1891,
samtidig som han fra 1881 drev privat praksis i Kristiania, særlig innen øre-nese-hals-sykdommer.

For Uchermann ble det tidlig klart at legene burde spesialisere seg, og selv spesialiserte han seg innenfor både hudsykdommer og øre-nese-hals,
noe som var nytt her i landet på den tiden.
Han er tillagt æren for at de første dosenturer i barnesykdommer og i “øre-, samt næse-, svelg- og strubesygdomme” ble opprettet,
og han ble selv utnevnt til dosent i sistnevnte fag 1891, fra 1892 også overlege ved Rikshospitalets øre-nese-hals-avdeling.
1895 ble han tilforordnet professor og året etter ordinær professor, men med mye lavere lønn enn vanlige professorer.
1911 søkte han avskjed fra sitt embete i protest mot lønnsforholdene,
men ble overtalt til å bli stående inntil Stortinget to år senere bevilget ordinær professorlønn,
og han satt deretter i embetet til han nådde pensjonsalderen 1922.

Uchermann engasjerte seg også i andre lite påaktede helseproblemer, som de spesielle risikoforholdene for sjøfolk (skjørbuk og beri-beri)
og utgav i den forbindelse Lægebog for Sømænd.
Han ville også reformere apotekvesenet, idet han mente at apotekdrift burde være en oppgave for kommunene eller staten.
Han tok opp legenes arbeidsforhold, og han stod i sp issen for opprettelsen av Den norske Lægeforening (1886)
og var dens dynamiske sekretær i de første tre årene (president 1912–13).
Også likbrenning som alternativ til jordfesting tok han opp og fikk gjennomslag for,
som stifter (1888) og styremedlem i Den norske ligbrændingsforening til 1909.

Det som i ettertid er blitt stående som Uchermanns hovedverk, og som gjorde ham godt kjent i utlandet,
er imidlertid hans store undersøkelse omkring de døve og deres forhold i hele landet.
Han var den første som tok doktorgraden på et emne innenfor dette området.
Hans doktoravhandling, De døvstumme i Norge, utkom i to bind 1892–96.
Verket ble oversatt til både fransk og italiensk og regnes som enestående i sitt slag ennå i dag.

Som redaktør for Tidsskrift for praktisk Medicin (det senere Tidsskrift for Den norske lægeforening) startet eller deltok Uchermann i debatter om det meste,
og han var ikke den som pakket inn sine meninger i bomull. Blant emner han engasjerte seg i, var sykekasseordninger, konkurranseregler for leger,
prostitusjonslovgivning, begrensning av kvakksalvervirksomheten, foranstaltninger mot kolera og tiltak mot tuberkulose.
Også i andre tidsskrifter og i dagspressen var han en usedvanlig aktiv debattant.
Han ble kjent for både sin skarpe tunge og sin skarpe penn – og for sitt klarsyn, om enn noe motvillig i samtiden.

Men Uchermanns reformiver førte til at han ble lite populær blant kolleger. Han ble oppfattet som en urokråke, særlig av det medisinske fakultet,
som bestod av 7 professorer i “de store fag” og var preget av sterkt konservative holdninger.
Heller ikke myndighetene var særlig begeistret over hans mange utspill og krav om endringer. Han møtte derfor motgang der en minst skulle vente det,
men han var utrustet med både usedvanlig god helse og pågangsmot, og han oppnådde at mange av hans ideer og forslag ble satt ut i livet,
selv om det ofte gikk langsomt. Han var forut for sin tid.

Vilhelm Uchermann var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1898 og av flere utenlandske legeselskaper.
Han var æresmedlem av den internasjonale forening av leger mot krig og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1899.


Verker
ET UTVALG

• Ved Foden af Rjukan, i DNT Årbok 1883, s. 115–118
• Lægebog for Sømænd, 1886 (9. utg. 1934)
• Ligbrænding. Foredrag holdt i det medicinske Selskab i Kristiania, 1888 (først trykt i Tidsskrift for praktisk Medicin, bd. 8, 1888, s. 465–467, 490–509 og 523–528)
• Om Undervisningen i Øresygdomme, 1889
• De døvstumme i Norge. Bidrag til kjendskabet til døvstumhedens udbredelse, aarsager og sygdomsbillede, dens forhold til de blodbeslegtede egteskaber samt de døvstummes sociale vilkaar tilligemed bemærkninger om dens erkjendelse, forebyggelse og behandling, dr.avh., 2 bd., 1892–96 (fransk utg. 1901)
• Indstilling fra den af Departementet for det indre nedsatte komité for at tage under overveielse og fremkomme med forslag til midler til bekjæmpelse og forebyggelse af sygdommen beri-beri, 1902
• Illustreret lægebok for hjemmet, 1917 (2. utg. 1928)
• Lærebok i øre-, næse-, svælg- og strupesygdomme, 3 bd., 1920–23
• Lenin og handelstraktaten, i Aftenp. nr. 461/1921
• Se også verkliste i NL, bd. 5, 1996, s. 483–488

Kilder og litteratur

• Stud. 1869, 1894, 1919
• biografi i NFL, bd. 6, 1908 (utg. som særtrykk med supplement frem til 1.11.1922, 1922)
• HEH 1912
• F. Harbitz: minnetale i DNVA Forh. 1929, s. 95–97
• J. H. Berner: Den norske Lægeforening 1886–1936, 1936, s. 20–23, 32–41 o.fl.st.
• L. Amundsen (red.): Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 237–238
• C. B. van der Hagen: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
• NL, bd. 5, 1996

Portretter m.m.

• Maleri (brystbilde) av Karl Uchermann, 1920; p.e
• Maleri (halvfigur) av Otto Valstad, u.å.; Rikshospitalet, Oslo"

You had me at "..han ble lite populær blant kolleger"

[Vigdis]

Kanskje ting hadde blitt annerledes om han hadde fått mer støtte? Hvem vet?

[Mod]

Ref: Vilhelm Uchermann. (2011-10-24) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.nbl_biografi/Vilhelm_Uchermann/utdypning;

Forfatter: Thorbjørn Johan Sander

Verker

Se på Amazon.co.uk

Vilhelm Uchermann, Vilhelm Kristian Uchermann, født 23. november 1852, fødested Åmot, Hedmark, død 24. februar 1929, dødssted Oslo. Lege. Foreldre: Lege Wilhelm Hansen Heiberg Uchermann (1817–74) og Emilie Leganger (1820–62).

Faderen til Prof. Vilhelm Kristian Uchermann, "Wilhelm Christian Hansen Heiberg Uchermann var en vakker, kjempestor mann og sterk som en bjørn. I 1836 tok han privat dimittert sin studenteksamen med laud og året etter den filosofiske anneneksamen med samme karakter. Under sitt medisinske studium, som fulgte deretter, praktiserte han i 1840 som kandidat ved Rikshospitalet og 25.11.1842 fikk han medisinsk eksamen med laud. I april følgende år nedsatte han seg som privat praktiserende lege i Åmot i Osterdalen. Her kom han sammen med skogsfolk og trelasthandlere, og påvirket av disse begynte han å spekulere i skogshandel og trelast. Han var meget heldig og samlet seg innen kort tid en betydelig formue. I 1845 og 1946 var han i et år konstituert distriktslege, dels i nordre, dels i sondre Østerdal. I 1848 var han valgmann for Åmot. Fra 1855 til høsten 1856 forsøkte han seg som gårdbruker, men oppga det. Han flyttet til Lillesand, hvor han senere praktiserte som lege. Samtidig slo han seg på skipsrederi og øket derved sin formue betydelig. Fra 1861 var han ordfører i sunnhetskommissjonen (fotnote: helserådet) for Lillesand, vestre Moland, Hoivåg og Birkenes og fra 1866 også for Heigrefos. I 1862 ble han smittet av difteri, som nær hadde tatt livet av ham. Samme år døde hans forste hustru av lungetuberkulose. Hun etterlot sig fem barn, som trengte undervisning og tilsyn. Hertil ansatte han den 21 årige frøken Rosine Lovise Augusta Arentz. Og hun må ha fylt sin oppgave godt, for allerede året etter tok han hende til ekte. Han døde i Lillesand den 29.12.1874 av nyresten (uremi). Hans hustru flyttet til Christiania, hvor hun dode 03.06.1908." Kilde: Geni.com.