Theas dagbok

[TheaK]

Hei! Jeg er ganske ny her, og tenkte jeg skulle starte en dagbok for å kunne dele tankene mine litt med andre i samme situasjon.

Jeg har hypotyreose, fikk diagnosen sommeren 2009 og inntrykk av at sykdommen ikke var noe jeg trengte å tenke på. Etter å ha vært hos legen tenkte jeg at det her var gode nyheter, bare å ta ei pille hver dag, så ville jeg bli mye mindre sliten! Så lett var det jo ikke.

Akkurat nå er jeg ganske frustrert, jeg har antageligvis vært undermedisinert lenge, og er kjempesliten. Mine symptomer er den nevnte slitenheten, jeg sover veldig mye, er alltid trøtt og sliten, føler meg tung i kroppen, orker svært lite, jeg fryser bestandig, har dårlig hukommelse, klarer ikke konsentrere meg, har en følelse av å ha bomull i hodet, jeg mister mye hår, har skjøre negler, er alltid tørst og har veldig vanskelig for å gå ned i vekt.

Skal til legen for blodprøver om noen uker (har endra dose på levaxinen) og håper legen gir meg "lov" til å ha det bedre. Nå har jeg akkurat lest her at TSH-verdien varierer veldig utover dagen, og jeg klarer ikke komme meg til legen før tidligst halv tolv. Jeg sover veldig mye, kommer meg ikke opp om morgenen, og jeg sliter veldig med angst, så hvis jeg skal noe tidlig neste dag får jeg ikke sove kvelden før. Så jeg kommer meg ikke til legen for å få tatt blodprøver før TSH-dosen er på det mest ugunstige for meg (min TSH ble sist målt til 0,04, og jeg fikk beskjed om at jeg var hyper).

Jeg kan fortelle litt om hvordan jeg har det. Jeg brukte noen år på å "studere meg i hjel", slik at når jeg begynte på et nytt studium var jeg allerede utbrent, og forstod ikke hvorfor jeg ikke klarte alt det de andre klarte. Til slutt måtte jeg gi opp. Nå går jeg på AAP og er egentlig redd for å studere igjen, så det blir nok jobb evnt. kombinert med nettstudier når jeg blir frisk nok til det. Dagene mine nå er stort sett å sove lenge, hvile, karre meg til butikken, lage mat, hvile mer, se på tv, legge meg. Det er veldig monotont og kjedelig, men heldigvis har jeg verdens snilleste og mest forståelsesfulle kjæreste som hjelper veldig.

Jeg prøver å finne ut hva min tålegrense er, noe som ikke er så lett når jeg har så lyst til å få til ting. Jeg har alltid hatt et voldsomt driv, jeg vil klare alt, helst helt alene, og bruke hvert minutt av dagen på noe "meningsfylt" (da tenkte jeg på studier, trene, bruke hodet og lære meg ting). Nå går ikke det lenger, og det er en veldig forandring, spesielt siden jeg ser at jeg ikke kan holde på sånn når jeg blir friskere igjen heller. Det tempoet jeg hadde funker ikke.

Men jeg forsøker å trene litt, gå på aktiv på dagtid-tilbud, gå turer osv. Nå i vintermørket har det blitt veldig lite av denslags. Jeg som er så glad i vinter må se at jeg blir svikta av min venn vinter'n - nå orker jeg ingenting. Jeg vet også veldig lite om hypotyreose, jeg visste ikke at man skal ha høyere dose om vinteren før jeg leste det på forumet her for noen dager siden. Nå må jeg lengte etter våren, uten å få stått slalom, gått på skøyter og gjort alle de morsomme vintertingene jeg gjerne skulle orka.

Jeg har innsett at jeg må bli min egen endokrinolog, og forsøker å lese meg opp på forumet her, og jeg har bestilt noen bøker om emnet. Det er vanskelig å klare å bli særlig opplyst, for jeg har dårlig konsentrasjonsevne, dårlig hukommelse og blir lett så sliten at jeg ser i kryss og det sier seg selv at jeg ikke får lest så mye i den forfatningen jeg er i.

Det var en liten introduksjon til min situasjon, så kan jeg oppdatere her når jeg orker

[smgj]

Jeg kan bare si gratulerer. Du har nå kommet dit at du tar tak, lærer deg selv det du må vite og tar roret. Herfra går det framover.

Jeg vil gi deg en link
http://thyroid.about.com/

Ikke bry deg så mye om det som står om vekt - den kommer når resten begynner å falle på plass. Men forøvrig står det veldig mye bra der på "menneskespråk" - som man ikke må være lege for å forstå. Det er korte artikler. Og så finner du mye her inne, selvfølgelig.

[Blondie]

Hei Thea og velkommen
Hva med å planlegge legebesøket ditt tidlig om morgenen for deretter å gå å legge deg når du kommer hjem? Evt ta blodprøvene dine kl 08 dagen etter legekonsultasjonen for deretter å legge deg. Prøvene må taes medikamentfastende og på denne måten får du best hjelp hos legen.

[TheaK]

Smgj - takk for linken! Ble litt skuffa over at det stod sånt som at man MÅ trene en time hver dag når man er hypo, det er ikke alltid jeg har energien til det, spesielt ikke om vinteren.

Blondie - det er ikke det at jeg får lite søvn som er problemet, men at min angst arter seg slik at jeg ikke får sove i det hele tatt hvis jeg skal noe tidlig dagen etter. Jeg tror jeg må prøve en mellomting, og være hos legen litt etter elleve. Så lenge jeg drar rett etter at jeg har stått opp burde vel kroppen min akkurat ha stått opp også? Skulle tro at døgnrytmen min og nivået av hormoner har en sammenheng. Hvis jeg skal være hos legen kl åtte får jeg ikke sove i det hele tatt natta før. Jeg kan ikke ha store planer, for da sovner jeg ikke. Ikke bare sånn på et par timer, men hele natta. Blir liggende og snu meg i time etter time fordi jeg veit jeg skal opp og rekke noe, og kroppen blir sannsynligvis redd for at jeg ikke klarer det hvis jeg ikke sovner. Da hjelper ikke engang sovepiller. Jeg orker ikke en hel natt uten søvn, det har jeg gjort før. Det jeg derimot klarer er å stå opp ni og dra til legen så jeg er der før de tar lunsj

[Blondie]

Skjønner deg godt. Dette stresset som gjør deg ute av stand til å sovne du føler er jo et typisk hyposymptom, men er også vanlig ved slitne binyrer. For meg hjelper det å vite at jeg kan legge meg igjen. Men vi er forskjellige. Ja hormonene påvirker døgnrytmen din, så derfor vil de overhode ikke være bra kl 08, men sansynligvis ikke kl 11-12 heller når du føler deg som du gjør. Lykke til da.

[smgj]

Smgj - takk for linken! Ble litt skuffa over at det stod sånt som at man MÅ trene en time hver dag når man er hypo, det er ikke alltid jeg har energien til det, spesielt ikke om vinteren.

Haha - det overser jeg GLATT. Det jeg ville si er at det står mye om relevant forskining der - innimellom alt slankepraten (som jeg heller ikke synes er så bra).

PS - etter bytte av medisin og omlegging av kosten til uten sukker, mel og melk så har jeg gått ned 7 kg - og det helt uten trening.

[TheaK]

Tusen takk, Blondie!

smgj: Nei, det er jo veldig vanskelig å slanke seg når man må finne ut av hormonnivåer selv. Litt lettere for de som har en kropp som ordner det selv. Jeg blir veldig frustrert, for i høst var jeg på vei ned, hadde bare igjen et par kilo til jeg var der jeg føler meg komfortabel, og nå som det er vinter og mørkt strammer buksene veldig igjen. Jeg holder på å gå på veggen her, fordi jeg vil ut og gå, ri, stå på slalom, bruke kroppen...og så orker jeg ikke.

Oj, det hørtes veldig vanskelig ut! Jeg er omtrent avhengig av laktoseredusert melk og te med sukker/honning. Jeg har slutta med cola og red bull og sånt, da, som er en stor forandring for meg.

[Honeyhob]

Hei Thea,

ser du skriver at du alltid er forkjøla. Den følelsen kjenner jeg godt. Jeg var konstant forkjølet med hoste før jeg fikk Levaxin. Det bedret seg noe da jeg fikk Levaxin, men den store bedringen kom ikke før jeg droppet hele Levaxinen og tok Erfa Thyroid. Jeg tok samtidig hydrocortison for binyrene (NB hyppige luftveisinfeksjoner er et standard symptom ved binyretretthet), så jeg vet ikke helt om bedringen skyldes Erfa eller hc, men antakelig en kombinasjon.

Jeg ble ikke veldig mye bedre av å forsøke å øke Levaxindosen så jeg er glad i dag for at jeg prøvde noe annet. Husk også at binyrer er veldig veldig viktig. Har du binyretretthet, vil enhver stoffskiftemedisin virke dårlig. Jeg trodde lenge at dette med binyrer som jeg så at andre skrev om, ikke gjaldt meg. Det hørtes så spesielt og "sært" ut å ha det. Men jeg hadde det, hvilket forsåvidt var lett å se når jeg så på listen over symptomene. Har man binyretretthet, så har man det, og da er det bare å begynne å sette seg inn i hvilke tiltak man kan gjøre for å bedre denne situasjonen (kosttilskudd, livsstilsendringer, evt hydrocortison), jo før, dess bedre. Stoffskiftet mitt er i dag bra regulert tror jeg, men ufordringen ligger i binyrene. Det står mye om binyretretthet her på forumet, og på engelsk heter det adrenal fatigue, om du vil google det. Er ikke sikkert du har det, men du bør få mistanke om du føler at stoffskiftemedisinen ikke virker.

Kan KUN tilslutte mig det BeritM skriver!! Jeg troede heller ikke det med binyrerne gjaldt mig, selvom det jo var tydeligt at se at jeg havde alle symptomerne. Så Thea, jo før du får styr på binyererne(hvis det er dem der er problemet) jo bedre Jeg fortryder kun at jeg ikke indså det noget før, for så var jeg måske ikke røget så langt ned