Jeg har vokst opp med mye musikk

**Sonja Midtlien** · 10-04-09, 06:29

Jeg har også vokst opp med mye musikk, men det var fordi min mor spilte trekkspill (harmonika) både alene og i orkestre.

Jeg sang også mye da jeg var liten, og en del musikkstykker på radioen kunne få meg til å sitte helt stille og bare lytte. Edvard Griegs stykke "I Dovregubbens Hall" var min favoritt. Ikke så merkelig kanskje, for et barn som meg som hadde hørt norske eventyr om tusser og troll, fikk denne musikken fantasien til å virkelig spinne!

Mine foreldre skjønte tidlig at jeg hadde interesse for musikk, for stakkars min mor, hun fikk jo aldri øve i fred! Hun trodde at hun hadde noen minutter for seg selv da hun sendte meg opp til mine besteforeldre i etasjen over for å leke. Men straks jeg hørte tonene fra trekkspillet, ropte jeg "Mamma pillej!", samlet sammen lekene mine og løp ned igjen så fort jeg kunne!

Så da det startet opp en privat musikkskole her i Asker med hovedvekt på trekkspill, var ikke mine foreldre sene med å melde meg inn. Bestefaren min hadde av en eller annen grunn kjøpt et lite trekkspill noen år tidligere, og det ble mitt første trekkspill. Jeg var 6 år gammel da jeg hadde min første spilletime hos Birgit Støen på hennes musikkskole i 1975.

Da jeg hadde spilt i et halvt år ble det første trekkspillorkesteret for barn stiftet ved musikkskolen, og der var jeg med i flere år.
Her er det aller første opptaket jeg har med barneorkesteret, det er fra en øvelse i 1977 da vi hadde spilt sammen i to år (dårlig opptak) og det er Birgit som teller: Opptak øvelse 1977 Her øvde vi fordi vi skulle til Rotterdam i Nederland og spille i konkurranser et par måneder senere.

Senere ble det ungdomsorkester, og etterhvert et ensemble med klassisk musikk og samtidsverker på repertoaret, nemlig Det Norske Trekkspill Ensemble med Birgit Støen som dirigent. Vi hadde flere opptredener både innenlands og utenlands, samt flere opptredener i både radio og tv, og ensemblet eksisterte frem til midten av 90-tallet. Donna Diana

Parallelt med at jeg spilte så mye med orkestrene på musikkskolen, spilte jeg også sammen med min mor. På 70-tallet startet min mor to egne orkestre, Holmsbu Trekkspillklubb og toradergruppa Klonken og jeg har vært med i disse som en aktiv "støttespiller" som vi kaller det i alle disse årene. Her er Holmsbu Trekkspillklubb. Toradergruppa holder fremdeles koken i sitt 31. år, mens orkesteret i Holmsbu ga seg for noen få år siden.

Det er forøvrig Holmsbu Trekkspillklubb min komposisjon Sommer i Holmsbu er laget til, her med Hallenkroken Spelemannslag som jeg spiller i nå.

Jeg er også fast støttespiller i et voksenorkester som også har sitt utspring fra miljøet ved musikkskolen, og det er Asker Belg og Swing. Har ikke noe opptak med disse. At man er støttespiller betyr rett og slett at man får være med på alt det som er morsomt, og slipper det meste av øvelsene. :-)

En del kassettutgivelser har det også blitt opp igjennom årene med de forskjellige orkestrene. Jeg gjorde også en innspilling alene i 1994, men siden den ikke kan sies å være noe stort bidrag til verdens musikksamling, bør den forbigås i stillhet.

Ellers spiller jeg også keyboard og har gjort det siden begynnelsen av 90-tallet: Londonderry Air

Nå som jeg jobber som vanntriminstruktør kan jeg også kombinere musikkinteressen med jobben min. Jeg setter selv sammen musikken jeg bruker til trimmen, og noen ganger bruker jeg keyboardet og spiller inn musikken selv. Da får jeg det nemlig akkurat slik jeg vil ha det, for da kan jeg tilpasse både tempo og lengde så det passer med øvelsene.

Og så spiller jeg såpass brukbart at jeg kan ta enkelte spillejobber. Jeg opptrer helst på institusjoner og i pensjonistforeninger, for pga sykdommene mine har jeg ikke krefter til å ta store spillejobber som brylluper, jubileer og slikt. Men småjobber synes jeg er morsomt!

Jeg pleier å si at jeg spiller fordi jeg ikke kan synge, og det stemmer. Jeg eier ikke sangstemme, jeg synger ikke en gang på badet. Men spille, det kan jeg sånn brukbart! Jeg "synger" med tangentene og har det kjempegøy! Jeg begynner nå også å få en viss forståelse for hvordan min mor må ha følt det når hun aldri fikk øve i fred for meg, for selv om jeg ikke har noen barn, så får jeg ofte Småkatt midt oppi hendene når jeg vil øve!

EDIT/Admin: Snart 9 år er gået siden Sonja skrev dette indlæg. I mellemtiden "døde" hendes links til mp3-filer med hendes musik, så dem måtte vi fjerne, for ikke at "forvirre" søgemaskinerne, der bare hader "døde" links. Men der er en kanal på Youtube, vi næsten er sikre på, er med Sonjas musik. Klik her for at se og høre mere.