For syk til å gå til legen - hva gjør man da?

[Stina]

Ja, jeg lurer på når man ikke klarer å gå til legen, hva skal man da gjøre?

Ofte når jeg virkelig trenger lege, er jeg så dårlig at jeg ikke orker å gå før jeg er blitt mye bedre. Ikke rart han alltid synes jeg ser så frisk ut. Men jeg klarer ikke å karre meg ned og å sitte på et venteværelse når jeg er skikkelig dårlig. Dette har jeg fundert over i mange år.

Men i det siste har det dukket opp et annet problem. Hva når de ansatte på legekontoret gir deg så mye motstand at man ikke lenger klarer å gå dit pga dette?

Jeg kan fortelle om min siste opplevelser for at dere skal forstå litt bedre hva jeg mener.

Jeg ville få tatt prøver etter å ha kuttet ut Liothyronin m.m. Samt at legen ikke sist tok D-vitaminprøve selv om jeg bad om det. Dette er veldig viktig for meg siden jeg sjeldent er ute i dagslys f.eks.

Så har jo den ene sønnen min gått på Levaxin i snart to måneder, så han måtte vi få sjekket.

Så har jeg en sønn som spiser fryktelig usunt. Nekter å ta vitaminer m.m. I sommer har han vært fryktelig trøtt. Så jeg er redd for om han utvikler samme sykdommen og/eller har B12 mangel (han har hatt lav B12 før).

Vel, det skulle vel ikke være nødvendig å bestille time til alle tre for dette? Både legen og jeg vet hva det handler om.

Så to dager før går jeg for sikkerhets skyld ned med en lapp med de få prøvene jeg ønsker å få tatt på våre tre navn. For all enkelthets skyld - like prøver. Og for å unngå misforståelser, skriftlig og ikke pr telefon:

Anti-TPO
TSH
FT3
FT4
B12
D-vitamin

Så spør jeg om det er sikkert at blodprøveskjemaene vil ligge klar om fredagen (i forrige uke - det var onsdagen jeg var nede). Ã…jada, ikke noe problem.

Så kommer vi ned. Har hentet unger fra jobb m.m. Ã…neida, der ligger ikke noe som helst. Men det var ei grei jente der og ville fylle ut skjmaene der og da. Hun var ny. Og det varte og det rakk. Hvor skulle D-vitamin settes under? Og bla, bla, bla. Og køen vokste.

Så kom der vel ei ugle. Jeg måtte jo snakke med legen før jeg kunne ta blodprøver. Ã…jasså, må jeg det? Spurte i forgårs om dette kunne ligge klart til fredag, og det skulle være ok. Og hvem det var? Som om jeg vet hva de heter? Men der var et bilde da som måtte rives ned av veggen og pekes på for å få fram synderen. Og legen? Jo, han hadde gått dagen i forveien kl. 12.00. Men vet du hva? Det kan jeg ingenting for. Og det ligner ingenting å skulle ta dette over skranken. Og jeg har vært rundt og hentet ungene, så vi må bare få tatt de prøvene.

Og så den sure køen som glodde ulmt på meg. Jeg blir så forb.... Og jeg klarer ikke å stå stille, det har jeg hatt problemer med i mangfoldige år. Så jeg hang i skranken og kaldsvettet til sist. Det var så grusomt.

Og dette er den beste årstiden min. På noe annet tidspunkt av året hadde jeg aldri klart å gjennomføre dette i det hele tatt. Det var helt forferdelig.

Og jeg tenkte dagen i forveien: Må jeg ringe ned å sjekke om blodprøveskjemaene ligger klar? Ja, spurte faktisk også om jeg burde ha gjort det. Nei, sa hun greie, nye, når de har sagt at det skal være i orden, så burde det holde.

Men jeg skulle ha ringt!

Etterpå stormet jeg ned til Helsekosten og brukte et halv måneds matbudsjett dernede i ren panikkangst.

[cathrin]

Jeg vil råde deg til å bytte legekontor dersom det er noen mulighet for det. Man skal jammen være sterk for å være syk.!

Jeg har også opplevd å være ganske syk og ikke klart å komme meg til legen. Prøvde da å høre om han kunne komme hjem til meg, men det kunne han ikke. Det kunne de ikke på legevakten heller. Tror det som hjalp meg fra å ikke bli sykere siden det viste seg at jeg var overdosert da var at jeg ikke klarte å ta Armour på noen dager på grunn av at de ikke lukter så godt og ikke smaker godt heller.!

Fikk klar beskjed at jeg bare måtte komme meg til legen/legevakt med spypose i hånden. ( de visste heller ikke hva jeg feilte så jeg kunne jo ha smittet ut alle som var på venterommet.)

[skaye]

helt forferdelig....føler oss motarbeidet.......når det er sånn.med selv om du ikke klarer å gå til legen når du er på det sykeste så burde du prøve så han får sett deg.......klem

[Stina]

Takk for supporten!

Ja, det har vært virkelig ille noen ganger.

Jeg klarer ikke å gå jeg hvis jeg hoster så jeg ikke får puste og må kaste opp m.m. f.eks. Jeg klarer det bare ikke.... Og spesielt ikke å møte uglene i skranken og å sitte på venteværelset. Hvis man garantert kom rett inn til legen, så var jo det en sak....

Stakkars oss. Hvor skal vi få tak i noen krefter henne så vi kan holde ut å være syke?

[Anne Ma]

Jeg har store problemer med å sitte på venteværelset, så jeg får alltid første time etter lunsj, for da slipper jeg å vente. kanskje du skulle spørre legen om når han har det roligst på dagen???

[Stina]

Det er en god ide, Anne Ma.

Men i de siste har det jo vært de ansatte på legekontoret som har vært problemet, ikke venteværelset (men andre ganger er det jo det når jeg er fryktelig syk).

Nei, det er bur-uglene som uler alt for mye. Sist gang fikk jeg jo ikke lov til å få ut referanserområdene. Det var jo galskap at folk skulle til å se på prøver og undersøke egen sykdom m.m. DA gikk det jo skikkelig ille da. Og dattera hennes var lege, bare så jeg visste det så

(Forresten hadde legekontoret ringt på mobilen min på fredag. Det fant jeg ut av på kvelden via nettet da jeg sjekket nummeret. I dag ringte jeg for å høre hva de ville. Nei, det visste ikke hun. Skulle ringe tilbake når hun hadde undersøkt. Har ikke hørt et ord. Synes det er merkelig. På kvelden fredag måtte jeg ringe noen av mine nærmeste for å sjekke om alt var OK med dem. Så i helga og nå må jeg jo bare spekulere på om det kan være noe alvorlig, virkelig mye rart i vår familie. Idiotisk synes jeg. Selv oppfordrer de til å f.eks. bestille time på sms. Når de først ringer til min mobil, så kunne de i det minste legge igjen beskjed om hva de vil. Eller så burde de i alle fall ha ringt meg opp igjen i dag. Toskeskaller!)

[Anne Ma]

Nei, det er bur-uglene som uler alt for mye. Sist gang fikk jeg jo ikke lov til å få ut referanserområdene. Det var jo galskap at folk skulle til å se på prøver og undersøke egen sykdom m.m. DA gikk det jo skikkelig ille da. Og dattera hennes var lege, bare så jeg visste det så

Jeg får prøve resultatene av legen jeg. Ber om å få komme å ta blodprøver 3-4 dager før lege timen (har da ferdig liste liggende fra sist time). Så går jeg og legen gjennom dem sammen under timen og bestemmer videre behandling. Kanskje noe du kunne gjøre sammen med legen din?? Da får man også spurt mange spørsmål om prøvene.

Når det kommer til opprigningen så er det kanskje legen som har ringt??? Min lege ringer på sene ettermiddager og kvelder hvis det er noe han lurer på eller jeg har ringt han, men ikke sluppet til på telefon.

[Stina]

Jeg har rett og slett ikke orket eller hatt råd til å gå til lege i år, så jeg har kun gjort det aller nødvendigste. Kan jo be om blodprøver selv, samt å få svarene. Dette vet jeg at legen ikke har noe i mot, men resten må jo samarbeide om dette. F.eks. så må jeg jo ta blodprøver minst to ganger i året, samt ved evt doseendring. Legen har selv vært alvorlig syk med flere ting. Nå må vi forsøke å bruke hodene, selv om det til tider kan være vanskelig.

(Ellers har jeg vel fanget opp noe av ideen her inne om å få tatt prøver før legetime, så det er noe jeg vil forsøke å få til.)

En gang ville jeg høre min sønns blodprøvesvar. Det fikk jeg ikke lov til. Måtte ringe og få tak i legen. Helt unødvendig bruk av tid og krefter for oss begge to. Jeg var jo med sønnen til legen, og han har gitt meg lov til å hjelpe han. Dårlig kommunikasjon, rutiner og lite sunn fornuft krever unødvendig ressursbruk.

Legen hadde ringt, ja. Sønnen min hadde for høye verdier, måtte kutte ned på medisinen. Men jeg tror ikke det. Han hadde nemlig glemt at han ikke skulle ta Levaxinen før prøven. Uansett, kutter i helgene til han får tatt nye prøver. Altså, legen ringer til MEG ang min sønn - ergo får de også la være å være så vanskelige når jeg ringer til DEM ang min sønn.

Men så var det en annen ting. Sliter så enormt med nesa, så jeg hadde ringt inn en forespørsel om å få en resept på noen sterke nesedråper. Så nå lå resepten klar, eller dvs - de hadde klart å få ringt den inn på et apotek som jeg aldri har satt mine ben før (pleier alltid å hente reseptene mine på legekontoret jeg, og ikke få dem ringt inn til noe apotek - kan ikke begripe alt det de roter med). Ja, ja, hun var høflig og grei alle fall, så jeg sa at det var OK, kunne hente den der. Så jeg setter av min dyrebare tid i dag (dyrebar fordi jeg fungerer så utrolig dårlig, kanskje 10-30% av et "normalt" menneske). Tenkte det var fint - torsdag, kanskje langdag. Ja, ja, får heller være der før 16.30 for sikkerhet skyld - samme lukketid som det apoteket jeg pleier å bruke. Jeg er der 16.05. TROR DERE IKKE DET FORB..... APOTEKET STENGTE 16.00? Nei, jeg gir snart opp altså. Jeg er virkelig alt for syk til å være syk.

[Anne Ma]

Huff da Stina!

Sender en klem i håp om at det hjelper en smule. KLEM!!

[Stina]

JAVISST! - hjelper det

Samt all oppmuntring, trøst, tips og råd som en får fra slike skjønne mennesker som DEG her inne, Anne Ma.

Og forresten: en god og varm klem tilbake.