Irritasjon, sinne, frustrasjon og humør svingninger

[sivcath]

Er litt nyskjerrig på om dere også har samme erfaring.

Før det ble kjent at jeg hadde hashimoto og var hypo (pluss pluss) så var jeg alltid en medgjørlig person som alltid sa ja, og holdt mine meninger for meg selv.

Etter at sykdommen ble kjent og jeg begynte på medisiner så bruker jeg mye tid på frustrasjoner, sinne, irritasjon og har humør svingninger.

Lurer på om dere også har erfart dette?
Lurer på om dette er normalt etter å ha gått med mye drit innestengt i mange år?
Jeg synes det er utrolig godt å si nei til folk, spesielt når jeg ikke har lyst å gjøre ting. Men jeg synes det er helt forferdelig at folk nesten blir redd meg når jeg viser frustrasjon, sinne og irritasjon.

Merker også at det går opp og ned i forhold til været. I 3 uker har vi hatt hetebølge i Nederland (3 uker med mer enn 33 grader pr dag, hver natt har hatt mellom 25 og 30 grader). Jeg har vært ganske så happy og snill i disse dagene. Men i går begynte humøret mitt å svinge, akkurat som været.... (sukk) :evil:


Noen som har noen innspill?
Jeg sitter og tenker på å spørre etter psykolog eller lignende for å snakke om dette og for å se om det er noe jeg kan gjøre med det. Det er jo ikke så veldig behagelig å plutselig være den som er en bombe på to ben :twisted:

[nosy]

Jeg kan hive meg på den med frustrasjon og irritasjon, ja- både hjemme og på jobb. Man er rett og slett ikke den samme personen som før sykdommen.

Gemalen skal ikke gjøre mye galt før det smeller herfra. Prøver å jobbe med saken - men det er ikke lett. Tror for min del at jeg ofte føler meg såpass hemmet av hypoen og derfor ofte er sliten - og får veeeeldig kort lunte. Men det er vel ikke så mye å få gjort noe med? Eller hva

[sivcath]

Jeg hadde håpet på å kanskje gjøre noe med det Det er ikke så moro å være gretten hele tiden. Blir ikke så bra for selvtillitten

Men hva tror du det kan komme av? At vi har fått diagnosen og blir medisinert. Kan dette forårsake at vi nå blir grinete og grettne?

Jeg håper det er noe som kan gjøres... kjedelig at alle er redd meg liksom

[Anne Ma]

Jeg trodde jeg hadde blitt en irritert, sint og frustrert person en tid. Men nå med Levaxin i kroppen, ser jeg, at alt det henger sammen med om jeg er sliten eller ikke. Jeg er på god vei tilbake til mitt glade og humoristiske selv. Til og med grublingen gjør meg ikke lenger gretten slik den gjorde en tid. Får tilbakefall altså, så jeg er ikke helt der enda Men jeg føler at jeg er på god vei Lunten blir lengre for hver måned som går. Håper dere får samme opplevelse

Når det kommer til menneskene rundt meg fant jeg ut at de får bare finne seg i at jeg ble sintere enn før. Jeg analyserte det dit hen at jeg ikke var særlig oftere sint enn gjennomsnittsmannen ;) Var også ei som alltid sa ja, alltid stilte opp og fant meg i andres humørsvingninger. Så det var liksom deres tur da ;) Gav beskjed om at det var fordi jeg var sliten og at lunten var blitt kjempe kort. Og at det ikke var noe jeg klarte å gjøre noe med.

[sivcath]

Jeg tror du peker på noe som er veldig viktig: slitsomhet.

Jeg tror også at humørsvingningene og irritasjon-frustrasjon-sinne kommer hånd i hånd med hvor sliten jeg er... så kanskje det er det som gjør det?

Jeg forsøker å holde meg unna for mye slitsomhet og trøtthet, men det er ikke enkelt når man jobber i IT bransjen 40+ timer i uka.
Har en sjef som forsøker å være tålmodig og forståelsesfull, men han glemmer fort

[brits]

Jeg hadde ganske kort lunte en periode før jeg begynte på medisin. Dette endret seg raskt etterhvert som FT4 krøp nedover. Det var nesten som å være premenstruell hele tiden. Klarte ikke å ta meg sammen - gikk ut over usyldige kollegaer (spesielt en).

Ellers så blir man jo gjerne litt sur og grinete når man strever med noe, enten sykdom eller annet. Ganske naturlig, synes jeg.

[nosy]

Forstår godt at du er frustrert - det er ikke ok at folk blir "redd for deg" som du sier

Men hvis du alltid har vært et føyelig ja-menneske, og folk er vant til det - så er det vel litt fint (og sunt) at du nå tør å si sin mening ? Kanskje det er derfor folk har reagert - du tør endelig å sette foten ned og si nei?

Jeg har også lært her på forumet at det er viktig å være riktig medisinert for å føle seg bra - så kanskje vi ikke er der ennå? Jeg går bare på levaxin - men hører jo at folk ofte trives bedre med kombinasjonsbehandling med liothyronin/armour...

[sivcath]

Ja, det har mye med at jeg har forandret meg mye. Og at folk er vandt til meg som en engel...

Nå er jeg det motsatte av engel ( :evil: ), og jeg kommer ofte på jobb med surt uttrykk i ansiktet.

Men ja, det er utrolig godt å kunne si NEI!
Og det får jeg mye respekt for også. Men det er ikke så bra for egen selvtillit at man føler at folk er redd en. Jeg vet ikke om folk er redd... men det føles slik ut liksom

Jeg kan godt tenke meg å være litt mer medgjørlig, eller happy

Er det flere her som også føler seg værre om det er kaldt/regn i lufta?

Ã…ja, glemte å fortelle.
Jeg har vært på Thyrax (samme som Levaxin) i 16 måneder. Har fått bedre blodresultater, dog, etter test i Juni hadde jeg gått fra 0.7 til 1.14 eller.no...
Samt at FT4 hadde gått ned litt...
Jeg går nå på 75mikrogram Thyrax, men har fått lov av legen å gå opp til 100 om jeg føler for det...

[pling]

Er ikke humørsvingninger vanlig når man har lavt stoffskifte da? Jeg er ihvertfall veldig ofte deppa og har litt angst/nerver...Men så går ikke jeg på medisiner ennå da. Men jeg trodde ikke at det var medisinene som førte til at man fikk humørsvingninger? Det er det vel ikke?

[sivcath]

Nei, antaklig er det ikke medisinene som lager humør svingningene. Men jeg lurer på om jeg har vært en "Jack in a box" som plutselig har blitt sluppet løs.

Jeg har alltid vært snill og stille og sagt ja til alt, og nå er jeg total opposites.

Så jeg bare lurer på om medisinene kan ha slippet ut djevelen i meg :twisted:

Humørsvingningene kan antaklig komme av personlighetsforandringer som antaklig har ligget latent, men som ikke har fått slippet ut før nå...?