Har nettopp fått diagnosen Lavt stoffskifte

Hei.
Jeg er en kvinne på 46 år som fikk diagnosen "Lavt stoffskifte" for et par dager siden. Selv om det selvfølgelig ikke var hyggelig å få vite at man har en sykdom som varer livet ut, var det faktisk veldig godt å få en bekreftelse på at det ikke har vært bare "syting og klaging" uten grunn de siste årene. For jeg har omtrent alle symptomene på lavt stoffskifte som man kan ha, og trodde lenge selv at jeg bare begynte å bli "gammel" og utslitt.

Har nettopp begynt med Levaxin, og er spent på om jeg vil merke forandringer til det bedre raskt - er utålmodig nå - og litt forbannet på meg selv over at jeg ikke tok nye blodprøver tidligere - da hadde kanskje mye elendighet kunne vært unngått. Jeg har til og begynne med fått tabletter på 75 mg som jeg skal ta 1 stk daglig i 2 mndr (første 10 dgr bare 1/2 tablett), deretter ny blodprøve og legebesøk for å vurdere effekten av medisinen og evt. justere det sakte men sikkert oppover.

Første gang det ble ble målt TSH i blodet mitt var i 2003, i forbindelse med diffuse symptomer - og da var resultatet 2,15. Som jo var ganske så bra. I 2005 følte jeg meg mye mer sliten og trøtt, så nye prøver ble tatt. De viste en TSH på 4,3 og FT4 på 15,0 - som jo var i grenseland men ikke alarmerende. Etter som årene har gått, har symtomene blitt mer og mer fremtredende både fysisk og mentalt, så for en uke siden tok de nye blodprøver. Og da ble TSH målt til 12,24 og FT4 9,0.

Heldigvis har jeg en fastlege som synes stoffskiftesykdommer er både spennende og interessant, så jeg føler meg jo i trygge hender i så måte. Men jeg må innrømme at jeg har "saumfart" internett de siste dagene på leting etter detaljert informasjon om sykdommen, og har jo skjønt at den er litt mer alvorlig enn jeg først trodde.

Og så lurer jeg selvfølgelig på hva mine egne blodprøveresultater betyr i forhold til alle dere andre - er jeg litt syk eller veldig syk sånn rent medisinsk i forhold til gjennomsnittet? Sikkert et dumt spørsmål, men jeg håper jo å bli litt klokere etter hvert... Jeg føler iallfall at jeg har veldig mange plager, noen av dem store og andre små (men mange små bekker blir jo som kjent til slutt en stor elv..) og nå er jeg egentlig bare veldig glad over å ha fått en diagnose og forhåpentligvis også god hjelp!

Dette ble et mye lengre innlegg enn jeg først hadde tenkt, og omhandler jo andre ting enn bare blodprøver. Men dere får heller bære over med meg - jeg føler bare et enormt informasjonsbehov om sykdommen akkurat nå...

Mange hilsener fra lille meg (som dessverre er blitt litt større de siste mndr :?)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Atina

Hei.

Har nettopp begynt med Levaxin, og er spent på om jeg vil merke forandringer til det bedre raskt - er utålmodig nå - og litt forbannet på meg selv over at jeg ikke tok nye blodprøver tidligere -


Heldigvis har jeg en fastlege som synes stoffskiftesykdommer er både spennende og interessant, så jeg føler meg jo i trygge hender i så måte. M
Sikkert et dumt spørsmål,

---

Det siste først: dine spørsmål er overhodet ikke dumme kram1
Disse spørsmålene skulle legen din ha stilt / funnet svar på for mange år siden -
det er legens jobb :!:
Vær så snill og omadresser sinnet ditt, du skal IKKE være sint på deg selv -
jeg har opplevd tilnærmet lik forhistorie og jeg ble forbannet på Legen -
og byttet (for første gang, samme møkkalegen i over 20 år :sad:).


Bare dette lille her nå, jeg må reise hvert øyeblikk - men jeg (eller noen andre)
kommer tilbake med mer til deg kys1


psst: det tar nok en tre ukers tid før Levaxinen begynner å kunne virke / utgjøre forskjell
(kanskje... el så virker den ikke som den skal /er den ikke go' for deg )

Hei alle sammen.

Bør kanskje ta de medisinske resultatene først - sånn at det er lettere for dere å se sammenhengen: Første gang det ble ble målt TSH i blodet mitt var i 2003, i forbindelse med diffuse symptomer - og da var resultatet 2,15. Som jo var ganske så bra. I 2005 følte jeg meg mye mer sliten og trøtt, så nye prøver ble tatt. De viste en TSH på 4,3 og FT4 på 15,0 - som jo var i grenseland men ikke alarmerende. Etter som årene har gått, har symtomene blitt mer og mer fremtredende både fysisk og mentalt, så rett før påske tok de nye blodprøver. Og da ble TSH målt til 12,24 og FT4 9,0.

Jeg har i mange år hatt de fleste symptomene på lavt stoffskifte (bare at jeg ikke visste at det var årsaken, trodde jeg var overarbeidet, "utbrent", begynte å bli "gammel" osv - for det ble merkbart verre etter at jeg fylte 40....). MEN jeg hadde ikke vektøkning - så dermed var jo ikke lavt stoffskifte det som verken jeg eller legen min tenkte på først. Jeg har alltid hatt høy forbrenning, kunne spise hva som helst uten å tenke på vekta.

Dvs. frem til for ca 1/2 år siden, til tross for at jeg bevisst prøvde å leve sunnere, tenkte over hva jeg puttet i munnen osv. Så begynte plutselig vekta å gå oppover. Har lagt på meg 5-6 kilo på 6 måneder - skjønte ikke hvorfor. Nå høres sikkert ikke 6 kilo mye ut, men når du er vant til å alltid ha vært slank så er det faktisk ganske frustrerende når klærne ikke lenger passer, magen er blitt "deigete", i tillegg til at lår og legger på en måte er "blåst opp". dessuten er jo en økning på ca 10 % av kroppsvekten mye på så kort tid eller.....? Jeg trodde jo det var pga alderen, at jeg nå måtte begynne å gjøre en innsats for å holde meg i form, at dette var en naturlig del av det å bli "eldre" (jeg er forresten kvinne, 46 år og i hodet føler jeg meg fortsatt ung selv om kroppen føles ganske så sliten).

Derfor begynte jeg å trene på treningsstudio for 6 uker siden, har vært flink (synes jeg selv, for mange ganger er jeg kjempesliten allerede før jeg begynner) og gått dit 3 ganger i uka - 1 1/2 time hver gang. Og likevel fortsatte vekta oppover. Jeg skjønte ikke hvorfor, tenkte bare at "ting tar tydeligvis tid"......?

Men nå har jeg altså fått diagnosen - Lavt stoffskifte. Som jo forklarer både den plutselige vektøkningen og alle andre små og store hverdagsproblemer. Verste er følelsen av å være utmattet "uten grunn", samt det at jeg aldri blir uthvilt uansett hvor mye jeg sover. For ikke å snakke om humørsvingninger (i perioder er det ikke store bagatellen som skal til før jeg eksploderer), tørr hud med kløe, er blitt tynn i håret, har myke, oppflisete negler, er ofte svimmel og kvalm, hukommelsen svikter i perioder i tillegg til at det av og til kommer helt feile ord ut av munnen en de jeg prøver å si. Energinivået er også lavt omtrent hele tiden - bortsett fra treningen så blir det sofaen og tv-titting mesteparten av kvelden etter å ha vært på jobb hele dagen. Makter ingenting liksom.

Jeg begynte med medisin (Levaxin) igår, skal ta 75 mgr per dag i 2 mndr (bortsett fra 10 første dager der jeg bare tar halvparten). Skal tilbake til legen om 2 mndr for nye blodprøver, for å vurdere effekten av medisinen - og se om den evt. må økes ytterligere.

Dette ble jo et forferdelig langt innlegg, så det er mulig de fleste av dere ikke orker lese alt.... Men en av de tingene jeg lurer på, er om den ekstra vekten jeg har fått de siste månedene vil forsvinne når medisinen begynner å virke? Har jo tenkt å forsette å spise sunnt samt trene regelmessig, men håper jo det etterhvert skal bli litt effekt av det og ikke bare bedre kondisjon.....

Jeg blir kjempeglad hvis noen av dere tar dere tid til å skrive noen ord om deres egen erfaring - alt føles jo så mye bedre når man får kontakt med andre som sliter med samme problemene...

Optimistisk hilsen fra meg
comp2

Jeg fikk diagnose i 2006 og begynte på medisiner da. Siden har jeg stadig trappet opp på medisinene mens legen prøvde å trappe meg ned siden TSH var på 0,016. Til slutt fikk jeg lov til å trappe opp til jeg fikk en normal forbrenning, og etter å ha trappet opp med 50 mcg i uken over lang lang tid har vekten plutselig gått nedover og formen oppover :D
Men ft4 og ft3 verdien gikk nedover etterhvert som jeg trappet opp på medisiner, så noe pussig er det....
Men svaret er NEI! Vekta blir ikke nødvendigvis værende! Men jeg trener mye og spiser aldri over 1000kcal om dagen. (før la jeg på meg av det)
For meg tok det altså 4 år, så vær tålmodig.

Jeg tror svaret er avhengig av hvor godt kroppen nyttiggjør seg de hormoner den blir påtvunget.......

Og baserer utsagnet på egen opplevelse av skifte fra Levaxin til Armour i 2004.

Da jeg, for snart 4 år siden, fik at vide at jeg havde fået lavt stofskifte og kom i behandling, gik ca. 1 år og så havde jeg tabt mig 8-10kg. helt uden at gøre noget for det....og jeg kan altså spise meget slik, is og kage :oops:
Nu, efter eltroxinsagen, er det anderledes. Jeg har taget omkring 8-10 kg. på og de vil bare ikke af igen. Men denne gang virker det også som om jeg har brug for en del mere medicin og jeg er bestemt ikke velmedicineret endnu (ifølge mig selv vel og mærke ;)).

Og det er nettopp deg selv du skal stole på Tanja !
Ingen andre - uansett dikkedarer og remedjer - kan overprøve din mening om deg selv !

Jeg velger å være optimistisk - selv om jeg har forstått at å finne riktig medisindose er veldig individuelt. Og da mener jeg ikke bare ang. vekta, men ang. alle aspekter ved det å ha lavt stoffskifte. Jeg er jo helt i startgropa, og vet ikke hvordan fortsettelsen blir. Er bare glad for at jeg har en fastlege som synes at stoffskiftesykdommer er interessant og spennende, og har mange pasienter med disse sykdommene. Dermed føler jeg meg trygg på oppfølgingen hos han. For jeg har jo forstått at dette absolutt ikke er vanlig blandt legestanden her i Norge - dessverre....

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Atina

Hei.
Jeg er en kvinne på 46 år som fikk diagnosen "Lavt stoffskifte" for et par dager siden. Selv om det selvfølgelig ikke var hyggelig å få vite at man har en sykdom som varer livet ut, var det faktisk veldig godt å få en bekreftelse på at det ikke har vært bare "syting og klaging" uten grunn de siste årene. For jeg har omtrent alle symptomene på lavt stoffskifte som man kan ha, og trodde lenge selv at jeg bare begynte å bli "gammel" og utslitt.

Har nettopp begynt med Levaxin, og er spent på om jeg vil merke forandringer til det bedre raskt - er utålmodig nå - og litt forbannet på meg selv over at jeg ikke tok nye blodprøver tidligere - da hadde kanskje mye elendighet kunne vært unngått. Jeg har til og begynne med fått tabletter på 75 mg som jeg skal ta 1 stk daglig i 2 mndr (første 10 dgr bare 1/2 tablett), deretter ny blodprøve og legebesøk for å vurdere effekten av medisinen og evt. justere det sakte men sikkert oppover.

Første gang det ble ble målt TSH i blodet mitt var i 2003, i forbindelse med diffuse symptomer - og da var resultatet 2,15. Som jo var ganske så bra. I 2005 følte jeg meg mye mer sliten og trøtt, så nye prøver ble tatt. De viste en TSH på 4,3 og FT4 på 15,0 - som jo var i grenseland men ikke alarmerende. Etter som årene har gått, har symtomene blitt mer og mer fremtredende både fysisk og mentalt, så for en uke siden tok de nye blodprøver. Og da ble TSH målt til 12,24 og FT4 9,0.

Heldigvis har jeg en fastlege som synes stoffskiftesykdommer er både spennende og interessant, så jeg føler meg jo i trygge hender i så måte. Men jeg må innrømme at jeg har "saumfart" internett de siste dagene på leting etter detaljert informasjon om sykdommen, og har jo skjønt at den er litt mer alvorlig enn jeg først trodde.

Og så lurer jeg selvfølgelig på hva mine egne blodprøveresultater betyr i forhold til alle dere andre - er jeg litt syk eller veldig syk sånn rent medisinsk i forhold til gjennomsnittet? Sikkert et dumt spørsmål, men jeg håper jo å bli litt klokere etter hvert... Jeg føler iallfall at jeg har veldig mange plager, noen av dem store og andre små (men mange små bekker blir jo som kjent til slutt en stor elv..) og nå er jeg egentlig bare veldig glad over å ha fått en diagnose og forhåpentligvis også god hjelp!

Dette ble et mye lengre innlegg enn jeg først hadde tenkt, og omhandler jo andre ting enn bare blodprøver. Men dere får heller bære over med meg - jeg føler bare et enormt informasjonsbehov om sykdommen akkurat nå...

Mange hilsener fra lille meg (som dessverre er blitt litt større de siste mndr :?)

---

Heivink11

Det er en lettelse å endelig få diagnose, det husker jeg veldig godt.kram1

Hvor lang tid det tar før man merker bedring kommer an på hvor lenge man har hatt lavt og i tillegg så vil det ta tid å komme opp i riktig dose for det må jo gjøres gradvis. Jeg merket bedring ganske raskt, jeg tror det var etter ca 2 uker, det begynte med at jeg fikk noen lyse øyeblikk før det var tilbakefall igjen, så ble dosen økt også ble det noen lyse øyeblikk igjen og slik holdt jeg på i 1 år tror jeg før jeg ble mer stabil. Dette er imidlertid veldig individuelt etter det jeg har forstått.

Du spør om du er veldig syk eller litt syk medisinsk sett og da vet jeg ikke hva jeg skal si, det kommer vel an på hva ditt normale stoffskifte var før du ble syk, dette er individuelt. Jeg føler meg veldig dårlig når jeg har slike verdier som du hadde på siste prøvene, men jeg har hatt lavere FT4 (en gang ikke målbar) og da følte jeg meg halvdød. Man ER og føler seg syk med slike verdier som du hadde sist det er det ikke noe tvil om. Det er nok mange som kommer til legen og får diagnose når de ligger på ditt nivå.

I alle fall så kan det bare gå en vei nå, du blir bedrekram1

Forhåpentligvis så finner du mye info her og her kan du stille spørsmål etterhvert, ingen spørsmål er for dumme og her er mange flinke folkhjerte1

Lykke til!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Atina

Jeg velger å være optimistisk - selv om jeg har forstått at å finne riktig medisindose er veldig individuelt. Og da mener jeg ikke bare ang. vekta, men ang. alle aspekter ved det å ha lavt stoffskifte. Jeg er jo helt i startgropa, og vet ikke hvordan fortsettelsen blir. Er bare glad for at jeg har en fastlege som synes at stoffskiftesykdommer er interessant og spennende, og har mange pasienter med disse sykdommene. Dermed føler jeg meg trygg på oppfølgingen hos han. For jeg har jo forstått at dette absolutt ikke er vanlig blandt legestanden her i Norge - dessverre....

---

Det har du rett i - nok å lese berettninger her....
Også at dosen ikke kan settes til det "legene" kaller optimale biometriske verdier.
I praksis betyr det at målte mengdeverdier av stoffskiftehormoner i blodet skal være det samme enten man er på egenprodusert hormon eller på syntetisk T4.

Min erfaring er iallfall at det funker ikke slik.
Fordi :
Noen syns det er bedre å ha vondt i ryggen enn i hodet.
Eller noen takler det bedre å gå å være litt deppa og vil heller det enn å være alt for hyperaktiv.
Noen dårlige eksempler til tross, håper jeg dere forstår hva jeg mener.
Og jeg setter det veldig på s****en, men det jeg mener er at vi må få bestemme dette selv. (fikk ikke lov å skrive sp issen ?)
Det er i høy grad en personlig greie som vi ikke kan overlate til biometrien.
Dosen vår blir et kompromi mellom en masse personlige greier.

Så mener jeg også at biometrien kan hjelpe oss et meget langt stykke på veien - få litt kjennskap til hvordan dette virker på oss.
Den kan dosere oss til et "statistisk gjennomsnittsmenneske" og treffer dermed meget få av oss - (ikke meg iallfall)
Så derfra må vi ta resten selv.....
Og det er ikke så lett ! Og hvem er jeg ?
Har kanskje gått med for lavt stoffskifte en halv menneskealder, og plutselig skal alt være så forbannet normalt.
Dette tar tid å finne ut av for noen - andre fikser det fortere.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Siven

Heivink11

Det er en lettelse å endelig få diagnose, det husker jeg veldig godt.kram1

Hvor lang tid det tar før man merker bedring kommer an på hvor lenge man har hatt lavt og i tillegg så vil det ta tid å komme opp i riktig dose for det må jo gjøres gradvis. Jeg merket bedring ganske raskt, jeg tror det var etter ca 2 uker, det begynte med at jeg fikk noen lyse øyeblikk før det var tilbakefall igjen, så ble dosen økt også ble det noen lyse øyeblikk igjen og slik holdt jeg på i 1 år tror jeg før jeg ble mer stabil. Dette er imidlertid veldig individuelt etter det jeg har forstått.

Du spør om du er veldig syk eller litt syk medisinsk sett og da vet jeg ikke hva jeg skal si, det kommer vel an på hva ditt normale stoffskifte var før du ble syk, dette er individuelt. Jeg føler meg veldig dårlig når jeg har slike verdier som du hadde på siste prøvene, men jeg har hatt lavere FT4 (en gang ikke målbar) og da følte jeg meg halvdød. Man ER og føler seg syk med slike verdier som du hadde sist det er det ikke noe tvil om. Det er nok mange som kommer til legen og får diagnose når de ligger på ditt nivå.

I alle fall så kan det bare gå en vei nå, du blir bedrekram1

Forhåpentligvis så finner du mye info her og her kan du stille spørsmål etterhvert, ingen spørsmål er for dumme og her er mange flinke folkhjerte1

Lykke til!

---

Tusen takk, Siven!
Er kjempeglad for dette forumet - der er jo faktisk ganske enkelt helt enestående - man får jo svar på alt mulig.....

I tillegg liker jeg å skrive - så jeg ser ikke bort fra at jeg i perioder kommer til å være en gjenganger her inne....

Hej Atina hjertflag1

Det gælder om, at uanset hvad man gør og gerne vil forsøge sig med, at man ikke glemmer at hypothyreose kan lægge visse begrænsninger på de måder/metoder, der angiveligt gerne skulle fungere for andre.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av minnie

Til slutt fikk jeg lov til å trappe opp til jeg fikk en normal forbrenning, og etter å ha trappet opp med 50 mcg i uken over lang lang tid har vekten plutselig gått nedover og formen oppover :D
Men ft4 og ft3 verdien gikk nedover etterhvert som jeg trappet opp på medisiner, så noe pussig er det....
Men svaret er NEI! Vekta blir ikke nødvendigvis værende! Men jeg trener mye og spiser aldri over 1000kcal om dagen. (før la jeg på meg av det)
For meg tok det altså 4 år, så vær tålmodig.

---

Når Minnie skriver "jeg lov til å trappe opp til jeg fikk en normal forbrenning" og så fortsætter Minnie med at skrive "jeg trener mye og spiser aldri over 1000kcal om dagen", hænger det ikke helt sammen. Når man har normal forbrænding, skal man kunne forbrænde langt mere end kun 1000 kcal om dagen. Forbrænding kan ikke være normal når kalorieindtaget skal holdes under 1000/dag.

1000 kcal om dagen for en voksen, længe nok, vil før eller senere, altid medføre atrofi af skjoldbruskkirtlen og det kan forklare at FT4 og FT3 falder hen ad vejen, trods doseøgning. En lavkaloriediæt er også en "motor" bag omdannelsen af T4 til rT3, dvs. det inaktive T3-hormon, kroppen bruger til at sætte sig selv i "sparemodus" - en mekanisme der i generationer er designet til overlevelse under f.eks. hungersnød.

En del mennesker på lavkaloriediæt kan meddele at de aldrig haft det så godt som efter at de er begyndt tælle kalorier til max. 1000 pr dag. De er ikke klar over, at det er kroppens hormonfeedback der forsøger at råde bod på underforsyningen med energi og andre kirtler kompenserer (med f.eks. cortisol, adrenalin m.m.) på denne tilstand indtil.... "sparemodus" også rammer dem og de også begynder at erstatte de aktive med de inaktive ("reverse") hormoner, hvilket kan føre til et sammenbrud af kroppens energiomsætning, der længe nok vedligeholdt = ikke er reversibel. Det er bl.a. grunden til, at anorektikere, hvis skjoldbruskkirtler er atrofieret "væk" som følge af næringsmangel, har alligevel meget svært ved at tage på i vægt, når denne barriere først er overskredet.

Lavkalorie- og fedtfattig kost er værst tænkelig for thyreoidea-syge. Jeg har skrevet om det bl.a. til Belle i tråden Blir ikke tatt seriøst til tross for at jeg mener blodprøvene skurrer og til Ingvild i tråden Lavt stoffskifte og Grete Roede, og så i min egen tråd Overvægt og Reverse (omvendt) triiodothyronine (rT3) ?.

Jeg har mistet mange nettvenner på (mine) advarsler mod lavkalorie- og fedtfattig kost til stofskiftesyge, og jeg er derfor godt klar over at denne "vinkel" på sagen er meget ømtålelig for mange mennesker.... der har svært ved at acceptere, at i visse tilfælde er viljestyrken alt andet end helsebringende. Godt nok efterlyses ofte videnskabelige beviser på alskens forslag, men når det kommer til stykket, er det "overbevisning" som vinder. Øv. opgiv1

Kjære Anisa.

Takk for informasjon. For meg er det ikke aktuelt med en lavkalori diett uansett - og 1000 kalorier per dag ville vært for lite - helt sikkert. For hvis jeg ikke spiser nok og regelmessig (dvs. minst hver 4. time) blir jeg fysisk syk - hodepine, kvalme, svimmel.

Har hatt det slik siden jeg var i tenårene - så jeg er veldig oppmerksom på å spise ofte. Jeg spiser vel ganske normalt vil jeg si - men ikke så store porsjoner kanskje. Synes også mat er godt - setter pris på et godt måltid enten det er hjemme eller på restaurant. Men er jeg mett stopper jeg - nok er nok liksom...

Ellers er jo dette sikkert veldig individuelt - det som passer for noen passer ikke nødvendigvis for andre.

Ellers skjønner jeg jo at jeg ikke har så mye å klage over vedr. vekta i forhold til mange andre - jeg blir nok sett på som slank av de som ikke vet hvordan jeg så ut før. Eller iallfall "normal" i kroppsfasongen. Overvekt er det absolutt ikke snakk om - men jeg trives ikke med den vekta jeg har nå.

For noen er sikkert en sånn lavkalori-diett som Minnie beskriver helt grei, men jeg synes det er bra at du belyser at det som er bra for enkelte kan være direkte farlig for andre.

Ønsker deg en fortsatt fin lørdag!

Til alle dere andre vil jeg bare si at jeg synes det er flott at folk kommer med forskjellige erfaringer - jeg lærer mye her inne jeg....! :-)

Jeg er enig i at 1000 om dagen ikke er mye, men det er mye bedre enn det var, og jeg skal derfor trappe opp gradvis videre på medisinene. Ft4 er bare på 12 så den skal nok mere opp. Så jeg er optimistisk til forbedring.

Når det gjelder å spise få kalorier og passe på at ernæringen er optimal, jfr the CR diet, 120 year diet som den også kalles er det bevist ved forskning at på denne dietten er man sunnest og lever lengst, men det er bare de færreste som klarer å holde seg til en slik streng diett.
Det er derfor den heter 120 year diet fordi man forventer å bli 120 år på den.

Men alle må jo finne frem til et matvareutvalg som passer for dem og ikke bli helt fanatiske og tro det finnes bare en riktig vei som passer alle.

xx9

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av minnie

Men alle må jo finne frem til et matvareutvalg som passer for dem og ikke bli helt fanatiske og tro det finnes bare en riktig vei som passer alle.

---

Så sant så sant - så lenge du gjør det som føles riktig for deg og ting går bedre er jo ingenting bedre enn det! Mine problemer er ikke (foreløpig iallfall - bank i bordet.....) så store at det skulle være nødvendig med en så drastisk diett - dessuten er jeg glad i god mat (med litt måtehold vel og merke) og ønsker å fortsatt nyte det.

Ha en forstatt fin lørdagskveld!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av minnie

Når det gjelder å spise få kalorier og passe på at ernæringen er optimal, jfr the CR diet, 120 year diet som den også kalles er det bevist ved forskning at på denne dietten er man sunnest og lever lengst, men det er bare de færreste som klarer å holde seg til en slik streng diett. Det er derfor den heter 120 year diet fordi man forventer å bli 120 år på den.

---

Ja, det har jeg læst om den gang man havde gentaget Biosphere-forsøget anden gang først i 90-erne, så vidt jeg husker. 120-års Diætens ophavsmand, dr. Waldorf var læge i Biosphere2, levede selv af 1600 kcal/dag i 30 år inden han døde i en alder af 79 år af sygdommen ALS.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av minnie

Men alle må jo finne frem til et matvareutvalg som passer for dem og ikke bli helt fanatiske og tro det finnes bare en riktig vei som passer alle.

---

Det er fuldstændig korrekt! For raske mennesker med velfungerende hormonkirtler. Med mine indlæg i denne sag forholder jeg mig til mennesker med en syg skjoldbruskkirtel og det er min eneste pointe med mine indlæg. xx9

Hei alle sammen.xx8

Om et par uker skal jeg til legen for å sjekke virkningen etter å ha brukt Levaxin (75 mcg daglig) i 5-6 uker, fikk diagnosen lavt stoffskifte i begynnelsen av april og merker foreløpig absolutt ingen virkning av medisinen verken fysisk eller psykisk....

Noen dager før legebesøket har jeg fått beskjed om å komme innom for blodprøve, slik at resultatene av denne vil være klare når jeg skal til legen.

Det jeg lurer på er om det er spesielle ting jeg bør tenke på med tanke på blodprøvetakingen, for å være sikker på at blodverdiene blir mest mulig korrekte? Mener nemlig jeg har lest her inne et sted at man bør ta blodprøver for å måle TSH og FT4 tidlig på dagen, og et annet sted at det er viktig at man ikke røyker før blodprøvetakingen da det også kan påvirke resultatene.

Stemmer dette? Er det andre "forholdsregler" jeg bør tenke på? Hadde i utgangspunktet tenkt å ta blodprøve tidlig på morgenen, på vei til jobben - høres det greit ut?

På forhånd tusen takk for svar!

Ja, ta blodprøvene så tidlig som mulig på morgenen, for da er bl.a. TSH høyest(den avtar utover dagen)..
Du bør være fastende.
Røyking....ikke det siste halve døgnet iallfall....røyking øker stoffskiftet noe..

I den boka "Thyriodeasykdommer - årsaker, diagnostikk og behandling" (1996) av Sylvi Aanderud og Trine Bjøro mener jeg det sto at blodprøvene burde tas fastende, minst 8 timer etter siste medisinering for å oppnå et mest mulig korrekt resultat. Arrester meg om jeg tar feil - har ikke boka i nærheten nå.

Lidt ekstra uddybende i "VIGTIG"-tråden Tidspunkt for blodprøver? Når på dagen? xx9

tja, medisinfastende, altså. Tror ikke at vanlig mat gjør noe med resultatene.
Bare ta levaxinen straks etterpå.
Og TSH er halvparten om ettermiddagen, så få blodprøven alltid tatt om morgenen, ellers ser de bare på den fine TSH-en og man blir underdosert...
Hvis man har tatt levaxinen samme dag, blir man også underdosert og det er ikke så lurt.

Vanig dose er ofte 125 µg levaxin. Jeg merket plutselig at det virket når jeg hadde økt til 125µg. Men alle varianter er mulige, 50µg-400µg.

Hei folkens.vink11

Jeg fikk diagnosen lavt stoffskifte i begynnelsen av april iår, og har nå tatt 75 mcg Levaxin per dag i ca 6 uker, og merker absolutt ingen endring/bedring i symptomene på sykdommen. Skal til legen på tirsdag, og da blir helt sikkert medisindosen økt litt mer.

Før behandlingen med Levaxin ble startet, hadde jeg veldig mange av symptomene man kan ha på lavt stoffskifte. Jeg forstår jo at det vil ta litt tid å finne den dagsdosen som er rett for meg, og at det er viktig å øke dosen forsiktig. Selvfølgelig trodde jeg ikke at jeg som ved et "trylleslag" plutselig skulle føle meg tilnærmet frisk, men jeg var likevel så naiv (?) at jeg trodde at jeg iallfall ville merke en gradvis bedring på noen av områdene. Bittelitt iallfall.... Men neida - absolutt ingenting - hukommelse og konsentrasjon er til og med blitt enda verre enn for et par måneder siden (merker det særlig på jobb, er nå 25% sykmeldt så det går bedre på det området kun fordi jeg jobber kortere dager). Utmattelse, tretthet og uopplagthet er på samme nivå som tidligere. Samme gjelder smerter i muskler og ledd. Søvnproblemer likeså (sover kjempemasse, og sliter samtidig med innsovning - uansett hvor trøtt jeg er tar det minst 45 min før jeg sovner, av og til flere timer).

Forresten er det en ting som har stoppet etter at jeg begynte med Levaxin - vektøkningen. Jeg har nok hatt lavt stoffskifte i minst 5 år, kanskje lenger, men opplevde ikke den "typiske" vektøkningen før nå nylig. Fra desember 2009 til april 2010 la jeg plutselig på meg over 6 kg, vekta økte jevnt og trutt selv om jeg passet på hva jeg spiste, begynte å trene osv. Men siden jeg begynte med Levaxin har vekta stått stille, den har ikke gått ned men har heller ikke økt et eneste gram.xx8

Men burde jeg ikke merket en bitteliten bedring nå på noen av de andre symptomene, etter 6 uker, selv om jeg foreløpig sikkert er "underdosert"??? Jeg vil gjerne høre fra andre som er kommet litt lenger i behandling enn jeg selv er, regner med at erfaringene er forskjellige men jeg blir glad for alle svar uansett!

Hilsen Atina.

PS: Fordi jeg i mange år har følt meg i "dårlig form uten grunn", er det også tidligere tatt blodprøver med tanke på lavt stoffskifte. Her er resultatene som jeg husker i farta:
I 2003: TSH ca 2,0 - vet ikke FT4
I 2005: TSH såvidt over 4,0 - FT4 15,0
Beg. av april 2010: TSH 12,26 - FT4 9,0

Jeg gikk på kombinasjonsbehandling med Levaxin og Liothyronin i 3 måneder uten å føle noen form for bedring. Jeg forventet bedring og ble deppa av at det ikke skjedde noe, jeg klarte ikke å gå ned ett gram engang...Men så la jeg om kostholdet mitt, fikk masse vitamintilskkudd og vips, bedringen og vektnedgangen kom. Nå skal det legges til at jeg har hatt visse bivirkninger i den siste tiden og at legen holder på å justere doseringen min, men hold ut en stund til.....spis sundt og sørg for å få de rette vitaminene.Må legge til at noen ikke har god effekt av levaxin alene og at det kan være at du også trenger T3 tilskudd i form av Liothyronin, men blodprøvene dine burde kanskje gi noen indikasjon på dette....den ballen kaster jeg over til de her på forumet som kan mer om det enn meg.....

Hei Atina

jeg fikk diagnose i januar 2010 og begynte på 75 mcg Levaxin da. Merket veldig lite bedring etter 6 uker. Økte jevnt og trutt til 125 mcg. Energien ble bedre, det skal sies. Men formen var veldig svingende og jeg følte jeg ikke hadde "kontroll" på hva neste dag ville bringe, kroppen var litt ugjenkjennelig. Hadde dessuten fremdeles frysninger, nattsvette, brain fog, måtte stadig hvile i løpet av dagen. Begynte i tillegg å kjenne litt kvalme, noe jeg aldri hadde hatt før.

Det kan sikkert være lurt å være tålmodig med Levaxinen. Enkelte bruker visstnok ett år på å komme tilbake i form. Så lang tid hadde jeg ikke til rådighet, ble på en måte skuffet når effekten føltes relativt puslete. Gikk derfor over til kombinasjon Erfa Thyroid og Levaxin.

Følte meg småcrazy da jeg begynte med Erfa Thyroid, men intuisjonen min/kroppen min sa sterkt i fra at Levaxin ikke var det helt store for meg. Og jeg angrer ikke ett sekund. Er utrolig glad for at jeg ikke slo meg til ro med å gå et eller flere år på Levaxin først.

Det skal sies at jeg er nybegynner på Erfa. Har kun prøvd i to uker. Men du verden for en forskjell. Kjente effekt fra dag en. Nå har jeg vært i god form i nesten en uke i strekk, og kroppen kjennes 1000 ganger mer harmonisk ut enn på Levaxin. Så og si alle symptomene jeg hadde er redusert allerede. Jeg vet jo ikke hvordan det vil gå videre. Men at det vil bli bedre enn det var på Levaxin alene, er jeg 100% sikker på.

Synes det er tragisk at ikke almenleger tilbyr naturlig tyroid behandling til de som ikke er fornøyd med Levaxin opplegget. Om dette her funker like bra som jeg tror og håper på, skal jeg gjøre det jeg kan for å "spre budskapet".

Du må så klart finne din måte å løse ting på- jeg ville bare fortelle deg min erfaring. Lykke til:)

Atina....du har ikke tatt medisin mer enn noen uker!
Til og begynne med pleier man å øke dosen hver 6.uke...og medisinen virker stort sett ikke før du kommer opp i dosen du slik noenlunde skal holde deg på.
Statistisk regner en ca.6 mnd til å komme opp i dose, og derfra enda nye 6 mnd før en føler seg ""bra""..
Når du er medisinert skal TSH være under 1....din er alt for høy enda..og din fT4 alt for lav, så dette må du gi tid.....
Etter 6 uker bør du ta blodprøver igjen, for så å øke dosen, og så nye 6 uker osv.......gi det tid noen mnd....
Føler du deg like langt/kort da, bør du overveie andre muligheter, men første bud er tid og tålmodighet!
God bedring etterhvert.
Begynn å ta vare på blodprøveresultatene dine, og noter dose og form...så har du noe å kontrollere utifra senere...
Det lønner seg heller ikke å pøse på med medisiner, for cellene må ha tid til å venne seg til nye doser...Noen merker små forandringer forholdsvis raskt, andre av oss gjør ikke det.

Kjære alle sammen!

Tusen takk for god informasjon - trodde vel innerst inne at det var jeg selv som var litt for utålmodig. Det som du skriver Gunnda, er vel egentlig det som fastlegen min har sagt. Må bare smøre meg med litt mer tålmodighet skjønner jeg.

Men jeg har jo lest her inne om folk som sier de merket en viss bedring etter er par uker allerede, derfor ble jeg litt usikker.

Ønsker dere alle en riktig god pinse!xx8

Det kommer sikkert også an på, hvor godt, netop den medicin passer til dig. Med Ny Eltroxin i Danmark er der kommet en masse frem om, hvor skrækkeligt det er at skifte medicin, selvom man skifter fra det ene t4-præparat til det andet. Det er de såkaldte hjælpestoffer, der gør forskellen; nogle gange kan folk ikke tåle en bestemt af dem, andre gange er det (også) et spørgsmål om, at optageligheden af medicinen varierer fra person til person. For at sige det lidt hurtigt.

I begynnelsen av april begynte jeg altså med Levaxin, først 10 dgr med 37,5 mcg per dag, deretter 75 mcg per dag. Selv om jeg foreløpig ikke har merket bedring når det gjelder symptomer som utmattelse, tretthet, frysing, hodepine, problemer med konsentrasjon og hukommelse osv, så stoppet faktisk vektøkningen omtrent med en gang. Og etter en måned hadde jeg gått ned 1 kg, uten å gjøre noe spesielt for det. etter 6 uker på Levaxin var jeg til kontroll hos legen - stoffskiftet var fortsatt lavt selv om blodprøvene viste en stor forbedring siden sist - så min daglige dose ble økt til 100 mcg per dag. Fortsatt ingen vektøkning, har istedet gått ned et 1/2 kilo til. xx8

Så for mitt vedkommende er det tydelig at et eller annet har forandret seg i kroppen min etter at jeg begynte med Levaxin. Fastlegen min sier at hans erfaring med stoffskiftepasienter viser at selv om det er store individuelle variasjoner i responsen på Levaxin, blir de fleste merkbart bedre i løpet av det første året. Noen merker en bedring av symptomene på sykdommen nesten umiddelbart, mens det kan ta lengre tid for andre - 6-12 måneder. Det er jo også slik at jo lenger tid sykdommen har fått utvikle seg uten behandling, jo lenger tid trenger kroppen på å komme seg tilbake til noenlunde "normalt" gjenge.

Foreløpig er jeg sykmeldt 25% fordi det ble vanskelig å utføre jobben min tilfredsstillende pga utmattelse, konsentrasjonsproblemer og dårlig hukommelse. Disse tingene var verst på slutten av arbeidsdagen, og ble også forverret av en stressfull arbeidssituasjon. Den første måneden med redusert arbeidstid (jeg begynner til vanlig tid på morgenen, men går hjem tidligere hver dag) ble arbeidssituasjonen forverret fordi jeg jobbet kun 75% av arbeidstiden men likevel skulle utføre 100 % av arbeidsmengden (slik blir det dessverre ofte når man er bare delvis sykmeldt....!). Men etter en samtale med sjefen hvor jeg sa at dette ikke gikk, har vi kommet frem til en ordning som fungerer ganske bra. Flere av mine arbeidsoppgaver er overført til andre, så det går ganske greit.

Inntil det motsatte er bevist, velger jeg å håpe på at ting blir bedre med meg sykdomsmessig i løpet av de neste 8-10 månedene - om ikke før. Jeg må bare være tålmodig - selv om jeg egentlig er ganske så utålmodig av natur. For min egen del, har jeg valgt å håpe på at jeg er blandt de som faktisk blir hjulpet av behandling med Levaxin. Så får heller tiden vise hvordan det går. Foreløpig har jeg ingen grunn til å tro det motsatte, og for meg personlig mener jeg at det er for tidlig å konkludere med det ene eller det andre når det gjelder virkningen av Levaxin.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Atina

Men burde jeg ikke merket en bitteliten bedring nå på noen av de andre symptomene, etter 6 uker, selv om jeg foreløpig sikkert er "underdosert"???

---

Jeg var hos fastlegen til kontroll for et par dager siden, og kunne endelig fortelle han at jeg de siste par ukene sakte men sikkert begynte å merke bedring av mange av symptomene jeg har slitt med pga lavt stoffskifte.

Jeg føler meg på langt nær "som mitt gamle jeg", men jeg føler meg likevel veldig mye bedre enn for bare 2 mndr. siden. xx6Den totale følelsen av utmattelse "av ingenting" kommer sjeldnere (tidligere følte jeg meg sliten konstant), jeg er ikke trett absolutt hele tiden, ømheten og stivheten i muskler og ledd later til å ha avtatt i forhold til tidligere, jeg fryser ikke hele tiden og har ikke hodepine like ofte som før. Den tørre huden (spesielt på leggene) er tilnærmet borte, neglene er blitt sterkere og håret ser sunnere ut. Vektøkningen sluttet omtrent med en gang jeg begynte med Levaxin, og er nå (etter 4 mndr) 2 kg lavere enn da jeg startet behandlingen.

Bedringen skjedde nærmes umerkelig i løpet av noen få uker, men fordi jeg siden jeg fikk diagnosen lavt stoffskifte i beb. av april har ført et detaljert selvkomponert skjema med beskrivelse av alle symptomene jeg har slitt med og oppdaterte dette hver måned - kunne jeg konstatere en stor forskjell når jeg for min egen del skulle oppdatere skjemaet før denne ukas legekontroll (pga ekstremt dårlig hukommelse hadde jeg ikke hatt mulighet for å ha denne oversikten hvis jeg ikke hadde skrevet alt ned).

Ikke misforstå - jeg føler meg ikke frisk, langt derifra - men det går iallfall rette veien for meg nå!

Jeg refererer raskt blodverdiene jeg har hatt i forb. med inntak av Levaxin:
* April 2010 (før start med Levaxin) - TSH 12,23 og FT4 9.
* Slutten av mai 2010 (etter 6 uker med 525 mcgr Levaxin i uken) TSH 6,97 og FT4 14.
* Slutten av juli 2010 (etter 9 uker med 700 mcgr Levaxin i uken) TSH 1,97 og FT4 16.

Legen ønsker at TSH skal bevege seg under 1,0 og FT4 til rundt 20-tallet - og har derfor bedt meg øke ukedosen til 850 mcgr i uken, med ny kontroll om 2 mndr.

Jeg har jo forstått at det er mange der ute som ikke merker noen bedring med kun Levaxin, og derfor har behov for andre merker - evt. i kombinasjon. Derfor er jeg akkurat nå veldig glad på egne vegne vedr. medisinering, for det later jo til at det virker som det skal på meg. Jeg var bare litt utålmodig i begynnelsen, trodde jo at med en diagnose skulle alt bli bra med en gang.... Men allerede da sa legen fra at det kunne ta lang tid før jeg merket større bedring, kanskje opp mot et år. Men at jeg også kunne merke bedringen tidligere hvis jeg var blant de heldige, men at jeg måtte være klar over at responderingen på Levaxin var veldig individuell blant stoffskiftepasienter.

Hmmmm - dette ble et mye lengre innlegg enn jeg hadde tenkt - dere får ha meg unnskyldt! Faktum er at for meg er det så positivt at jeg merker bedring nå, at jeg tenkte det ville være på sin plass å skrive denne "oppdateringen" under mitt tidligere innlegg der jeg skrev at jeg ikke merket noen som helst bedring....

For noen tar det tid før systemet starter igjen og for en del er nok balansen mellom å ikke sjokke kroppen og samtidig tilføre nok til at det faktisk er en BEDRING vanskelig. Godt å høre at det virker for deg.
Jeg trappet opp mye raskere (25µg pr 14 eller pr 28 dager litt vekselvis så jeg har gått til 112,5µg idag fra oppstart i begynnelsen av mai). Jeg merket bedring(eller iallfall endring) fra dag 1. Dessverre ikke på vekta... Misunner deg den, kjenner jeg.
Det å holde oversikt over symptomene er lurt siden endringene i denne sykdommen er langsomme - enten det går i den ene eller den andre retningen.