Normale verdier, fortsatt dårlig form.

Jeg fikk betennelse i skjoldbruskkjertelen etter endt svangerskap for 6 mnd siden, men har i flere år fått oppfølging for stoffskifte pga at jeg lager disse antistoffene........
Iallefall ble stoffskifte høyt for så å synke igjen. Nå er det lavt. Begynte på Levaxin for ca 4 mnd siden. Startet på 50 microg 1 gang daglig. Ved forrige måling var stoffskifte lavt igjen og nå tar jeg 75 microg daglig.

Jeg er ikke inne i disse verdiene :? ser at mange her er det og dere er kjempe flinke som følger med :wink:

Jeg har mange av symptomene på lavt stoffskifte og akkurat nå føler jeg meg bare depp......vil bare ha tilbake gamle meg. Føler meg alltid uopplagt, trøtt, svimmel, vondt i hodet, press i hodet/ansiktet......øresus.....sviende øyne.....vonde ledd.....ja you name it! Slitsomt! Men det verste er hvor dårlig hukommelse jeg har. Korttidsminnet er helt ille. Og konsentrasjonen er ikke bra. Jeg henger ikke med. Klarer ikke å ta inn over meg lange setninger osv. Jeg er en passe smart person, gode ressurser og godt intellekt. Men akkurat nå føler jeg meg bare dum!

Huff, jeg er ny her og nå bare klager jeg......men ble så glad da jeg fant dette forumet for da kan jeg kanskje på tilbakemeldinger og dele erfaringer. Hypothyreosen er så ny for meg så jeg kjenner på alle syptomene og holder på å bli sprøøøø :?
Well, det var min klgerunde...sorry måtte bare ha det ut :)

Jeg er vel ikke alene om å bekymre meg over mine kognitive funksjoner? Blir det bedre etterhvert?

Hei Evelina, og velkommen skal du være mitt oppe i all eledigheta.
Det kan vi antakelig ikke hjelpe med, men medfølende forståelse og opplysning om sykdommen er jo viktig.
Det er dessverre nødvendig at vi utdanner oss så godt som rå er i vår egen situasjon. Ellers blir vi bare overkjørt......

Bare litt klargjøring :
Du har altså hatt antistoffer i anti-TPO gruppen i noen år før du ble svanger og ikke gått på Levaxin ? Heller ikke under svangerskapet ?
Så fikk du en fødselstyretisk reaksjon med for lavt, så forhøyt og så for lavt igjen ? Som du nå behandles med Levaxin for, først med 50, nå med 75µg/dag ?

Antistoffer mot kjertelen har man ingen helbredende kur mot. Man lar denne kjertelbetennelsen bare gå sin gang og bruker sin klippetro på Levaxinens velsignelse til helbred, som en sovepute. (den gjør man som kjent ingenting på) I de fleste tilfeller ødelegges kjertelen gradvis i løpet av noen år, og en eller annen gang i den perioden blir man behandlingstrengende. Man får Levaxin for resten av livet.

I forbindelse med fødsler opptrer en variant av kjertelbetennelse som helbreder seg selv. Ofte med samme forløp som du over har beskrevet.
Man måler antistoffer med anti-TPO testen, men disse forsvinner av seg selv.
Kjertelen er da svekket og det tar tid å bygge den opp igjen til full produksjon. I den tiden trenger kjertelen at TSH er høy, ellers vil den ikke klare å bygge den opp igjen.
Det hele kan skyldes at kjertelens hormonproduksjon fordobles under svangerskapet, og skal jo ned til pari kurs igjen ved fødselen.
De som er på Levaxin før fødselen må fordobble dosen tidlig i perioden.
Dette vet man jo, så da håper jeg at fordi du hadde en uavklart situasjon at du ble NØYE fulgt opp med blodprøver !

Nå.
Hvis man skal vite hva som er best, må man jo vite nøyaktig hva som skjer. En nitid utredning er viktig.
Man må ta mange blodprøver ofte og jeg mener kjertelbiopsi er nødvendig.
Den er den eneste sikkre undersøklesen i situasjonen slik jeg ser det.

Du spør om det kognitive forbedres av en behandling ?
Og DET er jo problemet i dagens bahandling. En meget stor andel opplever ikke noen bedring. Jeg ble ikke bedre på Levaxin, og jeg er ikke særlig bedre på Tyroid behandling. Eneste gang jeg har merket en bedring i dette, var den gang jeg gikk på Levaxin og forsøkte Liothyronin i tillegg. (kunstig T3)
Men bedringen varte bare få dager.
Andre melder om varig bedring, og det er absolutt verd å forsøke.
Da skal man ha "normale" blodprøver og ta dette i tillegg.
Jeg mener man ikke trenger det for å forsøke, for man kan ikke vite på forhånd hvordan det vil virke på den enkelte.

Så håper jeg at du finner din vei ut av dette. Din egen vei.
Og at du finner deg tilrette og spør ivei :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Evelina

Jeg er vel ikke alene om å bekymre meg over mine kognitive funksjoner? Blir det bedre etterhvert?

---

Du er absolutt ikke alene der. Jeg sliter veldig med konsentrasjon og hukommelse. Da jeg sist jobbet i des. -08, husket jeg ikke hva jeg jobbet med før lunsj da jeg kom tilbake. Jeg måtte også lære meg den samme tingen om og om igjen, for jeg husket jo ikke hva jeg klarte å finne ut dagen før. :?

Jeg klarer heller ikke fullføre annet en lette bøker på gode dager, men helst bare ukeblader. Har ikke tall på alle de påbegynte bøkene jeg har. Jeg som alltid fullfører slikt. Kjøper fortsatt bøker da, så jeg har mye jeg ønsker å lese, en gang i fremtiden. :lol: For jeg håper da inderlig dette blir bedre.

Det jeg også merker er at jeg blir så tung i hodet/ vondt i hodet og tankene "kommer ikke frem" dit de skal. Føles som jeg mister dem underveis noen ganger. Det er når jeg har gjort for mye som krever tankearbeid.

JEg er også svært bekymret for om dette skal bli bedre eller ikke.

Kjenner forøvrig igjen de fleste andre tingene du forteller om også. Men jeg er fersking her inne, så du får sikkert svar fra de mer erfarne her inne. :)

Bare litt klargjøring :
Du har altså hatt antistoffer i anti-TPO gruppen i noen år før du ble svanger og ikke gått på Levaxin ? Heller ikke under svangerskapet ?
Så fikk du en fødselstyretisk reaksjon med for lavt, så forhøyt og så for lavt igjen ? Som du nå behandles med Levaxin for, først med 50, nå med 75µg/dag ?

Ja regner med at det er det antistoffet jeg har :) Legen har tidligere informert meg om at jeg må etterhvert bruke Levaxin pga antistoffet. Jeg brukte ikke Levaxin under svangerskapet. Jeg fikk tyreoiditt etter svangerskapet. Dette første til først høyt stoffskifte, deretter normaliserte det seg og tilslutt ble lavt. Nå går jeg på Levaxin 75 microg.

Jeg leser for tiden "Hypothyreosen og meg" og det er jo en oppvekker....jeg kjenner meg igjen i så mye. Det er så ufattelig leit at man skal måtte vente så lenge på diagnose og behandling.....
Kjenner jeg blir deppis av å tenke på at jeg kanskje aldri blir som før. Jeg som alltid har vært kvikk og rask i hodet, energisk og full av liv. I dag føler jeg meg som en oppvridd skurefille.....sliten, trøtt og susete i hodet. Og absolutt ikke kvikk i hodet :|

Takk for svarene deres. De opplyser godt, vet ikke hvor oppmuntret jeg blir da he he :)
Jeg ønsker ingen å ha det på denne måten, men jeg er glad for at vi er flere i samme båt. Jeg håper at dere lever fint med sykdommen :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Evelina

Bare litt klargjøring :
Du har altså hatt antistoffer i anti-TPO gruppen i noen år før du ble svanger og ikke gått på Levaxin ? Heller ikke under svangerskapet ?
Så fikk du en fødselstyretisk reaksjon med for lavt, så forhøyt og så for lavt igjen ? Som du nå behandles med Levaxin for, først med 50, nå med 75µg/dag ?

---

Hvordan ting er meg meg vet jeg ikke noe om faktisk. Det ble oppdaget at jeg var på grenseverdier for 14 år siden. Har bedt om prøver innimellom, men alltid fått vite de var bra. Men hva det er vet jeg ikke for jeg har aldri tenkt så mye "på meg selv" her. :roll: I mellomste svangerskap var jeg lav (8, og det var faktisk en lege som diskuterte medisiner, men jeg ville ikke begynne på piller helt på slutten. Var kun en kort samtale, ingen forklaring eller noe. Etter det har jeg alltid fått høre alt er fint. Uansett hvordan jeg har hatt det. Først i desember har jeg startet med Levaxin.

Så jeg vet ikke så mye. :? Jeg er skikkelig "fersking".

Så det jeg mente med at jeg var lik deg var konsentrasjon og hukommelse, pluss de spesifikke symptomene du nevnte. :)

Var det mer oppklarende?

Skikkelig fersk selv :)
Skjønte hva du mente jeg altså. Har du sånn trykk i hodet også? Det er det vemmeligstre av alt synes jeg....har tatt bilder av hodet for å utelukke noe alvorlig. Siden bildene var fine så regner jeg med at trykket kommer av stoffskifteproblemene. Håper det, for da vet jeg iallefall hva det kommer av. Det er så veldig mye som blir påvirket.

Det at du ikke husket hva du jobbet med før pausen osv. kan jeg kjenne meg igjen i altså. Jeg har riktignok ikke arneidet enda for jeg er i svangerskapsperm, men jeg mister tråden hele tiden. Flere ganger om dagen så reiser jeg meg for å gjøre noe, men innen jeg er i det andre rommet så er det glemt....skikkelig frustrerende. Føler også at jeg mister ordene mens jeg snakker. Jeg har alltid vært flink med ord, diskusjon og argumentasjon. Men nå føler jeg at jeg kommer til kort. Blæ! Dement som 30-åring :lol:

Som ny her så lurer jeg på så mangt. Super happy for at jeg fant dette forumet xx6

Jeg er så sliten hver dag. Totalt utmattet. Jeg har et barn på 8 mnd. I dag var vi på babykino og på besøk. Etter det var jeg helt pumpa. Hun er snill og rolig og jeg pleier ikke å bli sååååå sliten av en dag med henne.
Men de siste dagene nå så har det bare blitt verre.
Noen som har det sånn? Hva gjør dere slitne? Hvilken situasjoner er verst?

Det trykket du snakker om, er kanskje det jeg har hatt når jeg ikke har levd totalt i slow motion. :D I tillegg så har jeg hatt mye nytte av kiropraktor i forholdt til "hodepine" i alle type varianter. Jeg hadde aldri hodepine som barn, men har hatt alle typer snart tror jeg etter jeg ble "syk" for 2,5 år siden.

Tror kanskje det trykket du beskriver er det som er når man føler samtidig med at tankene ikke kommer helt frem der de skal. De går for tregt. Høres dumt ut, men føles sånn, når hodet er sånn. :?

Det er ofte når man ssnakker at det blir "den derre". Og hva "den derre" e.l. beskriver er aldri godt å vite.

En annen ting som jeg har når jeg er mest "blåst" i hodet er at jeg skriver som man snakker. Blir helt håpløst til tider. :oops:

Jeg gjørt svært lite hjemme. :oops: Slår til litt innimellom på gode dager, men middag f.eks. lager jeg ikke engang i mnd. :oops: Jeg er 100% sykemeldt. Jeg vasker klær (hender det hoper seg opp her også), ellers leverer og henter jeg ungene med bil. Og hjelper til litt om morgenen, men lite.

Når jeg har henta ungene, er stort sett resten av dagen på sofaen. Men utover det er jeg av og til på lunsj på formiddagen, og en dag i uka sitter jeg og ser på at minsten trener. 1 møte på kveld 1-2 ganger i mnd.

Dette er vel mer eller mindre alt jeg gjør. Så som du skjønner her skal det veeeeeeldig lite til før jeg blir sliten.

Hei Evelina!vink11
Som småbarnsmor er det ikke lett. Er veldig slitsomt.
Du har for ikke lenge siden fått ett nytt familiemedlem, som trenger deg til alle døgnets tider. Jeg husker godt etter når vi hadde fått den første jenta vår, jeg var såååå sliten, ville sove men kunne ikke. Husker jeg sto på verandaen min en dag å regnet ut hvor lenge, mange år det var til jeg kunne legge meg ned på sofaen og ta en dupp uten at det hadde noe å si for de andre. Og da regnet jeg med at jeg skulle ha et barn til også, så jeg husker det ble uendelig lenge. Kroppen din har heller ikke funnet tilbake til seg selv etter 8 mnd, heller. Så jeg skjønner deg godt, og føler med deg. Og du er ikke alene.

Når jeg jobbet før jul jobbet jeg 60%. Klarte ikke mer. Da gjorde jeg så godt jeg kunne på jobb, men når jeg da kommer hjem er jeg dø-sliten. Men jeg kan ikke droppe å lage middag, men må inrømme at det blir ofte fort gjort. Er ikke mye laget fra grunnen. Ferdigmat er min beste venn.
Barna MÅ ha mat uansett. Mannen min jobber masse, han er selvstendig og jobber fra tidlig til sent. Han har ikke en vanlig 9-4 jobb. Dette er tøft til tider, men jeg kan ikke klage heller. For det er han som sørger for at vi har penger nok til at vi kan ha det slik som nå. De 2 fridagene mine skulle jeg ha for å gjøre noe her hjemme, men ble lite av det, for da sløver jeg masse. Og får dårlig sammvittighet. Her er det et skikkelig rotehus.he,he.....men jeg er snill da!!:D

Qa: huff føler med deg altså. Du har fått det tøft ja! Jeg leser her på forumet at kosthold kan ha mye å si i forhold til lavt stoffskifte. Sånn lavkarbo diett bl.a. Har du fått noen oppfølging fra spesialist?
I dag våknet jeg sliten og det er grusomt. Har liksom ikke kommet meg heller. Sliten i hele dag...puh...men jeg fikk besøk og det hjalp litt på energien. Godt å måtte "ta seg sammen" litt kjente jeg.....

Ninamor: ja dette med barn er tøft. Alt jeg vil er å ha masse energi til henne. Men det har jeg ikke. Det siste halve året har jeg hatt hodepine og kroppsverk og masse annet. Den siste uka har bare vært grusom. Sliten hele tiden.....jeg elsker å være på kjøkkenet, men ferdigmat har blitt en bedre venn i det siste......dessverre.....energien jeg har bruker jeg til barnet.
Har lest bloggen din. Fin å lese den :)))

Hei og velkommen!
Jeg er her og kikker innimellom.. :)

Jeg hadde det slik: før jeg fikk medisin:

Glemte ord, måtte feks kalle kjøleskapet for "boksen", og skolesekken til ungene for "den tingen du har bøker i".. osvTungen min ble for stor for munnen, jeg lespet, og mye annet



Legen sa, det høres nesten ut som om du har hatt slag,--
men prøver voste at jeg lå lavt nede i forhold til "normalverdien" på stoffskifte, og jeg fikk medisin for det.
Etter en tid på kun levaxin, fikk jeg gå over på armour, selv om prøvesvar viste at jeg "var fin", så hadde jeg mange av symtomene enda.

Sliter idag med noe av det samme, og lurer på om jeg må øke dosen av mine meds, ..

Qa: hmmm, det trykket er faktisk en fysisk følelse. Akuurat som om jeg har en maske over ansiktet...men det skal siet at det blir verre når jeg er sliten og stresset....
Men jeg kjenner meg igjen i det du beskriver også. Det er faktisk ganske interessant å lese det dere svarer meg her inne, for det er mye følelser/symptomer som jeg ikke har rukket å sette ord på enda, men som dere har gjort.
Har du noen prolemer med halsen også??

Bellissimo: det er utrolig hvor mange forskjellige symptomer det finnes på lavt stoffskifte. Lesping og andre talefeil som du hadde bl.a. Kjenner til det å "miste" ord. uff...man føler seg så lur liksom.....Jeg er ny her og ny med sykdommen. Så jeg lurer, hva er armour??

Jeg har ingen spesifikke problemer med halsen, som jeg har lagt merke til eller tenkt over. Hva opplever du?

Det du sier med maske over ansiktet, jeg kjenner det ikke sånn men straks jeg stresser, eller egentlig er det bare å ha noe jeg gjennomfører, det er stress for meg. Da setter det seg i ansiktet og spesielt kinnbena under øyne/bihulene. Det er helt uten at jeg har bihuleproblemer. Men det setter seg der på en måte.

[QUOTE=Akuurat som om jeg har en maske over ansiktet..[/QUOTE]

Et av sympt. på hypo er faktisk facial parese i mild grad, man mister mimikken i ansiktet.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Qa

Jeg har ingen spesifikke problemer med halsen, som jeg har lagt merke til eller tenkt over. Hva opplever du?

Det du sier med maske over ansiktet, jeg kjenner det ikke sånn men straks jeg stresser, eller egentlig er det bare å ha noe jeg gjennomfører, det er stress for meg. Da setter det seg i ansiktet og spesielt kinnbena under øyne/bihulene. Det er helt uten at jeg har bihuleproblemer. Men det setter seg der på en måte.

---

Jeg opplever en stram følelse i halsen. Og en klump. Litt ømt også. Mulig det er muskulaturen som er stram...har en tendens til å engste meg litt mye og da blir jeg ofte stram i halsen. Men den klumpen og ømheten er ny, så tror det er kjertelen jeg kjenner.

Masken kommer også når jeg stresser eller blir engstelig. Er på samme sted som deg. Kinnbein og bihuleområdene. Men har heller ingen bihuleproblemer. Hmmm, mye snodige symptomer he he :) jeg må le litt av meg selv med denne sykdommen også. Ellers tror jeg at jeg bare kan gi opp ;P

Eg slit veldig med dette symptomet, kallar det "stiv i maska" eller sitve kjevar. Heilt klårt eit hyposymptom for meg.

Ironisk er det at eg på jobb vurderer andre i forhold til mimikk, å vera mimikkfatigg er eit teikn på depresjon. Også sitt eg gjerne der sjølv med eit stivt ansikt. Har spurt dei eg jobbar med om dei kan sjå det, dei seier (høfleg ?) "neida". Men sambuaren min er meir ærleg, han ser det, kan seie det spontant. Legen har faktisk også kommentert at eg ser "dradd ut i ansiktet".

For meg er det grader. Litt stiv, i tillegg anstrengande å smile og best å berre ha eit "roleg" mimikk-fattig ansikt, til stivt som berre rakkern og huda føles tjukk som bildekk.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Evelina

Hmmm, mye snodige symptomer he he :) jeg må le litt av meg selv med denne sykdommen også. Ellers tror jeg at jeg bare kan gi opp ;P

---

Det er utrolig hvor mye man kan le av her ja. Både ting man gjør (roter, rører, glemmer etc. ), og alle de rare tingene man opplever med kroppen sin. Jeg har heldigvis ei vennine jeg kan le sammen med på alle disse tingene. Hun har selv ikke stoffskifteproblemer (i følge legen hennes!), men hun har fibromyalgi, ME og er like "ør" som meg til tider.

Nå blir jo ikke dette symptomer som du tar opp, men kan fortelle om en dag vi kom hjem fra lunsj. Jeg slapp henne av og hun forsøkte å låse opp postkassa si med husnøkkelen (vanlig postkasse uten lås!), når jeg kom hjem til meg oppdaget jeg at huset mitt hadde stått åpent hele tida, for jeg hadde jo ikke husket å låse. Men siden vi gjør like mange dumme ting så kan vi ringe hverandre etterpå og le av det hele. :lol:

(Jeg er en person som er vant til å ha kontroll og har aldri hatt sansen for distre folk, så jeg har virkelig fått en lærepenge!)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Qa

Det er utrolig hvor mye man kan le av her ja. Både ting man gjør (roter, rører, glemmer etc. ), og alle de rare tingene man opplever med kroppen sin. Jeg har heldigvis ei vennine jeg kan le sammen med på alle disse tingene. Hun har selv ikke stoffskifteproblemer (i følge legen hennes!), men hun har fibromyalgi, ME og er like "ør" som meg til tider.

Nå blir jo ikke dette symptomer som du tar opp, men kan fortelle om en dag vi kom hjem fra lunsj. Jeg slapp henne av og hun forsøkte å låse opp postkassa si med husnøkkelen (vanlig postkasse uten lås!), når jeg kom hjem til meg oppdaget jeg at huset mitt hadde stått åpent hele tida, for jeg hadde jo ikke husket å låse. Men siden vi gjør like mange dumme ting så kan vi ringe hverandre etterpå og le av det hele. :lol:

(Jeg er en person som er vant til å ha kontroll og har aldri hatt sansen for distre folk, så jeg har virkelig fått en lærepenge!)

---

Åh du er a heldig som har noen som du kan le med :p man blir sprø om man ikke kan le av dette! Det er nok alvor i det å være i dårlig form hele tiden. Er du like "ille" hele tiden, eller har du noen dager som er bedre enn andre?

Jeg har vært litt utålmodig med distrè folk jeg...huff jaja, sånn kan det gå :oops:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Delisa

Eg slit veldig med dette symptomet, kallar det "stiv i maska" eller sitve kjevar. Heilt klårt eit hyposymptom for meg.

Ironisk er det at eg på jobb vurderer andre i forhold til mimikk, å vera mimikkfatigg er eit teikn på depresjon. Også sitt eg gjerne der sjølv med eit stivt ansikt. Har spurt dei eg jobbar med om dei kan sjå det, dei seier (høfleg ?) "neida". Men sambuaren min er meir ærleg, han ser det, kan seie det spontant. Legen har faktisk også kommentert at eg ser "dradd ut i ansiktet".

For meg er det grader. Litt stiv, i tillegg anstrengande å smile og best å berre ha eit "roleg" mimikk-fattig ansikt, til stivt som berre rakkern og huda føles tjukk som bildekk.

---

Jøss, stive kjever ja. Det er litt sånn her også. Jeg synes selv at jeg ser litt dratt ut (kanskje eldre) selv, men ingen andre synes det....sier de da. Ellers i ansiktet så er jeg litt gusten. Kjip farge liksom....blir du stram i halsen??

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Evelina

Er du like "ille" hele tiden, eller har du noen dager som er bedre enn andre?

---

Det varier utfra hvor rolig jeg lever, eller ikke. Gruer meg fryktelig nå, for jeg fikk vite at attføringa mi går igjennom nå. Og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få til det nå, men jeg skal virkelig prøve, så får vi bare se hvordan det går.

Når jeg lever "sakte" så klarer jeg meg ganske bra synes jeg, selv om jeg er mye, altfor mye, på sofaen. Og når man er ute blant andre så klar jeg jo tilsynelatende å fungere normalt, men så blir man sliten etterpå da.

I fjor sommer var vi faktisk på campingtur og hadde noen supre dager i Dyreparken, følte meg som et menneske igjen. :D Det gikk veldig bra egentlig, men da vi kom hjem fikk vi jo aldri pakka ut. :roll:

Når jeg jobba var jeg generelt mye dårligere. Da jeg gikk på første smellen var den sånn at andre så på meg at jeg var dårlig/ sliten også. I dag tror jeg det synes lite, siden jeg får hvilt så mye hjemme.

Når jeg var i jobb lå jeg alle ettermiddager, helger og ferier. Men nå når jeg er hjemme, kan jeg gjøre litt mer. I fjor sommer var jeg faktisk aldri med ut på båten vår, for jeg var alltid hjemme på sofaen, og det enda jeg da hadde vært sykemeldt i 1/2 år. :?

Uff, det ble mye meg, men jeg håper det var litt mer forklarende.

Ikke skremmende egentlig....skjønner deg så altfor godt. Sofaen er beste venn! Jeg fungerer også bra sosialt (litt problemer med å henge med på alle samtalene). Men blir ekstremt sliten. Hvis det e mange folk osv så holder jeg max 2 timr før jeg er helt kjørt....kjøpesenter kan jeg bare glemme.

Synd at du må være uten arbeid for å fungere. Det er trist.

Jeg er hjemme med baby og skal jobbe fra april/mai igjen. Er veldig klar for å begynne igjen. Men livredd for at det blir for mye for meg. Huff, har bestil med time hos legen. Skal KREVE å få mer utredning altså.....tvitvi på torsdag.

Håper formen din er bra i dag :)

Jeg var hos legen for 1 uke siden. Han informerte om at verdiene i forhold til stoffskiftet var tilfredsstillende. Hva verdiene var...det vet jeg ikke...:roll:
Lege sa også at jern og B12 lå på grensa til å bli lavt, men fortsatt innenfor normalen. Jeg skulle ta jern en periode fremover.

Fortsatt føler jeg meg elendig til tider. Så ufattelig utmattet, press i hode og ansikt, vondt i kroppen, uregelmessig hjerterytme osv....

Hva kommer dette av at jeg fortsatt føler meg dårlig når verdiene er gode?

Huff, jeg kjenner meg så igjen i det dere skriver om hvor elendig energien deres er, jeg har det akkurat på samme måte! Og det har bare blitt værre og værre med meg den siste tiden: Sånn som i dag feks: Jeg hadde legetime klokka 9.20, og gjorde et par ærend i byen etter det, som jeg opprinnelig skulle ha fått unna for lenge siden. Jeg var hjemme igjen klokka 14, og da var jeg rett og slett kjempesliten! :/ Sov en liten time fra klokka var 17-18 i dag da, men sitter her og er fortsatt like trøtt som det jeg var da jeg kom hjem. Det skal sies at jeg sov veldig lite i natt, men jeg har det sånn uansett hvor mye jeg enn sover for tiden. Og jeg sover stortsett veldig mye også; kan faktisk sove så mye som 9-10 timer daglig nå, og enda er jeg kjempetrøtt når jeg våkner, og må nærmest slite meg selv ut av senga. Jeg har gått 100 % sykemeldt siden i oktober, fordi at det rett og slett sa stopp for meg på jobben, jeg klarte bare ikke mer; gikk på en skikkelig smell! :sad:
Jeg var egentlig begynt å bli syk allerede da jeg begynte der i august, men etter å ha gått et halvt år arbeidsledig før det, så var jeg veldig gira på å begynne i ny jobb, så jeg gikk fra å være arbeidsledig til å ha 100 % stilling, og ble bare dårligere og dårligere i løpet av den lille tiden jeg jobbet der, før jeg ble sykemeldt. :| Jeg gikk på jobb, og etter å ha kommet hjem fra jobb om dagene så hadde jeg overhodet ikke noe særlig energi igjen. Satte jeg meg først ned på en stol så ble jeg veldig fort sittende der store deler av kvelden. Jeg følte meg helt utbrendt rett og slett! :sad:

Man forventer rett og slett ikke å ha det slik, og i hvertfall ikke når man er så ung! Det går ikke en dag lengre uten at jeg kjenner meg veldig sliten og nærmest litt utmattet, og jeg har også ofte sykdomsfølelse i kroppen min; har ofte vondt i halsen og sånn.. :| Og det å støvsuge leiligheta feks. har nærmest blitt en kamp.. Energien min strekker nemlig ikke til lengre når det kommer til slike gjøremål.. :sad:

Det verste av alt er at jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det folk skriver her, men legen mener at prøvene mine stortsett ser bra ut, og at symptomene som jeg har ikke har med det evt. begynnende lave stoffskiftet mitt å gjøre. Man kan jo bli gal av mindre.. :|

Og jeg kjenner at jeg nesten ikke tørr å tenke på hvordan det er å ha barn oppi alt dette.. Jeg håper virkelig at dere har noen som kan hjelpe dere med barna deres, og som stiller opp for dere! Selv har jeg ikke fått barn enda, men det er virkelig velkomment den dagen jeg skulle bli gravid såklart!! :) Men jeg må også bare si at jeg faktisk er glad for at jeg ikke har det akkurat nå, for jeg føler virkelig at jeg har nok med meg selv for øyeblikket.. :|

Håper at dagen deres har vært fin påtross av all den dårlige energien som hører med dette! :)

evelina, "tilfredsstillende" verdier er bare tull, du trenger hetl individuelle verdier, og de er først bra når DU føler deg bra.

Hos meg må TSH være 0,02 for at TSH skal bli tilfredsstillende for MEG.
For legen min så er en TSH på 1-2 tilfredsstillende, men jeg har prøvd det tre ganger og hatt det helt rævva hele tiden legen min var fornøyd. Jeg ønsket ham død flere ganger om dagen hver eneste dag. Det var ikek tilfredsstillende for meg, men for legen min.

Det er komplett umulig for deg å finne ut hvor du må ha ft4 og ft4 (som er vanligvis bedre paramete på stoffskiftet enn TSH) hvis du ikke får opplyst blodprøveresultatene.

Ale har et individuelt sted de trenger sin ft4 og ft3.
Det er de some r stoffskiftehromoneen, ikke den dumme TSH som er et signalstoff som sier mer om hypofysen enn stoffskiftet.

Jeg trenger ft4 mist midtveis, og ikke helt nede i nedre halvdel som legen min vil ha den. (for da er TSH over 0,3, altså hvis min ft4 er i nedre halvdel av referanseområdet)

Det er nesten ingen som har det godt med ft4 lavt, unntatt noen som bruker liothyronin eller naturlig Thyroxin med t3 i, og har høyt ft3 samtidig.
Men mange trenger BEGGE godt oppe i øvre halvdel.

så "tilfredsstillende" sier oss ingen ting.

Og, b-12 må være minst 360 ellers har de fleste symptomer, og noen må ha mye mer. Nedre grense er på ca 120 elelr noe sånt, og du hangler der nede.

Marielle: Det du skriver er så veldig kjent for meg. Sove, sove, sove for så å våkne utmattet :? har begynt å lure på om jeg har ME jeg....en blir jo hypokonder midt opp i alt også :p konstant sykdomsfølelse ja. Jeg unner ingen å ha det sånn, men det er jammen deilig å vite at man ikke er alene om dette. Taaaakk for dette forumet he he :D jeg har også mye halsbesvær. Har til og med fått ultralyd av halsen for å se hva som er galt. Men der var jo alt bare finfint (bortsett fra at skjoldbruskkjertelen viste tegn til sykdom pga Levaxinbruk, men det er jo normalt i denne tilstanden). Men allikevel så har jeg ubehag i hals/svelg. Jaggu skal det alltid være noe. Jeg har funnet ut at jeg må ta dagene med ro. Ikke flink til å bruke barnevakt, så kreftene bruker jeg på barnet :)
Mamma synes så synd på meg. Man skal jo ikke ha det sånn i min/vår alder.

Føler virkelig med deg Marelle. la deg til som venn her jeg...føler at jeg trenger en "stoffskiftevenn" :D Håper du har en fin dag og helg til tross for sliiiiiiten form.



Nora: Tusen takk for veldig opplysende svar. Jeg har ikke peiling på disse verdiene....til tross for at jeg arbeider innen helse :roll: Jeg har valgt å ikke sette meg inn i dette siden jeg ikke engang klarer å holde styr på pin-koder. Blir for mye for en stakkar....
Jeg hadde ingen idè om at man reagerer så individuelt på disse verdiene. Kanskje jeg skal gjøre en innstas for å forstå allikevel? Jeg skal til en indremedisiner snart pga spiserørssykdom (jadda, noe skal det værra). håper hun vil ta tak i stoffskifteproblemene også....føler jeg trenger en ekspert her.

Evelina, det er ikke sikkert indremedisineren er din ekspert. Du er inne i din kropp og må bruke tid på å finne ut når du har det best, hva blodprøvene viser da. Mange, de fleste, leger tror vi har det bra når vi er midt på treet i referanseområdet. Og på den måten kan en ekspert bli din fiende! For det er ikke sikkert du har det bra når alle måleenheter står i midten! Hvor vi har det bra er individuelt. Derfor er det lurt å følge med på blodprøver. Samt ha en stikkordsdagbok med formkurver og symptomer. Etterhvert vil du finne ut når du er i toppform. Men det kan ta litt tid. Ikke legg for mye av livet ditt i hendene på de legene som er mer interessert i blodprøver enn symptomene dine! Noen valg bør du ta selv. Som å finne hvilken dose som er optimal for ditt velbefinnende

Evelina: Unnskyld så seint svar, men jeg har ikke sittet noe særlig med dataen i helga. Fant ut at jeg måtte ta meg litt fri i fra alt dette.. Det blir så mye, jeg har så mange tanker omkring alt dette, at jeg blir helt sliten.. :? Men kjempe koselig at du har lagt meg til som venn! :) Man kan absolutt trenge en "stoffskiftevenn" i disse tider!! Noen å dele tankene sine omkring sykdommen med, som faktisk forstår hva det er en egentlig går igjennom og hvordan en har det. For det er ikke så lett å forstå seg på fra en som ikke går igjennom det selv, har jeg inntrykk av.. Det blir jo så mange såkalt diffuse symptomer her og der.. Huff!

Ja, jeg husker knapt sist gang jeg våknet og følte meg ordentlig våken, lengre.. Det føles som om det er veldig leeenge siden i hvertfall! :| Og ME, ja.. Man kan jo begynne å lure ikke sant!? Men ME og lavt stoffskifte har vel ikke alle de samme symptomene? Man er sliten og trøtt når man har begge disse sykdommene, men hva med alt det andre??
Folk har jo snakket om ME til meg siden jeg har så lite energi og sånn, men jeg har liksom valgt å lukke ørene litt til akkurat det.. Er vel nok at man fokuserer på dette med lavt stoffskifte, tenker jeg, om man ikke skal begynne å fokusere på enda en sykdom i tilegg? Men, ja.. Man kan jo nesten bli litt hypokonder oppi alt dette.. :)

Så du går også med konstant sykdomsfølelse?? Huff altså! Jeg tenker bare; er det rart at man ikke har noe særlig med energi til overs!? Og i tilegg til alle de andre symptomene jeg har, så har jeg det faktisk også slik at jeg MÅ spise annenhver time, OG det tapper meg i hvertfall for energi! For jeg er nødt til å hele tiden ha med meg mat når jeg skal noen plasser, og jeg må hele tiden følge med klokken; for hvis jeg venter for lenge med å spise så riskikerer jeg faktisk å bli temmelig dårlig. :sad:

Ja, det er godt at vi har hverandre her inne, det hjelper sannelig på i en til tider temmelig tung hverdag! :)

Hm, jeg har faktisk fått foretatt gastroskopi av spiserøret mitt, fordi at jeg slet med halsbrann og en del sure oppstøt og slikt en periode, men de fant ikke noe hos meg heller. Er en sånn ultralyd noe alla det samme? Og er det slike plager du har?? Er det også noe som er vanlig hvis man har lavt stoffskifte?? Noen som vet? Jeg har nemlig begynt å få en del halsbrann igjen hvis jeg spiser for sterk mat.. Noe som er skikkelig frustrerende for jeg er veldig glad i krydret mat.
Opplever også til tider annet besvær med halsen min; har blant annet problemer med å spise enkelte brødsorter og slikt med for mye frø i, da føler jeg bare at de skal sette seg fast.. Kjempe ekkelt! Så popkorn feks. er absolutt ikke min beste venn.. Jeg har foresten klart å sette fast noen linfrø eller noe i halsen min, i fra havregrøten som jeg nettopp har spist, as we speak.. Huff! :)

Nei, man burde virkelig ikke ha det slik i vår alder!! Vi er jo så alt for unge til å ha det slik som dette! :| Min mor bekymrer seg også veldig når det gjelder meg, og det er ikke bra, for hun har egentlig mer enn nok bekymringer fra før av.. Bra at du bruker kreftene dine på barnet, det er jo det viktigste!! :)

Joda, jeg har hatt en fin helg! Håper at du også har hatt det, og at dagen i dag har vært fin! :)

Marielle:
Dette forumet er knall,men tar meg fri jeg også innimellom. Plutselig får jeg en følelse av at jeg tenker for mye på dette. Det er ikke bra å fokusere for mye på sykdom. Da blir det bare verre opplever jeg.
Dette med maten har jeg også. Det er akkurat som om at når blodsukkeret synker, så blir kroppen helt på bunn. Jeg har i tillegg en feil ved lukkemekanismen mellom magesekk og spiserør. Det oppleves også som halsbrann osv., men jeg får gjentatte betennelser i spiserør og tarm pga dette. Så derfor bør jeg også spise ofte. Jeg tar gastroskopi en gang i året pga dette. Ultralyden var noe annet (wow, jeg er en PASIENT...usj)....Det tok jeg fordi jeg har en klumpfølelse i halsen også er jeg sår og vond i halsen hele tiden. Hvis jeg bruker stemmen mye så føler jeg meg sår og "slærkete"....det var ingen funn på ultralyden så...beats me...vet ikke hva det er jeg :?
Jeg får også en følelse av å sette ting i halsen...spsielt tabletter og sånn.
Huff asså ..... det går seg vel til en gang i tiden he he :) jadda, må le litt av dette også.
Jeg som alltid dømte slitne folk før....nå jeg en av dem liksom he he :D

Ha det strålende i en trøtt tilværelse da :) finfin kveld til deg!

ps. håper du har fått opp fremmedobjektet fra halsen :p

Evelina: Tusen takk! :) Akkurat nå er jeg rett og slett kjempe frustrert.. Jeg blir bare så innmari LEI av å gå bare hjemme og slenge hele tiden! Er absolutt ikke skapt til å gå slik; jeg er egentlig ei veldig sosial og selskapssyk (hehe) jente og trenger litt liv rundt meg.. Huff, så ensomt det er nå når jeg bare går alene her hjemme om dagene! Det er nesten ikke til å holde ut altså!
Alt stopper liksom på en måte opp for meg når jeg blir gående bare hjemme; døgnrytmen min er fullstendig snudd på hodet, jeg sover mange timer når jeg først har lagt meg for natta, og orker liksom ikke å gå noe særlig ut alene om dagene, hvis jeg ikke har en avtale med noen.. Jeg har desverre også en tendens til å få litt sånn angst for å gå ut alene når jeg blir sittende så mye for meg selv.. Noe som er forferdelig plagsomt, da dette ødelegger forferdelig mye for meg! Og jeg har gått arbeidsledig to (usammenhengende) halvår før dette, og får det likens hver gang det blir slik. SUKK! :sad:
Så sånnsett så er du jo utrolig heldig som i det minste har barnet ditt til å holde deg med selskap om dagene! :) For du går foreløpig bare også hjemme, gjør du ikke?

Nei, man må jo prøve å fokusere på andre ting også iblandt, hvis ikke så blir en jo nesten litt sånn gal av alt sammen.. Jeg startet faktisk min egen blogg det ene halvåret jeg gikk arbeidsledig, så jeg har i det minste den å bruke tida mi på da! :)

Så du må også spise veldig ofte, sier du!? Hm, er dette kanskje også noe som kan følge med dette å ha lavt stoffskifte da? Jeg leste jo faktisk en plass at hvis man har slitne binyrer (noe jeg har forstått at kan følge med det lave stoffskiftet), så kan dette bla. føre til at man blir mer sulten.. Man kan få mer søt- eller salthunger, eller mathunger av dette. Hm, hm... Hadde vært interessant å høre hvor mange av de andre her inne som evt. sliter med dette da? For det er jo ikke en av symptomene som blir nevnt som et typisk symptom på det å ha lavt stoffskifte, er det vel?
Jeg må bare si at jeg blir like glad hver gang jeg leser om her inne at det er flere som har det likens med den spisingen.. Jeg kom nemlig over to andre jenter her inne tidligere som også sliter med dette, og det styrker egentlig bare troen min ytterligere på at det er lavt stoffskifte jeg har. :) Ikke at jeg er glad for å ha en sykdom altså, men det er jo greit å faktisk få en diagnose når man nå en gang har blitt så syk da.. :)
Jeg regner med at hvis jeg også hadde hatt den betennelsen i spiserør og tarm, så hadde vel legene funnet dette ut da de tok både colonoskopi og gastroskopi av meg for rundt et års tid siden??
Huff, stakkars deg som må gjøre det en gang i året! Jeg syns begge delene var så ekkelt! Men colonoskopi er helt klart det ekleste da, så BRA at det i det minste ikke er den undersøkelsen du må gjøre hvert år, for å se det positive i det! :)

Hm, vi er jaggu plaget med en del av det samme, skjønner jeg.. Er noe sånt jeg også kan føle i halsen min nemlig.. Vet ikke helt med den klumpen da, men jeg har i hvertfall stortsett vondt i halsen hver dag somsagt, og i tilegg så føler jeg at jeg kanskje fort kan bli litt sånn hes på en måte hvis jeg bruker stemmen mye.. Irriterende! Men det hjelper jo å vite at jeg i hvertfall ikke er alene! :)

Tabletter, ja.. Jeg klarer rett og slett ikke for store tabletter av noe slag, da lar jeg faktisk heller være å ta dem.. Hehe!
Det skal jaggu ikke være lett altså, men alt blir jo på en måte litt lettere når man i det minste vet at man ikke er helt alene i verden, med alle disse plagene sine. :) Ble kvitt det jæ*la kornet etterhvert, ja.. Men måtte jaggu hoste og harke en del.. Hehe!

Du må ha en kjempefin kveld du også! Håper at dagen har vært høvelig fin så langt! :D

Marielle: det var da endelig godt du fikk ut det kornet :D skal ikke måtte ha mer plager enn nødvendig he he.......men spøk til side; det der med å få litt angst og sånn....ja det har jeg også. Men jeg får sånn angst av å bare være inne. MÅÅÅ bare måååå ut liksom. Orker ikke sitte med alle de rare tankene alene. Får innrømme at jeg lar tankene vandre ganske langt innimellom. Har så mange rare symptomer at jeg får helt angst for at jeg er alvorlig sjuk med ett eller annet. Skikkelig slitsomt altså.

Ja jeg går hjemme, men er i svangerskapsperm. Skal begynne å jobbe om 1,5 mnd. Jeg er så klar for å jobbe at jeg blir knust dersom formen ikke holder. Hvorfor er du sykemeldt? Er det trettheten/utmattelsen som gjør at du ikke kan jobbe? For det er vel det største problemet mitt, og noe som kan bli en utfordring.

Man unner ingen å være i en sånn situasjon som oss. Og jeg unner ingen å føle seg på denne måten. men det er lov å si at det er godt å sitte i samme båt. Å dele erfaringer osv er sundt for oss tror jeg :)
Jaggu (!!!) er det kjempe kjipt å ha det sånn her....jeg kjenner meg ikke igjen. Og jeg som alltid har vært så våken og kvikk. Nå klarer jeg å rote til det meste. Pin-koder og tlf.nummer er helt håpløst. For ikke å snakke om å handle 3 marvarer uten handleliste....jeg surrer altså :shock:

Blogg er en gooood ting. Jeg blogger jeg også. Men ikke om stoffskiftet. Bare andre helt trivielle ting. men det er så deilig og avslappende på en eller annen måte :) Hva blogger du om da?
Jeg føler virkelig med deg som tilbringer dagene alene. Keep up the spirit :) Det løser seg nok etterhvert for oss. Tar du Levaxi forresten?

Ha en god natt :)

ps. lyyyykkeliiiig for at jeg slipper colonoskopi ja. Gastro går fint. Er vant til det.

Hei;-)

Det med halsen kjenner jeg til, selv har jeg hatt det til tider, en klump i halsen og kjennes som om jeg er litt hoven inni halsen, til tider har kvelninsfornemmelser og kvalme, slik jeg har forstått det kan dette være symptomer på Hypotyreosen men legen min( som forøvrig er helt r...) mente jeg hadde angst for det var visst symptomer på det også.

Ellers kjenner jeg meg godt igjen i mye av det dere har her spesiellt trettheten. Itillegg kjennes det som om jeg går i slowmotion her og skulle ønske det vara en knapp et sted jeg kunne trykke på for å få opp farten, hehe.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Trude

Hei;-)

Det med halsen kjenner jeg til, selv har jeg hatt det til tider, en klump i halsen og kjennes som om jeg er litt hoven inni halsen, til tider har kvelninsfornemmelser og kvalme, slik jeg har forstått det kan dette være symptomer på Hypotyreosen men legen min( som forøvrig er helt r...) mente jeg hadde angst for det var visst symptomer på det også.

Ellers kjenner jeg meg godt igjen i mye av det dere har her spesiellt trettheten. Itillegg kjennes det som om jeg går i slowmotion her og skulle ønske det vara en knapp et sted jeg kunne trykke på for å få opp farten, hehe.

---

Går du på Levaxin, Trude?
Han som tok undersøkelsen på meg forklarte at når man går på Levaxin å vil skjoldbruskkjertelen på tegn på det. Han kalte det for sykdomstegn. Han kunne se på kjertelen at jeg gikk på Levaxin. Og det kan forklare klumpen i halsen. Ja, ja....er vel abre å leve med da :wink: God helg :)

Ja jeg går på levaxin;-) Men jeg ble bedre da jeg gikk opp i dosen (eller kanskje det bare er slik at det kommer i perioder?)

God helg til deg også!