Litt frustrasjon

Siden det er fredag, tenkte jeg at jeg skulle få utløp for litt frustrasjon...

Jeg har vært i ganske ok form i forbindelse med jobb når jeg jobbet 70%, men etter ferien min, så er jeg nå tilbake i 100% stilling, noe som sliter veldig. Samtidig sitter jeg som tillitsvalgt og verneombud mitt oppi en svær omstillingsprosess som innebærer innskrenkning av de ansatte og muligens meg selv.. Noe som selvfølgelig gir mange tanker om hva som skjer i neste uke, som er da vi får beskjed om hvem som er overtallige.

Formen nærmer seg nå bånn igjen, jeg er trøtt hele tiden, griner lett, mister mye hår, neglene fliser seg opp, jeg er stiv og støl (har vondt for å bevege meg når jeg har sitti en stund i ro) og jeg har mye smerter, spes i fingrene.
For en uke siden startet jeg med omega 3 og VM tabletter etter anbefaling fra legen på Balder klinikken og jeg håper dette hjelper noe, ihvertfall på leddsmertene.

Kjenner liksom at jeg sakte begynner å miste gnisten igjen og det gjør meg så utrolig frustrert - jeg som vil ha barn kan ikke ha det sånn....
Nå håper jeg bare dagene går fort frem til den 19 sept, for da skal jeg tilbake til Balder, kanskje jeg kan mase meg til Armour med en gang :?

Håper ellers alle får en kjempe hyggelig helg !
Skal selv ut med ett vennepar imorra, men det virker litt fjernt akkurat nå, men jeg vet vi får det kjempehyggelig (bare jeg får sove leeenge først)

Håper du får kose deg ordentlig i morgen kveld ihvertfall, og at du blir bedre snart! http://img.photobucket.com/albums/v3...ies/love47.gif

Er inne i en dårlig periode selv. Lurer på om det er høsten som påvirker oss litt? Synes å ha lest at det er flere her inne som har en dårlig periode nå.

Melder meg inn i klubben. Fatter ikke at dere makter å være i arbeid. Selv sov jeg til kl 14.00 nå og er ennå stuptrett. Etter 12 timer med søvn! Utrolig. Jeg sover bort dagen som jeg skrev i et tema jeg opprettet selv. Slik er det bare :cry: Noen dager er ok innimellom, men de er få for tiden. Vet ikke helt hva som skjer. Jeg gidder snart ikke bry meg om å prøve å gjøre noe mer i forhold til denne sykdommen. Lar dagene seile.

Så Leya - jeg beundrer stå på`en din - til tross for tretthet og det du skriver om jobben din. Det er tøft. Håper du får hvile masse i helgen. Skal ikke helle malurt i begeret, men blir man bedre av så mye søvn?? Føles ikke slik. Er nok priveligert som har anledning til det, men jeg synes liksom ikke jeg har så mye til liv da...??

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Yvette

Skal ikke helle malurt i begeret, men blir man bedre av så mye søvn?? Føles ikke slik. Er nok priveligert som har anledning til det, men jeg synes liksom ikke jeg har så mye til liv da...??

---

Jeg har begynt å lure på om det slett ikke er bra å sove så mye. Hvis ingen vekker meg, kan jeg også sove 12 timer i strekk, og dagen blir rimelig kort. Så blir jeg litt deppa av det, får lyst til å sove enda mer, kanskje en ettermiddagslur, får så ikke sove igjen til kvelden og forskyver døgnet. Dermed er den dårlige sirkelen i gang.
Når jeg står opp 12 eller 12.30 så er jeg heller ikke uthvilt, bare utrolig daff og tung i kroppen, og ofte litt mør i ryggen eller i en arm fordi jeg har sovet i lite gode posisjoner.
Men sånn som i dag, hvor jeg var tvunget til å stå opp klokka syv, føler jeg meg egentlig ganske mye bedre: lettere i kroppen og til sinns. Men det gjør fysisk vondt å stå opp så tidlig, og bortimot 11.00 så siger tåka nedover panna, men kommer jeg meg over den kneika, kan jeg godt være fin en stund til, frem til middag i hvert fall. Men sånne dager MÅ jeg ha en ettermiddagslur, det er bare om å gjøre at den ikke blir for lang, og ikke for sent på dagen, slik at jeg sovner til kvelden igjen...
Lurer på om det beste for meg hadde vært å sove 22.00-7.00 og 15.00-16.00.

Jeg sier ikke at dette er lett, altså! Og jeg har slett ikke klart å innføre det for meg selv heller, men det er kanskje verdt å forsøke?...
Jeg skulle faktisk ønske jeg greide å være litt mer pedantisk og innføre faste rytmer på slikt som søvn, sammen med kosthold og måltider også... Har en mistanke om at det ville vært bra på mange måter, men det ligger ikke helt i min personlighet tror jeg...

- Rutiner! Au!

God sove-helg!
Noen søvntanker fra Hilma

Også jeg er trøtt, trøtt, trøtt og er inne i en dårlig periode nå. :( Så vi er tydeligvis mange i samme båten nå...

Regner med det henger mye sammen med det urolige været, men kan innimellom ha en ganske brukbar dag, og så er jeg fullstendig utslått dagen etter. Slik som i dag. Våknet i natt med instense smerter, noe som har vedvart hele dagen så i dag har jeg gått over "kvoten" med smertestillende og Somadril. Ååå som jeg misliker det..., men holder ikke ut å ikke få noen hvilepauser for den mest intense verken.

Reagerer dere på været? Har liksom tenkt at det er fibromyalgien som gjør det - og ikke stoffskiftet. :?

Vi er noen trøttinger, ja!
Æ har klart å få riktig rytme på døgnet med hjelp av innsovingstabletter, men har begynt å våkne for tidlig! etter ca 6 timers søvn og det er ikke nok for meg. Men har og merka at hvis det er absolutt nødvendig å stå opp(legetime) så klarer æ det og kan hende klarer å fungere ganske lenge. Men er helt avhengig av å sove en eller gang på dagen. Føler at æ har det litt bedre med meg selv når æ har samme døgnrytme som resten av familien, om æ nu er trøtt.
Er ganske stolt av meg selv som klarte å sitte 6 timer på skolebenken idag! Hadde gruet meg forferdelig hele uken! Ble sliten men ved å ta en time om gangen så gikk det! Hadde legetime igår og kanskje iom at det var en ganske positiv opplevelse + at fikk ut konstruktiv sinne igår kveld hjemme som ga meg krefter? Økte riktignok Levaxin dose med 50 både igår og idag men det funker vel ikke så fort? Har sovet ca fire timer etter skole og har vært utrolig klar i hode ikveld. Føles deilig! Her oppe i nord er det kaldt for tiden og æ frys og fyrer i ovnen. Bruker å si at æ hater å fryse. Frysing for meg innebærer at blir veldig trøtt og sliten av det.
Om det er bra å sove mye.......vet ikke... men når man ikke har krefter å sitte engang så hva skal man gjøre? Bruker noen gang å ligge på sofaen i god stilling og omså med øynene igjen når man snakker med folk og da går det bedre. Men man kan ju ikke gjjøre det overalt. Har mange gang ønska at det skulle vært en sofa på skolen :lol:
har å merka at æ er helt nødt å spise regelmessig. Hvis ikke så blir brått så sulten at er nesten kvalm og har ondt i magen og blir kjempetrøtt. Det som er synd at har ikke matlyst og klarer ikke bestandig å lage/handle/finne ut hva æ ska spise. :( Planen er å lage meny og handle stort når æ er i form...
Ønske deg en fin kveld i morgen og håper du har krefter å nyte det! Æ ska på loppemarked imorgen :D

Virker som jeg er i samme båt som dere - trøtt, trøtt og vondt, vondt...

Jeg som ble så mye bedre av å starte på selolje - det varte ikke lenge, gitt. Nå har jeg hatt tre dager som har vært helt pyton... I dag har jeg og treåringen kranglet og kranglet - trøtte og slitne begge to. Heldigvis fikk jeg han i seng tidlig, og han sloknet som et lys en time før vanlig sengetid. Men fy søren som jeg angrer på at jeg var så sinna på ham - og fy søren så sliten og utmattet jeg ble av det! :(

Det heter seg at "søvn avler søvn". Jo mer man sover jo trøttere og daffere blir man.

Jeg har også sovet 12-15 timer i døgnet når jeg var som dårligst, men det er ikke bra, og å tvinge seg til en viss rytme er bare av det gode. Så får man heller ta en hvil eller to i løpet av dagen - maks en halvtime, ellers blir i hvert fall jeg enda trøttere.

Lettere sagt enn gjort, jeg vet det, jeg har også vært der.

(Det er ikke akkurat for mye søvn som er mitt problem, bare for å ha sagt det. Jeg sover omtrent aldri mer enn toppen 5-6 timer pr. natt, på grunn av kombinasjonen søvnforstyrrelse og aleneansvar for en treåring...) ;)

Føler med deg her kris. Gjett om jeg vet hva du snakker om!! Har hatt søvnproblemer siden tenårene, ble alenemor som 24-åring og har ikke hatt noe kontakt med barnefaren siden 1 mnd etter at gutten ble født. Altså veldig alenemor uten noen "frihelger", men jeg hadde IKKE hypothyreose den gangen. Allikevel når jeg ser tilbake, så fatter jeg ikke at det har gått så bra. Men det har det faktisk gjort. :D Til tross for minimalt med søvn. Hadde nok ikke gått så bra med hypo i tillegg nei.

Tror det er mye på grunn av min fortid som aleneforsørger og full jobb og store søvnproblemer over ganske mange år som gjør at jeg har så utrolig lav terskel nå på å presse meg ut av sengen - nå som jeg er sykmeldt og har delvis uførepensjon, og jeg ikke MÅ stå opp. Det blir vanskelig å disiplinere seg her forstår jeg...hmm...ikke bra :oops:

Jeg står heller ikke opp hvis ikke jeg må. Jeg _elsker_ å sove, selv om jeg etterhvert har skjønt at jeg ikke har godt av det. Å lystre når sofaen roper etter middag er en sann nytelse, og det hender fremdeles at jeg sovner og blir der til dagen etter. DET er dumt, det!

Men heldigvis gjør jeg det ikke hele tiden lenger. Før skjedde det flere ganger i uka, og det var helt umulig å få liv i meg. Hurra for Armour!

Ja Yvette, kjenner meg ennå en gang igjen i det du skriver. Jeg har også vært aleneforsørger, jobbet 100% og i mange år gått på skole på kvelden. Jeg var heller ikke hypo da, faktisk hyper i flere år.

Men jeg tror at mange år med gjeldsproblemer, for mye arbeid, ikke ferie og grubling til langt på natt hvordan jeg skal klare å betale regningene før rettslig innkasso har kostet helsa. :(

Leste noe som dr. ? Rytter Evensen skrev om dette og det handlet om at nå har mange kvinner som har vært dobbeltarbeidende passert 50 år og det er en av grunnen til at mange ikke har mer krefter igjen. Jeg har også et par venninner som har vært aleine med barn i alle år, jobbet 100% i krevende jobber, tatt utdanning på fritiden og er nå totalt utslitt. Ikke rart det slår ut i sykdommer. :x
Men bare for å ha sagt det da,... mannfolk har jo hatt og har sine belastninger! :wink:

Sitat:

---

Jeg står heller ikke opp hvis ikke jeg må. Jeg _elsker_ å sove, selv om jeg etterhvert har skjønt at jeg ikke har godt av det. Å lystre når sofaen roper etter middag er en sann nytelse, og det hender fremdeles at jeg sovner og blir der til dagen etter. DET er dumt, det!

---

Å så enig jeg er :D Jeg kan fortsatt legge meg tidlig en lørdag og ikke stå opp i det hele tatt på en søndag, foruten for å spise litt frokost :roll:

Sitat:

---

Men jeg tror at mange år med gjeldsproblemer, for mye arbeid, ikke ferie og grubling til langt på natt hvordan jeg skal klare å betale regningene før rettslig innkasso har kostet helsa.

---

Slet med dette selv for en del år tilbake og jeg har alltid trodd at det var for mye jobbing og for lite ferie som var årsaken til mine problemer, samtidig som man fikk gjeldsproblemer :(

Sitat:

---

Så Leya - jeg beundrer stå på`en din - til tross for tretthet og det du skriver om jobben din. Det er tøft. Håper du får hvile masse i helgen. Skal ikke helle malurt i begeret, men blir man bedre av så mye søvn?? Føles ikke slik. Er nok priveligert som har anledning til det, men jeg synes liksom ikke jeg har så mye til liv da...??

---

Takk for det Yvette. Skjønner hva du mener med ikke å ha så mye liv... Jeg har perioder hvor jeg jobber, drar hjem og sover til dagen etter, det blir ikke så mye liv av det heller... Nå har jeg tatt meg litt i nakkeskinnet og startet med vann trening en gang i uka, men jeg rekker å sove en time før trening da :oops:

Jeg hadde det ihvertfall veldig koseligt på lørdag, selv om jeg stod opp kl 16... og skulle møte venneparet vårt i oslo 3 timer senere. Det verste er at jeg har begynt å bli noe så utrolig fyllesyk når jeg er ute sånn, jeg ble slått ut sånn som jeg blir nå. Er sliten idag også til og med.. :oops:

Huff, jeg bare låner frustrasjonstråden din litt.. :oops:

I natt klokka ett måtte jeg ringe etter dyrlege. Hunden min, Tammy, var veldig syk. Dyrlegen kom hjem til oss, så måtte vi dra på dyreklinikken fordi hun måtte sederes. Kom meg kke hjem igjen før i halv-fire tiden i natt, mens hunden var igjen på klinikken. Fikk ikke til hverken å sove noe særlig eller spise. Sto opp klokka ti og ventet på å høre fra klinikken, før hunden skulle opereres. :(

Har gått helt i ørska i hele dag, skulle sove litt nå, men fikk ikke til, er så trøtt at det går rundt for meg. Måtte jo dra og stemme også. Heldigvis er mamma så snill at hun kom og kjørte meg, og kommer og kjører meg når jeg skal hente hunden senere i kveld.

Dette var en slitsom start på ei slitsom uke! :(
Er helt skjelven, så tappet for energi som det må gå an å bli. :(

(Beklager at det ble litt off-topic.. :oops: )

Enig i at det var en fæl start på uka !!

STOR trøsteklem fra meg !

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av leya

Enig i at det var en fæl start på uka !!

STOR trøsteklem fra meg !

---

Tusen takk!

Ble ikke mye søvn i natt heller, måtte sitte med den stakkars hunden. Er så fælt når hun har vondt og jeg ikke kan hjelpe. :cry:

Om to timer skal jeg på møte med aetat, trygdekontoret og fastlegen min, for å avgjøre hva som skal skje videre med meg! Skjønner ikke hvordan jeg skal greie å holde meg våken, og langt mindre hvordan jeg skal greie å følge med og forstå hva de sier! :oops:

(Men kanskje like greit at jeg er så utslitt, så ser de at jeg ikke tuller når jeg sier jeg er syk! :lol: )

Og i morgen er det møte med hypothyreose foreningen, for å finne ut hva vi vil med likemannsgruppen som skal starte her. Møtet skal vare i tre timer! Synes det var veldig lenge! Vet ikke om jeg greier å møte opp engang. :oops:

Jeg gleder meg til jeg kan legge meg ned å sove :!:

Skal også ha møte med Aetat og trygdekontor i morgen for min videre skjebne. Møtte ikke på forrige, men nå har de lagt det til kl 11.00 og da har jeg en rimelig sjanse. Skal ha med meg min tidligere sjef gjennom 12 år, og hååååper på noe forståelse.

Hvis du er innom Ruth etter ditt møte - gidder du skrive noen ord??

I dag kom jeg meg på beina kl 15.00 :oops: Det er et drittliv for tiden!

Det gikk overraskende bra på møtet!

Litt skummelt når jeg kom inn, og tre personer satt bak bordet, hver av dem med en bunke papirer, men de var hyggelige og greie å snakke med.

De hørte på hva jeg hadde å si, og legen min var der for å støtte meg. Man har jo lov til å ta med seg noen, så mamma var med meg for å hjelpe meg å huske hva som ble sagt og sånt. Hihi, litt flaut å ha med mamma på møte når man er 24, men hadde ingen andre å ta med.

De ble enige om at tidsbegrenset uføretrygd i 3-4 år ble det beste alternativet for meg. Noe jeg synes er greit sålenge det ikke blir noen "sovepute" og jeg blir "glemt" i systemet. Men jeg skal få oppfølging både av trygdekontor og lege, så det skulle jeg ikke være redd for.

Mens jeg var der sørget jeg for å ta opp mitt ønske om å prøve Armour, tenkte at det ble vanskeligere for legen min å nekte, når de andre var tilstede, og de også vet at jeg har spist levaxin i over ett år uten å bli nevneverdig bedre. :lol:

Tror det fungerte, har legetime i neste uke, så da får vi se hvordan det gikk. :wink:

Lykke til i morgen Yvette! http://img.photobucket.com/albums/v3...loemliefde.gif

Nå må jeg bare spørre: Fikk du "tilbud" om tidsbegrenset uføretrygd i 3 - 4 år??? :shock: Har du da vært gjennom 1 år med sykepenger og 1 år med rehabilitering? Plesase kan du svare meg!! Så utrolig greitt å vite på forhånd. Trodde noe sånt var helt komplett umulig etter de nye reglene?

Uansett tusen takk for svar! Og supert at det gikk så bra for deg. :D

Jeg har vært sykmeldt ett år, og vært på yrkesrettet attføring siden februar.

Rehabilitering kunne jeg ikke få, fordi da må det være "utsikt til bedring" med en plan for hva man skal gjøre for å bli bedre, og de vet jo ikke om jeg noen gang kommer til å bli bedre.

Så det eneste som passet for meg nå var tidsbegrenset uføretrygd. De ville ikke sette meg på varig uføretrygd siden jeg bare er 24, de syntes det ble litt for drastisk. Og det er jeg enig i, jeg håper jo å kunne bli frisk nok til å i det minste ta en liten deltidsstilling.

Jegt trodde man måtte gjennom arbeidsutprøving og masse sånt for å få uføretrygd (tidsbegrenset også), men det holdt visst at aetat nå sa at jeg ikke var arbeidsdyktig, helsa mi var alt for dårlig. (Gikk på et kartleggingskurs gjennom aetat, og hadde fravær på 7 av 12 dager.. :oops: )

Bare spør om det er mer du lurer på, jeg skriver sikkert usammenhengende og mye babbel nå, er ikke helt med.. :wink:
Å, som jeg gleder meg til å sove lenge! 8)

Kjære Ruth - du aner ikke hvor mye disse opplysningene betyr for meg. :D Skal ha alt dette i bakhodet hvis det skjærer seg og de sier noe annet. Da vil jeg se lovparagrafene. Jeg har en helt opplagt uføresak, sett gjennnom brillene til både lege og psykiater. Nå er jeg enda mere spent. Var nesten forberedt på arbeidsutprøving, noe jeg ikke har nubbesjans til. Så nå øyner jeg litt mer håp. Men jeg vet, fra en annen sak på lokalt trygdekontor at de praktiserer strengere. Vi får se. Jeg legger ut resultatet.

Håper du får sove godt!! :!:

Takk, håper det ordner seg for deg i morgen, lykke til! :)

Kjære Yvette!
Er som snarest innom for å ønske deg lykke til i morgen!! Håper virkelig det går like bra for deg som med Ruth. Jeg krysser fingrer!! :wink:
Klem fra Kirsten

Lykke til Yvette !!! Håper å høre positivt fra deg *klem*

Jeg for min del fortsetter frustrasjonstråden med at jeg som tillitsvalgt igår fikk vite at jeg står på listen over overflødige i denne bedriften jeg jobber i... :evil: :evil: :evil:
I og med at jeg og min sjef ikke kommer særlig overens, så er jeg tross alt glad for at jeg ikke får ett sjokk når når jeg skal ha samtalen med sjefen imorra (hun vet ikke at jeg vet).... Vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert.
Akkurat nå har jeg veldig vondt i magen, samtidig som jeg prøver å se positivt på fremtiden og resten av dagen idag, jeg vet at det pågår fohandlinger med personal om meg, spesielt med bakgrunn i at jeg er tillitsvalgt og verneombud, så muligheten for at jeg får en hyggelig beskjed i løpet av dagen er jo litt tilstede.

Tusen takk for lykkeønskninger :D .Det varmet. Og til deg leya: jeg finner ikke ord. Håper bare det går bra med deg.

Til møtet: Joda det var en positiv opplevelse egentlig. Alle var "snille og greie". Jeg unnlot å være til stede på forrige møtet, og da hadde legen min uttalt seg, så han var der ikke i dag. Jeg fikk referert hans uttalelser som gikk på at det ikke var rom (rom?? jeg finner ikke ord!! Hva i himmelens navn heter det?? Gir opp!) for ytterligere attføringstiltak, så han anbefalte søknad om uførepensjon. Dette visste jeg. Dama fra Aetat lyttet og konkluderte med at hvis hun trengte flere opplysninger så skulle hun ringe meg. Altså ikke eget møte med Aetat. Supert alt jeg slipper! :) Tolker det positivt. Til min fordel altså. At hun ikke ville prakke på meg noe annet arbeid. Hørte ikke ett ord om det.

Saksbehandlerne fra trygdekontoret har endlig forstått at jeg ønsker å søke uførepensjon så de kom med egnet skjema som jeg må fylle ut. Jeg fikk beskjed om å bestille time hos lege (mandag), for å gi han beskjed om en skriftlig erklæring på det han har uttalt muntlig i møte.

Så skrev vi under på en serviceavtale at jeg skal få saken min behandlet innen 6 uker fra de mottar denne legeerklæringen da.

Jeg hadde med min gamle sjef gjennom mange år, som saklig redegjorde for tiltak som ble gjort på arbeidsplassen for at jeg skulle fungere i jobb. Dette går tilbake til 1990. Jeg har som tidligere nevnt kompensert for tapt arbeidstid gjennom å jobbe i helger, på kveldene og bruk av feriedager. Tenkte ikke på det den gangen fordi det gikk, men jeg har ikke klart det samme nå de siste to årene. Og da skjønte jeg galskapen. Tror de forstod også. Håper iallefall det. Gjenstår å se når søknaden er behandlet.

Så dette var en "liten" briefing på hvordan et slikt møte kan foregå. Var så utrolig deilig at de ikke nevnte restarbeidsevne med ett eneste ord. Hadde ikke hatt ork til å krangle der. Så alt i alt: jeg er takknemlig og lettet så langt :)

Så bra at du også fikk en positiv opplevelse på møtet! :D

Yvette; så godt å høre at det gikk så bra. Skjønner godt at du ikke hadde orket å krangle !

For min del gikk det ikke så bra. Jeg fikk brev av sjefen igår om at jeg ikke var innplassert i Telenor lenger... :evil: :evil: Tror faktisk hun ble overrasket over min rolige måte å reagere på... :roll:

Fikk masse ros av kolleger som jeg stilte opp for og trøstet og klemte og snakket masse med, som trodde jeg tullet når jeg endelig fortalte at jeg var i samme båt som de. Det var en virkelig tøff dag på jobb igår og jeg var den eneste av de overtallige som holdt ut i mange timer etter at beskjeden ble offisiell (jobbet faktisk littegrann også..)

Jeg har bestemt meg for ikke å godta sluttpakken, så da må de si meg opp og da blir det en arbeidstvist. Tror ikke jeg helt skjønner hvor tøft det kan bli på jobben, men nå føler jeg meg urettferdig behandla og aksepterer ikke kriteriene for utvelgelsen av meg....
Håper jeg får meg ny jobb i bedriften før det går så langt, jeg trives tross alt veldig godt her.

Det er tøffe tider både i det offentlige og i det private arbeidslivet. I jobben min pågår det store omorganiseringer, og det er signal på at mange vil miste arbeidsoppgavene sine på kontoret der de fysisk sitter nå, og vil de beholde jobbene sine så må de være villige til å flytte på seg. Og det langt borte fra hjemmet. Dette er ikke offisielt ennå, men det ligger i kortene. Så mange er engstelige, og det brenner under føttene på mange! Sluttpakker er mulige pr i dag.

Så også i forhold til dette så håper og ber jeg om at en uførepensjon blir innvilget.

Hvilke muligheter ser du for egen del da leya? Dagpenger? Jeg kan ingenting om arbeidstvister. Har du vært aktiv i fagforeningen? Håper uansett at det ordner seg for deg, men dette må være tøft psykisk - midt opp i sykdom ellers. Føler med deg. Gjett om!

Jeg ser for meg at jeg ikke godtar sluttpakke og lar jobben slite med meg frem til en evnt rettssak :?
Eneste grunnen til at jeg tørr er at jeg har vært aktiv i fagforeningen i mange år og erfaring viser at de aller fleste har beholdt jobben sin uten å komme til rettssak, selv om de har slitt i mange måneder...
Så foreløpig ser jeg ikke for meg at det blir dagpenger på meg, men jeg tar en dag av gangen

Til tirsdag skal jeg ha min første såkalte omstillingssamtale, så får jeg se hva som kommer ut av den. Men de har nok pekt finger til helt feil person (å så mye aggresjon jeg har i meg akkurat nå :twisted: ) og jeg håper akkurat nå at de virkelig "driter på draget..."

God helg alle sammen !

Kjære deg Leya!

Så flott av deg å stå på videre!! Men jeg vet hvor hardt det er å få en slik beskjed, og føler virkelig med deg.
Ble oppsagt i 1991 og det var mange tøffe tak. Og det er en lang prosess mentalt. Godt for deg at dine kollegaer støtter deg og at du er kjent med fagforeningsarbeid. Da har du en god ballast med deg. Du kjenner sikkert til om det er noe oppsigelsesvern når man er syk :?:
Da jeg ble oppsagt hadde jeg nylig fått konstatert høyt stoffskifte - og det kostet sannelig mye helse å bli oppsagt og gå ned i lønn med alle ringvirkningene det hadde. :evil:
Kanskje kan det at du er syk tjene din sak?? Håper og tror at du har noen gode argumenter for at de ikke skal si deg opp, da konsekvensene for deg å bli oppsagt er større enn for helt friske mennesker.
Klem fra Kirsten

Huff, det kan ikke være lett å være i en sånn situasjon leya!
Masse lykke til fremover! Håper du får beholde jobben din!

Nå skal jeg inn til samtale om 2 timer og jeg begynner å få skikkelig med sommerfugler i magen....
Sjefen min er ikke kjent for å være særlig diplomatisk eller at hun har den rette innstillingen overfor sine ansatte, så jeg er veldig glad for at jeg skal ha med meg noen. Tror jeg skal la min tillitsvalgte stå for det meste av pratinga..
Jeg skal ihverfall ikke røpe enda at jeg har tenkt til å takke nei til sluttpakka som er tilbudt det får komme senere :roll:

Æsj - samtalen gikk rett i dass !!! :evil:
Kvinnemenesket påstod at jeg ikke hadde realkompetanse til å utføre jobben min.... Hva i alle dager, hun presterte jo å ansette meg i sin avdeling for 4 år siden... Min tillitsvalgt fortalte henne at dette ikke ville holde som årsak i en oppsigelse og da svarte hun at jeg gjorde best i å takke ja til den lukrative sluttpakken, det ville jo være til det beste for meg så falt jeg ikke mellom 2 stoler hvis jeg takket nei...... Hun klarte til og med å påstå at det også var sosiale forhold på avd som gjorde at jeg var blitt "valgt" ut. Det hun sier er at hun valgte meg fordi hun ikke liker meg !!! :evil: Bare vent til hun får høre at jeg har tenkt til å takke nei og gå videre med saken hvis det ender i en oppsigelse, da blir det baluba da tenker jeg !!

Som om ikke dette er nok, ble jeg påkjørt bakfra på vei til jobb på onsdag, så nå sitter jeg jaggu her med en kjempevond nakke, en sinnsyk hodepine og en voldsom kvalme som kommer og går. På sykehuset kom det ikke frem noe av røntgenbildene, men jeg skulle allikevel være obs... Jeg skal til fastlegen min idag, så får jeg se hva han sier om dette, jeg har ikke akkurat blitt bedre de siste to dagene....
Føler liksom ikke at gullhåra vokser i r**** på meg om dagen :(

Gå til whiplashforeninges hjemmeside (vet ikke hva den heter) og sjekk om du har fått gjort nok dokumentasjon og undersøkelser etter påkjørselen.
Du er nok veldig i sjokk nå.

Huffda, leya - så mye på en gang... http://www.diskuteket.no/images/smiles/klem[1].gif

Men du - og nå snakker jeg mest ut fra min egen tilstand og erfaringer, altså - er du sikker på at det er verdt det å starte en sånn kamp med arbeidsplassen din nå...? Har du virkelig krefter og energi å avse til dette...? Håper du forstår meg riktig nå, altså - jeg forstår veldig godt behovet ditt for å ta opp kampen. Men hvis det får negative konsekvenser for helsen din...?

Håper du blir fort bra igjen etter bilulykken!

Her er forresten siden til Whiplash-Forbundet - men der var det ikke så mye informasjon ennå:

http://www.nwf.no/

Men det går an å ringe dem. Også fant jeg denne, der var det litt informasjon:

http://www.whiplashskaddes-raadgivningskontor.no/

Uff dette hørtes ikke bra ut, hverken kollisjonen eller møtet! Stå på overfor arbeidsgiver, ikke gi deg! Håper du føler deg bedre etterhvert i nakken og hodet ditt.
Ønsker deg en god helg!

Hei Leya!

Hvordan står det til med deg nå? Litt av en historie, og en i overkant drøy rekke med uflaks! :shock:

Håper virkelig du har det bedre!


Klem, Hilma

Hei, hei og takk for meldinger og klemmer !!
Endelig begynner jeg å føle meg litt bedre, har vært mer eller mindre sengeliggende siden fredag ! Jeg blir fortsatt fort kvalm, men hodepinen begynner å gi seg, så det går fremover. Jeg skal på jobben imorra, så får jeg se hvordan det går....

Kris: jeg er ikke helt sikker, men siden vi er flere som kan støtte seg til hverandre, tar jeg sjangsen på at jeg skal klare å stå imot presset som blir på jobben... :oops: Dessuten så føler jeg at jeg må for min egen del, eller så kommer jeg til å gå rundt og lure på om jeg gjorde det riktige... Tusen takk for linker, jeg skal kikke litt på de.


Vi fikk ihvertfall beholde bilen og det gjorde oss veldig glade oppi det hele, for vi fikk først beskjed om at den kom til å bli kondemnert, men jeg trygla og ba om at den ikke måtte bli det nå.... :wink:

Hmm, idag fikk jeg telefon fra noen internt som ville at jeg skulle komme på intervju, så til torsdag så er jeg igang :)

Kanskje lykken smiler litt til meg allikevel :D

Ja, da var jeg på intervju idag og det virket som om det gikk ganske så bra... Men hva vet jeg, ikke sikkert det gjorde det fordet... :? Jeg får ihvertfall svar til uka, så nå krysser jeg fingra.