...
Printable View
...
Sånn umiddelbart tyder det vel på at du ikke er i mål enda. Tall viser for lavt stoffskifte.
Jeg pleier å si at har du problemer, er dosen for lav.
For høy dose går du IKKE lenge på ! (min erfaring)
Du bør også gjøre noe med ferritinen - du tåler bedre doseøning når denne er over sånn 70.
En full dose kan være 150/dag mer eller mindre.
De tallne der kan du godt øke hver mnd med 25µ til du når 100 og der kan du forsøke å være. Etter en stund blir det nok for lite det også, men derfra må du ta det enda saktere.
---
jo, jeg er helt enig i resonnemanget ditt - det er alt for lenge !!!
Etter mitt syn er du oversett og glemt av dem som er satt til å passe på deg - skaff deg noen andre !
Og - mitt syn er også at vi er jo personlig ansvarlig for helsa vår - altså den delen vi kan påvirke da.
Jeg har snakket mye med legen min om dette og han har ikke betenkeligheter med å overlate doseringen av stoffskiftehormoner til meg - han vet at jeg ikke overdriver og endrer dosen uten at det er nødvendig.
Det eneste man kan gjøre feil er å ta for mye - og da er det snakk om over 150µ/dag, eller å øke med for mye av gangen.
Holder man seg til å øke 25µ/dag når dosen er under 100 og 12,5µ når den er over, så unngår de fleste problemer.
I begge tilfeller vil man merke dette som hjertebank, og det må man ofte tåle litt av noen dager, men aldri lenger.
Med den avtalen jeg har med legen min ville jeg økt dosen min om jeg fikk slike tall - uansett hva dosen min var.
Ferritinen endrer du på samme måte...
...
Dette er omtrent som jeg skulle sagt det sjøl det Celine - desverre.
Det er kanskje lurt å skjele litt til Ferritin og B12-status når man må øke dosen. Lave verdier her kan indikere at en ikke tåler store økninger.
Har aldri hørt noen lege si dette, men det kommer fram her på forumet og i utenlandske fora.
Selve økningen er det jo din allmenntilstand som bestemmer. Hvis du har det OK på de blodverdiene du viste fram, er nok den officielle tanken at det ikke noe iveien for å fortsette med samme dosen.
Jeg trur likevel at det er uheldig at stoffskiftet er litt lavt over lang tid - det kan skape symptomer som er vanskelige å bli kvitt.
Hva slags tablettstyrke har du ? Levaxin finnes fra 25µ og oppover i 25µ trinn. En bør faktisk ha 25µ styrken i tillegg til feks. 100µ. En box med 7 rom i og en tablettdeler er også lurt ( vi er glemske.....)
Har du dette og vil være ekstra forsiktig kan du jo bare putte i en halv 25µ i hvert rom i tillegg til den nominelle dosen.
..
Alle B-vitaminer inngår i det komplisserte spillet som kalles stoffskiftet. B12 er nok mest fremhevet - kanskje pga symptomene det kan gi og den nære sammehengen med hemogloginproduksjonen.
Ellers er jo forløpet du beskriver veldig typisk : Du starter på Levaxin - du blir bedre - etter en tid blir du verre - dosen er ikke blitt økt. (og nettopp det er årsaken til tlbakegangen)
Man opplever det som en tilbakegang når dosen ikke økes når den skal/trengs.
Jeg opplever det som at mange leger tror at bare blodverdiene til en Levaxinpasient er de samme som en som har sin egen produksjon intakt - så er alt såre vel og pasienten må "feile noe annet".
De tror at Levaxin=vårt eget hormon. Og det er det ikke !
Og vi kompenserer for forskjellen på forskjellige måter. En måte er å øke fT4 noe over statistisk normalverdi og kompenserer for lav fT3 på den måten - og det er jo det enkleste.
Noen oppnår ikke nok fT3 likevel og har det fint med et lite tillegg av T3 (Liothyronin)
De særeste (som meg) må bytte thyroxinkilde. Levaxin funker rett og slett for dårlig.
...
Den vanligste årsaken til at man får lavt stoffskifte er et autoimmunt angrep på kjertelen. Dette tar vanligvis et par år, men det også varierer sterkt.
Det betyr at det vanlige er at man iløpet av de 2 åra gradvis må øke dosen for å kompensere for at kjertelen blir mer og mer ødelagt.
En full dose er rundt 150µ/dag.
På analyselaboratoriet http://www.furst.no/bb/index6.html sin analyseliste står det :
S-Anti-TPO (Antistoff mot thyreoperoksydase)
Indikasjon: Utredning ved mistanke om autoimmun thyreoiditt.
Referanseområde: 35 kU/L
Tolkning: Høye verdier ved autoimmun thyreoiditt, men økte verdier kan også ses ved hyper- og hypofunksjon av annen årsak. Antistoffet kan også finnes hos friske i lave konsentrasjoner, særlig hos kvinner og forekomsten øker med alderen. Ved subklinisk hypothyreose vil påvisning av anti-TPO kunne tale for thyroksinbehandling fordi den autoimmune prosess som regel fører til permanent hypothyreose i løpet av et par års tid.
Analytisk V.K.: Se separat tabell over Analysevariasjon
Du store ! Takk for den listen !
Forsetter å spørre om det er okei (:
Er det noen som i det hele tatt kjenner den opprinnelige årsaken til sykdommen ? Jeg har hørt at det ikke finnes noen grunn til hvorfor kjertelen oppfører seg slik den gjør ? Jeg har sitti & fundert på dette en stund, fordi jeg kan spore tilbake traumatisk hendelse på begynnelsen av 2000- tallet som opplevdes veldig psykisk på meg. Sluttet å spise, alt føltes håpløst og jeg følte jeg ikke hadde så mye å leve for. Utrolig tom følelse.
I ettertid har jeg lurt på om min ikke-årvåkenhet ovenfor min egen helse- den gangen- (rastløshet, lite næring, mye trening ++) kan ha hatt en dramatisk innvirkning på kjertelen ??
Kanskje jeg også var syk den gangen uten og ordentlig forstå eller vite... :?
Jeg tror på din siste forklaring - mange går svært lenge med en stoffskiftetilstand som ikke oppdages i blodprøver.
Symptomene vi klager over oppleves av friske mennesker også - i mildere grad og kortvarig, men nok til at legen har hørt dem. Legen oppfatter ikke gradsforskjellen når vi klager og legen skriver anamnesen. Vi har det verre og hele tiden - det har ikke friske.
Dessuten : Leger er menn og stoffskiftepasienter er kvinner.
Jeg mener bare at slik var det - svært lenge, og mer kjønnsfasistiske feiloppfattelser fra den tia er pensum idag........
Hvis det i det heletatt tas en stoffskifteprøve, så er dette bare en mengdeprøve. Disse har svært vide referansegrenser, fordi friske mennesker har et varierende stoffskifte. De er ikke syke om fT4 skulle falle til feks. 12 - for det stiger jo igjen.
Det gjør det ikke hos oss - hvis legen tok en ny prøve senere og den også viste 12, så vil pasienten få en ny beskjed om at alt er OK !
Men da blir vi blir feiltolket ! To lave prøver er noe ganske annet en en, og kan bety feil i kjertelsystemet.
Opprinnelige årsak ?
Sykdom defineres som patologi, altså en sykelig forandring.
Det har ikke vi. Strengt tatt er vi ikke syke, men har et syndrom. En tilstand altså.
Hypothyreose er forsåvidt ikke en sykdomsdiagnose. Ordet betyr bare underfunksjon i kjertelen og spesifiserer ikke hvorfor.
Thyreioditt er en sykdom. Det er en betennelse (itt) som rammer kjertelen og ødelegger denne. Den brenner ut og kroppen får en tilstand av permanent lavt stoffskifte - syndromet Hypothyreose.
Andre eksempler er AIDS og Downs. Dette er tilstander kroppen er i og som fører med seg masse plager og andre sykdommer.
Likevel - vi kaller det jo en sykdom i daglig tale, og jaggu føler vi oss syke. Mange går med en ganske sterk sykdomsfølelse i kroppen, noen føler at det er feber, men har ingen temperatur.
Temperaturen er heller lav, noen helt ned på 35 tallet.
Hva med om behandlerene fulgte opp pasientens sykehistorie og lave prøver med flere tilstøtende prøver, og lyttet litt til oss ?
...
Sant Celine - de burde ha en mer holistisk holdning til individet.
Jeg synes utviklingen går i feil retning nå.
Den kliniske undersøkelsen, der behandleren ikke har andre hjelpemidler enn termometer og stetoskop, og tar på pasienten med forskjellige teknikker - i tillegg til hva pasienten selv kan fortelle - var grunnleggende før, men er vel bare med i pensum for moro skyld ?
Hvor lenge siden er det at legen din tok på deg ? Eneste de tar på nå er vel labarket og tastaturet :)
Super indlæg!Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Et af de mest nyttige indlæg på Sonjas indtil dato!
Jeg mener faktisk, at hvis man printer ud netop dette indlæg, tager det med til sin læge og lykkes med (med tiden) at få lægen til at indse den, af n`Finn sammenfattede definition og forskellen mellem "sygdom" og "syndrom" i forhold til stofskiftet - er der en fair chance for (omsider) at lægen kan begynde arbejde sig væk fra den ensidige "fortryllelse" af laboratorieprøver som værende enegyldige "beviser" på patientens tilstand.
Først da kan man gøre sig håb om, at blive betragtet i sammenhæng med den faktiske tilstand man er inde i og modtage den rette behandling.
Dette n`Finns indlæg bør hver og en af os kopiere og gemme som en reminder og til evt. senere brug.
Godt gået n`Finn! :D
Blir helt flau jeg Anisa - nå tør aldri å åpne min forferdelige kjeft igjen......
:oops:
Jo, du gør så 8)
Du kan ikke la` være :wink: (heldigvis!).
