Jeg er en kvinne som har slitt siden jeg var 18-19 år med en rekke plager.
Jeg er en kvinne på 32 år som har slitt siden jeg var 18-19 år med en rekke plager.
Stoffskiftesykdom for meg er ganske nytt og har ikke denne diagnosen på papiret.Men etter å ha lest en del om dette den siste tiden føler jeg at mye faller på plass.
Noen av mine plager/symptomer:
*Ekstremt trøtt.Våkner aldri uthvilt og sover veldig mye.
*Feberfølelse
*Blek
*Mye hodepine
*Fryser veldig mye.Kan stå i dusjen å fryse eller ligge under dyne og pledd å hakke tenner.
*Tørrt hår,Mister en del hår
*Tørr hud
*Tynne bølgete negler
*Diverse mageproblemer,oppblåsthet,rare lyder.Vekselsvis diare og forstoppelse.Smerter i nedre del av mage
*Hovne "pølse"fingre
*Ørene væsker,klør og får sårskorper
*Hard liten kul på fremsiden av halsen samt kule på kjevebenet som kommer og går.Bruker uker eller måneder på å forsvinne
*Kuler/byller som dukker opp på ryggen
*Vondt nederst i ryggen.Generelt verking i kroppen.
*Kroppen eser ut og virker pløsete
*Klump i halsen som kommer innimellom.Man svelger og svelger men man får lissom ikke svelget denne klumpen.
*Svimmel,ser ut som jeg er full innimellom når jeg går
*Følelsen av at øynene flakker,lyd og lyssky
*Tåler ikke alkohol.Liten mengde,dvs halvt glass med rødvin gjør meg skjelven og blir syk i flere dager.Innimellom uker om jeg drikker flere glass.
*Lav kroppstempratur.Fra januar til mai i år lå gjennomsnitts tempraturen på 35,5
*Uregelmessig mens.I løpet av 5 måneder hadde jeg mensen tre ganger.Svært sparsom mens som varer 2-3 dager og er brunaktig.
*Utmattet av små ting som å dra på legebesøk eller handle melk og brød.Må da stort sett sove etter slike aktiviteter.
*Dårlig hukkomelse
*Roter med ord og glemmer ord.
*Snakker langsomt,beveger meg langsomt
*Depresjon(fått diagnose a.d.d,Bipolar,angst,sosial forbi osv)
*Humørsvingninger
++ en god del andre symptomer.
Skrev ikke ned alle symptomer da jeg i skrivende stund er litt i "koma"tilstand;)
Og ikke alle er relatert til stoffskifte men jeg kaster de nå ut der og hvis noen kjenner seg igjen så kan det alltids hende man får tips om det også.Selv om det ikke er stoffskifte relatert.
Jeg var hos legen min i dag og fikk beskjed om at jeg IKKE har stoffskifte sykdom.Fikk følelse at vi aldri skulle snakke om en slik sykdom igjen.
Og jeg fikk ikke svar på de spørsmålene jeg hadde.For jeg fikk en følelse av at uansett hva jeg sa så var alt jeg hadde lest eller hørt feil.
Sa til legen at det fantes en hel del mennesker der ute som hadde stoffskiftesykdom til tross for fine prøver.Dette var visst også bare tull.
Så da var det tilbake til å konsentrere seg om å få meg til å ta i mot antidepressiva.Har nektet å ta de da jeg mener at jeg er syk og at det er derfor jeg blir deprimert.
Jeg er sliten og totalt nedbrutt.Jeg vet ikke om jeg har stoffskifte sykdom men jeg har aldri sett noe som passer bedre med sånn jeg har det.
Men de siste 13 årene har ingen ville høre på meg,det har vært det samme gammle om og om igjen at jeg må spise lykkepillene mine og thats it
Føler meg totalt forvirret nå,både over arkene jeg sitter med etter prøver som har blitt tatt og om jeg er hypokonder..:?
Hverdagen min går mest ut på å komme seg igjennom,lever lissom ikke lengre.
Ikke ork til barnet mitt,gubben min,bikkja,familie..venner og sosialt liv er helt borte.
Har ikke ork til noe annet enn å overleve.
Jeg håper jeg kan sammle mine krefter for å kjempe videre,for jeg vet at jeg feiler "noe".
Men det er jammen meg ikke lett å måtte finne frem energi som ikke er der.
Jeg har tatt både klypetesten og iristesten her inne og bestod ingen av de.Så sånn totalt sett så må det jo være noe,og jeg tror jeg har stoffskifte sykdom.
Beklager ett noe rotete innlegg men hodet fungerer bare ikke i dag!
Ønsker dere alle en riktig god Onsdag videre!:)
Det føles ut som jeg ikke får "lov" til å være syk.
Det føles som alle mener jeg er en suttrepave som bare bør ta seg sammen.Jeg går hjemme,men ikke fordi jeg er husmor men fordi jeg er for syk til å jobbe.
Men alikevel føler jeg at samboer overlater absolutt alt her hjemme til meg.Jeg skal lage middag,vaske klær,holde huset i orden osv osv
Føler at jeg sliter meg ut med energi jeg ikke har for å holde orden i hjemmet.
Og nå har jeg først hatt skikkelig omgang med diare,var helt utmattet.Også dukker plutselig en halsvondt opp som slår meg ut.Hoster så jeg brekker meg og føler meg helt elendig.
Men alikevel må jeg gå tur med hund,ta meg av barn og lage middag.
Jeg føler at jeg aldri får kommet meg.Og når jeg da syntes han skal ta sin del av barnepass så føler jeg at jeg ikke skal spørre om sånt siden jeg går hjemme.Han må jo jobbe!
Jeg blir så frustrert av å være syk og jeg blir så frustrert av å måtte leve ett halvt liv hvor alle dømmer meg for noe jeg ikke kan noe for.Det blir en vond sirkel med mye bitterhet og sinne.
Kjenner jeg bare vil dra avgårde så jeg får hvile meg og slippe å føle meg som den som alltid er en byrde.
JEG HATER SYKDOM!!
Sv: Det føles ut som jeg ikke får "lov" til å være syk.
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
carina80
Det føles som alle mener jeg er en suttrepave som bare bør ta seg sammen.Jeg går hjemme,men ikke fordi jeg er husmor men fordi jeg er for syk til å jobbe.
Men alikevel føler jeg at samboer overlater absolutt alt her hjemme til meg.Jeg skal lage middag,vaske klær,holde huset i orden osv osv
Føler at jeg sliter meg ut med energi jeg ikke har for å holde orden i hjemmet.
Og nå har jeg først hatt skikkelig omgang med diare,var helt utmattet.Også dukker plutselig en halsvondt opp som slår meg ut.Hoster så jeg brekker meg og føler meg helt elendig.
Men alikevel må jeg gå tur med hund,ta meg av barn og lage middag.
Jeg føler at jeg aldri får kommet meg.Og når jeg da syntes han skal ta sin del av barnepass så føler jeg at jeg ikke skal spørre om sånt siden jeg går hjemme.Han må jo jobbe!
Jeg blir så frustrert av å være syk og jeg blir så frustrert av å måtte leve ett halvt liv hvor alle dømmer meg for noe jeg ikke kan noe for.Det blir en vond sirkel med mye bitterhet og sinne.
Kjenner jeg bare vil dra avgårde så jeg får hvile meg og slippe å føle meg som den som alltid er en byrde.
JEG HATER SYKDOM!!
kram3
Bra at du skriver dette og deler det med oss. Få det ut!
Det er ingen som kan dømme deg for å ha disse tankene, det er helt normalt etter å ha vært syk i en lang stund.
Mannen i gata synes det er ille nok med influensa, men man bør kanskje snu seg litt rundt før man okker seg.
Om mannen din kunne forstå at om han avlastet deg litt så hadde du kanskje kunne innhente deg litt, og at det
han får igjen for det. :) Han har jo ikke vondt av å lage seg en middag selv noen dager i uka, og gå tur med hunden.
Han kan f.eks støvsuge og du vaske golv om du orker. Men her i huset så blir det til at jeg irritirerer meg over at gubben ikke gjør det når jeg vil, det skal helst skje NÅ! og da gjør jeg det selv. Neste gang jeg spør om han kan gjøre noe, skal jeg si kan du støvsuge innen en time. Så skal jeg ta meg en gåtur ned til stranda. Så skal vi se om han har gjort det. Nei, det er ikke noe lett den kommunikasjonen.
