Hvordan opplever dere det?

Jeg har slitt med dritten, altså panikkangst i snart ti år nå, og alle sier at det er kun eksponering som hjelper, og at et anfall sitter i kun i 10 minutter.
Jeg er egentlig i tvil om det er det som plager meg.
Det jeg har problemer med er mye støy, stress, lys bl annet, altså ting som foregår på store butikker, kjøpesenter. Visst jeg utsetter meg for disse tingene, ender det til slutt i at jeg blir fysisk dårlig, blir svimmel og en meget kraftig hodepine, dette sitter i hele dagen og jeg må hvile.
Har gått til psykolog, har forsøkt å tilnærme meg sakte, men jeg blir verre av det. Har prøvd 3 forskjellige antidepressiver uten virkning, medisin mot svimmelhet, da fikk jeg voldsomt til adrenalinrush.
På gode dager kan jeg gå i butikken å handle, kjøre bil, synge, snakke uten problemer
Kan man ha panikkangst bare av og til?
Vår og sommer er verste tiden, jeg får aldri hvile, det er alltid lyst og støy
Et klokt hode har sagt til meg at jeg mulig har ME, men jeg får ikke bli utredet av legen. Er det sånn det utarter seg?
Andre som har det sånn?
Jeg sover ca 11-12 timer i døgnet og blir veldig fort klar.
Jeg er visst riktig dosert med levaxin nå.
Er veldig fortvilt nå for nav tvinger meg ut i jobb, noe jeg ikke aner hvor jeg skal ta kreftene ifra og klare.
Legen sier til meg at han støtter meg i en uføre sak og sier noe helt annet til nav: Jeg er frisk og klar for jobb.
Alt dette begynte etter en hormonkur og en influensa.
Ble mye rot dette :roll:

Kikk på ubalanser i signalstoffene - link i signaturen min. Lykke til!

Jeg har været meget nervøs, når jeg har manglet t3. Decideret angst har jeg ikke haft så meget af - men de gange, jeg har haft noget, man kunne kalde et anfald, har det drejet sig om en allergisk reaktion eller, eftersom der ikke kan måles nogen allergi i mit blod, en såkaldt intolerance. Dvs. jeg har fundet ud af, at der er en sammenhæng mellem angst /fravær af angst og det, jeg indtager af mad og drikke. Konserveringsmidler er et eksempel på noget slemt ... Ved du, om du reagerer på sådan noget, Janis? Jeg ved ikke, om antistoffer - af dem, der har med stofskiftet at gøre - kan tænkes at have med angst at gøre. Der er i hvert fald mange, der mener, de i sig selv kan frembringe diverse ubehageligheder, og hvorfor egentlig ikke også nogle psykiske?

Hvis man får noget at spise, man ikke kan tåle, giver det en enorm uro i kroppen - føles for mig nærmest som om, jeg ikke aner, hvor jeg skal gøre af mig selv og om jeg skal gå, stå, sidde eller ligge - det er helt vildt stressende for kroppen, og det må jo belaste stofskifte, binyrer og hele redeligheden. Det kunne være forklaringen på, at man så kommer til at føle angst. I hvert fald fra mit synspunkt/ ud fra det, jeg selv har oplevet. Man er jo også helt alene i verden om at ha den følelse, man har, når "verden vælter", og den er ikke sådan lige at forklare nogen eller få hjælp til. Jeg mener bare, det er en vigtig pointe, at det ikke nødvendigvis har sin årsag "i hovedet".

Som regel er det mælk og gluten, der får skylden for allergi og lignende - men det kan desværre sagtens være alt mulig andet (også). Måske kan du forsøge dig med en slags dagbog med notater om, hvad du har indtaget og hvordan du har det?
Intolerans er sværere at regne ud end allergi og ikke kun pga. at der mangler en blodprøve; intolerans adskiller sig fra allergi ved ikke at give anfald (af nogen som helst slags) hurtigt efter indtagelsen. Til gengæld kan man faktisk ha "fornøjelsen" af det længe efter, man har spist /drukket noget, man ikke har godt af. Ved en 30 års fødselsdag nåede jeg at drikke hele to øl af en bestemt slags, som jeg ALDRIG skal ha mere - jeg havde slem, slem mave i to uger bagefter.

hjerte1 Nielsigne

Jeg vil bare legge til denne tråden og si at jeg her forleden investerte i et blodtrykksapparat
Når jeg får disse svimmelhetsanfallene, som legene kaller panikkanfall, faller blodtrykket mitt og hvilepulsen, er det normalt?

Igår var jeg helt ute av meg etter 1 times trimtur, jeg klarte ikke reise meg på grunn av svimmelheten, da tenkte jeg å eksprimentere med blodtrykksmåleren.
Det viste 110/55 og puls på 59. Jeg dro meg litt til etter en times hvile og da var blodtrykket 120/80 og pulsen 80.
Er så redd det skal være noe annet som feiler meg enn "bare psykisk"
Er veldig svimmel når jeg reiser meg, men blodtrykket er ikke lavere når jeg reiser meg

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av janis

Et klokt hode har sagt til meg at jeg mulig har ME, men jeg får ikke bli utredet av legen. Er det sånn det utarter seg?
.
.
Jeg er visst riktig dosert med levaxin nå.
Er veldig fortvilt nå for nav tvinger meg ut i jobb, noe jeg ikke aner hvor jeg skal ta kreftene ifra og klare.
Legen sier til meg at han støtter meg i en uføre sak og sier noe helt annet til nav: Jeg er frisk og klar for jobb.

---

Kan ikke hjelpe deg med hva som er galt, men bytt ut den legejæ*%%&6*'-!!rend:
Man trenger ikke en/ei sånn i tillegg!!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av janis

Jeg vil bare legge til denne tråden og si at jeg her forleden investerte i et blodtrykksapparat
Når jeg får disse svimmelhetsanfallene, som legene kaller panikkanfall, faller blodtrykket mitt og hvilepulsen, er det normalt?

Igår var jeg helt ute av meg etter 1 times trimtur, jeg klarte ikke reise meg på grunn av svimmelheten, da tenkte jeg å eksprimentere med blodtrykksmåleren.
Det viste 110/55 og puls på 59. Jeg dro meg litt til etter en times hvile og da var blodtrykket 120/80 og pulsen 80.
Er så redd det skal være noe annet som feiler meg enn "bare psykisk"
Er veldig svimmel når jeg reiser meg, men blodtrykket er ikke lavere når jeg reiser meg

---

Blodtrykket kan skifte fra sekund til sekund, hvor selv meget små (pludselige) udsving kan betyde forskellen mellem svimmelhed eller ikke-svimmelhed. Hjemmemålinger kan ikke altid nå at opfange udsvingene.

Prøv at opløse en teske salt (uden tilsætningsstoffer) i et glas lunkent vand, og drik det når du er svimmel. Du kan også tilberede et glas saltvand om aftenen og drikke det straks du vågner om morgenen, før du står op af sengen. Gør det i nogle dage og se om det ikke hjælper. Saltvandet skal ikke være mere saltet end at du kan drikke det uden at have u-lyst.

Sveder du i varmen? Prøv at smage på den sved du udsondrer i varmen. Hvis den smager tydeligt salt, er du en "salttaber" og dette relateres til binyrerne og forstyrrelser i aldosteron-balance. Det kan netop give nøjagtig de symptomer du beskriver.

Janis, bruker du T3, og i så fall, hvor mye i forhold til T4? Jeg kan samtykke i Nielsignes innlegg: for lite T3 kan for noen gi angst.

Om du ikke har tillegg med ren T3, be legen om å få Liothyronin eller thyroid. Fortell at angsten kan bedres ved hjelp av det. Bruker du allerede T3, forsøk å øke T3 langsomt og se om det hjelper.

Mangel på T3 kan arte seg som lav energi, angst, depresjon, problemer med hukommelsen og mange flere symptomer. Kort sagt, de samme symptomene som ramses opp ved lavt stoffskifte. Det er kun ved uttesting av stoffskiftemedisiner at du kan finne ut om dette er et symptom på et ikke godt nok behandlet stoffskifte eller om det er psyke.

Skremmende mange stoffskiftepasienter lider helt unødig av psykiske problemer. Dette kunne enkelt vært løst ved å få nok T3 hjerte1

Jeg svetter veldig mye når det er varmt, men akkurat nå er det ganske kaldt her så jeg får ikke testet.
Det er nettopp det jeg tror selv at det er hormoner i ubalanse som er årsaken til hele min lange sykehistorie

Vigdis jeg bruker ikke T3, kun 100 mg levaxin i døgnet. Jeg kvier meg litt for å belære legen om ting som faktisk han burde vite. Men jeg skal forsøke neste gang jeg har time hos han
Jeg kan også nevne det at når jeg begynte med levaxin ble jeg veldig mye verre, og jeg er veldig overfølsom ved doseøkning.

Sitat:

---

Jeg kvier meg litt for å belære legen om ting som faktisk han burde vite. Men jeg skal forsøke neste gang jeg har time hos han

---

janis, dessverre vet mange leger ikke om at for mange er Levaxin ikke nok. De har lært at hypotyreose medisineres med Levaxin til blodprøvene ligger fint i normalområdet, da er definisjonen at du er tilstrekkelig behandlet. Det de burde vite, er at det som måles i blodet er ikke det som har kommet frem til cellene. Det er først når medisinen du har fått er blitt konvertert til T3 og kommet inn i cellene at du begynner å kjenne bedring. Men blodprøvene kan se fine ut, cellene (du) kan ha det skikkelig elendig og leve på en sultediett

Sitat:

---

Jeg kan også nevne det at når jeg begynte med levaxin ble jeg veldig mye verre, og jeg er veldig overfølsom ved doseøkning.

---

Det at du reagerer slik på Levaxin kan være en indikasjon på at du ikke nyttiggjør deg den. Kanskje trenger du ren T3, det vil fremtiden vise. Forsøk først å få Liothyronin, og se om det pluss Levaxin gjør deg bedre. Hvis ikke, er neste skritt thyroid. Siste utvei er ren T3. Det kan hende at du er en som har et stort problem på cellenivå, slikt synes ikke på blodprøvene. Anbefaler deg å lese boka http://recoveringwitht3.com/ se også forumet Recovering with T3 her på forumet, noe er oversatt https://www.stofskifteforum.dk/forumdisplay.php?f=245

Anbefaler deg også å lese på STTM http://www.stopthethyroidmadness.com...mental-health/

Har du sjekket jern, alle typer prøver? B12? D3? Tar du et bra B-kompleks, jern, D3 magnesium etc? Mange med hypotyreose har lave verdier på flere andre ting som blir målt. Du bør ligge høyt i normalområdet. les om ferritin (jern) her http://www.stopthethyroidmadness.com/ferritin/ Du kan bli psykisk vrak av å ligge lavt på flere ting, google og les. Lav B12 kan for eksempel ha svært mange like symptomer som lavt stoffskifte osv. Legg deg høyt på B12! vink11

Hei!vink11

Du høres ut til å ha mye av samme problemene som jeg hadde/har - kraftløs, svimmel, lavt blodtrykk, lav puls, kraftig hodepine, ekstremt trøtt, overømfintlig overfor lys, lyd og stress, osv. Har du noen blodprøvesvar som kan antyde hvor problemene ligger..?
Kanskje er ikke Levaxin den riktige typen medisin for deg? Får du ev. prøve noe annet av legen? Stoffskiftemedisin altså..?

Jeg har gått på resultatløs rundgang i det offentlige systemet (fastlege, endokrinolog, gynekolog, nevrolog, hjertespesialist), og fastlegen min tror jeg er tett på å gi meg diagnosen ME, så jeg valgte til slutt å betale meg ut av problemene ved å gå til Heggeli Helhetsmedisin. Går nå på binyrestøtte og stoffskiftemedisin og har blitt vesentlig bedre selv om det nok er mer å hente. Driver fortsatt opptrapping.
Det viste seg at jeg var "helt tom for" aldosteron og D-vitamin, samt veldig lav på DHEA, testosteron, jod og FT4. Til tross for akkurat innenfor "normalområdet" mente også legen på Heggeli at kortisol og FT3 var alt for lave. Kun de tre sistnevnte var i det hele tatt målt før jeg kom på Heggeli. Anbefaler dessuten døgnurin som metode for måling av kortisolnivå (og aldosteron) da tilfeldig stikkprøve ikke gir annet enn øyeblikksverdi som i grunn sier lite. Døgnurinprøve av disse rekvireres via det vanlige skjemaet hos fastlegen og betales i likhet med alle de andre prøvene der av trygdekontoret.

Min fysiske form har kommet seg veldig, spesielt svimmelheten, frossenheten i kroppen og søvnbehovet. Blodtrykket har kommet høyere etter medisinering - på dagtid rundt 125/70. Hvilepulsen har kommet seg fra 42-54 og opp på ca 60. Var hos hjertespesialist for en uke siden og fikk bl.a. gå med båndopptager et døgn for å kartlegge pulsen. Den viste at jeg har puls mellom 34 og 50 slag pr. minutt på sen kveld og om natta og dette ble av spesialisten antatt å være naturlig for meg da det etter div. tester ikke ble funnet andre "feil". Har fortsatt problemer med stressømtålighet og konsentrasjon, men håper dette kommer seg med økende medisinering.. Og det er vel dette som nå forhindrer meg i å komme tilbake på jobb nå og som de har noe begrenset forståelse for på NAV.. Heldigvis var arbeidsgiveren min veldig klar på dette på møtet med NAV - jeg må kunne jobbe selvstendig med egne prosjekter og tåle litt stress før jeg kommer tilbake da vi stort sett jobber med en-og tomannsprosjekter med tette frister og alle timer føres på prosjekt.. Litt stram i maska over dette hun på NAV, men valgte tydeligvis å svelge en kamel.. Begynte da å snakke om maksdato og arbeidsavklaringspenger og da fikk jeg hetta..!:shock: Skal være glad når dette er over - har ikke gitt opp den tanken ennå!:mrgreen:

Det du beskriver høres for meg ut som hypothyreosesymptomer og ikke angst. Hvis du leser denne boka: "Hypotyreosen og meg" av Audhild Løhre, vil du se at hun beskriver akkurat det samme som du beskriver. Hun setter bare litt andre ord på det. Løhre er psykolog og jeg opplevde at hun ser hypothyreose problematikk i et psykologisk perspektiv.

Men det er ikke det samme som at dine problemer lar seg løse like "lett" som hennes. Slik jeg ser det (og som det er sagt tidligere her) er det sansynlig at binyrene dine er påvirket av hypothyroeosen. Da er det typisk at man blir dårligere når man starter opp med stoffskiftemedisin. Tror at salt tipset til Anisa vil være bra for deg, men husk for all del å ikke gi opp før du har prøvd en stund. Det man må lære når man har hypothyreose er at bedring tar laaaang tid. Og man må ikke gi opp underveis. Du har forøvrig fått mange andre gode tips her også.

Mitt tips til deg er å gjøre som jeg gjorde for et år siden: Begynn å spis lavkarbo. Det er den største gaven jeg har gitt min helse. En lavkarbodiett er det ikke enkelt å bytte til , men hvem sa det skulle bli enkelt å bli friskere. Man må gjennom noen utfordrende uker, men gevinsten i den andre enden er verdt det. Lavkarbo demper betennelsesreaksjoner i kroppen, og det har vi stoffskiftepasienter nok av.

Takk for gode tips. Boka er bestilt og jeg forsøker meg nok en gang på lavkarbo :) Ble dårlig i magen sist, håper det går bedre denne gang. Jeg har også pcos så jeg har nok alt i alt veldig bra av lavkarbo tror jeg.
Jeg blir tvunget ut i en 50 % stressende jobb nå av nav, så det skal bli spennende å se hvordan det går. Stress er noe jeg absolutt ikke tåler.

Enig med Blondie. hjerte1 Hvad angår besvær med overgangen til lavkarbo.....

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av janis

...og jeg forsøker meg nok en gang på lavkarbo :) Ble dårlig i magen sist, håper det går bedre denne gang. Jeg har også pcos så jeg har nok alt i alt veldig bra av lavkarbo tror jeg.

---

Hvis du blev "dårlig i magen" af lavkarbo, kan det betyde at hypothyreose har svækket kroppens egen produktion af fordøjelsesenzymer og man kan derfor ikke "tåle" tilstrækkeligt med proteiner og/eller kostfedt. Jo længere man har haft hypothyreose (uanset med eller uden diagnose), jo kraftigere bliver fordøjelsesenzym-brist. I så fald, vil det ganske rigtigt være ret så ubehageligt at gå over til lavkarbo (eller anden type af kostomlægning). På den anden side er det ingen løsning, blot at fastholde et kosthold som forhindrer en bedring, i stedet for at omlægge til et helsebringende.

Mange med hypothyreose har haft stor gavn af at supplere med fordøjelsesenzymer for at erstatte de enzymer, som hypothyreose har "ædt" op, og har derved endda sluppet for denne "kroniske" forstoppelse, der er et af de klassiske symptomer på hypothyreose. Du kan omlægge kostholdet til lavkarbo med succes, hvis du spiser din mad tilføjet et tilskud af fordøjelsesenzymer. F.eks. Super Enzymes fra BigVits.co.uk. Lovligt at handle fra et EU-land og prisen er ganske rimelig med £13.95 for 180 tabletter.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Det du beskriver høres for meg ut som hypothyreosesymptomer og ikke angst. Hvis du leser denne boka: "Hypotyreosen og meg" av Audhild Løhre, vil du se at hun beskriver akkurat det samme som du beskriver. Hun setter bare litt andre ord på det. Løhre er psykolog og jeg opplevde at hun ser hypothyreose problematikk i et psykologisk perspektiv.
.

---

Tusen takk for kjempegode råd Blondie
Jeg sitter her oppløst i tårer i dag etter å ha lest boka.
Det var som om jeg skulle skrevet boka selv.
Idag innser jeg fullt ut at jeg ikke er en psykiatrisk pasient
Hun forteller om at hun har problem med å kjøre fort med bil, akkurat som meg, legen sier jeg har angst for bilkjøring
Når jeg skal til sentrum kjører jeg en skogsvei, da kan jeg kjøre 40 km/t noe som noen dager kan virke fort nok, dette er angst for å kjøre den rette veien sier legen

Hun forteller om lys og lydømfindtlighet, akkurat som meg, legen sier det er angst for folkemengder

Hun klarer ikke lære, akkurat som meg, latskap sier nav

Svekket og vond muskulatur og ledd, akkurat som meg, liksomvondt sier legen

Idag innser jeg at jeg ikke er den late vrange vanskelige dama som nav sier at jeg er.
I dag forstår jeg hvorfor jeg har glemt, og gjort så veldig mange rare ting da jeg var i jobb
Idag er jeg bitter på alle som ikke har sett dette før, for alle som slengt dritt til meg for at jeg er lat, vrang, dum og ikke gidder å stå opp om mårran, ikke gidder å jobbe
10 forbanna år av livet mitt har legene ødelagt, noe som skulle bli de beste årene i mitt liv. Kanskje stifte familie, få en utdannelse, alt dette er ødelagt pga av de. Nå er det for sent.
Ja jeg går så langt at jeg legger skylden på legestand i Norge.
Jeg har ikke tall på hvor mange legen jeg har vært hos og ingen har sett dette

Jeg måtte selv be om blodprøve av stoffskifte
da legen ringte var det for lavt sa han, men forresten det var det 4 år siden også, sa han
Hadde jeg gått litt lengre hadde jeg nok fått symptom på lavt stoffskifte sa han, men det har jeg vel hatt i mange år kanskje sa jeg, Å sa han bare

Jeg er så bitter idag, jeg måtte bare ha en utblåsning og få tømt ut all frustrasjonen