Lavt stoffskifte, mulig Graves Sykdom og lite svar

Hei, jeg fikk påvist lavt stoffskifte som var i grenseland i Desember -10, begynte på Levaxin julaften det året (50 mikrogram). Tidligere det året hadde jeg også fått medisiner mot depresjon (Cipralex, 10mg).

Etter å ha fått påvist lavt stoffskifte ble jeg sendt på ultralyd av halsen (en helt forferdelig opplevelse, satt og så lå og gråt hele tiden) på Haukeland U. Sykehus, hvor de mente at alt så bra ut foruten om øynene mine som var veldig store, noe som er et tegn på Graves Sykdom. De sendte et brev til fastlegen min hvor hun ble anbefalt å kontakte en endokrinolog i Bergen som kunne enten påvise eller avkrefte dette. Hun gjorde det, men fikk brev tilbake om at dette var det øyeklinikken som måtte ta seg av. Hun sendte da brev til Øyeklinikken i Bergen, men der fikk hun også et negativt svar, hvor de sa at de ikke gjorde slike ting og hun måtte kontakte en privat øyeklinikk. Nå vet jeg strengt tatt ikke hva som skjer på den fronten lenger!

Jeg vet dessverre ingen av verdiene mine på blodprøvene, og liker ikke å spørre etter ting fra fastlegen min. Ikke fordi hun ikke er hyggelig, for det er hun, men fordi det er slik jeg er satt sammen inni hodet. Jeg pleier aldri å spørre legen om noe som helst, svarer bare på spørsmål og håper på å ikke begynne å grine hver gang jeg er der.

Måtte øke dosen min på Levaxin til 100 mikrogram, og Cipralex til 20mg, men føler at ingenting blir bedre på noen fronter. Er fremdeles meget langt nede i humør og tiltakslyst. Vekten min har økt drastisk det siste halvåret, har siden jeg var rundt en 10 år vært en smule overvektig, men det siste året har vært helt forferdelig. Lå lenge stabilt på 80kg (gikk kanskje opp og ned noen kilo her og der, men det var som regel alltid nært 80kg), men har nå det siste året, siden jeg begynte på cipralex og levaxin gått opp nesten 20 kg. Jeg er en jente på 166cm og 21 år gammel, så det tærer på psyken og ha alt dette henge på meg. Føler meg mye trøtt og har vanskelig for å sove om natten til tider. Dette gjør det veldig vanskelig for meg å opprettholde en vanlig døgnrytme. Jeg kan legge meg klokken 21 og sove til 08, og det funker veldig fint i to-tre dager, men så faller alt fra hverandre igjen.

Håper noen kan hjelpe meg med hva jeg bør spørre om hos fastlegen neste gang jeg er der i slutten av november. Hva som kan hjelpe mot lav tiltakslyst og trøttheten.

Har et veldig flott støtte apparat som er min fantastiske katt og en veldig tålmodig venninne.

Takker for et veldig fint forum.

Har du noen som kan hjelpe deg litt? En ektefelle, kjæreste eller venn? Ser at du skriver

Sitat:

---

Har et veldig flott støtte apparat som er min fantastiske katt og en veldig tålmodig venninne.

---

Kanskje hun kan bli med deg til legen?

Da vil jeg anbefale at vedkommende ber på dine vegne (enten skriver et brev du undertegner eller aller helst blir med deg til legen) om å få alle utskrifter fra blodprøver som er tatt av deg. Blodprøvesvarene er din eiendom. Du har rett på det. Og det er jo ikke fordi du har mistillit til legen at du vil ha innsyn, men for å lære å mestre egen sykdom. Øyne er viktige. De må ikke bli skadet! Jeg mener at du, eller den som blir med deg til legen, bør be legen ringe en av disse instansene mens du er hos legen om det er tid, øyelege eller endo. Slik at de får tatt en avgjørelse om hvem som skal se på deg og følge opp øynene dine. Noen må ta ansvar! Uansett bør du vel få komme til hos en endo og få sjekket tilstanden din om legen din ikke kan nok?

Hvis du ikke får noen til å følge deg til legen, anbefaler jeg deg at du skriver et brev til legen din, og sender det ca en uke før du kommer dit. Da kan legen lese alt det du ønsker, og dere kan snakke om dette i timen. Du kan jo også i et slikt brev foklare hvordan du føler deg, at du ikke er i stand slik du har det nå, til å stå opp for egne behov og kreve din rett.

Du bør jo få sjekket TRAS, Anti-TPO, FT3 og FT4, samt alle vitaminer og mineraler om det ikke er gjort før. Mange med stoffskiftesykdommer har dårlig opptak i tarm, og kan ha lav B12, lavt jern, lave magnesiumverdier med mere. En annen ting som er viktig er å ha høy nok D3, den bør ligge på over 100. De fleste i Nordeuropa har for lav D3 i vinterhalvåret. Få sjekket D3, og ta fast høyt nok tilskudd i hvertfall om vinteren. D3 er viktig for stoffskiftet. Det samme gjelder selen, den hjelper med omdanningen (det som heter dejodinasen, som er uhyre viktig) av T4 til T3 (det aktive hormonet). Viser prøven at du har B12 på 300 er det lavt, da ville jeg tatt tilskudd for å komme høyere.

Det er sikkert flere her som har andre gode forslag, lykke til hjerte1

Først vil jeg takke for kjapt svar og mye forståelse, som jeg ellers ikke får i familien.

Har ingen ektefelle eller kjæreste, kunne spurt venninnen min men hun er fulltids student og jeg føler at jeg bare blir en byrde hvis jeg skal spørre henne om noe slikt. Jeg kan jo eventuelt spørre henne om hun vil hjelpe meg med å skrive brev til legen. Jeg har vurdert å skrive brev etter å ha lest litt på forumet her, og tenker at dette er en god ide, ett lite problem er at jeg har en unnvikende personlighetsforstyrrelse, og det gjør at jeg har vanskelig med å gjøre ting som kan gjøre at andre blir såret eller sint.

Sist jeg tok blodprøve for å sjekke B12 var for to år siden omtrent, og da var ting som det skulle kan jeg tenke meg ettersom jeg ikke fikk noe tilbake melding utenom det vanlige at alt ser bra ut neste gang jeg var hos lege. Skal definitivt be om en ny blodprøve som kan sjekke dette og de andre tingene som ble nevnt.

Når det gjelder dette med Graves sykdommen, blir jeg veldig frustrert, mest fordi jeg føler at ingenting blir gjort og at jeg bare blir sendt fra ene stedet til det andre og så tilbake igjen. Legen min hadde en legestudent for en stund tilbake, som hadde en mentor som jobbet ved Øyeklinikken på Haukeland og når jeg var der tok han et uoffisielt mål av øynene mine og hvor langt de "stikker" ut, det var omtrent 4mm. Selv vet jeg ikke hva 'normalt' er, men jeg har levd med øynene mine slik som de er nå hele livet mitt. Jeg har til tider vondt i øyelokkene, det er vondt og ha øynene lukket og vondt å ha de åpen, så jeg vil jo gjerne få hjelp med dette.

Takker for gode råd og kjapt svar fra deg Vigdis.

Sitat:

---

og jeg føler at jeg bare blir en byrde hvis jeg skal spørre henne om noe slikt.

---

Det kan hende at dette kun er en følelse du har. Altså, at dette slett ikke stemmer om du spør henne. Kanskje hun ville sette pris på å hjelpe deg? Du vet, en legetime og litt forbedredelse med å skrive ned noen stikkord og hva du ønsker å snakke om, det tar jo ikke så lang tid? Det verste som kan hende, er at hun sier nei fordi det ikke passer. Tåler du et nei, og skjønner at det ikke er fordi hun ikke liker deg? Hun er venninnen din. Min tanke om vennskap er at det er der, både i gode og onde dager. Nå er dagene dine litt onde, og du trenger litt hjelp. Akkurat som at vi noen ganger spør venner om hjelp til flytting, kjøpe brudekjole, barnevakt, bake en kake etc.

Sitat:

---

Når det gjelder dette med Graves sykdommen, blir jeg veldig frustrert, mest fordi jeg føler at ingenting blir gjort og at jeg bare blir sendt fra ene stedet til det andre og så tilbake igjen. Legen min hadde en legestudent for en stund tilbake, som hadde en mentor som jobbet ved Øyeklinikken på Haukeland og når jeg var der tok han et uoffisielt mål av øynene mine og hvor langt de "stikker" ut, det var omtrent 4mm. Selv vet jeg ikke hva 'normalt' er, men jeg har levd med øynene mine slik som de er nå hele livet mitt. Jeg har til tider vondt i øyelokkene, det er vondt og ha øynene lukket og vondt å ha de åpen, så jeg vil jo gjerne få hjelp med dette.

---

Det er viktig at dette du skriver her, blir fomidlet til legen din. Jeg mener at ansvarsforholdet ligger hos legen din. Legen må hjelpe deg så du får adekvat hjelp så ikke øynene dine blir skadet. Dette tror jeg venninnen din kan hjelpe deg med å formilde på en god måte til legen din hjerte1

I starten da jeg ble syk, følte jeg også at det ble feil og spør legen ut, det var jo hun som var proffen.
Hvis du synes det er vanskelig og spør henne direkte, så anbefaler jeg deg og ringe kontoret og si til legesekretæren at du vil ha tilsendt kopi av blodprøvesvarene helt siden du ble diagnotisert i desember 2010.
Legesekretæren har ikke lov til og nekte deg og få tilsendt svarene, men ofte nekter de og lese svarene for deg.
Når du har fått svarene hjem til deg, så kan du poste svarene her inne, så vil du nok få hjelp til å tyde dem og eventulet hvilke prøver som ikke er tatt.
Jeg hadde for eksempel tatt en blodprøve som viste at jeg har antistoffer to år før jeg begynte og mase på legen om dem. Hun hadde bare aldri brydd seg med og fortelle meg det....

Vigdis:

Hei og takker igjen for svar fra deg. Jeg var og spiste middag hos venninnen jeg snakker om i tråden, og jeg fikk meg ikke til å spørre om hun ville bli med, men jeg sa at jeg kom til å skrive et brev til fastlegen min og hun sa at det var en kjempe god ide. Hun rådet meg også til å ta kontakt med Volvat, som er en privatklinikk, hvis jeg følte at ting ikke ble gjort. De skal visst være veldig flink der, men jeg tenker at jeg først og fremst skal sende brev til legen og se hva som skjer der og om jeg muligens får de svarene jeg leter etter og noen jeg gjerne ikke visste jeg ville ha.

Brev til legen blir første prioritet og hvis jeg føler at det ikke fører frem blir det enten Volvat eller bytting av fastlege (jeg liker fastlegen min, hun er faglig dyktig men mangler litt på empati syns jeg).

På middagen med venninnen min snakket vi mye om sykdommen min, og hun hadde stor forståelse for at ting var veldig tøft akkurat nå for meg og at ting ikke alltid fungerer slik jeg skulle ønske og gjerne trenger. Hun har også stor forståelse ovenfor det at mitt forhold til foreldrene mine er anstrengt og at de ikke helt forstår at jeg faktisk er syk. Blir ofte anklaget for å være lat hjemme, noe som sårer veldig, når jeg selv vet at jeg ikke er lat og at det er fordi energi nivået mitt er veldig lavt.

BenteR

Skal skrive brev til legen og be om kopier av alle blodprøvene mine fra høsten -10 og frem til i dag. Det du sier om at du i begynnelse følte det ble feil spørre legen ut om ting kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg er livredd for at hun skal bli sur fordi jeg spør om ting når jeg er hos henne, selv om jeg vet at jeg er der for å bli frisk og det er meg som er i fokus. Dette er noe jeg og psykologen min har snakket om mye i timene mine, for der er det mye det samme problemet.

--

Jeg har et annet spørsmål også, jeg sliter veldig med å sove for tiden, får bare sovet i noen timer, 3-4 gjerne, av gangen før jeg våkner og er våken i noen timer for jeg må sove igjen, da gjerne 2-3 timer. Får aldri inn en døgnrytme føler jeg. Natt til i går (onsdag) sovnet jeg først når klokken var 4 på natten, oppe igjen kl 8.30, kjempe trøtt igjen når klokken nærmet seg 14 og sov da i 2 og en halv time. Etter det var jeg våken til kveldstid og la meg rundt ti. Våknet opp klokken ett over et stort rabalder fra en eller annen nabo (bor i blokk) og har ikke sovet igjen siden. Har dere noen tips om hva jeg kan gjøre, for jeg føler at enten sover jeg kjempe mye (ti-elleve timer om natten og en lur midt på dagen) eller så sover jeg lite slik som nå. Er dette noe jeg bør ta opp med legen min?

Sitat:

---

mitt forhold til foreldrene mine er anstrengt og at de ikke helt forstår at jeg faktisk er syk. Blir ofte anklaget for å være lat hjemme, noe som sårer veldig, når jeg selv vet at jeg ikke er lat og at det er fordi energi nivået mitt er veldig lavt.

---

Dette er veldig utbredt. Hvis du leser tråder her inne, eller beveger deg på forum rundt i verden, vil du se at det at slekt og eventuelle venner ikke forstår hvordan sykdommen påvirker deg, går igjen. Det viktige nå er at du vet at du er slik fordi du er syk, og ikke anklager deg selv for alt du ikke orker å gjøre. Lykke til videre. Det kan hende at Volvat er et godt alternativ når du har Graves, jeg vet ikke. Men de har jo en thyreoideaklinikk. Eller så kunne du be legen din om å sende deg til Thyreoideaklinikken på Aker, så slipper du å betale masse penger. Men jeg vet ikke hvor lang ventetid det er der.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Huldrena

Hei, jeg fikk påvist lavt stoffskifte som var i grenseland i Desember -10, begynte på Levaxin julaften det året (50 mikrogram). Tidligere det året hadde jeg også fått medisiner mot depresjon (Cipralex, 10mg).

Måtte øke dosen min på Levaxin til 100 mikrogram, og Cipralex til 20mg, men føler at ingenting blir bedre på noen fronter. Er fremdeles meget langt nede i humør og tiltakslyst. Vekten min har økt drastisk det siste halvåret, har siden jeg var rundt en 10 år vært en smule overvektig, men det siste året har vært helt forferdelig. Lå lenge stabilt på 80kg (gikk kanskje opp og ned noen kilo her og der, men det var som regel alltid nært 80kg), men har nå det siste året, siden jeg begynte på cipralex og levaxin gått opp nesten 20 kg. Jeg er en jente på 166cm og 21 år gammel, så det tærer på psyken og ha alt dette henge på meg. Føler meg mye trøtt og har vanskelig for å sove om natten til tider. Dette gjør det veldig vanskelig for meg å opprettholde en vanlig døgnrytme. Jeg kan legge meg klokken 21 og sove til 08, og det funker veldig fint i to-tre dager, men så faller alt fra hverandre igjen.

Håper noen kan hjelpe meg med hva jeg bør spørre om hos fastlegen neste gang jeg er der i slutten av november. Hva som kan hjelpe mot lav tiltakslyst og trøttheten.

Har et veldig flott støtte apparat som er min fantastiske katt og en veldig tålmodig venninne.

Takker for et veldig fint forum.

---

Hei -
henger meg litt opp i Cipralexen her jeg og spesielt når jeg leser om din vektoppgang på nesten 20 kg. Generelt stor motstander av SSRI antidepressiva og spesielt når de benyttes mot depresjon når du har diagnostisert hypotyreose. Anisa har skrevet en del fantastiske tråder med svært sentral informasjon om depresjonsdiagnose ved hypo her på forumet. Les disse!!f.eks. https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=9368 mange andre også - se under forum ogstoffskifte og kognitive, psykiske og nevrologiske plager. Det er like feil å bare sette opp dosen av Cipralex som Levaxin om det ikke funker - vil si symptomer forsvinner og du føler deg bedre.

Jeg kjenner deg jo ikke og du kan selvfølgelig i tillegg til hypotyreose ha en reell depresjon som må behandles. Det er bare så ofte depresjon er en av de mange feildiagnoser ved hypotyreose i "grenseland" dessverre.
Kun til informasjon (er i mot de fleste av disse i de aller fleste tilfeller) så finnes det andre AD enn Cipralex av typen SSRI selv om legene best liker å skrive ut dette preparatet ser det ut som. (Av egen erfaring for noen år tilbake - kiloene som kom på da (ca. 5) har aldri forsvunnet igjen :sad:)

Sakset litt fra nettet fra en som mener mye av det samme som meg.
SSRI er dessverre de preparater leger flest skriver ut på diagnosen depresjon og angst. Forferdelige preparater som stort sett har samme bivirkningsprofil, blant annet i form av agressivitet, seksuell dysfunksjon, vektøkning, likegyldighet, konsentrasjonsvansker og generell sløvhet. Seroxat er ett av de verste preparatene i denne kategorien.

SNRI er mildere preparater, som også har endel av bivirkningsprofilen til SSRI, men disse er mildere og ikke like uttalte. Eksempler på disse medisinene er Efexor og Cymbalta. Den antidepressive effekten av disse preparatene er god.

MAO-hemmer er en annen kategori AD. Finst kun ett preparat i denne kategorien på det norske registrerte markedet. Aurorix heter medisinen-gir ikke vektøkning eller seksuell dysfunskjon. Har derimot positive sideeffekter som ekstra energi og tiltakslyst. men ikke til personer som er plaget med mye uro og sinne.

Wellbutrin er et annet AD (samme virkestoff som i røykesluttmedisinen Zyban). Denne øker nivåene av dopamin i hjernen. Bivirkninger er vektnedgang, øket seksuell lyst, ekstra energi og kan brukes som røyesluttmedisin.

Ellers er Rivotril og Xanor er medisiner som kan brukes mot depresjon og angst. Er benzodiazepiner, så leger er skeptiske til å foreskrive disse. Dette til tross for at bivirkningene er forbigående og milde. Skremselspropagandaen om at bzd er farlige og kan føre til rusmisbruk etc.

Da jeg for flere år siden ble satt på Cipralex fikk jeg i tilvenningsfasen samtidig Xanor for å ikke forstyrre søvnrytmen (tror jeg det var) men den ble tatt bort selv om det var den jeg hadde best effekt av med fare for tilvenning.
Info over om ulike AD kun for å vise at det er flele tilgjengelige enn Cipralex om du virkelig trenger AD(tror kanskje ikke du gjør det om sykdommen din i tyroidea blir behandlet så godt som mulig). Jeg legger også på meg av Levaxin men ikke 20 kg. Tenker at kanskje kombinasjonen av AD og Levaxin er dårlig for disponerte personer - og iallefall om resultatet med tanke på hvorfor du tar dem begge ikke er tilfredstillende. Ville tatt dette opp med legen. Du har forsøkt såpass lenge nå at om medisinene hadde effekt ville du vært i mål. Råder deg ikke til å slutte med noen av dem men medisiner som ikke virker bør kanskje seponeres for å forsøke noe annet.
Kommenterer ikke det andre - her har du allerede fått gode svar. Dessverre nytter det ikke å være snill, beskjeden og redd for å fornærme legen når man først har vært så uheldig å fått denne sykdommen.....

lykke til xx4 H

Det bør jo også legges til her at mange ikke får full utnyttelse av Levaxin fordi de konverterer ikke T3 godt nok. Det er altså ikke Levaxin (T4) som er det aktive hormonet, det er det T3 som er. Dårlig konvertering kan være en av flere grunner til depresjon. Dårlig og eller feil medisinering kan være en annen grunn. Osv. T3 er kjempeviktig for kognitive funksjoner og psykisk helse.....

Hei
Hvis du vurderer volvat i Bergen, har jeg fått anbefalt en dyktig endokrinolog/indremedisiner som er god på Graves fra en bruker her inne.
Jeg har henne som reserve i tilfelle jeg ikke får adekvat hjelp hos legen, send meg en PM om du er intr i mer info!
Forøvrig, lykke til!vink11 Ble jo ganske urolig når jeg leste om din behandling på Haukeland siden jeg også har forstørret kjertel som man sikkert må ta ultralyd av samt problemer med øynene. Er jo for ille at du skal møte en slik behandling og ansvarsfraskrivelse fra legestanden!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av VibekeS

Hei
Hvis du vurderer volvat i Bergen, har jeg fått anbefalt en dyktig endokrinolog/indremedisiner som er god på Graves fra en bruker her inne.
Jeg har henne som reserve i tilfelle jeg ikke får adekvat hjelp hos legen, send meg en PM om du er intr i mer info!
Forøvrig, lykke til!vink11 Ble jo ganske urolig når jeg leste om din behandling på Haukeland siden jeg også har forstørret kjertel som man sikkert må ta ultralyd av samt problemer med øynene. Er jo for ille at du skal møte en slik behandling og ansvarsfraskrivelse fra legestanden!

---

Vil bare få sagt at jeg tok UL og fin-nåls biopsi av min struma i april på Arendal Sykehus, og for meg var dette hverken vondt, ubehagelig eller ekkelt, så ikke ta sorgene på forskudd. Det kan godt være at du får en like lett undersøkelse som jeg hadde.

Takker så mye for alle svar jeg har fått fra dere. Jeg har nå skrevet et brev til legen min som jeg tenker jeg skal poste i morgen hvor jeg forklarer hva jeg gjerne vil neste gang jeg er der:)

VibekeS: Når jeg var på Haukeland og tok UL av halsen, var det en helt forferdelig opplevelse. Jeg visste omtrent ikke hvor jeg skulle, jeg fikk panikkanfall og begynte å grine mens jeg satt og ventet. Når jeg endelig kom inn, fikk jeg beskjed om å ta av meg klærne på overkroppen foruten om BH, noe som gjorde meg veldig ukomfortabel, fikk et kjøkken håndkle over meg når jeg lå på benken! Hun som hjalp legen, måtte jo ha sett at jeg var tydelig ukomfortabel og redd for hva som eventuelt ville bli funnet, men hun sa ingenting beroligende til meg i det hele tatt mens jeg lå der. Etter at de var ferdig med ultralyden forklarte legen en hel masse til meg, men jeg forstod veldig lite fordi han snakket veldig gebrokkent norsk (mener å huske han var fra Tyskland). Det som kanskje var det aller verste var at de aldri fortalte meg at Graves og lavt stoffskifte var en vanlig sykdom, fikk beskjed om å søke på internett om Graves Sykdom... Det var det dummeste jeg noen gang gjorde. Var helt fra meg den dagen og det var to dager til jeg skulle til legen igjen, det var først da jeg fikk fortalt at det var mange som hadde det.

Rexxy69: jeg er faktisk ikke sikker på om jeg har en depresjon ved siden av lavt stoffskifte eller om jeg har en depresjon pga det. Jeg fikk diagnostisert med depresjon før jeg ble diagnostisert med lavt stoffskifte, men det var med kanskje en-to måneders mellomrom. Psykologen min mener at jeg har mest sannsynlig hatt depresjonen lengre enn jeg har vært klar over, noe som for meg også virker logisk fordi jeg gikk mye av tenårings tiden og var nedstemt uten helt å vite hvorfor. Det at jeg har lagt på meg 20 kg, ville jeg tro var en blanding av medisinene mine og det at jeg ikke er flink til å gå turer og ikke trener, men jeg gjorde jo ikke det før jeg ble syk heller og holdt meg stabilt på 80kg. I brevet mitt til legen har jeg sagt at jeg veldig gjerne vil få hjelp til å gå ned igjen i vekt, uten å bli syk eller å få dårlige tankevaner.

Vigdis: Takker for gode råd og skal høre med legen min om hva hun sier om å eventuelt sende meg til Thyreoideaklinikken på Aker, det blir nok brukt litt penger på transport siden jeg bor i Bergen, men jeg gjør det garantert hvis jeg føler ingenting blir gjort etter min neste lege time.

Takker til alle som har svar på tråden, har gitt meg gode råd og som har gjort at jeg snakker litt mer om sykdommen min med familien selvom jeg som regel får svar som er lite hensynsfulle.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Huldrena

Rexxy69: jeg er faktisk ikke sikker på om jeg har en depresjon ved siden av lavt stoffskifte eller om jeg har en depresjon pga det. Jeg fikk diagnostisert med depresjon før jeg ble diagnostisert med lavt stoffskifte, men det var med kanskje en-to måneders mellomrom. Psykologen min mener at jeg har mest sannsynlig hatt depresjonen lengre enn jeg har vært klar over, noe som for meg også virker logisk fordi jeg gikk mye av tenårings tiden og var nedstemt uten helt å vite hvorfor.

---

Kære Huldrena vink3

Du har nok haft hypothyreose siden barndommen eller teenageårene. Det er meget mere almindeligt end man regner med, ser det ud til. Det er mere end sandsynligt, at det forholder sig helt omvendt af hvad din psykolog tror... Depression er et af de første symptomer, folk med udiagnosticeret hypothyreose udvikler og ved du hvad? Antidepressive lægemidler virker enten kun lidt eller slet ikke på depressive som følge af lavt stofskifte, og den allerede eksisterende lavt stofskifte kan endda blive forværret af antidepressiv medicin. Du kan selv kaste et blik på denne tråd og se, hvilke og hvor mange psykiske og psykiatriske tilstande kommer ud af en ubehandlet eller underbehandlet hypothyreose. Du vil blive overrasket, tror jeg.

Ellers kan du se dig omkring i forummet Depression.

Anisa:

Du sier noe som faktisk fikk meg til å undre, at antidepressive medisiner enten kun virker litt eller ikke i det hele tatt på depresjonen som følge av lavt stoffskifte og at medisinene kan forverre det allerede lave stoffskifte. Ble paff når jeg leste det rett og slett. Sitter nå og leser på linken du ga meg og ser meg litt rundt på forumet depresjon.

Takker for svar :D

Tror jeg nevnte T3 for deg? Neste møte med legen din bør du følge opp T3 og snakke med henne om dette. Det kan være at du konverterer dårlig T4 (Levaxin) som er et prohormon (altså ikke aktivt, det skal omdannes) til T3. Jeg hadde det slik, og det slo ut på psyken. Nå får jeg T3 og har det fint. T3 finnes enten i form av Liothyronin, elelr du kan få T3+T4 i samme medisin, Erfa Thyroid som flere av oss bruker. Thyroid må du ha en egen resept på, mange leger er ikke vant til å skrive ut resepter på godkjenningsfritak så da kan det være lurt å ha med info om dette pluss info om thyroid om du vil forsøke dette. Desverre ser det ut at kunnskap om T3 ikke inngår i vanlige legers utdannelse, så sannsynligheten er stor for at legen din ikke vet noe om det.

T3 er kjempeviktig for dine kognitive funksjoner og mentale helse. Kanskje kan du få det helt fint psykisk ved å få T3? Det hadde jo vært verd et forsøk eller to? For noen fungerer ikke Liothyronin og Levaxin like bra som thyroid, for andre fungerer det helt fint. Legens oppgave bør jo være å la deg forsøke forskjellige medisiner helt til du fungerer optimalt.

Vigdis, tror ikke du har nevnt det for meg før, men har lest om det på forumet. Sitter nå og leser på linken du ga meg og om Efra Thyroid, ganske interessant lesing i grunn, selv om jeg ikke forstår alt som står der. Tenker nok at jeg kommer til å kopiere ut det jeg finner og gi det til legen nesten gang jeg er der.

Noen ganger kan det være lurt å sende informasjon til legen i posten en ukes tid før timen, og si at dette vil jeg ta opp med deg i timen xx.xx. Og ikke dyng legen ned med for mye. Legen har ikke tid til å lese lange avhandlinger på tyve sider! Komprimer, legg ved lenker til hvor stoffet kommer fra, ta med kun det vesentlige. Vi er mange her inne som har opplevd at vi har bidratt med å være øyeåpnere for legene våre på denne måten. Men, ikke alle leger liker at pasienten kommer og "belærer". Vær oppmerksom på dette. Kanskje må legen bearbeides over tid med nye innfallsvinkler til samme tema, enten det er prøver du ønsker å ta eller skifte av medisiner. Ha i bakhodet at allmennlegen har kunnskap om et stort fagområde, men det skal ikke mye lesning til før du kanskje vet mer om legen om stoffskiftet.

Nå er det en stund siden jeg sist skrev her inne og jeg tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering.

Jeg skrev brev til fastlegen min, og det ble veldig godt mottatt av henne (noe som hadde bekymret meg når jeg sendte det) og vi sate oss ned og gikk igjennom hele brevet under timen min.

Som en følge av brevet jeg skrev har jeg nå fått time hos Øye Legesenteret i Bergen, etter nesten ett år med venting og avvising. Gikk også for å ta en synstest her før jul, og synet mitt var litt nærsynt på det ene og litt langsynt på det andre, så nå er det briller på heltid for min del. Har også merket at det ene øyet mitt er litt merkelig, pupillen på det høyre øyet mitt er av og til større enn på det venstre, samt at det samme øyet ofte er ømt. Dette skal jeg ta opp når jeg er hos øyelegen i slutten av Januar.

Andre ting er at vekten min har så og si vært stabil på 95kg, men jeg vil jo veldig gjerne ned til hvor jeg var for noen år tilbake. Jeg har snakket med legen min om det, og jeg håper at vi kan finne en løsning på hvordan jeg kan gå ned i vekt, trene og spise riktig i forhold til det at jeg har lavt stoffskifte. En ting som irriterer meg veldig er at jeg ikke får komme til en endokrinolog.

Penger begynner å bli ett problem også, jeg har ikke jobb og jeg fikk avslag på søknaden min til sosialtjenesten, fordi jeg hadde satt penger inn på BSU'n min. Jeg har så vidt penger til å betale psykolog og lege timer, ting katten trenger og kan bare drømme om å trene på treningsenter eller yoga og pilates.

Det var en liten oppdatering fra min sin side. Jeg beklager veldig at jeg bare forsvant og jeg håper på å bli mer aktiv her på forumet.

Tøffe tak Huldrena :sad: Les deg opp på forumet når du har overskudd til det. Spørr oss og vi hjelper deg der vi kan hjelpe. Det er mange her inne med enormt mye kunnskap. Jeg vet at bedre dager vil komme, men veien dit kan være svært krevende. Føler med deg og håper legen din vil hjelpe deg i forhold til det du ønsker hjelp til. Om ikke, vær ikke redd for å bytte lege. Jeg forstår at du gjerne vil ha time hos en endrokrinolog, om det kan være noen trøst (jeg har vært til 3 av dem) så sitter heller ikke de på noen fasit som løser alt ved stoffskiftesykdommer. En god og kunnskapsrik (evnt en som er villig til å tillegne seg kunnskap og være lydhør) almennlege kan være av minst like stor hjelp som en endokrinolog på din vei mot bedring vink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Mod

Fra frisk til syk!
De mange fasene av hypothyreose:

http://img819.imageshack.us/img819/1930/bodyshape2.jpg

http://img94.imageshack.us/img94/570...typestages.jpg
(Hypothyroid + Adrenal Fatique)


Kan du kjenne deg igjen?

---

Kjenner meg veldig igjen. Sist jeg var i 'normal' sonen var jeg vel rundt en 7-8 år gammel, 14-15 år siden nå. Siden da har jeg i grunn blitt rundere og rundere, selv når jeg har gått på fotball, turn, friskis & svettis, gym på skolen og turer. Jeg har i grunn aldri vært spesielt glad i og trene, men kunne godt gå turer langs veien bare jeg hadde ett mål for øye. Nå er jeg i sone 2 og begynner vel å bevege meg inn i sone 3.

Nå som 22-åring (eller hvertfall veldig snart) er jeg redd trening er fullstendig utelukket. Jeg tilbringer 90-95% av tiden min hjemme fordi jeg ikke liker å være ute med mindre jeg må. Jeg skulle veldig gjerne ønske å kunne trene like mye som mine foreldre og min søster gjør, men det interesserer meg rett og slett ikke. Det verste er at jeg blir veldig ofte anklaget for å være lat hjemme fordi jeg ikke trener, foreldrene mine forstår liksom ikke helt dette med at jeg er syk både fysisk og psykisk.

Jeg prøver å spise så sunt jeg kan, men det blir lite variert til tider og jeg kan ikke akkurat be foreldrene mine lage egen mat til meg bare fordi jeg bør holde meg unna visse matvarer. Det blir chips og sjokolade dessverre til tider. Jeg greier meg gjerne uten det noen uker, men så får jeg så fryktelig lyst på det og da er det fort at jeg trøkker i meg en stor sjokolade plate og noe chips. Denne uken bestemte jeg meg for å prøve et så kalt lavkarbo brød du får kjøpt i butikken, siden jeg ikke er så glad i 'vanlig' brød, og jeg må si jeg ble positivt overrasket. Det var saftig og hadde mye korn i seg, noe jeg liker. Det er bare litt synd at det er mye dyrere enn de andre brødene så foreldrene mine kommer ikke til å kjøpe det og jeg har ikke råd. Ellers går det mye i vanilje yoghurt med korn og tørket frukt blanding (jeg plukker ut de forferdelige rosinene jeg ikke liker). Nå skal jo sant sies at jeg ikke har det sundest forholdet til mat, jeg har et anstrengt forhold der jeg enten spiser for mye eller for lite, i noen perioder der jeg var veldig langt nede psykisk gikk det så langt at det ikke ble noe mat på noen dager.

Jeg håper på og få energi til å begynne og bevege meg litt mer, gjerne begynne med yoga eller pilates igjen. Det jeg synest er verst er at jeg har sagt til fastlegen min at jeg vil ned i vekt og at jeg trenger hjelp, men det har jo ikke skjedd. De tok bare notater av vekten min og så har det ikke skjedd noe mer! Nei, nå skal jeg slutte og fortelle mer, var ikke meningen at innlegget skulle bli så langt:?

Jeg er veldig glad i trening og fysisk aktivitet, og tror fullt og fast på at trening er sunt uansett hva du feiler. Likevel mener jeg at det er faser i livet hvor man ikke orker og da skal man ikke presse kroppen. Selv har jeg smerter i hender og føtter hver dag og hele tiden. Smertene blir verre av fysisk aktivitet, likevel trener jeg. Fordi jeg mener at det er bra for meg likevel. Men mangler jeg energi og føler meg helt tappet trener jeg ikke. Da sier kroppen til meg at den ikke orker.

For friske er det slik at litt ubehag er forbundet med å trene. Med det snakker jeg om det kjente begrepet "dørstokk mila". Man orker ikke å gå i gang med trening fordi det er mer behagelig å sitte i godstolen (til stor forskjell fra at man ikke orker fordi kroppen er utmattet pga langvarig sykdom). Når man sliter med å vite om det er "dørstokk mila" eller sykdommen som er problemet bør man prøve å trene, hvis det etter 10 minutters aktivitet fortsatt er ubehagelig, skal man avsluttet. Kjenner du etter 10 minutter at du er kommet i gang og at dette er kjekt så skal man fullføre treningen.

Problemet er at vi skal trene hardt. Da er vi liksom så flinke. Men særlig for oss med hypothyreose og binyreproblem er dette helt feil. Selv for friske mennesker er det helt feil. Det er av største viktighet at mesteparten av treningsøkta er med lav puls (125-140 slag i minuttet litt avhengig av hvor du har makspulsen din) Er man frisk og eller i god form kan deler av treningsøkta være 65-85% av makspuls ( makspuls er grovt regnet 220 slag per minutt minus alder), men hoveddelen av en treningsøkt skal du ha lav puls. Friske mennesker bør ha noen harde og noen lette økter i uka. De lette øktene kalles for restitusjonstrening. Vi som er syk bør holde oss til kun restitusjonstrening til vi kjenner at vi orker mer.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Huldrena

Jeg prøver å spise så sunt jeg kan, men det blir lite variert til tider og jeg kan ikke akkurat be foreldrene mine lage egen mat til meg bare fordi jeg bør holde meg unna visse matvarer. Det blir chips og sjokolade dessverre til tider. Jeg greier meg gjerne uten det noen uker, men så får jeg så fryktelig lyst på det og da er det fort at jeg trøkker i meg en stor sjokolade plate og noe chips. Denne uken bestemte jeg meg for å prøve et så kalt lavkarbo brød du får kjøpt i butikken, siden jeg ikke er så glad i 'vanlig' brød, og jeg må si jeg ble positivt overrasket. Det var saftig og hadde mye korn i seg, noe jeg liker. Det er bare litt synd at det er mye dyrere enn de andre brødene så foreldrene mine kommer ikke til å kjøpe det og jeg har ikke råd. Ellers går det mye i vanilje yoghurt med korn og tørket frukt blanding (jeg plukker ut de forferdelige rosinene jeg ikke liker). Nå skal jo sant sies at jeg ikke har det sundest forholdet til mat, jeg har et anstrengt forhold der jeg enten spiser for mye eller for lite, i noen perioder der jeg var veldig langt nede psykisk gikk det så langt at det ikke ble noe mat på noen dager.

Jeg håper på og få energi til å begynne og bevege meg litt mer, gjerne begynne med yoga eller pilates igjen. Det jeg synest er verst er at jeg har sagt til fastlegen min at jeg vil ned i vekt og at jeg trenger hjelp, men det har jo ikke skjedd. De tok bare notater av vekten min og så har det ikke skjedd noe mer! Nei, nå skal jeg slutte og fortelle mer, var ikke meningen at innlegget skulle bli så langt:?

---

Hei Huldrena vink3

Du forteller ikke hva du legger i sund mat. F.eks er ren mat bedre enn bearbeidet mat, så derfor bør maten lages fra grunnen av. Rent fett fra smør er langt sunnere enn bearbeidet olje=margarin. Hvid su går på siden til Gunnar Lindgren og trykker på lenken Matfett, kan du finne en hel del artikler om matfett og margarin.

Her har jeg lagt ut deler fra to av de 60 artiklene:

Sitat:

---

Myten om att fett är skadligt för hjärtat

Redan 1995 skrev den kände auktoriteten och tidigare professorn i medicin vid Sahlgrenska Sjukhuset, Lars Werkö, i ”Hjärt- och Lungfondens skrift”:
”Att bara relatera hjärtattacker till höga blodfetter eller fett i kosten är inte längre möjligt. Ett exempel på denna förklaringsmodells sammanbrott är utvecklingen i England och Sverige. I dessa länder har människor inte ändrat sin kost särskilt mycket trots envisa informationsinsatser. Ändå minskar hjärtattackerna i frekvens, där som i hela övriga västvärlden. Den franska paradoxen - att fransmännen, även med ost och gåslever i kosten och kolesterolvärden på samma nivå som i övriga Västvärlden - har nästan lika låg frekvens hjärtattack som japaner, bidrar också till att man måste ifrågasätta betydelsen av kosten, och framförallt dess fetthalt, som huvudsaklig orsak till skillnader i hjärtattacker mellan olika länder.

Under en stor del av den tid som det medicinska etablissemanget - starkt understött av läkemedelsföretag och livsmedelsproducenter - envist hållit fast vid kosten, och i synnerhet dess innehåll av fett, framförallt animaliskt, som det stora problemet, har samhällsvetare, socialmedicinare och ekonomer i allt större omfattning kunnat visa att ekonomiska \förhållanden, jämlikhet i familjer eller samhälle eller brist därpå, sociala nätverk och olidliga förhållanden på arbetet spelar stor roll för att hjärtat och dess blodkärl skall reagera på ett för individen farligt sätt.”

Hur har detta feltänkande med sambandet mellan kost och hjärtsjukdom uppkommit?
Docent Uffe Ravnskov har i sin bok ”Myten om Kolesterol” ( http://www.ravnskov.nu/cholesterol.htm ) givit en stor del av förklaringen. Därifrån hämtas bilagda figurer.

Falskt samband

Påståendet att fettintaget skulle vara skadligt för hjärtat presenterades på allvar av den amerikanske läkaren Ancel Keys på femtiotalet. Han visade ett diagram där man ser ett mycket övertygande samband mellan intag av fett och hjärtsjukdom i olika länder, se fig 1.

---

Sitat:

---

Aceton i margarin


För första gången medger nu Livsmedelsverket på sin hemsida (mars 2002) att följande kemikalier används vid tillverkning av margariner.

Extraktionsbensin (hexan)
Aceton
Nickelspån
Natronlut
Fosforsyra och citronsyra
Blekmedel

Som förorening i margarinet behandlar man:
Metanol (bildas av natriummetylatet vid omestringen)
PAH

Men Livsmedelsverket vill inte ange i vilka produkter eller i vilka halter de kemiska ämnena förekommer.

---

Lavkarbo er å spise mer av det sunne naturlige fettet som smør, fløte, rømme Crème Fraîche, fet ost, dyrefett og egg hvis man tåler disse produktene.

Med mer fett i kosten, vil du holde deg mett lenger og søthunger vil etterhvert forsvinne mer og mer. Du bør lese Sofie Hexebergs bok Frisk med lavkarbo - 100 oppskrifter.

Lykke til byebye1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Elbeth

Hei Huldrena vink3

Du forteller ikke hva du legger i sund mat. F.eks er ren mat bedre enn bearbeidet mat, så derfor bør maten lages fra grunnen av. Rent fett fra smør er langt sunnere enn bearbeidet olje=margarin. Hvid su går på siden til Gunnar Lindgren og trykker på lenken Matfett, kan du finne en hel del artikler om matfett og margarin.

Her har jeg lagt ut deler fra to av de 60 artiklene:





Lavkarbo er å spise mer av det sunne naturlige fettet som smør, fløte, rømme Crème Fraîche, fet ost, dyrefett og egg hvis man tåler disse produktene.

Med mer fett i kosten, vil du holde deg mett lenger og søthunger vil etterhvert forsvinne mer og mer. Du bør lese Sofie Hexebergs bok Frisk med lavkarbo - 100 oppskrifter.

Lykke til byebye1

---

Hei, vil først og fremst beklage sent svar. Det jeg mener med sunn mat er frukt, nøtter, ekte smør, brød med fullkorn, fisk og rent kjøtt. Jeg kan jo ærlig si at jeg ikke får i meg nok fisk, ettersom jeg bare liker noen typer og kan ikke fordra kokt fisk. I det siste har jeg blitt bedre til å spise fisk etter at jeg begynte å wok det sammen med grønnsaker. Elsker laks med brokkoli, blomkål, gulrøtter og diverse andre grønnsaker som blir woket og spist, jeg passer på at brokkoli og blomkål bli kokt i vann før jeg har det i woken siden jeg helst ikke skal spise så mye av det. Fikk sjokk når jeg leste det, elsker brokkoli nemlig!

Jeg har begynt også å kjøpe mitt eget brød siden jeg syns Fedon Lindberg's Lavkarbo brød er bedre enn annet brød vi har hjemme, ett sånt brød holder i ca tre dager og jeg føler meg mye mer mett etter at jeg har spist det. Andre typer brød har rett og slett blitt altfor tørt for min del, begynner og lure på om jeg skal begynne å bake mine egne brød men jeg har aldri vært spesielt flink til det.

Ellers har jeg sett på den boken du anbefalte og jeg har veldig lyst på den, bare synd at jeg ikke har penger nett no, må vente til 1. mars da får jeg sosialstøtte fra Nav og da kan jeg kjøpe den boken og begynne å lage mat jeg faktisk har godt av. Jeg elsker å lage mat, men det blir fort det samme jeg lager og da blir jeg fort lei det. Jeg har også en lei tendens til å ty til ferdig pizza hvis foreldrene mine har noe til middag jeg ikke liker, supper og gryteretter for eksempel.

De har masse bøker om lavkarbo helt gratis på biblioteket vink11 Om du googler "lavkarbooppskrifter" kan du finne mange på nettet helt gratis. På engelsk kan du også søke på Paleo, Paleo Diet (steinalderdietten), for eksempel denne http://paleodietlifestyle.com/ http://paleodietlifestyle.com/paleo-...cipes/#recipes
http://www.lavkarbo.no/
Det er også masse blogger med dette emnet og med mange gode oppskrifter.

Det er ikke nødvendig å kjøpe dyre kokebøker for å få nye tips til god mat :lol: Det ligger også en del gode oppskrifter her inne. Lykke til videre Hudrena kram3

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

De har masse bøker om lavkarbo helt gratis på biblioteket vink11 Om du googler "lavkarbooppskrifter" kan du finne mange på nettet helt gratis. På engelsk kan du også søke på Paleo, Paleo Diet (steinalderdietten), for eksempel denne http://paleodietlifestyle.com/ http://paleodietlifestyle.com/paleo-...cipes/#recipes
http://www.lavkarbo.no/
Det er også masse blogger med dette emnet og med mange gode oppskrifter.

Det er ikke nødvendig å kjøpe dyre kokebøker for å få nye tips til god mat :lol: Det ligger også en del gode oppskrifter her inne. Lykke til videre Hudrena kram3

---

Jeg tipset om boka til Hexeberg også fordi hun forklarer hvordan maten vi spiser påvirker kroppen. Boken er altså ikke en ren kokebok, og den er helt sikkert å få låne på biblioteket. Ellers er det, som Vigdis sier, masse lavkarbo-oppskrifter på nettet. byebye1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

De har masse bøker om lavkarbo helt gratis på biblioteket vink11 Om du googler "lavkarbooppskrifter" kan du finne mange på nettet helt gratis. På engelsk kan du også søke på Paleo, Paleo Diet (steinalderdietten), for eksempel denne http://paleodietlifestyle.com/ http://paleodietlifestyle.com/paleo-...cipes/#recipes
http://www.lavkarbo.no/
Det er også masse blogger med dette emnet og med mange gode oppskrifter.

Det er ikke nødvendig å kjøpe dyre kokebøker for å få nye tips til god mat :lol: Det ligger også en del gode oppskrifter her inne. Lykke til videre Hudrena kram3

---

Grunnen til at jeg heller kjøper bøker er at jeg da føler at jeg må bruke de. Jeg har en kokebok som jeg har fått og den har jeg ikke rørt, men jeg har en del av oppskriftene fra før av i en liten kokebok familien har. For meg er det rett og slett lurer å bruke kokebøker fordi hvis jeg leter etter oppskrifter på internett pleier jeg som regel å lagre siden for så og glemme alt om den. Med en kokebok føler jeg meg mer beredt på og lage mat og jeg tar meg tiden til å skrive handleliste og sjekke hva vi har. Med internett blir det for sånn at jeg prøver å huske tingene, sjekker ingenting i huset og går på butikken for så og bare droppe det fordi jeg glemmer ett eller annet. Har selv sett på ett par oppskrifter på internett, og jeg gikk på butikken for å handle litt mat og tenkte jeg kunne prøve meg på å lage lavkarbo brød, det gikk ikke så bra. Husket noen ting som var i oppskriften men ikke alt og bestemt meg for å droppe hele greien.