Ikke min feil likevel :)

Hei.

Jeg tenkte bare å presentere meg selv på dette forumet. jeg er en jente på 21år, Jeg fikk diagnosen hypothyreose for 5 år siden. Jeg fikk beskjed om det på telefonen av kontordama på legekontoret mens jeg sto på jobb.. Jeg dro på skuldrene å tenkte at lavt stoffskifte er vel ikkeno stress.. sykdommen har jeg nok hatt i ett par år før jeg fikk vite også. Da jeg kom til legen for å få informasjon om det så tok legen så lett på det, så da gikk jeg fra legekontoret med en resept i handa og i god tro om at ingenting var feil med meg. det inntrykket jeg fikk var at lavt stoffskifte var på lik linje med da jeg fikk beskjed om at jeg hadde for lite jern i blodet. Spis leverpostei...

Den troen har jeg altså gått med i 5 år. Det var ikke før jeg fant dette forumet at jeg forsto at jeg ikke er den late jenta som jeg alltid har trodd jeg har vært. Jeg har jo lest litt om symptomer på nettet, så har visst at det kanskje hadde noe med saken å gjøre. Jeg har hele tiden følt at jeg er en lat drittunge som til tider ikke orker å gjøre noe, som kan ligge å sove til 15.00 på dagen, komme for sent til skole og jobb. Jeg ble faktisk kastet ut av skolen etter første termin, 2året på vgs pga. forsentkomming, rett og slett fordi jeg ikke har klart å komme meg opp. jeg har følt meg utslitt etter den minste lille ting. folk rundt meg har klaget på hvor lat jeg er, at jeg er tiltaksløs og kjedelig. jeg har følt meg totalt misslykket, å jeg har presset meg selv til å komme meg opp av sofaen å være sosial. jeg vet ikke hvor mange kvelder jeg har grått av utmattelse, å da har jeg følt meg enda mer misslykket fordi jeg ser folk har så mye mer overskudd og energi enn meg. Har lurt mange ganger på hvorfor jeg ikke kan være som alle andre..

Noe jeg kanskje ikke har nevnt er at jeg går umedisinert, rett og slett fordi jeg hele tiden har trodd at det bare var en filleting som ikke hadde noe å si på livskvaliteten min...... helt til jeg starta å lese på dette forumet.. Jeg starta å gråte flere ganger over ting jeg leste, for diverse ting gjenkjente jeg meg så godt i at jeg nesten skulle tro jeg hadde skrevet det selv. det ble en blanding av glede og fortvilelse..
glede for å endelig få vite at jeg ikke er alene, å at jeg ikke er den late jenta jeg alltid har fått høre at jeg er, og som jeg selv har trodd. også fordi nå vet jeg at noe kan gjøres, å jeg kan kanskje leve litt jeg også. fortvilelse fordi jeg ikke vil ha en sykdom som preger livet mitt, og fordi jeg leste på forumsiden som heter "lavt stoffskifte og dødlighet". tenker også på hvor anderledes livet mitt kunne ha vært hvis jeg hadde gått på medisiner, jeg hadde kanskje klart å fullføre skolen? kanskje kunne jeg holde på en jobb i mer enn ett år? (sluttet pga. utmattelse). kanskje jeg ikke hadde mistet så mange venner, fordi jeg heller valgte å være asosial?

Grunnen til at jeg søkte etter info om hypothyreose var fordi en venninne av meg fortalte meg at det ligger mer i det enn jeg tror. Hun hadde skjønt det, men jeg trodde henne ikke. jeg valgte uansett å google det fordi jeg har vært så utrooolig sliten i det siste, å det skader jo ikke å ta ett lite google-søk. ett søk som nå viser seg at jeg kanskje får forvandlet livet mitt fullstendig.. er i allefall lov å håpe! i allefall, jeg har vært så sliten og tiltaksløs i en langlang periode nå, å har gått arbeidsledig i noen måneder. pappan min har masa no ekstremt på meg når det gjelder å skaffe meg en ny jobb, etter en stund braset jeg ut i sinne å sa at han til helvete skulle slutte å mase. jeg synes det var mye lettere å bli sint, fremfor å si at jeg var sliten.. hva er det for no unnskyldning liksom? han ga seg med å mase, utrolig nok, men jeg må jo få meg en jobb, selv om jeg får tårer i øynene bare å tenke på det.

Legen min sa jeg hadde ekstremt lavt stoffskifte, å jeg vet jeg burde starte på medisiner. problemet er at jeg ikke har penger til lege/blodprøve/resept/medisiner. Vet at økonomi ikke hører til i dette forumet, men det blir ett problem i ett problem for meg iom. at jeg ikke jobber, å jeg er så dum-sta at jeg ikke vil gå til nav å få hjelp. jeg lever på dagpenger som skal dekke husleie og en regning jeg nedbetaler, etter de to tingene er betalt har jeg ca 460kr igjen i mnd som skal dekke mat og røyk, så lege blir automatisk utelukket, selv om det på sikt kan hjelpe meg å komme meg ut i jobb igjen.
en annen ting er at jeg er skrekkelig redd for blodprøver. jeg takler det ikke, å det har vært hovedsaken hele veien til at jeg ikke har gått på medisiner. jeg får helt noia av det, å når blodprøven er tatt, så føler jeg meg ikke lettet, starter spontant å tenke på at det kun er en mnd til neste gang. men jeg må vel bare bite i det sure eple å hive meg ut i det.

Nå har jeg igrunnen skrevet en lang avhandling om det som egentlig skulle være en presentasjon av meg, men ble heller gjort om til en slags livshistorie om mitt liv med hypothyreose :P men det var litt deilig å få skrive det ned, for dette er noe jeg aldri noen gang har fortalt til noen, fordi jeg har trodd selv at jeg var en sippeunge uten like! og at jeg vet at ingen ville forstå. jeg viste pappa en faktaside om hypothyreose da jeg fikk diagnosen, ikke var han intr i å lese det, å det han leste trodde han vel ikke på, å jeg klandrer han ikke, for jeg trodde det jo ikke selv. det ble for "oppned" å lese på legesider-på-nett.. det var så uekte og så upersonlig på en måte.. kanskje jeg burde vise han dette forumet? det er viktig for meg at de rundt meg forstår. det har vært ett savn. nå som jeg forstår selv, så er det allefall viktig for meg at de nermeste også vet hvordan det er.. hvis ikke tror jeg at jeg vil stå på stedet hvil.

åguuud så deilig det var å skrive ned så mye frustrasjon og tanker jeg har hatt gjennom årene.. og GUUUD så deilig det var å få en bekreftelse på at jeg ikke er alene.. takk til dere som gadd å lese dette her, om det er noen da.. :P vet ikke helt hvor det skal postes, men det kan vel kanskje flyttes på hvis det ligger feil(?)

Klem fra Siljenta :)

(forresten, selv om jeg egentlig nå forstår at det er hypothyreosen's feil, så er det litt vanskelig å tro også. er jeg alene med å tenke sånn? kanskje det er fordi jeg alltid har trodd det var min "feil"....)

Kjære Silje
Det gjør meg vondt å lese hvor mye du har slitt. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier om at du trodde du var lat, tiltaksløs og kjedelig. Jeg trodde det i 4-5 år før jeg fikk diagnosen. Selv etter at jeg fikk diagnosen tok jeg det ikke alvorlig nok i likhet med deg og prøvde å slutte på medisinene en periode. I perioder av livet har jeg vært veldig syk, selv med medisiner og kan bare forestille meg hva du gjennomgår. Du må i det minste få startet behandling. Jeg skjønner at økonomien din er dårlig, men snakk med din far. Jeg er selv blitt snart 40 og mamma til to, og jeg er sikker på at det er ingenting din pappa heller gjør for deg enn å hjelpe deg til å få bedre helse. Vis han hva jeg har skrevet. Ønsker han at du skal skaffe deg en jobb er dette første steg på veien.

Når det gjelder din redsel for blodprøver finnes Embla på apoteket som gjør at du ikke kjenner stikket, men det fjerner selvsagt ikke frykten din.

Det tar tid å få medisiner til å virke...uker og måneder, så her har du ikke mer tid å miste. Ønsker deg alt godt og krysser fingrene for at pappa skjønner hva jeg forklarer her. For ordens skyld, pappa, så er jeg helsepersonell:wink:b

Blondie!!! Tusen hjertelig takk hjerte1
det er bare så godt å vite at noen forstår.. - tilogmed bedre enn jeg selv gjør :) kan ikke si ofte nok hvor glad jeg er for at jeg fant dette forumet!! Kjenner ingen andre med hypothyreose heller, så jeg har ikke forstått noe på en måte. godt noen tar ansvar å lager sånne web-sider som dette!

Emblakrem fikk jeg en resept på hos legen. Er vel ikke det at det gjør vondt jeg er så redd for, men frykten.. og det at jeg vet det er en nål i blodåra mi.. uuuusj.. men det må jeg bare bite i meg!

Jeg skal til pappa om en halvtime, jeg har skrevet nettopp litt om det å snakke med pappa om å leve med hypothyreose under "dagbøker"-tråden hvis du vil se. blir henta om en halvtime, å skal prøve å få snakket litt ordentlig ut om det i dag. nå SKAL jeg ta ansvar.. basta :P jeg kan skrive i "dagboka mi" ikveld, om hvordan det gikk :)
:)

Igjen; tusen takk!!

Hei Siljejenta!tro2 Jeg føler så utrolig med deg.. Jeg går igjenom akkurat det samme som deg. Jeg fant ut i juni at jeg hadde hypotyreose, og sitter nå hjemme uten jobb enda! Men jeg er blitt så mye bedre av medisinene, så snart blir det jobb - og det gleder jeg meg faktisk masse til :D

Jeg forstår veldig godt hvordan det er å føle seg skyldig for hvordan man har følt seg, uvitende om at man faktisk har vært syk. Sene kveldstimer i gråt for hvorfor man er så annerledes, og hvorfor man ikke vil eller orker noen ting. Frustrasjon av at ingen forstår hvordan man har det - til tider ikke en selv engang!

Trøst deg med at ting vil bli bedre! Så lenge du kommer deg til legen og får medisiner, så er det bare èn vei - framover. Bare tenk på hvor bedre livet ditt vil bli! xx6

Trenger du noen å prate med så står jeg parat xx4

Kjære deg!

Jeg skal lese innlegget ditt en gang til, men bare noen tanker til å begynne med.
Du var 15-16 år da du fikk diagnosen din?
Du må ha blitt svikta av mange på din veg...legen din, skolehelsetjenesten, lærere...mange som burde ha fanga deg opp.
Du bør i det minste få penger til lege og medisiner av det offentlige.
Har du lyst til å ta opp igjen vbideregående når formen din blir bede?
Her har du nok rettigheter vil jeg tro, selv om du er "for gammel".
Og i arbeidslivet..evnt. tilrettelagt pga sykdom.
Her bør legen din inn i bildet,som IKKE har fulgt deg opp!!
For denne gang, klem fra meg.

Sant som Gunnda sier - noen - offentlig ansatte, tror de sitter der for å spare staten for penger ved å neglisjere menigmanns rett til vedtatte ordninger.
Vi er nok mange som er snytt for det, men jeg syns det er spesielt trist å lese din historie.
Og jeg har ikke svaret på hvordan du bør gå frem, men jeg vil anta at du først må få stoffskiftet under kontroll slik at du kan få litt mer energi til å ta den oppgaven.
For den er dessverre ikke liten.
Så skal du virkelig ha lykke til Siljenta !

Hei Jeanettelisa og gunnda!

Tusen takk for kjempe hyggelige meldinger. det varmer :)

Jeg ble faktisk litt usikker på om når jeg fikk vite om hypotyreosen. Når man ikke tror det er noe spesielt, så registrerer man ikke tid. Men jeg husker jeg var på jobb da jeg fikk telefon fra legekontoret, å jeg tror jeg var 16år da.

Jeg føler meg igrunnen ikke svikta, for jeg ble vel lagt under katogorien "lat ungdom". Jeg var nettopp hos pappa, å kom tilfeldigvis over noen skolesaker fra ungdomskolen. blant annet meldingsboka mi, hele boka var full med "Silje forsov seg til skolen i dag" griner11 også ett brev fra skolen der det sto jeg var nedsatt i orden "grunnet forsentkomminger, hovedsaklig på morgenen".. ikkemig1 *tamdida* :P neida, er egentlig ikke gøy, men nå ser jeg jo grunnen :P

Eneste som kanskje kunne fulgt mer med er vel legen min. Er jo ikke rart verken jeg eller foreldrene mine ikke tok det når han ikke gjorde det heller. man stoler jo på legen!

Jeg vet jeg kan få hjelp til legeregninger osv, men nå har jeg vært hos pappa å tjent meg litt penger så jeg kan betale legen.. så det skal nok gå bra smilja1

men som jeg har sagt 10.000 ganger nå, jeg er så fryktelig glad for at jeg fant dette forumet.. wohoo, er ikke bare jeg som er lat xx7

nå hadde jeg egentlig ett spørsmål som jeg lurte fryktelig på.. men jeg glemte det vedikke1 er det bare jeg som sliter veldig med hukommelse?

n'finn :)

takk for det! men jeg føler meg ikke snytt, for jeg har aldri gjort noe for å få hjelp heller.. men det sier jeg kanskje fordi jeg er superglad nå :mrgreen: (grunnen skal jeg straks skrive i "dagboka mi")

å med det kom jeg på det spørsmålet jeg glemte for 2min siden :P

altså; er det bare jeg som har sinnssyke humørsvingninger? god mulig det bare er en periode jeg har nå, men tenkte bare å spøre.. (kan noen si til meg at ingen spørsmål er dumme, nå? så føler jeg meg ikke så dum gok1 )

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Siljenta

n'finn :)

takk for det! men jeg føler meg ikke snytt, for jeg har aldri gjort noe for å få hjelp heller.. men det sier jeg kanskje fordi jeg er superglad nå :mrgreen: (grunnen skal jeg straks skrive i "dagboka mi")

å med det kom jeg på det spørsmålet jeg glemte for 2min siden :P

altså; er det bare jeg som har sinnssyke humørsvingninger? god mulig det bare er en periode jeg har nå, men tenkte bare å spøre.. (kan noen si til meg at ingen spørsmål er dumme, nå? så føler jeg meg ikke så dum gok1 )

---

Du er ikke dum. Hukommelse, konsentrasjon ++++ = symptomer på lavt stoffskifte:wink:

Å bruke meldinger/blålapper--you name it,...... men når elever har et "mønster" ,kommer jo samtaler inn i bildet..klasseforstander, rådgivningstjeneste etc.
Hvor var de-stilte ingen spørsmål?
Jeg har mange år i fra skolen, og syns nok at noen burde reagert!!

Ja, det er kanskje sant det du sier gunnda. Når jeg tenker etter så var det kanskje litt litt feilvurdering å bli utvist fra skolen da jeg hadde kommet for sent for ofte, jeg nevnte jo at jeg hadde lavt stoffskifte, men jeg visste jo ikke hva det var.. Det visste kanskje ikke de heller. det er jo ikkeno unnskyldning heller, for da var jeg voksen nok til å skulle ta tak i sånne ting selv. men kjedelig å miste karakterene mine da jeg hadde 5 i gjennomsnittskarakter for de faglige fagene. men, gjort er gjort.. jeg skal i allefall tilbake på skolebenken en gang! det er jeg sikker på :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Kjære Silje
Det gjør meg vondt å lese hvor mye du har slitt. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier om at du trodde du var lat, tiltaksløs og kjedelig. Jeg trodde det i 4-5 år før jeg fikk diagnosen. Selv etter at jeg fikk diagnosen tok jeg det ikke alvorlig nok i likhet med deg og prøvde å slutte på medisinene en periode. I perioder av livet har jeg vært veldig syk, selv med medisiner og kan bare forestille meg hva du gjennomgår. Du må i det minste få startet behandling. Jeg skjønner at økonomien din er dårlig, men snakk med din far.
..
jeg er sikker på at det er ingenting din pappa heller gjør for deg enn å hjelpe deg til å få bedre helse. Vis han hva jeg har skrevet.
Ønsker han at du skal skaffe deg en jobb er dette første steg på veien.

..

Det tar tid å få medisiner til å virke...uker og måneder, så her har du ikke mer tid å miste. Ønsker deg alt godt og krysser fingrene for at pappa skjønner hva jeg forklarer her. For ordens skyld, pappa, så er jeg helsepersonell:wink:b

---

Velkommen til deg Silje kys1

Jeg henger meg på svaret til Blondie her - bortsett fra det som har med jobb å gjøre.
Det høres ikke ut for meg som du er der enda - du har jo gått ubehandlet i mange år.
Å begynne å jobbe for tidlig kan isåfall bli enda en nedtur :!:

Så åpenhjertig og flott som du presenterer deg så kommer du nok til å få mye tilbakemeldinger fra flere her på forumet.
Kos deg her inne - det gjør jeg (blitt litt avhengig jeg :p)

kram1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Kevlin

Jeg henger meg på svaret til Blondie her - bortsett fra det som har med jobb å gjøre.
Det høres ikke ut for meg som du er der enda - du har jo gått ubehandlet i mange år.
Å begynne å jobbe for tidlig kan isåfall bli enda en nedtur :!:

---

Jeg er helt enig med deg Kevlinvink11
Tror du misforstod litt det jeg sa. Jeg mener bare at det første steget på veien mot å få en jobb, er å få behandling for sykdommen. Ikke dermed sagt at man kan ta en pille og deretter gå på jobb. At veien er lang tror jeg både du og jeg har erfart "the hard way"kram1

Javisst - ja, xx2
jeg fikk egentlig ikke det helt til å stemme at du mente det :p

Jeg savner å komme meg ut i jobb igjen, men jeg skal ikke stresse med det! Kanskje få meg en deltidsstilling ellerno når jeg føler meg bedre? :)

Noen som forresten vet hvorfor denne tråden ligger på forsiden? (home) eller er det bare hos meg?

Hver gang noen skriver noe nytt i en tråd, blir den merket med halvfet, altså utdypet skift, og ligger høyt oppe på siden som viser de nyeste trådene. Dersom ingen skriver i tråden på lang tid, må vi lete den frem i "arkivet" undet forumet. Eller så kan vi søke ved å trykke på navnet ditt. Da dukker de trådene opp som du har startet.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Hver gang noen skriver noe nytt i en tråd, blir den merket med halvfet, altså utdypet skift, og ligger høyt oppe på siden som viser de nyeste trådene. Dersom ingen skriver i tråden på lang tid, må vi lete den frem i "arkivet" undet forumet. Eller så kan vi søke ved å trykke på navnet ditt. Da dukker de trådene opp som du har startet.

---

Nei, men på hovedsiden som kommer opp når du kommer inn på siden, før du trykker "forum".. hvis du trykker på "home" (oppe ved kontrollpanel, blogger, felleskap, kalender osv) så ser du det på høyre side.. altså etter du har trykke "home" :P

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Siljenta

Nei, men på hovedsiden som kommer opp når du kommer inn på siden, før du trykker "forum".. hvis du trykker på "home" (oppe ved kontrollpanel, blogger, felleskap, kalender osv) så ser du det på høyre side.. altså etter du har trykke "home" :P

---

Jeg tror, at det nok fordi det er vigtigt, det du har skrevet om forummet. Som jeg læser det, har du (vist nok) meget levende beskrevet, hvad det egentlige formål med forummet er, så alle kan læse det. xx9

At læse hvad du skrev i dit første indlæg - Siljenta - fik mig til at få lyst til at tilmelde mig, lige til jeg kom i tanker om, at jeg jo allerede er medlem. :lol:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Jeg tror, at det nok fordi det er vigtigt, det du har skrevet om forummet. Som jeg læser det, har du (vist nok) meget levende beskrevet, hvad det egentlige formål med forummet er, så alle kan læse det. xx9

At læse hvad du skrev i dit første indlæg - Siljenta - fik mig til at få lyst til at tilmelde mig, lige til jeg kom i tanker om, at jeg jo allerede er medlem. :lol:

---

hahah.. hjelper nok ikke å melde seg inn to ganger nei :p men supert hvis det kan få andre nyskjerrige :) takk for svar. Trodde det kanskje kun var hos meg, at det var den forumsiden jeg hadde besøkt mest ellerno :P

Siljenta, jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg har også sklidd ut av arbeidslivet på grunn av "latskap".

Mitt råd til deg er at du bruker alle muligheter du har. Gi faren din tid til å tenke gjennom tingene og se de siste årene i et nytt lys. Fortell alle vennene dine om det du har oppdaget. Gjerne flere ganger, i små drypp. Og svelg for all del stoltheten din og gå til Nav. Få det du har krav på, ikke bare dagpenger. I første omgang kan du lese om Arbeid med bistand, de har brosjyrer liggende. Det er hele jobben deres å støtte deg slik at du kan komme ut i arbeid igjen, det er derfor de sitter der - for å hjelpe deg til å komme videre - i ditt eget tempo, etterhvert som du blir bedre. Pass på å gjøre det tydelig for dem at du vil bruke evnene dine. Vis at du har fått trua!

Og vær litt snillere med deg selv, ikke ta deg ut hele tiden. Det tar tid å lære det, tro meg.

PS: Jeg glemte forresten at du kan få støtte til å gjøre ferdig utdanningen din, hvis det kan bedre sjansene dine på arbeidsmarkedet. Og det gjør det jo. :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Jerene

Siljenta, jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg har også sklidd ut av arbeidslivet på grunn av "latskap".

Mitt råd til deg er at du bruker alle muligheter du har. Gi faren din tid til å tenke gjennom tingene og se de siste årene i et nytt lys. Fortell alle vennene dine om det du har oppdaget. Gjerne flere ganger, i små drypp. Og svelg for all del stoltheten din og gå til Nav. Få det du har krav på, ikke bare dagpenger. I første omgang kan du lese om Arbeid med bistand, de har brosjyrer liggende. Det er hele jobben deres å støtte deg slik at du kan komme ut i arbeid igjen, det er derfor de sitter der - for å hjelpe deg til å komme videre - i ditt eget tempo, etterhvert som du blir bedre. Pass på å gjøre det tydelig for dem at du vil bruke evnene dine. Vis at du har fått trua!

Og vær litt snillere med deg selv, ikke ta deg ut hele tiden. Det tar tid å lære det, tro meg.

PS: Jeg glemte forresten at du kan få støtte til å gjøre ferdig utdanningen din, hvis det kan bedre sjansene dine på arbeidsmarkedet. Og det gjør det jo. :)

---

Ja, jeg må nesten komme meg på NAV, å jeg skal det.. Skal til legen i morgen, så får se hva han sier.. Så starter jeg sikkert på medisinene iløpet av uka også. Tror det blir lettere for meg å komme meg på beina igjen hvis ikke økonomien er en stor bekymring hele tiden :)

vink11

Var som å høre om meg, når du snakket om skolen.

Har fått masse anmerkninger opp igjennom tiden. På barne- og ungdomskolen ble jeg sett på som problembarn, som alltid kom forseint, som aldri leste til prøvene, og som aldri gjorde leksene sine. Det ble mange foreldre samtaler, men alle konkluderte med at jeg var slem, lat og giddesløs ungdom. Til og med min morfar som jeg var så glad i, kalte meg for lat og udugelig. På videregående hadde jeg også problemer med å komme meg dit. Jeg var bestandig forsen til bussen, og måtte som regel løpe etter den. Prøvene gikk til h****, og ordenskarakterene like så.

Jeg prøvde å fortelle de på barne- og ungdomskolen at jeg hadde problemer. Men de klarte aldri å fange opp de rette trådene. Så da ble det til at jeg gikk ensom når det var friminutt ute.

Når du nå har fått rett diagnose, har du jo krav på hjelp. Både med forlenget prøvetid, og krav på enerom.

Jeg ble tidlig sosial klient. Siden jeg ikke klarte å jobbe. Har jo også levd på stipend og lån, noe som ikke er så veldig lurt. Men uten støtte i fra sosialen, hadde jeg aldri klart å overleve i dette samfunnet! Så takk og pris for at de finnes!! <3

Ønsker deg all godt, og lykke til videre på din ferd! kram1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Siljenta

Jeg savner å komme meg ut i jobb igjen, men jeg skal ikke stresse med det! Kanskje få meg en deltidsstilling ellerno når jeg føler meg bedre? :)

---

Du kan også få en slags motivasjon lønn fra NAV sosial, hvis din kommune har det. Da kan du jobbe på en arbeidsplass, og samtidig få litt penger for det. Penger som blir gitt som ytelse til deg, og som du ikke betaler skatt av. Jeg har gått på en slik ordning i 3 år her i kommunen jeg bor i. ASVO har også en slik ordning, hvor de som enten er for syke til å jobbe, eller har på en eller annen måte, falt ut av det offentlige system, kan få jobb. Dette kan din lokale NAV kontor hjelpe deg med.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Siljenta

Nei, men på hovedsiden som kommer opp når du kommer inn på siden, før du trykker "forum".. hvis du trykker på "home" (oppe ved kontrollpanel, blogger, felleskap, kalender osv) så ser du det på høyre side.. altså etter du har trykke "home" :P

---

Alle nye tråder blir samlet i en liten oversikt på forsiden, når du trykker på H-O-M-E. Så det er helt normalt! :)

Glemte foresten å ønske deg velkommen hit til oss! :cool: kram1

Jepp helgemann. Jeg skal prate litt med legen min om det i morgen jeg, så får vi ta det derfra.. Kan fortelle i morgen hvordan det gikk :)

Helgemann, trykk her.. https://www.stofskifteforum.dk/index.php
det er på høyresiden der jeg mente..

Takk for velkomsten :) hyggelig å være her! =D

Står ingenting om deg eller dine tråder på høyresiden...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av helgemann

Står ingenting om deg eller dine tråder på høyresiden...

---

Jovisst er det comp2

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Siljenta

Nei, men på hovedsiden som kommer opp når du kommer inn på siden, før du trykker "forum".. hvis du trykker på "home" (oppe ved kontrollpanel, blogger, felleskap, kalender osv) så ser du det på høyre side.. altså etter du har trykke "home" :P

---

skrivi om dette før

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Jeg tror, at det nok fordi det er vigtigt, det du har skrevet om forummet. Som jeg læser det, har du (vist nok) meget levende beskrevet, hvad det egentlige formål med forummet er, så alle kan læse det. xx9

---

nenex:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Kevlin

Jovisst er det comp2

---

Ja, i kolonne 2 står denne tråden oppført, men ikke i kolonne 3, som er helt til høyre på skjermen! xx11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av helgemann

Ja, i kolonne 2 står denne tråden oppført, men ikke i kolonne 3, som er helt til høyre på skjermen! xx11

---

Joda - under passordgeneratoren. :D

Men du har kanskje lukket alle de sideelementene.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Joda - under passordgeneratoren. :D

Men du har kanskje lukket alle de sideelementene.

---

He he Nope! Bruker mosilla flirefoks. :mrgreen:

Oki - gir meg! opgiv1 Så tråden når jeg brukte internett eksploreren. :) (Dumme flirefoks som er så treg å oppdatere sidene...)

Sååå, nå har jeg vært hos legen å fått prøveresultatene mine.. Å jeg vet like lite som jeg gjorde før jeg fikk dem.. om ikke mindre :P Noen som kan hjelpe meg litt med å forstå dem?

S-Vitamin 2...(står ikke hele greia, men tror det er B12): 214
S-TSH: 16,18
S-FT4: 10,2

(tatt for en uke siden)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Siljenta

Sååå, nå har jeg vært hos legen å fått prøveresultatene mine.. Å jeg vet like lite som jeg gjorde før jeg fikk dem.. om ikke mindre :P Noen som kan hjelpe meg litt med å forstå dem?

S-Vitamin 2...(står ikke hele greia, men tror det er B12): 214
S-TSH: 16,18
S-FT4: 10,2

(tatt for en uke siden)

---

Din b12 kunne godt være høyere, ja. Lav b12 er blant annet forbundet med depresjon. Du kan spørre om sprøyter for å få den raskt opp eller starte med tilskudd.

Fint forresten om du skriver inn referanseområdene på de ulike tallene, de varierer nemlig litt fra lab til lab.

Ellers sier den høye TSHen at kroppen din absolutt mener at kjertelen din burde produsere mye mer hormoner enn det den klarer. (En normal TSH ligger sånn ca fra 0,3 til 2,5-3. Som medisinert bør den ligge under 1, men sett i sammenheng med fT4. )

Din fT4 er lav (dette er ett av de to hormonene kjertelen skulle ha produsert). Og dette er altså en av årsakene til den høye TSHen. Ellers synes jeg at dette er et meget mangelfullt blodpanel når du ikke har vært behandlet på lenge... fT3 og anti-tpo burde ha vært tatt og antakelig også rT3 + T3 (total T3)... for å få et mer helhetlig bilde av situasjonen.

Det eneste du vet nå er det du visste - at du er undermedisinert.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Din b12 kunne godt være høyere, ja. Lav b12 er blant annet forbundet med depresjon. Du kan spørre om sprøyter for å få den raskt opp eller starte med tilskudd.

Fint forresten om du skriver inn referanseområdene på de ulike tallene, de varierer nemlig litt fra lab til lab.

Ellers sier den høye TSHen at kroppen din absolutt mener at kjertelen din burde produsere mye mer hormoner enn det den klarer. (En normal TSH ligger sånn ca fra 0,3 til 2,5-3. Som medisinert bør den ligge under 1, men sett i sammenheng med fT4. )

Din fT4 er lav (dette er ett av de to hormonene kjertelen skulle ha produsert). Og dette er altså en av årsakene til den høye TSHen. Ellers synes jeg at dette er et meget mangelfullt blodpanel når du ikke har vært behandlet på lenge... fT3 og anti-tpo burde ha vært tatt og antakelig også rT3 + T3 (total T3)... for å få et mer helhetlig bilde av situasjonen.

Det eneste du vet nå er det du visste - at du er undermedisinert.

---

Referanseområdene? hva er det/hvor finner jeg det? hmm..

Fant svaret selv.
Referanseområde:
S-Vitamin 2....: 200-700
S-TSH: 0,30-4,50 (men legen "redigerte" det å skrev 0,30-1,5 med kulepenn)
S-FT4: 9,0-20,0

Mine prøvesvar:
S-Vitamin 2...(står ikke hele greia, men tror det er B12): 214
S-TSH: 16,18
S-FT4: 10,2


Jeg vet bare at legen ville jeg skulle starte rett på 100mcg med Levaxin med en gang..

B12-sprøyter vil jeg ikke bruke, for jeg er ikke glad i stikk.. men jeg fikk resept på tilskudd i tablettform.

Om du har fått utskriften står det som regel
s-TSH (0,3-2,5) 16,4 for å gi et tulleeksempel. Da er tallene i parantes referanseområdet.

Om du bare fikk en håndskrevet lapp så be om en utskrift neste gang. Det har du krav på og du bør ta vare på disse og notere deg dato og medisindose (før og etter) slik at du holder rede på hvilken dose som ga deg hvilke resultater. Det er også fint å føre en liten dagbok hvor man bare noterer hvordan man har det (bedre/verre/frossen/trøtt osv) sånn at man kan snakke med legen ikke bare om blodverdier, men også om hvordan man føler seg.

Målet for deg er jo å FØLE deg bra, ikke å ha perfekte blodverdier, og av og til må man også overbevise legen om dette (men den tid, den sorg - nå trenger du bare å samle data så får du ta analysen når du har fått satt deg mer inn i hva dette innebærer og hva du skal se etter).

100µg er høyere enn mange begynner, men du er ung og vedkommende har nok gjort en vurdering på at du tåler en så bratt økning. Du trenger det helt sikkert.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Om du har fått utskriften står det som regel
s-TSH (0,3-2,5) 16,4 for å gi et tulleeksempel. Da er tallene i parantes referanseområdet.

Om du bare fikk en håndskrevet lapp så be om en utskrift neste gang. Det har du krav på og du bør ta vare på disse og notere deg dato og medisindose (før og etter) slik at du holder rede på hvilken dose som ga deg hvilke resultater. Det er også fint å føre en liten dagbok hvor man bare noterer hvordan man har det (bedre/verre/frossen/trøtt osv) sånn at man kan snakke med legen ikke bare om blodverdier, men også om hvordan man føler seg.

Målet for deg er jo å FØLE deg bra, ikke å ha perfekte blodverdier, og av og til må man også overbevise legen om dette (men den tid, den sorg - nå trenger du bare å samle data så får du ta analysen når du har fått satt deg mer inn i hva dette innebærer og hva du skal se etter).

100µg er høyere enn mange begynner, men du er ung og vedkommende har nok gjort en vurdering på at du tåler en så bratt økning. Du trenger det helt sikkert.

---

Ja, jeg fant referanseområde-greine.. skrev dem i innlegget rett før deg.

Egentlig virka det ikke som om legen kunne hjelpe meg så mye.. Da jeg spurte litt om hvordan jeg skal forholde meg til NAV og sant så sa han bare at han ikke kunne hjelpe meg.. Det måtte jeg fikse selv.. Synes det hadde vært greit med en attest ellerno.. menmen.. alt han sa var at de kunne hjelpe meg med å finne jobb, men det er jo nettopp det jeg prøvde å si til han at jeg ikke orker nå. Er så fryktelig sliten..

Oki. Det han skrev inn er de referanseområdene du skal forholde deg til når du er på medisin. Dersom du går på medisin og hadde en TSH på 4 ville du etter all sannsynlighet være undermedisinert. Legen din virker ikke helt på jordet i så henseende.

Ad NAV får du sikkert svar fra andre. Jeg har ikke noen erfaring, dessverre.

Så bra at du har fått vært hos legen, tatt blodprøver og helt sikkert fått en resept på levaksin:) Har du henta medisinen og allerede tatt en tablett eller? Det blir spennende å høre hvordan det går med deg framover. Du har flotte innlegg som er velskrevne og åpenhjertige!
Jeg synes også at å begynne rett på 100 mg levaksin hørtes litt mye ut. Noen tåler det helt sikkert, mens andre sliter med hjertebank, skjelving, kortpustethet, for å nevne noen eksempler når det blir for mye på kroppen på en gang. Du får lytte svært nøye til kroppen din nå fremover. Får du sterke overdose symptomer, bør du etter min mening starte opp litt mer forsiktig. Men målet over tid, blir å få ned TSH til 0,5-1,5 og FT4 opp til øvre referanseområde. Etter det bør du finjustere etter hvordan du føler deg. Men dette tar tid å finne ut av altså. Etter min mening bør du ligge minst 6 uker på samme dose, for å få et inntrykk av hvordan du fungerer på akkurat den dosen.

Det kommer sikkert noen innlegg her senere om hva du bør gjøre ang Nav av noen som har litt greie på sånt, men jeg ville anbefalt deg denne framgangsmåten:


Ring Saksbehandler på NAV og be om et møte.


Gå på møtet og forklar situasjonen. At du har fått en kronisk sykdom som kommer snikende, og som ofte begynner med diffuse symptomer man ikke helt kan sette fingeren på. Si at du har hatt sykdommen i flere år, og at du nå har møtt veggen med full kraft, og at du nå ikke er istand til å jobbe. Gjerne også at den har ødelagt for skolegangen din. Osv.... Og så spør du saksbehandler:

"Hva gjør jeg nå?" Da må saksbehandler informere deg om rettighetene dine, og hva som er best for deg i din situasjon. Saksbehandler kommer til å kreve dokumentasjon fra legen din. Da spør du om han/hun kan skrive ned nøyaktig hva som skal dokumenteres. (så slipper du mange runder att og fram fra nav til legen, fra legen til nav... fordi det mangler noe)

Deretter tar du kontakt med legen din, og gir han beskjed om hva du trenger av dokumentasjon fra hans sin side. Og det ordner han helt sikkert, bare du er klar på hva nøyaktig hva du trenger. Og en ting til.... Du MÅ bare gi det første innlegget ditt både til saksbehandler og legen (det som ligger på forsida her) De kommer til å forstå mye bedre hvordan du har det. Det er så lett for dem å avvise folk som ikke har nakkekrage og gips, eller noe annet som synes utenpå kroppen.

Hmm.... Ble kanskje litt rotete dette her, men i dag er jeg surrete i hodet:roll:

God bedringvink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av knokkel

Hmm.... Ble kanskje litt rotete dette her, men i dag er jeg surrete i hodet:roll:

---

Jeg synes det var bådet klokt og klart, jeg.

Angående B-12. dersom du ikke vil ta sprøyter, går det an å bruke flytende B-12. det tas opp lettere av kroppen enn tabletter. Men du må kjøpe det på nett, apotek i Norge har det ikke. iherb.com har for eksempel en rimelig fra NOW foods. Husk 200 krs tollregel, ellers blir det dyrt....

Lykke til med å få det bedre kys1