Vanskelig å vise/kjenne følelser

Er trist og lei meg i dag. Min kjæreste (som dessverre bor langt unna) har igjen tatt opp at jeg ikke viser (snakker om) følelsene mine. Det et stort problem. Han føler seg utestengt og at han ikke betyr så mye for meg. Det går på forholdet løs. Spesiellt vanskelig ble det av andre private forhold.

Men problemet mitt er jo at jeg ikke er i kontakt med mine egne følelser. Det er vanskelig å kjenne noe i det hele tatt. Jeg har satt håpet til Erfa, men det har gått for kort tid. Vi har pratet om hvordan jeg kjenner meg, men han synes det er feil å "gå inn i seg selv for å få kontakt med følelsene", som han sier. Hva skal jeg gjøre??

Jeg er trist på dine vegne..tro2

Jeg kjenner meg jo veldig igjen, det er vanskelig å kjenne følelsene når man er hypo... I hvertfall blir jeg helt likegyldig, og lever i en verden hvor det er viktigst å overleve liksom.. Jeg må si, etter at jeg nå etterhvert har blitt bedre på erfa, er at det er lettere å kjenne på hva jeg føler, og ihvertfall hvor sterkt jeg føler..

Så er det et annet aspekt også, og det er hvor vant man er på å snakke om følelser og hvilke følelser man føler "det er lov" å snakke om.. Og her trenger man trening og mye anerkjennelse fra de riktige personene i livet for å få til..
Nå vet jeg ikke om dette gjelder deg da..

Hvor mye Erfa står du på nå da? Er det på tide å øke?

Det er i hvertfall viktig å få samboeren din til å forstå hva sykdommen din gjør med deg, og samtidig er det jo et håp om at tingene blir bedre etterhvert? Forklar ham at det forhåpentligvis er bedre tider i vente? Men at du også trenger støtte for å nå dit? Jeg syns det er synd at du ikke får mere støtte når du er langt nede; pass på at du har riktige personer rundt deg også da.. hjertflag1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av akas

Er trist og lei meg i dag. Min kjæreste (som dessverre bor langt unna) har igjen tatt opp at jeg ikke viser (snakker om) følelsene mine. Det et stort problem. Han føler seg utestengt og at han ikke betyr så mye for meg. Det går på forholdet løs. Spesiellt vanskelig ble det av andre private forhold.

---

Åh nej, søde Akas tro2 Ikke også det! Godt nok er det "følelser" som er nøgleordet, men i virkeligheden kan det afspejle noget mere eller andet? Tror jeg. Hvis du kaster et blik på det som jeg skrev sidste år her, og ser om du kan bruge noget af mine tanker? Ikke nødvendigvis til at tilgodese din kæreste (det er du som pt er i nød), men netop mere for at erkende at du er ikke ansvarlig for, hvad et andet menneske stiller af krav - dette menneske, der i kraft af kærligheden, burde udelade at gøre og i stedet for stole på at følelserne er der, selv om kontakten til dem er midlertidigt svækket.

Måske er det hele spørgsmål om at man ikke kan finde hvad man ikke ser efter? I mine øjne er du et hensynsfuldt, kærlighedsfyldt menneske med en smuk sjæl - og alt dette kan (uden mindste besvær) (af)læses af dine "almindelige" indlæg her. Så måske er hans egne følelser ikke tilstrækkelige til at kunne aflæse dine? Måske er det han, som skal arbejde med sig selv, før han stiller krav til dig?

Bare nogle tanker. tro2

Støtter Jeanette her. Følelsene er veldig avflatet. Særlig glede, men også sorg. Jeg relaterer meg mye til det dere begge skriver her. Jeg har levd slik hele mitt voksne liv og føler at jeg ikke vet helt hvem jeg er lengre. Har foreløpig ikke hatt så stor effekt av Erfa at jeg merker noe forskjell på akkurat dette, men jeg tror og håper det kommer etterhvert, både for deg og meg. Kanskje bør du se på dosen din, som Jeanette sier? Jeg har ingen gode råd utenom dette.

Takk, Jeanette!

Jeg begynte med Erfa for tre uker siden, og tar 125 mg. Litt for tidlig å øke?

Jo, det er nok en trenings-sak også, dette med å snakke om følelser, men det var lettere før, da jeg kjente dem :sad:

Når sant skal sies, så har han vært veldig tålmodig, og han har forsøkt følge meg. Min reaksjon har dessverre vært at jeg synes han har lagt seg for mye i. Irritasjon har nok også vært tilstede. (Har begynt med binyre-støtte også). Men i og med at vi bor langt fra hverandre, er jo mye avhengig av en god kommunikasjon, og der brister det for meg nå. Men man kan jo alltid håpe at det blir bedre med Erfaen. Det er liksom det jeg setter min lit til (om det ikke blir for seint).

Det er ikke for tidlig å øke, med mindre du er veldig sensitiv. Jeg øker med 15 mg (en kvart 60mg tbl) hver 10-12 dag. Bruker nå 210mg og HC. Ser at det samme økningsintervallet er foreslått for andre her inne av lege, så det skulle ikke vær helt feil tror jeg.b

Takk for gode ord og omtanke, Anisa kram1
Jeg har lest dette innlegget ditt tidligere, men skal lese det igjen. Han har virkelig forsøkt å forstå, og det vil være veldig vondt om vi ikke finner de rette "kanalene" for å nå hverandre igjen. Og vi må være to om å lete.

Jeg trodde det var for tidlig å øke, Blondie vink11
Hadde tenkt å vente til Levaxinen var ute av kroppen. Et problem er det også at jeg har 125mg tabletter. Men smulene går det vel også å svelge :?:

Jo, 125mg er litt løsere i fisken enn 60mg er, og 60 er tynnere og tilsammen lettere å dele.
Men du har kun 125 ?
Og tar en slik nå, og vil øke med 1/4 slik annenhver dag ?

Klart det går å ha i seg smulene også. Prøv å skaffe deg en boks med 7 rom i å gjør klar dosering for hele uka om søndagen. Så kan du kanskje dele de med barberblad eller slike papirkniver med tynne blad.
Det er faktisk bedre enn å bruke den ServoMed-deleren som apotekene selger.
Den liksom presser kniven igjennom - det er nok bedre å prøve en skjærende bevegelse med et tynnt skarpt blad.

Det er ok å øke med 125mg pr. uke.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av akas

Jeg trodde det var for tidlig å øke, Blondie vink11
Hadde tenkt å vente til Levaxinen var ute av kroppen. Et problem er det også at jeg har 125mg tabletter. Men smulene går det vel også å svelge :?:

---

Jeg tenkte veldig lite på å få levaxinen ut av kroppen, den forsvinnr jo ut av kroppen før eller siden tenker jeg. Forholdt meg til hvordan jeg føler meg, og har ingen dårlig erfaring med det. Problemet er jo som du sier i denne tråden at det er ikke lett å vite hvordan man skal føle seg. Så planen er derfor å gjøre som n'Finn sier vente på hyper symptomer også skru litt ned.

Jeg skjønner utfordringen med å dele tabletter. Sitter å knekker denne HC tabletten i masse små biter som jeg tar utover dagen pga kort halvveringstid. Så lenge det heter tablett og ikke depottablett kan vi trygt dele, og spise smuler:lol: Kjøp en tablettdeler og forsøk å få den i 8. Om bitene ikke blir helt like så har det liten eller ingen betydning, for du tar jo den andre delen dagen etter. Denne økningen har funket bra for meg fordi den tar hensyn til binyrene også, samtidig med at det ikke går for langsomt.

En økning på 125mg er vel for mye på en uke, n'Finn???
Men jeg har både barberblad, papirkniv og tablett-deler, så da blir det i hvert fall økning. Og dosett har jeg også. :wink:

Tror jeg følger ditt råd, Blondie. Jeg har ikke vært spesiellt sensitiv for medisin før, så det går sikkert bra.

Takk for innspill. Så får vi håpe at når medisinen går inn, så følger følelsene etter. vink11

Jeg tror Finn mente å øke 1/4 av en 125 mg hver annen dag! Siden den smuler og du ikke har mindre doser, som 60 mg. Om du synes 1/4 hver annen dag er for fort, legg noen dager i mellom!

Og ja, det skjer jo noe med hele oss når vi er hypo. Følelsene blir grå og små. Og det er ikke så lett for de som er rundt oss å forstå. De må læres opp. Til å forstå at dette er deg når du er hypo. Men det er ikke slik du er.... Du er noe mer!

Akas, jeg har det på samme måte. Har akkurat begynt på binyrestøtte og merker det hjelper, jeg "føler" mer! På gode dager som det har begynt å komme noen av innimellom, er jeg kjempeforelsket. Andre dager føler jeg lite, men VET det er kroppen som streiker og derfor bekymrer jeg meg ikke siden jeg vet følelsene er der når kroppen "orker".

Binyrestøtten (Cortef/ Roussel) er nok det som må til for at jeg skal kunne "føle mer".. :)

Lykke til, og du er ikke alene.... hjerte1

Ja, det var sikkert det han mente, Vigdis. Det var en lur måte å gjøre det på!

Og takk for støtte, både Vigdis og Rosin! kram1

Det er bare det at etter år med hypo så er det lett å tro på at man er så avstumpet som man føler seg (og andre mener?). Kanskje jeg trenger å øke Cortef-en også? Har lagt meg på 20mg daglig (10+5+5), og har merket bedring, men de virkelig store dagene har ikke kommet enda.

Neida - jeg pælmer på 125mg - eller fjerner 125 altså på hele ukedosen.
125mg inneholder 73µgT4 og det blir jo ikke mer enn 10µg/dag i endring.
Du tar 7stk nå ? neste er 8, og fordel del den på 4 av ukens dager er jevnt nok.

Økte dosen i dag. Godt å ha dere alle her!!kram1

Mitt forhold kom styrket igjennom krisen! Jeg sendte Anisas tanker om "pårørende" til min kjæreste. Det gikk ikke inn med en gang. Situasjonen var ganske fastlåst, men etter at jeg skrev at nå trekker jeg meg ut av forholdet, reagerte han på en helt annen måte, og bad uforbeholdent om unnskyldning og tilgivelse for sine uttalelser og oppførsel! hjertflag1

Vi har en helt annen kommunikasjon nå. Der vi begge to har lært mye. Så nå ser jeg framover med større sikkerhet og tro på at dette skal vare!

Takk til støtten, og en spesiell klem til deg, Anisa, for din "link". Jeg tror det var den som førte fram! kaer1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av akas

Mitt forhold kom styrket igjennom krisen! Jeg sendte Anisas tanker om "pårørende" til min kjæreste. Det gikk ikke inn med en gang. Situasjonen var ganske fastlåst, men etter at jeg skrev at nå trekker jeg meg ut av forholdet, reagerte han på en helt annen måte, og bad uforbeholdent om unnskyldning og tilgivelse for sine uttalelser og oppførsel! hjertflag1

---

Jeg tror (efterhånden), at hvis man lader hinanden få lidt tid til at overveje egne tanker og følelser - er chancerne vældig gode, fordi tiden kan også bruges til at mindes "hvad er det egentlig jeg elsker hos ham/hende" og denne erkendelse kan genopbygge broen mellem mennesker, der ellers er på kanten til en konflikt. Specielt med mændene er det noget jeg har lært på den hårde måde (en søn) - aldrig kræve en stillingstagen "her og nu", dvs. med det samme.... Det gør de fleste mænd desperate og får dem til at føle sig under tvang. Det er måske også her, at fordommen om at mænd ikke er gode til at tale følelser er opstået. Mænd er udmærkede til at tale følelser. De skal blot have tid til at reflektere over det først - i modsætning til kvinder, der "lever deres følelser" konstant og kan derfor forholde sig til dem uden forudgående "evaluering".

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av akas

Takk til støtten, og en spesiell klem til deg, Anisa, for din "link". Jeg tror det var den som førte fram! kaer1

---

Mange klem tilbage, Akas kram1 Og rigtig lykke til med det hele. hjertflag1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av akas

Så nå ser jeg framover med større sikkerhet og tro på at dette skal vare!

---

Kære Akas kaer1 Går det fortsat OK? hjertflag1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Kære Akas kaer1 Går det fortsat OK? hjertflag1

---

Ja, Anisa, det gjør det. Jeg har nettopp hatt min kjæreste her hos meg i over en uke, og det har vært godt. Og selv om det da selvfølgelig dukker opp små uoverensstemmelser som må løses etterhvert, så håper jeg at de store konfliktenes tid er forbi. :wink:

Det er virkelig ikke lett å holde et avstandsforhold i live, men av ulike årsaker kommer vi til å måtte kjempe på i 1 1/2 år til. Så åpner det seg for å kunne flytte sammen (at jeg flytter til Norge igjen).

Takk for at du tenker på meg! hjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av akas

Takk for at du tenker på meg! hjerte1

---

smilja1 Tænker på dig tit, så du ved det xx1

Så er det skjedd som kanskje måtte skje. Jeg har avsluttet forholdet til min kjæreste. Det ble for mye å forholde seg til, og jeg klarte ikke å se noen framtid uten en eviglang "kamp". Han tror at det kanskje er feil i medisineringen som spøker, men jeg tror ikke det.

Akkurat nå er jeg både lettet og full av sorg, men føler at jeg har gjort det rette.
Skal på tur til Italia neste uke med mine tre vidunderlige døtre. DET skal bli deilig!

kram1 til dere alle!

Tenker masse på deg.Kos dere i Italia. kram1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Tenker masse på deg.Kos dere i Italia. kram1

---

Takk, Blondie!

Er tilbake nå etter en deilig uke med mye sol (følte nesten hvordan D3-lagrene fyltes opp).
Alt fungerte bra, både med den leide leiligheten og kjøring av leiebil.
Må innrømme at jeg var spent på forhånd om kreftene skulle rekke til, og om jeg ville bli stresset av å ha "ansvaret".
Men alt har gått bra. Dette hadde jeg ikke klart for et år siden!! vink11

Jeg har imidlertid vært uten internett hele uka, så nå hadde jeg nesten "forums-abstinens". :D

Klem til dere alle!

Det er godt å kjenne at du klarer noe du ikke ville klart for en stund siden. Det lover jo godt! Høres tøft ut med et brudd kram1 Vær tålmodig med deg selv!

Sliter også veldig med dette. For de som har lest min andre tråd her på forumet vet at jeg har brutt opp med min kjæreste etter 5 år. Hun er ingen reser på å vise følelser selv, men det kan aldri livet ha bidratt positivt så følelsesmessig død jeg har vært de siste 2 årene. Har gitt henne mye nærhet og vist følelser med øynene. Utover det har jeg sjelden klart å gi noen kjærlighetstegn. Av det jeg har lest her er det altså cortef som skal til. Kommer til å mase på legene og si at fremtiden er nesten umulig om jeg ikke får en løsning på det. Godt å se at noen har kommet seg ut av det mørket det er ikke å føle noe!

Cortef er ikke nødvendigvis løsningen. Hvis jeg husker riktig så bruker du Levaxin..?
Hvis det var meg som skulle startet med noe mer eller annet idag;
da ville jeg prøvd Liothyronin etter Paul Robinsons T3-metode.

Bl.a Vigdis har erfaring med å bruke thyroid og cortef. Hun har i det siste hatt gode erfaringer med og
bytte over til ren T3 og brukt Paul Robinsons T3-metode.

Jeg har forstått det som at hun kommer til og gå tilbake til thyroid når binyrebarkens produksjon er stabilisert.

Jeg og flere her inne har brukt HC (Hydrokortison - et merke er Cortef):
det er dyrt og du må fort vekk bruke det over et år eller flere.

Med T3-metoden får du påfyll av det hormonet (T3) som kroppen bruker -
og du får "sparket igang" (upresist uttrykk :roll:) binyrebarkens egenproduksjon.

Du kan bruke metoden og blande T4 og T3, men du må ha en eller annen form for ren T3 for at den skal virke. Altså thyroid eller Liothyronin. Det å ta en del av T3 dosen på natten virker mye bedre enn hydrokortison. Hydrokortison kan du risikere å bruke resten av livet, som ei krykke, men fungerer CT3M, den cirkadiske metoden, så blir du friskere og friskere.

Du kan altså bruke enten Levaxin + Liothyronin, eller thyroid eller ren T3. Men du kan IKKE bruke metoden om du kun bruker Levaxin. Den er for treg. Og for noen få fungerer Levaxin ikke i det hele tatt.

Les mer her https://www.stofskifteforum.dk/forumdisplay.php?f=245, for eksempel denne https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=14441 vink11