Printable View
Heisan :)
Kan noen hjelpe meg med disse svarene?
TPO 572 (skal ligge under 100)
thyreoglobulin 0,7 (skal være mindre enn 0,6)
T4 12 (12-22)
TSH 3,7 (0,4-4,4)
Jeg har de siste årene vært skrekkelig trøtt og slapp - hver eneste dag. Enkelte dager føles det som at kroppen har gått i streik. Kan det være lavt stoffskifte?
Fikk disse svarene pr telefon i går av kontordamen hos legen. Legen skal nok ringe i løpet av uken ... men det er tungt å vente - aner en liten lysning nå :)
Velkommen til forumet, IMAK.Sitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
Du har høy TPO, lav T4 (er det målt fritt T4?), og TSH er i øvre del av referanse-området. Dette tyder på lavt stoffskifte. Dine symptomer likeså.
Håper du får den hjelp du trenger med en gang. Ikke godta et "vente-og-se"-svar fra legen. Forsøk å gå på linjen "få prøvemedisinering" i stedet.
Lykke til. Og skriv gjerne om hvordan du har det og hvordan det går. vink11
Tusen takk for svar AKAS!! :)
... jeg trodde T4 og Fritt T4 var det samme ... har ikke flere svar enn dem under.
Skal ta en telefon til legen i morgen ;)
Skal også skrive videre her inne hvordan det går ... må bare finne et passende sted :D Eller bare videre i tråden her kanskje?
Skriv gjerne i samme tråd. Da er det lettere å følge deg videre :wink:Sitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
Da skriver jeg her videre når jeg vet mer.
Igjen - tusen takk for svar :)
Ha en nydelig kveld videre vink11
Hej IMAK kram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
Der findes to analyser for T4 - Total T4 (TT4) og Frit T4 (FT4). Den første er nærmest ubrugelig i vores situation, men reference du oplyser: (12-22) er for Frit T4, så dit FT4 ligger på 12. Det er ikke meget.
Med TSH-tallet på 3,7 vil din læge nok oplyse dig om, at du har Subklinisk Hypothyreose som ikke er behandlingskrævende. Eller, som Akas skriver - får du et "vente-og-se"-svar fra lægen. Det kan være at lægen kan vente, men du kan ikke vente, og da slet ikke efter flere år med symptomer. Hold fast, stå på og giv dig ikke! Ellers holder det aldrig op.
Men selv en "prøvebehandling" er ikke rette løsning på længere sigt, idet den "børnedosering" folk får hos lægerne, påvirker nærmest kun TSH (som falder), uden at det nytter stort hormonalt. Den bedste startdose (efter hvad man læser af patientberetninger udenlands) er 100 mcg Levaxin, men her ser vi mange der bliver spist af med så lidt som 25 mcg eller (sjældnere) 50 mcg. De rapporterer alle, at deres TSH falder, lægerne bliver glade og de selv, de syge, de fortsætter med at være syge og med de fleste symptomer.
Det bliver interessant at se, hvad du kommer ud for. Og jo, som Akas skriver: "Lykke til. Og skriv gjerne om hvordan du har det og hvordan det går." Det kan du sagtens gøre i denne, din første tråd. Men du kan også skrive lidt om dig selv, din symptom-historie og hvad fik dig til at opgive at være medgørlig - i forummet Presentasjoner.
Hver gang du bliver forvirret over forskellen mellem hvad lægen siger, og hvad din krop siger - kan du komme forbi her og spørge. Du kan også finde vældig mange nyttige informationer/svar ved at søge på forummet (avansert søk). Her findes næsten alt, hvad enhver med hypothyreose har brug for at vide.
Velkommen og rigtig god bedring, IMAK kram1
Takk. Ønsker deg det samme.Sitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
Om din tråd egentlig skal ligge i et annet underforum, har vi er veldig flink forumledelse (hjerte1) som sikkert flytter tråden til rett sted.
Tusen hjertelig takk for utrolig koselig velkomst begge to!!
Jeg skal gå inn i presentasjoner nå og skrive litt om meg. Har vært i mange forumer, men alle er litt forskjellige ;)
varm hilsen til dere begge :)
Jo - velkommen IMAK.
Jeg vet jo om flere innen den psykiske sektor som har funnet at stoffskiftet ligger til grunn for henvisningen.
Altså flinkere på somatikk enn ..................
Men det er meget vanskelig å få tilhør for at det av og til er den veien som er den korrekte.
Jeg ble jo henvist av legen fordi min psyke forverret seg selv om jeg jo ble behandlet og blodprøvene var blitt bedre. Det tok nesten to år - så "frikjente" psykologen meg for endogene og skjulte depresjoner, uten at legen min godtok det !
Alt bedret seg når jeg skiftet ut Levaxinen til fordel for Armour Thyroid.
Samme blodverdier - nå med naturlige hormoner.
Legene har så lett for å bedømme blodprøver isteden for mennesker.....
Så vil jeg slå et sår i "gleden din".
Du har antistoffer mot kjertlen, og den vil bli helt uproduktiv og et offer for atrofien - og du vil måtte distribuere din kropps stoffskiftehormoner. Du vil måtte overta kjertlens oppgave.
Men med andre hormoner - og uten et selvregulerende system.
Og det er ikke så lett !
Dagens behandling går ikke ut på å etterligne alle kjertelens oppgaver og funksjoner, men å erstatte alle med ett eneste hormon - (attpåtil) et syntetisk produseret T4.
Man må nok si at det fungerer for mange - men hvis det ikke fungerer, så får du stopre problemer med et helsevesen du i utgangspunktet stoler fullt og fast på.
Men om den tia skulle komme......
Lykke til da IMAK !
Dette er jo klassiske symptomer, som det med poser under øynene. tenk om leger hadde lært slik de gamle huslegene var, å se på symptomer! Beklager å ønske deg velkommen hit. vink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
Min anbefaling er å lese deg opp, slik at du kan argumenetere overfor legene for et bedre liv. Lær om deg selv, om din kropp, om dine hyposymptomer. Lag deg en helsedagbok, den vil du få mye glede og nytte av. Skriv der hva som er symptomene dine, hva som skjer når du øker medisiner og legger til kosttilskudd eller andre endringer skjer. Dette kan du bruke både for å lære å medisinere deg rett, og overfor legen, for å forstå mer hva som skjer.
En tøff historie du beskriverkram1
Heisann og velkommen til forumet.
Jeg har selv bakgrunn i helsevesnet og ser blodprøverekvisisjoner hver dag, så du skal ikke synes det er pinlig å henvende seg her av den grunn. Tvert imot er det masse kunnskap å hente for meg som trodde jeg visste det meste om lavt stoffskifte.
Ikke for å ta fra deg gleden ved å få en diagnose, men dessverre er det kun skolemedisinen som tror det er "bare å ta en tablett" og så blir livet bra igjen. Mange stoffskiftepasienter opplever ikke at det er så enkelt.
Men når det er sagt, så går det an å finne veien tilbake til bedre helse. Den veien har du alt startet ved å begynne å lese her. Legg ut spørsmålene dine og du vil få hjelp, støtte og veiledning på dette forumet.
Da fikk jeg følgende beskjed fra legen i dag (han var ikke tilstede i dag, så jeg fikk en utskrift av svaret):
Prøvene viser at hun etter alt å dømme har en autoimmun tyreoditt. På dette tidspunktet er ikke stoffskiftet påvirket, og der er ennå ikke nødvendig å starte med behandling. Hun bør imidlertid komme til regelmessige kontroller fremover (hver 3. måned), da hun med stor sannsynlighet vil trenge tilskudd av tyroxin etter hvert. Diagnose: T86 Stoffskifte lavt.
.... ser det dere har skrevet og har tatt det til meg. Skal lese meg litt opp. 3 måneder er lenge å vente .. :( Kjente jeg ble helt trist nå..
Kortversjon.
90% av alle behandlingstrengende med lavt stoffskifte har kommet i den situasjonen fordi kroppens immunforsvar feilaktig har produsert antistoffer mot kjertelvevet for å ødelegge det.
Det oppstår en kjertelbetennelse som iløpet av noen få år (varierer MYE) gradvis gjør kjertlen u-produktiv.
75% av det kjertlen produserer (te) er T4. Målingen fritt T4 vil vise hvor mye kjertlen produserer. Legen sammenlikner så dette med referansegrenser som statistisk er dannet av et antall antatt friske mennesker.
Ref.grensene varierer noe fra lab til lab, men kan feks være 10-20nmol/l.
Og nå frykter jeg ......
Legene ser ut til å mene at da er 15 mitt i blinken - for alle - også for deg - selv om de ikke vet at du var den ene person i statistikkgrunnlaget som hadde 22.
Og hvis de så ikke vil begynne å behandle deg før fT4=9, har du grunn til alvorlig bekymmring !
Noen benytter også TSH.
Da er det grunnlag for om mulig ennu større bekymring.
TSH styrer kjertlens produksjon. Når det er lite fT4 i blodet skal normalt TSH øke. Bare, at man er ikke i en normalsituasjon når kroppen er full av antistoffer, eller når den tid kommer at man havner på inntak av fremmede eller kunstige hormoner.
Så mitt råd vil være å glemme denne.
Grunnlaget for denne, er jo fT4, så gjør som kontrollsenteret gjør - se på fT4.
Så vil jeg sette store spørsmålstegn ved å vente med en behandling.
Dine symptomer skylden mangel på stoffskiftehormoner - begynn behandlingen med å erstatte de manglende med en gang.
Få legen til å skrive ut 30mg ERFA eller 25µg Levaxin - det bestemmer DU.
IMAK tro2
Hvorfor skal du vente 3 måneder? De 3 måneder bliver (med garanti!) til 3 måneder mere, og 3 måneder mere.... indtil du er helt nede i støvet. Det har du ikke tid til. Din læge forfølger en medicinsk-politisk behandlingsparadigme, hvis berettigelse sidder udelukkende i hans eget hoved og i hoveder på hans kolleger. IMAK. Du bliver nødt til at indse, erkende, at lægen/lægerne, selv speciallægerne ved meget lidt om hormonsygdomme og når de endelig ved noget - er det begrænset til enkelt-hormon-segment. Beder man dem om en helhedsbedømmelse - famler de i mørke som de var sprogløse børn.
Du er nødt til at opgive tilliden til at lægen ved altid hvad h*n gør. Det er fortid. I dag kan de ikke håndtere den mest almindelige klinik og diagnostik. I dag er det tal-på-papir som afgør behandlingen eller.... selvbevidst patient, der ikke lader sig spise med afvisninger, forklædte som "ekspertise". Denne "ekspertise" - IMAK - er bullshit og jo før du erkender det, jo bedre chancer har du. Og med dig, alle som er dig kære! tro2
"På dette tidspunktet er ikke stoffskiftet påvirket, og der er ennå ikke nødvendig å starte med behandling." Stofskiftet ikke påvirket?? Men hvad siger dine symptomer? De siger... Nej, de råber op om at dit stofskifte ER påvirket!
"ennå ikke nødvendig å starte med behandling"?? Tværtimod! Jo tidligere behandlingen starter - jo langsommere nedbrydes kirtlen og det længere bevares restfunktionen = din fordel! Artiklen omtalt i tråden Artikkel om å behandle hashimotos med normale prøver er kun en af flere.
"Kanskje det ikke "bare" er psykisk!" Det er IKKE psykisk. Men det kan det blive, hvis du er føjelig og affinder dig med lægens u-kundskaber! Hypothyreose svækker psyken og gør sindet sygt - hvis den får lov til at hærge uhindret. Hvad utilstrækkelig forsyning med thyreoideahormoner gør ved psyke og sind, kan du læse i tråden: Thyreoidea-sygdom og psykisk helbred og selv om du er "fagmand-i-sind" er jeg sikker på, at DETTE har du ikke vidst. Erkend det og find dig ikke i noget (mere). Der er gået tid nok til spilde. Grib ansvaret (og magten) selv og det kan kun gå for langsomt. Du kan ikke stole på lægerne.
Det er DU som har ret! xx9
Jeg er enig med n`Finn. Str 38 passer ikke alle damer, selv om det er gjennomsnittlig skostørrelse... ;) Sånn er det med blodprøver også.
Si til legen din at mange av symptomene du føler stemmer over ens med lavt stoffskifte. Si at prøvene vier at du allerede er underveis i utviklingen til lavt stoffskifte og at sett i sammenheng med symptomene så ønsker du en prøvebehandling for å se om det kan ta bort noen av symptomene. Er han lydhør ovenfor deg som pasient burde han kunne gå med på det. (Det er også forskning som viser at en tidlig behandling kan bremse antistoffene noe.)
En slik behandling er helt ufarlig og hvis du blir bedre er det bra. (En god start er 25-50µg levaxin(eller erfa - vet ikke dosering), med kontroll av blodverdiene etter 2-6 uker. )
Lykke til.
Vi ved begge udmærket (tror jeg), at 25 mcg Levaxin (eller 30 mg Thyroid for den sags skyld) vil forslå som skrædder i hel..t og da slet ikke vil det hæmme de autoimmune TPO'er. Det eneste som vil blive påvirket er TSH og dette vil lægen (mis)bruge til enten at vente (igen) med at intensivere behandlingen, eller slet og ret - vil lægen anse "behandlingen" for allerede vellykket, og dette uanset at IMAK fortsat klager over symptomer. Det lave TSH der er resultatet af en micro-dosering med Levaxin vil blive den stopklods for en videre, effektiv behandling. Det bliver endnu et "argument" mod patientens beskrivelse af symptomer og diagnosen "psykisk" + recept på psykofarmaka bliver resultatet.Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
De bedste (efter omstændigheder) resultater af prøvebehandling jeg har lyttet til beretninger om var, når den syge startede omgående på 100 mcg/dag. I de få tilfælde hvor doseringen viste sig at være for stor - er den blot blevet reduceret. Tilsvarende (øgning) sker ikke når startdosering er for lavt, da TSH falder og dermed falder også lægens interesse.
Personligt vil jeg mene, at det er bedre at starte højt nok, end at starte for lavt.... Hvad er der sket, n`Finn? Jeg mener helt bestemt, at du før har omtalt højere startdoseringer som værende værd at anbefale.... vedikke1
Jeg er sikker på at du har rett i at undertrykkingen av anti-TPO er mest effektiv ved en høy dosering, og antakelig også bortfallet av symptomer. Dessverre er jeg også nokså sikker på at det ikke finnes mer enn en håndfull leger i hele skandinavia som ville velsigne en sånn start på denne bakgrunn.
Det tar så altfor lang tid fra at kunnskap finnes til den har fått seget ut til praktikerne. Og der møter den fryktelig sterk motstand i form av gamle vaner og tanker.
Spørmålet blir hva man skal anbefale
- en framgangsmåte som kan føre til at man får starte på medisin hos 50-70% av standardlegene
- en framgangsmåte som i de fleste tilfeller vil bli blankt avvist
vedikke1
Jeg heller til å be om lillefingeren først (dersom det finnes mulighet for at du kan få den) og så heller gå en runde til eller tre... :wink:
Hei IMAKvink11
Ville bare si stå på til deg! Du må for all del IKKE GODTA at du skal vente med behandling. Det vil jo være som tortur for deg, du har det jo ikke bra nå, so why wait??? Helt fullstendig ulogisk, og avgjørelsen er åpenbart ikke tatt av noen som har kjent lavt stoffskifte symptomene på kroppen, eller som i det hele tatt er kompetent nok til å behandle disse tilstandene. Jeg tviler ikke på at legen din er en grei og velmenende kar, men akkurat her er han på villspor.
Stoffskiftet ditt ER lavt, som Anisa skriver, og det vises ved symptomene dine. Symptomene du beskriver er jo akkurat som mine da jeg gikk ubehandlet, men heldigvis for min del viste det seg at verdiene lå like utenfor referanserammene. For en god del gjør de ikke det, men stoffskiftet er like forbasket lavt. Det her må du ikke gi deg på.
Jeg selv begynte rett på 75 mcg Levaxin, og det gikk fint. Husk at dosen til å begynne med kan økes hver 4. uke (og ikke hver 6., som en del leger legger opp til). Nå viste det seg med tiden at Levaxin ikke var den beste medisinen for meg, men det er en annen historie, og mange blir bra/bedre på Levaxin.
Be om å få prøve Levaxin i en prøveperiode- og om du ikke skulle bli bedre, så får du heller slutte (kan du si). Hvis det ikke skulle være noe galt med stoffskiftet ditt, vil produksjonen selv klare å ta seg opp dersom du skulle slutte med Levaxinen.
Lykke til:-)
Jeg forstår godt hvad du mener, Smgj hjertflag1 Du har ret i det du skriver, men når man ser på det fra en vis afstand - tegner sig et forskruet billede, hvor det er lægen/lægens holdninger som agerer som de selv var en sygdom. Hvorimod hypothyreose spiller (i dette billede) en sekundær rolle.Sitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
Det er både kritisabelt, "omvendt" og grotesk... og jeg mener ikke at det hjælper at føje "læge-sygdommen" fordi det altid enten ender med at den syge forbliver syg (og resignerer) eller - den syge lærer sig op i at være "sin egen kirtel" og styrer medicineringen selv, uanset at "læge-sygdommen" forsøger at dominere og protesterer.
Jo tidligere er man klar over det, jo bedre er man rustet til at kæmpe for sit eget liv, hvorimod at føje TSH-læger, nærmest altid ender i resignantion. Det er et valg man må tage tidligt nok, og det kan man kun når man kender til andre måder at administrere medicineringen på.
Jo, jeg er i all hovedsak enig - om TSHtyrraniet som man ser råder. desp2Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Det jeg ville poengtere er at legen (dessverre) sitter på reseptblokka, og for å få begynne kan det lønne seg å være mild. Men selvfølgelig - det er alfa og omega å søke kunnskap om egen sykdom og ikke minst om hvordan man selv reagerer for å ta hånd om sitt eget liv videre.
Jeg er selv et eksempel på at jeg har det bedre som subprimert enn som "str 38 i TSH" (Ikke rart - jeg bruker str 40 i sko...griner11)
Tusen tusen takk for svar alle sammen!!
Har akkurat kommet fra jobb, og bare nådd å skumme igjennom alt dere har skrevet. Har en nydelig følelse her inne hjerte1
Jeg skal nok gjøre noe ... men akkurat nå er jeg helt tafatt. Må tydeligvis sette meg mye mer inn i sakene, for å kunne arumentere godt nok overfor legen. Akkurat her og nå kjenner jeg at jeg ikke orker tanken på det - men kanskje når jeg har slappet av noen timer. Er helt tom nå, og litt lei etter beskjeden fra legen.
Men i morgen er en ny dag :)
Siden jeg er helt uerfaren innen dette med lavt stoffskifte, blir jeg svært glad hvis dere gir meg konkrete ting jeg kan si til legen. Vet at det virker som at jeg er doven ... og det er jeg vel i grunnen akkurat nå ... ;)
Jo Anisa, jeg mener også at 25µg Levaxin/30mg ERFA er for lite, men det kan være lettere å overbevise legen med en liiiten dose i den situasjon IMAK er i biometrisk.
Det burde ikke være det, men......
Og som du skriver i siste innlegg : Man er fullstendig tom og utkjørt i din situasjon. Jeg husker jo selv at en diskusjon med legen var uoverkommelig.
Men mitt råd er jo likevel : forsøk ! skriv huskelapp - print ut fordelaktig informasjon fra sider med faglig tyngde fra nettet.
Håper du får det til.
Hei IMAK!
Du kan jo starte med å skrive ned hordan du har det nå, sammenliknet med tidligere. Som hjelp kan du bruke disse ramsene med hyposymptomer se nedover hele siden. Hvor mange av dem har du? Hvor stor er endringen fra tidligere, da du følte deg frisk?
Så kan du, som n'Finn er inne på, argumentere med å forsøke en testbehandling, for å se om det virker, be om å få prøve minst et halvt år, og be om reit 3 på medisinen, slik at du har nok til å øke etter symptomlindring.
Kjære dere alle sammen.
Dere aner ikke hvor takknemmelig jeg er for at dere hjelper og støtter meg!
Jeg er overlykkelig for at jeg tilfeldig dumpet innom dette forumet for et par dager siden. Jeg ser at dette hadde jeg ikke klart/orket alene.
Tusen tusen takk alle sammen!! hjertflag1
Jeg skal se om jeg klarer å fordøye alt dette. Det har skjedd mye de siste dagene, og det skjer så fort. Har litt problemer med å følge med. Dette er IKKE meg! Jeg pleier å ha kontroll på alt og det meste - savner meg selv.
Men ser at her inne kan jeg få det sparket bak (som jeg innser at jeg trenger) til å finne meg selv igjen ;)
Ikke vent for lenge. Det blir dessverre som regel bare verre. Du trenger den hjelpen medisinen kan gi deg nå. (Og ikke tro at du vil klare å finne ut av alt på én gang. Selv om levaxin for mange er nestbest - så er den også for mange akkurat den planken man trenger for å begynne å snu utviklingen i en bedre retning. Om den ikke får deg helt iland kan den gi deg et puff stort nok til at du får krefter til å slåss for egen helse. )Sitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
Ble litt nysgjerrig på mine symptomer i forhold til listen.
Klipper og limer inn de symptomene jeg har nå i forhold til sånn som jeg husker meg som frisk.
B 12 mangel (har vært behandlet for det for et år siden)
Blekhet
Depressjon eller følelsesmessig instabilitet
Dovnende fingrer/hender
Frossen, lav kroppstemperatur, kuldefølelse
Forstoppelse eller diarré
Glasboblefølelse och "brain-fog"
Glemsel
Hodepine
Håravfall, tørt - mister masse masse hår hver dag, utrolig at jeg ikke er skallet
Harde, tunga hjerteslag/hjertklapp (føles noen ganger som at hjertet skal hoppe ut av brystet - skikkelig vondt)
Hovenhet, spesielt ansikt, rundt øynene, på hender, føtter og legger
Ikke noe ork eller lyst
Ingen eller lav kjønnsdrift ( libido)
Kald hud
Koncentrationssproblemer
Leddverk
Lav kroppstemperatur
Langsam tankevirksomhet (mister ofte ordene/tråden)
Lett irritert
Menstruasjonsforstyrrelser (kraftige menstruasjoner, lange intervaller, uteblitt menstruasjon)
Muskelkramper
Nedsatt kondisjon
Svimmel
Søvnbehovet økar overdrevent mye, alternativ søvnproblemer
Trøtthet
Tynne, ødelagte negler
Vektøkning eller tap av vekt
Vondt i nakken
Øyeproblemer (for eksempel dårligere syn, og/eller tørre, svidende, hovne eller verkende øyne)
Trykk over halsen, vanskelig å svelge
Brystsmerter
Lav motivasjon
... føler meg som en hypokonder :D
Hver for seg har jeg ikke tenkt over at det kan ha en sammenheng.
"Store og mindre saker viser at helsetjenesten har et særdeles avslappet forhold til pasientrettigheter. Stortinget vedtar lover som skal sikre valgfrihet og forsvarlig behandling, mens mange sykehus underslår disse rettighetene eller unnlater å informere pasientene om dem. Det er gått ti år siden en rekke nye helselover så dagens lys. Felles for lovene var at pasienters og pårørendes rettigheter skulle styrkes, at helsetjenestene fikk et lovpålagt krav om å drive forsvarlig og å sikre valgfrihet og et likeverdig helsetilbud for befolkningen." Kilde: Tier om pasientrettigheter
Hmm... jeg mener helt bestemt, at jeg har adskillige gange læst her på forummet (Blondie bl.a.), at norske patienter har RET til at stille krav om prøvebehandling iflg. Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjonSitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
Blondie: "I helsevesnet har vi noe som heter "brukermedvirkning" Pasienten har RETT til å å få presentert behandlingsalternativene (...) og selv være med på å velge hvilken behandling vedkommende ønsker. Spør legen hva denne pasientbehandlingen har med brukermedvirkning å gjøre."
Har jeg forstået det ret - har du ret til prøvebehandling, uden at skulle slå knuder på dig selv for at finde rette "strategi" eller tigge om det. Har jeg forstået det ret? Blondie? Andre?
Det har det. Sammenhæng. Også i den grad! Du er ikke hypokonder! Du har hypothyreose! kram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
Det ER jo sånn. Nesten alt dette er ting som kan skje for en dag eller tre etter en sein kveld eller en infuensa eller en skikkelig hangover... Og så SNIKER det seg innpå deg i løpet av 3-5 år... så det er ikke så himla greit.
Men denne listen bør du ta med deg og si - dette er symptomer jeg har funnet og dette er de jeg kan svare at jeg har. Sett i sammenheng med blodprøvene bør det være nok til å få deg i behandling.
Ta gjerne med deg noen medsammensvoren (mann, mor ... venninne...) som kan stille de spørsmålene du glemmer. Dessverre er det sånn at legene viser seg å være mer lydhøre og nøye når man kommer med en 3.person.
Og om ikke dette virker så bør du faktisk bytte lege.
Be også om en blodprøve som tar iallfall dvitamin og jern.
Antistoffer har hos ganske mange blitt redusert ved selen-tilskudd. Dette finner du mer om på forumet.
Ser jeg må bruke kveldene til å lese meg opp her inne.
Har hatt lavt jerninnhold lenge, og har vært av og på jerntabletter.
Kan ikke få takket dere nok! kram1
IMAK, jeg følte meg også som en hypokonder, en sykelig klut, et psykisk vrak. For hver ting jeg kom med på legekontoret, inkludert menstruasjonesforstyrrelser, ble jeg henvist til psyken min. Etter riktig behandling har jeg det ikke slik lengre.
Når du stanger hodet i veggen på grunn av det du plages med, tenk at du har det slik fordi du er syk. Fortell det til de rundt deg, familien, arbeidskollegaer og venner. Slutt å tenk ille om deg selv. Opplever du at mennesker i helsevesenet oppfører seg som om du er en hypokonder, forklar dem hva det er. De vet sannsynligvis ikke om alle utslagene som et ubehandlet eller underbehandet stoffskifte kan gi. Lykke til....
Du har helt rett, Anisa.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Stortinget hadde en behandlingsgruppe for noen år siden (2005?) som jobbet med brukermedvirkning. De har laget en ganske lang utredning som tar for seg alle aspekter ved brukermedvirkning. Her er selvsagt hovedfokuset på de som ikke klarer å snakke for seg selv, men at det er behov for en slik utredning er det vel ingen tvil om. Også for oss som klarer å snakke for oss selv (bare vi får tenkt oss om et par dager:lol:) Konklusjonen i utredningen er at helsevesnet skal ha mer forkus på brukermedvirkning. Merket dette godt når jeg var på videreutdanning for et par år siden. Synd fokuset ikke er like stort i praksis.:sad:
Min anbefaling til alle er at dere bruker disse ordene: "brukermedvirkning" og "pasientrettigheter" under legekonsultasjonen. Da våkner legen der bak PC'en vink11
Heisan igjen :)
Jeg må bare spørre om et par ting, som jeg lurer på om det også kan ha noe med stoffskiftet å gjøre ...
Jeg klør meg ihjel ... på hele kroppen. Begynte for et halvt års tid siden. Jeg smører og smører, og det lindrer en liten stund. Har ingen utslett eller noe som kan vise hvorfor jeg klør. Noen ganger tar jeg meg i å sitte og klø og klø, til jeg neste klorer hull på huden. Kan det være pga stoffskiftet??
Er mye tørr på øynene.
Har lest en del rundt på forumet her nå. Legen er vekke hele denne uken.
Jeg skal ringe legen i neste uke - men hvorfor er det et så UTROLIG tiltak å ringe til legen??? Jeg kjenner jeg orker knapt tanken på det kednej1 Det handler ikke om at jeg ikke tørr - men det er så tungt.
Noen dager er jeg så trøtt at jeg har mest lyst til å sette meg ned og grine. Elsker mitt arbeid, men jeg klarer aldri komme meg tidsnok opp og avsted til jobb. Må bare ligge litt til, og litt til, og litt til .... Og mine elskede barn. Jeg skammer meg over meg selv noen ganger, når vi er ferdig med en helg og jeg har ikke funnet på noe særlig kjekt med dem. Enhver sjanse jeg har, så legger jeg meg ned. Jeg får overhodet ikke sove, men det er så fantastisk godt å bare ligge og hvile kroppen ....
Sorry .. måtte bare få syte litt. Håper jo at alt dette har noe med stoffskiftet å gjøre. Men så tenker jeg: kan det virkelig være så "lett"??
Tørr hud er ett av symptomene iallfall. Kløe har jeg ikke direkte hørt om /vært borti, men tørr hud klør jo også ofte?
For min egen del kan jeg si at 95-98% av alle "uvesentlige småplager" som jeg har/har hatt har forsvunnet med god (og høy!) medisinering.
Dette gjelder - for å nevne noen eksempler:
- trykkfølsomme legger
- vonde håndledd som sovner om natta
- håravfall
- lite kroppshår (legger/bryn/armhuler) Ikke at jeg så problemet, men det VAR et symptom
- dårlig/urolig søvn
- stort søvnbehov (trøtt etter 10-12 timers søvn)
- tiltaksløshet
- negativ (alt er et "ork", ingenting er gøy)
- tørr hud
- sprø negler
- frossenhet (ble kun varm i badekaret)
- lav målt kroppstemperatur
- iskalde bein
- svimmelhet
- synsforstyrrelser (tunellsyn)
- dårlig koordinasjon (ved bilkjøring etc)
- dårlig konsentrasjon
- hukommelssvikt (måtte begynne med kalender og lapper...)
- lav toleranse for støy (tv i bakgrunnen, radio under kjøring, kollegaer som prater etc)
- irritabillitet/sinne/humørsvingninger/labil
Til og med musearmen min er nesten borte og kjønnsdriften er bedre.
Nå skal det sies at jeg har hatt en nesten fanatisk omsnuing til å ta større mengder vitaminer/mineraler også i denne tiden. Men jeg er like sikker på at kun vitaminer ikke hadde hjulpet.
Så ja, jeg vil si at "til det motsatte er bevist" så skal du gå ut ifra at sånne rare, nye plager tilhører stoffskiftet. Dette griper inn i hvor mye næringsstoffer som hver enkelt celle i kroppen din får - og det siste kroppen "slår av for å spare strøm" er hjerte og hjerne... Dermed kan alle uforklarlige hudplager rett og slett være at celler i det området er sulteforet.
At du gruer deg for å ringe legen skjønner jeg godt. Du har ikke krefter til å ta opp kampen og virke overbevisende. Og du forventer kanskje motstand. Er du som jeg var har du ikke mye futt og kraft å ta av nå.
Og derfor synes jeg at du skal forsøke å ha noen med deg på disse samtalene. Noen som kan si de nødvendige ordene om det stokker seg for deg.
Eller sett deg og skrive det. For min del var det løsningen - å levere 2 sider med symptomer og tanker til legen, i stedet for å forsøke å snakke, knekke sammen og gå med uforrettet sak. Det kommer an på hva som faller deg lettest og hva du tror vil virke med din lege.
Det du kan gjøre selv, er iallfall å starte med selentilskudd.
Det hedder "tiltaksløshet" (på dansk: "initiativløshed") og er et af de primære symptomer på lavt stofskifte. Nævnt ofte i forummet Belastningene ved å være usynlig syk og Stoffskifte og kognitive, psykiske og nevrologiske plagerSitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
På jobb med lavt stoffskifteSitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
Å være mamma med lavt stoffskifte i forummet Familielivet med stoffskiftesykdomSitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
Ja, det kan være så "lett". tro2Sitat:
Opprinnelig skrevet av IMAK
Tørre øyne: be om henvisning til øyelege. Gå på apoteket og kjøp kunstig tårevæske (finne si alle prisklasser). Dersom du har fått tørre øyne, altså øyne som forblir tørre, har du rett til å få kunstig tårevæske på blå respt. Ta vare på øynene dine, og start med tårevæske dersom problemet ikke gir seg.
Husk når du føler deg tiltaksløs at det er et symtom. Kroppen din trenger hjelp
Enig med deg, Anisa. Jeg tenker også at slik kløe kan skyldes nevrologiske symptomer, selv om selvsagt tørr hud i seg selv kan gi kløe. Jeg har også hatt mye nevrologiske utslag, med blant annet kløe. Så du skjønner IMAK, det er så "enkelt".kram1
Jeg satt i møte på jobb da jeg fikk tlf fra legen i dag. Han var innom jobb og fant melding om at jeg ville snakke med ham. Jeg startet med å si at jeg ikke ville vente mer. Jeg fortalte at jeg har vært innom et forum på nettet og skrevet med mange andre som har problemer med stoffskiftet.
Han sa at han ønsket at jeg i alle fall skulle vente seks uker til, og så ta en ny blodprøve. Han sa at prøvene viser at jeg kommer til å måtte starte med Levaxin, det er bare et tidsspørsmål. Men han vil avvente og se at de andre verdiene havner utenfor referanseområdet. Han sa han følger den metoden de bruker på endokrinologisk pol.klinikk i forhold til sånne som meg med autoimmun tyreoditt.
Jeg kjente jeg orket ikke. Satt i viktig møte i forhold til en pasient, og kjente at jeg hadde problemer med å spore av til meg selv og min situasjon. Jeg feiget ut :cry:
Det ble så vanskelig når han henviste til det "ekspertene" på endo.pol.klinikken sier ... følte meg faktisk dum når jeg hadde sagt at jeg ikke ville vente.
Hadde det vært en annen jeg skulle "kjempe for" - så vet jeg at jeg hadde stått linen ut ... det har jeg gjort mange ganger for pasienter ... men det var så vanskelig.
Beklager at jeg var så feig. Jeg hadde virkelig fått masse støtte og oppbakking her inne. Kjenner meg skikkelig dum nå.
Jeg synes du skal gå tilbake og spørre h*n rett ut
"Hvorfor skal jeg vente og få det verre når det er uungåelig, og jeg allerede har det ille? Jeg synes livet mitt er mer verdt enn en verdi på en blodprøve."
Og ja, det er lett å bøye unna "autoriteter" - men husk at det er din egen helse du kjemper for. Å vente vil bare gjøre deg verre.
Beklager at jeg er så brutal, men sånn ER det.
Du må bare kjempe litt for deg selv en gang i blandt også IMAK.....
Ring tilbake å forklar situasjonen din og at du har så store problemer at du ikke vil vente. Tilstanden din forventes å utvikle seg så det kommer nok ikke som en bombe på legen.
Så vet du sikkert også at det er Endokrinologene som legger løpet for primærlegene i det området sykehuset rår over.
Legen føler sikkert et lojalitetsbehov, men må jo inneha en viss selvråderett.
Hvem sa noe om frie yrker ?
