Depresjon eller er det stoffskifte mitt?

Jeg har levd på grenseverdiene på stoffskifte de siste 12 årene, og er så vant til at jeg er sliten at det ikke "spiller noen rolle lenger".

De siste 6 mnd har det skjedd mye i livet mitt, som gjør at jeg har fått en depresjon, men nå er jeg i tvil på om det er det det egentlig er. Jeg følte meg opprinnelig ikke så sliten som jeg pleier, så derfor så hadde jeg egentlig utelukket at det var stoffskiftet mitt som hadde begynt å tulle, og jeg har derfor ikke sjekket det foreløpig. Man blir så vant til at legen sier at det ikke er lavt nok så man ignorerer det på en måte. :( skal legges til at jeg har flyttet så jeg har egentlig aldri diskutert stoffskifte med den nye legen, men skal gjøre det neste uke når jeg skal tilbake.

Men når jeg denne uka er sykemeldt pga depresjon, så føler jeg meg egentlig mest sliten og "helt flat". Trodde jeg skulle få mer energi av å være hjemme, men isteden er jeg bare mer svimmel, orker ingenting og musklene blir slitne av den minste belastning. Dette med musklene har jeg ikke opplevd før.

Ellers så har jeg problemer som stmmer med stress og depresjon:
* sliten og trøtt, men sliter med å få sove.
* vondt i hode (har også hatt migrene anfall i høst - dette er nytt)
* særdeles sviktende hukommelse
* manglende konsentrasjon
* vondt i magen
* muskelspenninger (men dette kommer helt klart av stresset i livssituasjonen)
* orker ikke mye lyder og styr fra barna - liten tålmodighet (uvanlig for meg)
* Manglende matlyst
* tinnitus (blitt mye sterkere og mer plagsom)
* humørsvigninger


Hva tror dere? Er jeg bare deprimert, eller, kan depresjonen være et element av at stoffskiftet mitt har endret seg.

(Jeg har vært for lav på stoffsikfte ved en graviditet, men da ønsket jeg ikke å starte med noe mitt i graviditeten. Ellers har min gamle lege alltid vær veldig tilbakeholden, selv om jeg ikke orket å gå tur med familien engang.)

Er lenge siden jeg har målt nå, og verdiene fra år tilbake husker jeg ikke :( , men jeg har ligget dær grensene.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Qa

Trodde jeg skulle få mer energi av å være hjemme, men isteden er jeg bare mer svimmel, orker ingenting og musklene blir slitne av den minste belastning. Dette med musklene har jeg ikke opplevd før.

Ellers så har jeg problemer som stmmer med stress og depresjon:
* sliten og trøtt, men sliter med å få sove.
* vondt i hode (har også hatt migrene anfall i høst - dette er nytt)
* særdeles sviktende hukommelse
* manglende konsentrasjon
* vondt i magen
* muskelspenninger (men dette kommer helt klart av stresset i livssituasjonen)
* orker ikke mye lyder og styr fra barna - liten tålmodighet (uvanlig for meg)
* Manglende matlyst
* tinnitus (blitt mye sterkere og mer plagsom)
* humørsvigninger

Er lenge siden jeg har målt nå, og verdiene fra år tilbake husker jeg ikke :( , men jeg har ligget dær grensene.

---

Hej Qa,

Det må være på tide at få taget nye målinger, ikke?

Nogle af dine symptomer kunne tyde på vitaminmangel. Hvis du alligevel får taget blodprøver, så tag også jern, ferritin, kalium og B12 med. Musklerne kan også gøre ondt ved kalk, magnesium og D-vitamin mangel.

"Mangel på vitamin B12 giver bl.a.: Perniciøs anæmi, blodmangel, udmattelse, tør hud og slimhinder. Følelsesløshed og føleforstyrrelser i hænder og fødder, konfusion, depression og forhøjet homocystein"

"Mangel på kalium giver bl.a.: Muskeltræthed, udmattelse, apati, depression, irritabilitet, forstoppelse, hjerterytmeforstyrrelser, blodsukkersvingninger og hovedpine."

"Mangel på jern giver bl.a.: Dårligt immunforsvar, træthed, udmattelse, kraftesløshed, nervøsitet, søvnbesvær og kraftig hjertebanken."

Læs mere her: http://www.dsgnet.dk/Sites/mfjartikl...-%20dsgnet.asp

Læs mere om B12 mangel her: http://www.vitamindoktor.com/cm51/

"Mangler kan medføre alvorlig blodmangel hos ældre (perniciøs anæmi), når maveslimhinden ikke længere kan producere "intrinsic factor".
Ved mangler er man træt, uoplagt, depressiv, har svækket modstandskraft, koncentrationsproblemer, svækket hukommelse, søvnproblemer, brændende, rød tunge og dårlig appetit."

Takk for tilbakemelding! Det med vitaminer og mineraler har jeg ikke tenkt på. Fakta er nemlig at etter at alt har skjedd i livet mitt har jeg blant annet sluttet å ta B-vitaminene mine.

Så dette skal jeg også få sjekket opp ved legekontrollen på neste uke.

Hei alle sammen :)

I dag ringte legen og konstaterte at stoffskifte var lavt, og jeg har fått resept på Levaxin og hentet dem i dag. Og for meg er dette bare glede. Joda, jeg forventer ikke mirakler, men jeg vet at jeg nå er kommet på riktig sted.

Som student orket jeg ikke lenger trene, og gikk til legen. Fikk da vite at jeg var litt lav på stoffskifte og at jeg måtte følge det opp jevnlig. Men jeg var ikke lav nok. Dette er 14 år siden.

Jeg har alltid vært aktiv, og er fortsatt engasjert, men har ikke hatt for mye kapasitet siste årene. Likevel fullførte jeg studiene, har fått 3 barn, jobbet osv. Da jeg hadde bare eldste og pappaen spurte om vi skulle ut å trille tur, endte jeg opp på rommet og gråt for jeg orket ikke.

Under mitt 2. svangerskap var jeg faktisk lav nok, men da ønsket jeg ikke starte med medisiner. Etterpå var jeg ikke lav no. :sad:

For 2 år siden, gikk jeg på en skikkelig smell, var deprimert osv. Dette kjenner dere nok til. Jeg har hele veien mistenkt stoffskifte, men legen påsto at alle prøvene var fine. Jeg var så langt nede at jeg ikke husket hvordan jeg slo av PCen (jeg jobber med data!) :shock:

Nå to år senere har jeg vært 100% utenfor arbeidslivet i 1 år. I høst bytta jeg lege, og surprise surprise. Plutselig var stoffskifte mitt lavt likevel. Ble så glad, at jeg jo har glemt å spørre om prøvesvarene. :D Så det får jeg ta senere.

Endelig, blir jeg sett der jeg er. Jeg har hatt symptomer nok for å si det sånn. Men isteden for å få rett diagnose er jeg diagnostisert med angst og depresjon, pluss en somatoform lidelse fordi jeg har fysiske symptomer, men ingen sykdom. :mad: Så det er nydelig å nå kunne si ha, ha, dette er ikke noe jeg fant på.

Så nå håper jeg at jeg skal komme meg på bena og fungere igjen. Tenk å kunne gå i et møte uten å ha dundrende hode pine og ligge som et slakt resten av dagen. Det ville vært deilig.

Jeg har ellers 3 barn. Tre fantastiske gutter, hvor to av dem har asperger. Så møter etc. er noe jeg må. I tillegg til at jeg alltid engasjerer meg og har et par ulike verv. Håper at jeg nå etterhver skal kunne legge inn det lille ekstra, for jeg liker slikt

Selv hadde jeg gitt opp hypothyrose siden gamle legen sa alt var så fint hele tida, så da jeg begynte å lese om det igjen nå ble jeg bare så glad, for alle tingene passer jo inn der. Så nå skal jeg ønske meg håret mitt igjen til jul. ;)

Kære, kære menneske kram1 Jeg kan ikke kommentere på din præsentation fordi jeg er blevet SÅ VRED, da jeg læste hvad du skriver. 14 år!! Jeg må kommentere senere når jeg er blevet rolig igen. Det er jeg ikke nu! Velkommen her. Gid du skrev straks du tilmeldte dig for to år siden, så havde håret nået at komme tilbage, måske. hjertflag1

Så godt at det har ordnet seg for deg. Så heldig har ikke jeg vært enda.. men min tid kommer nok :o) Ønsker deg god bedring og håper at du vil få det godt i fremtiden som kommerkram1

Skjønner godt at du ble glad over å få resept og en "diagnose".. For det som nesten er viktigere er at du blir trodd på og at du slipper å føle deg som en masete hypokonder og latsabb.. for det er alt annet en hyggelig.

Velkommen til oss, skal bli spennende å bli kjent med deg. Jeg er temmelig fersk her selv. Men har aldri følt meg mer hjemme noen plass :)

Takk for tilbakemeldinger. :)

Selv om det er 14 år siden det begynte, og jeg har vært på sparebluss, har jeg klart meg greit frem til for 2 år siden.

Kan jo nevne at jeg har en søster som har vært behandlet for stoffskifte i flere år, og en annen søster som også kun er lav, men ikke lav nok. :roll: Så det er jo mange nok grunner til at legne kunne hørt på meg.

Men nå er det ny lege, og nye muligheter. Jeg er bare glad og positiv nå. Vet at dette skal bli bra. Tenk å få igjen konsentrasjonen og hukommelsen. Det må jo være fantastisk.

Da jeg ble sykemeldt i fjor husket jeg ikke hva jeg hadde gjort før lunsj når lunsjpausa var over. Og jeg måtte lære meg nye ting mange ganger. :oops: Ja, ja det kan jo bare bli bedre.

Hm, merker jeg er skravlete i dag, men jeg er bare så veldig glad i dag. Etter legen ringte satt jeg og gråt, men det var ikke av tristhet.

Jeg er virkelig glad på dine vegne, det er slike dager som gjør at man får litt ekstra giv.
Veien er selvsagt lang, men jeg leste at du har 2 barn med Aspergers syndrom så da vet du jo alt om en lang vei.

Det i seg selv gjør også at du har ekstra utfordringer som blir ekstra tyngende med en slik sykdom.

De er ikke gamle?
jeg selv har en datter med Aspergers, hun er nå 21 men fikk ikke den diagnosen før hun var 17.
Jeg fikk beskjed om at Aspergers som regel ikke kunne diagnostiseres før i sen ungdomsalder.
Siden hun var 5 har vi hatt en ubestemmelig diagnose som dem bare kalte gjennomgripende utviklingsforstyrret, og da kommer man jo langt på Nav.


Stå på!xx7

Guttene mine er bare 7 og 9 år. Og begge fikk diagnose rett før de ble 7, så vi fikk ganske tidlig diagnose på dem heldigvis.

Har ei niese på 17, som har ubestemmelige diagnoser, som heller ikke blir sett. Jeg er sikker på at hun har asperger. De er dårlige på å fange oppe jenter, noe dere har opplevd også.

Vet neimen ikke jeg, men nå er det vel egentlig ikke spesialistene som har vært håpløse i mitt tilfelle,
vi var på habiliteringsteamet,vet ikke om det finnes overalt men der er mange spesialister under samme tak (heldigvis) og samarbeider om resultater og diagnoser.

De har egen sosionom også som hjelper pårørende med diverse.
Kommune og Nav har vært mitt største helvete.

desp2

Hei Qa:)

Fint at du fant forumet og ikke minst at du omsider har fått diagnose og behandling. Det er tøft før man får dette på plass.

Ønsker deg god bedringhjertflag1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Pebles

Kommune og Nav har vært mitt største helvete.

---

Vi har ikke orka å gjøre så mye foreløpig, men vi har hatt et helvete i forhold til tilrettelegging av skole. Så det er der vi har lagt inn alt.

Er vel på tide å begynne å ta tak i resten av ting også. Venter jo på at jeg brått skal få masse overskudd snart. Er jo lov å håpe. :D

Det er synd å høre at dem ikke er kommet litt lengre i skole norge, har vært der!

Har du ikke fått et godt forhold til skole,kommune og Nav har dessverre helvete bare begynt,

Ikke for å ta pusten fra deg men for at du må krumme nakken,

Dette er vel litt utenfor dette forumet selv om det har stor innvirken på din helbred.
En dag jeg orker å skrive en del skal jeg skrive en melding til deg utenfor forumet for vi burde egentlig vært på forumet for Aspergers pårørende,

selv om jeg ikke kan fri meg for tanken på at det er faktisk en del foreldre med vår diagnose som sliter med barn som har div. utviklings forstyrrelser
og andre fysiske diagnoser som ligner våres.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Pebles

selv om jeg ikke kan fri meg for tanken på at det er faktisk en del foreldre med vår diagnose som sliter med barn som har div. utviklings forstyrrelser
og andre fysiske diagnoser som ligner våres.

---

Akkurat det der har jeg tenkt litt på også. Om det på en måte påvirker utviklingen av fosteret.

Jeg var ikke så veldig høy med den eldste, men med mellomsta som har asp var jeg høy og ble operert når hun var tre,

den eldste viser tegn til å være litt høy, ikke for tynn, nydelig trenet kropp, men hun dytter på hva som helst uten at det skjer noe, det er humørsvigningene hennes som bekymrer meg mest, så jeg har bedt henne om å ta blodprøver til neste gang hun skal til legen.

Minstemann har jeg ikke merket noe spesielt på men jeg følger med, hun er vanskelig å få igang men man kan ikke rope ulv for alt,
jeg følger med foreløpig.

Fint foredrag av forfatter Gro Dahle, som har Aspbergers syndrom http://www.nrk.no/sok/index.php?q=P2...on&getfields=*

Gro Dahle er flink til å få frem asperger på en positiv måte. xx9

Skal jeg kikke på,
Aspergers barn gir mye fint, selv om det til tider kan være slitsomt,

merker det mest hvis jeg har dårlige dager og jeg slurver med rutinene,
da får vi gjennomgående dårlige dager,
jeg blir sliten og dårlig og hun blir frustrert.

Det er mest glemselen som ødelegger noen ganger,
det at jeg glemmer ting og er tåkete i hue, ingen god kombinasjon når hun trenger faste rutiner og forhåndsvarsler på hva som skal skje.

En uke før jul startet jeg på levaxin 50µg. Sammen med resepten fikk jeg en time 12 uker senere.

Ut fra hva jeg leser her virker det som om folk tar nye blodprøver og doserer opp litt fortere enn det. Er det riktig, eller er det vanlig med slik det er nå?

Jeg har lest litt rundt her og sett at folk har reagert litt i starten på Levaxin, i forhold til hjertebank etc. Slike ting har jeg ikke hatt. Heller litt motsatt.

Første uka på medisiner var det en "fryd" å være meg for jeg fungerte mye bedre. Jeg kunne gjøre ting hjemme uten å ta pauser hele tida. Jeg kunde dra på kjøpesenter som var fult i julestri uten å bli fryktelig svimmel osv. En annen merkbar ting var søvn. Jeg klarte endelig å sove bra og våknet tidligere og hadde langt mer å gå på.

Men deretter har det gått rett nedoverbakke. Jeg er blitt en sofaperson igjen, og jeg sliter stadig mer med å komme meg opp om morgenen. Kroppen verker mye mer enn den har gjort på lenge, og jeg er mye mer svimmel og tom i hode igjen. Jeg gjør virkelig dumme ting og er ukonsentrert så det holder. Orker ikke for mye bråk og er utålmodig.

Joda jeg har vært sånn tidligere, men etter lengre periode med sykemelding (over 1 år) har jeg fått hvilt såpass at jeg har fungert på en måte bare jeg ikke gjorde for mye, som f.eks. husarbeid etc.

Er det noen andre som har lignende erfaringer, men først kortvarig mye bedre og så generelt mye dårligere? Og kommer det til å være sånn i et par måneder til, frem til jeg har time hos legen?

Jeg syntes 12 uker virket lenge for oppfølging,
jeg går fast til kontroll 1 gng pr. mnd,
tror dette er et minimum for å få en jevn og god oppfølging ifht tilpassing.

Også må man være klar over at fysiske utskeielser og negativt stress er triggere for å bli dårlig,
eks: på fredag var jeg rundt på byggevare butikker for å få tak i materialene jeg trengte til det kom arbeidfolk i helgen,(hjernakalkulatoren gikk på høygir)
lørdag hentet jeg byggevarene(fikk dem til å pakke hengere ferdig)
og i går spilte minstefrøkna 2 håndballkamper i en kald idrettshall.

I dag; sitter som en apatisk tåkedott, hvert bidige ledd verker, har problemer med å holde meg våken når jeg nå sitter med pc på fanget og prøver å skrive noen linjer, tror jeg begynner å bli skikkelig forkjøla igjen(skulle gjerne ha fjerna bihulene).
Så i dag skal jeg gjøre minst mulig på lengst mulig tid, kansje dagen i morgen blir bedre.

Takk for svar. :)

Tror ikke det er slike ting som er årsaken denne gangen nei, for jeg gjør stort sett ingenting. Etter jeg har hentetet ungene, har jeg stort sett sofatjeneste. :oops:

I løpet av helga har mye av svimmelheten kommet tilbake, og tinnitusen er blitt veldig intens igjen. Virker alltid som om den og svimmelheten følger hverandre endel.

Verker stadig mer i kroppen også, og i går kveld fikk jeg trøbbel med ryggen igjen. Heldigvis får jeg nå sove på natta igjen, men jeg sover jo likevel på dagen. Så selv om jeg er klar for å bli bedre, så blir jeg faktisk bare stikk motsatt.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Qa

Kroppen verker mye mer enn den har gjort på lenge, og jeg er mye mer svimmel og tom i hode igjen. Jeg gjør virkelig dumme ting og er ukonsentrert så det holder. Orker ikke for mye bråk og er utålmodig.

---

Da jeg begynte på Levaxin fikk jeg masse kroppsverk. For min del kom den umiddelbart etter oppstart. Jeg hadde aldri hatt noe lignende før. Måtte gå til innkjøp av "liggestol" bl.a. - da jeg ikke greidde å sitte lenge i gangen. Jeg ble mye plaget med svimmelhet og måtte kikke ned for hvert skritt jeg tok for ikke å falle. Fra å være aktiv på aerobic-gulvet følte jeg meg som et vrak. Dette var i 2004 så jeg husker ikke hvor lenge det varte. Fikk også masse skjelvinger. Det jeg husker er at jeg hadde et opphold i treningen, men ikke lenge så hos meg bedret det seg rimelig fort - selv på Levaxinen. Jeg skiftet til Armour i 2006, men jeg ble bedre av disse symptomene lenge før det.

Jeg ble altså ikke kortvarig bedre slik som du, men fikk symptomer med en gang. Så det er vel individuelt. God bedring. kram1

Takk for at du delte din erfaring.

Godt å høre at det gikk over hos deg, for da blir det nok bedre her også, selv om det for øyeblikket går motsatt vei.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Qa

En uke før jul startet jeg på levaxin 50µg. Sammen med resepten fikk jeg en time 12 uker senere.

Ut fra hva jeg leser her virker det som om folk tar nye blodprøver og doserer opp litt fortere enn det. Er det riktig, eller er det vanlig med slik det er nå?

Jeg har lest litt rundt her og sett at folk har reagert litt i starten på Levaxin, i forhold til hjertebank etc. Slike ting har jeg ikke hatt. Heller litt motsatt.?

---

Jeg tok blodprøver ca hver mnd, har gjort det nå i 3 mnd, men legen har ennå ikke endret dosen. Skal dit i slutten av Januar.

Jeg har heller ikke hatt rx på Levaxin.:)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Ingvild

Jeg har heller ikke hatt rx på Levaxin.:)

---

Følte meg litt fersk og uvitende her nå, for hva er rx forkortelse for? :oops:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Qa

Følte meg litt fersk og uvitende her nå, for hva er rx forkortelse for? :oops:

---

Beklager, ikke meningen å "holde deg uttafor":?:D

Det betyr reaksjon:)

Var det jeg kanskje trodde. :)

Takk for oppklaring og takk for at du svarte i tråden min. :)

Hei!
Jeg går til kontroll hver 6 uke.
Har måttet endre dose mange ganger.... det er visst veldig vanskelig å få kontroll på stoffskiftet mitt.
Maten spiller også stor rolle for meg i hvertfall, når jeg holder meg til lavkarbokost får jeg mye mer energi og kommer meg opp av soffan.
Og kan trappe ned på levaxin også iblant. Men det går veldig opp og ned for meg. Har gått til sjekk hver 6 uke i 1 år - så jeg syntes hver 12 uke hørtes litt for sjeldent ut.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Carro

Og kan trappe ned på levaxin også iblant. Men det går veldig opp og ned for meg. Har gått til sjekk hver 6 uke i 1 år - så jeg syntes hver 12 uke hørtes litt for sjeldent ut.

---

Ja, det synes jeg også er sjældent, specielt (som for Qa) i den spæde begyndelse af medicineringen.

Jeg vil meget gerne anbefale at bruge Annemarie`s Stofskifte-skemaer, eller få lavet sine egne. Det giver et fantastisk overblik og så gør det altså indtryk på lægerne, når sygdommens forløb skal overskues ved senere udsving og samtaler. Man bliver taget helt anderledes alvorligt, når den slags optegnelser bliver ført. Man bliver også selv mere selvsikker når man har et udfyldt skema til at huske for sig under samtalerne med lægen. xx9

Tusen takk for flere innspill og svar. De skjemaene var smarte. xx9

Jeg tenker jeg skal kontakte legen etter 6 uker og høre om jeg kan få ta nye blodprøver og så øke dosen da. Nå for tida nærmer jeg meg faktisk litt slik jeg har vært i mine dårligere perioder i forhold til verking i kroppen og det at jeg får lavere kapasitet igjen, enda jeg gjør nesten ingenting. :(

tenker at hvis jeg venter til 6 uker, så håper jeg legen går med på det. Jeg har helt ny lege, så jeg kjenner ikke han og han kjenner ikke meg, så da får jeg prøve å være litt tålmodig, men 12 uker er nok langt over min tålmodighet.

Jeg har legetime fast 1 gng pr mnd og syntes det er passe,
det har jeg hatt lenge, skal prøve å få til å ta prøvene 1 uke før legetimen i stedet for at dem er 1 mnd gamle.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Pebles

Jeg har legetime fast 1 gng pr mnd og syntes det er passe,
det har jeg hatt lenge, skal prøve å få til å ta prøvene 1 uke før legetimen i stedet for at dem er 1 mnd gamle.

---

Det med prøver før hadde jeg også tenkt å be om, hvis ikke føles jo time ganske bortkasta egentlig. Skjønner ikke at ikke legene tenker på det selv.

Hei, har nå fått beskjed om å øke dosen fra 50 til 75 mcg, etter samme dose(startdose) siden November. Er det lurt å ta 75 mcg på en gang eller dele det opp i 2 doser, en morgen og en kveld? Ny blodprøve om 6 uker, men skal til legen på mandag.

Fikk forresten en skikkelig hetetokt i morres, kan det være tegn på høyt stoffskifte?

Jeg leser her om flere som har problemer med å komme opp på riktig dose. Jeg har akkuratt startet på 75 mgr. Den første dagen var jeg skikkelig på høy gir. Med hjerte bank og masse uro. Men så merket jeg lite til økningen av dose. Omtrent det samme nå som før dose økningen. Jeg lurer også på om det tar tid før en merker forbedring? Eller skjer den den første uka om det er nok medisin en tar.

Dosen du tar idag Ingvild, virker ikke i stoffskiftet før om 3 uker.
Det er ingen grunn til å dele Levasindosen.

Jeg har første legetime i morgen. Kunne ikke vente 1 mnd til. Gruer meg faktisk en god del, selv om denne legen har vært hyggelig. Er jo vant til å ikke bli trodd av den gamle legen.

Har jo lest her inne og fått en del svar. Kan noen av dere bekrefte om dette er riktig?

Jeg bør få sjekket følgende på blodprøve

• Anti-TPO (antistoffer)
• TSH
• T4
• T3
• Alle vitaminer og mineraler
• C-peptid (hvorfor?)
• Kortisol.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Qa

Takk for at du delte din erfaring.

Godt å høre at det gikk over hos deg, for da blir det nok bedre her også, selv om det for øyeblikket går motsatt vei.

---

Er det ikke slik at hormonene en tar, lagret i kroppen som et depot, så det kan kanskje være forklaringen på at du raskt ble bra, også dårligere?

At du ved doseøkning fikk fyllt opp reservene dine, men at det ikke var riktig nok til å holde formen ved like?

Jeg vet ikke, men bare en tanke!:)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Qa

Jeg har første legetime i morgen. Kunne ikke vente 1 mnd til. Gruer meg faktisk en god del, selv om denne legen har vært hyggelig. Er jo vant til å ikke bli trodd av den gamle legen.

Har jo lest her inne og fått en del svar. Kan noen av dere bekrefte om dette er riktig?

Jeg bør få sjekket følgende på blodprøve

• Anti-TPO (antistoffer)
• TSH
• T4
• T3
• Alle vitaminer og mineraler
• C-peptid (hvorfor?)
• Kortisol.

---

Bare nysgjerrig, hvorfor C-peptid og Kortisol?

Det kan godt hende du har riktig Ingvild! xx9

Det med kortisol og c-peptid, var et tips jeg fikk i en annen tråd. Kortisol er jo linket til stressnivå og binyrer, om jeg har fått med meg korrekt. Men c-peptid har jeg ikke fått med meg, men det sto på hva jeg burde sørge for at ble tatt.

C-peptid og kortisol er stresshormoner. Hvis andre prøver er fine men de er høye tyder det på noe systemisk galt i kroppen

Men kan du ikke bare spørre legen din?

Og få ham for guds skyld til å sjekke lever og nyreverdier! ASAT og ALAT heter ihvertfall leverprøvene. Bør sjekkes fordi hypo sliter på alle indre organer...