Printable View
TSH ned til 0,04 medfører IKKE forhøyet risiko for verken benskjørhet eller hjerte-/hjerterytmeproblemer.
Derimot gir en behandling med HØYERE TSH enn 4 (og lavere enn 0,03) økt risiko.
http://www.sciencedaily.com/releases...0315230910.htm
Studien fulgte over 16 000 pasienter. Snittalder 60år og 86% kvinner.
Vel, den rapporten er jo noe for Balder!
Godt fundet, smgj kaer1
Mit TSH er på 0,000000000000000..... og har været det i årevis. Jeg er en nu i en alder, hvor folk plejer begynde at brække hofter, andre knogler osv.Sitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
Forleden skvattede jeg og ramte gulvet med "dødvægt" i kroppens fulde længde, så det rungede i hele lokalet. Jeg faldt så "kompliceret" at først faldt jeg over begge mine håndled (forsøgte instinktivt at dreje væk for ikke at slå tænder ud eller smadre briller) og så siden af brystkassen, hoften, for at ende med kindben/hovedet. I et splitsekund nåede jeg at tænke, at nu er det sket. Nu må jeg have brækket noget, særlig da kindbenet stødte i det blanke marmorgulv med et højlydt smæld.
Jeg sidder her med et mindre blåmærke på hoften og niks videre. Jeg har ikke brækket noget, jeg har ikke forstuvet noget og ud over at have været lidt ør i hovedet, har jeg ikke mærket noget efter faldet.
Jeg drikker ikke mælk og ej heller tager jeg tilskud af calcium (det har jeg aldrig gjort). Jeg danner ikke TSH, tager mine D3/K2-vitaminer og min knogletæthed er målt lige så fin, som det var i årene før klimakteriet. Hjertet har det fint, blodtrykket lige så.... så min påstand om den påståede effekt af et lavt TSH i form af osteoporose og hjerteproblemer (smgj's henvisning afkræfter) er - at der må i forvejen være andre grunde til disse problemer end forhold ledsagende et lavt TSH.
Det er sørme skæbnesvangert at beregne statistisk medicinsk "evidens" og trække den (som det var facta) over alle mennesker skåret over en kam, så det (som i vores tilfælde) medfører en forværring af hypothyreose pga. en unødvendig reduktion af medicindose. :cry:
Uff!!kednej1 Godt det gikk så bra! hjertflag1 Skulle vært sendt ut til fastleger også dette skrivet her.. Jeg lurer på hvorfor slike studier "aldri" kommer fram til de som burde lese det?Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Helt off topic men dog: Var på et kurs i går som omhandlet bipolare lidelser og behandling.. Legen hadde gode kunnskaper var meget opptatt av binyreaksen og det stress denne sykdommen lager i kroppen.. Stress kan jo også utløse manier, og han bemerkte 4 sykdommer som man måtte være spesiellt oppmerksom på ift. bipolare lidelser og stress.. Han var meget tydelig på at sykdommen hypotyreose måtte være behandlet godt og riktig for at den bipolare lidelsen skulle komme i remisjon.. Også mht behandlingen var han svært nøye med ift. den hormonelle profil.. Jeg skal skrive en tråd om dette temaet når jeg får tid hvis dere er interessert. Blandingslidelser; bipolar og en av de 4 nevnte viktige sykdommer som hypothyreose; er en meget skummel og alvorlig mix som gir alvorlig stor selvmordsfare!
Poenget mitt er; hvor var fastlegene og psykiaterene på dette kurset? Jeg så 2 psykiatere og 0 fastleger blandt ca 200 stk.. Og hvorfor er ikke studien som smgj kommer med bedre kjent?
Bra smgj!hjertflag1 Studien er herved skrevet ut!:D
I følge en undersøkelse som er omtalt i Science Daily 15. mars i år skal det være greit å ha TSH helt ned på 0,04 (neida, det er ikke skrivefeil for 0,4).
"Dr Graham Leese, from Ninewells Hospital and Medical School, led a research team examining patients on thyroxine replacement therapy. They studied how variations in these patients' TSH levels affected their long-term health. The study followed 16,426 patients taking thyroxine (86% female, mean age 60 years) and examined how their risk of contracting a range of diseases varied with their TSH levels.
The study found that patients with very high (>4.0mU/l) or suppressed (≤0.03mU/l) TSH levels more frequently suffered from heart disease, abnormal heartbeat patterns and bone fractures compared to patients whose TSH levels are in the normal range (0.4-4.0 mU/l). Patients who had a slightly low TSH level (0.04-0.4mU/l) did not have an increased risk of contracting any of these conditions.
These results show for the first time that it may be safe for patients taking long-term thyroxine replacement therapy to have a low but not suppressed TSH level. These patients do not show an increased risk of suffering from heart disease, bone fractures or abnormal heartbeat patterns. This means that patients may be able to take slightly higher doses of thyroxine than are currently recommended without having an adverse effect on their health."
http://www.sciencedaily.com/releases...0315230910.htm
Det er jo ikke gjort så mange undersøkelser om effektene av å gå på lav TSH.
De som er må en bare verdsette.
Min egen "undersøkelse" omfatter 1 person - meg selv, som ikke har hatt men av å gå med en TSH på <0,01 (altså det som kalles ikke målbar) siden 1987.
Så kan vi sikkert lage en poll her av forumets medlemmer og finne ut at mange har det slik.
Hvorfor legen styrer så voldsomt når den blir lav, vet jeg ikke, og jeg tviler på om legen vet noe mer ?
Jeg antar at de følger en slags tese, og det ganske blindt ?
Denne undersøkelsen kan jo være fin å vise til om en trives med TSH på f.eks. 0,2 og legen vil ha verdien opp.
Jeg er for min del litt spent på når de publiserer mer håndfaste tall, for "økt risiko" kan bety så mangt. Det sier jo ingenting om hvor mye risikoen faktisk øker.
Jeg mener det bare er legerykter.
I likhet med at de forteller oss med øynene åpne at det "bare" er 10-12% som ikke blir bra på Levaxin, har de heller ingen undersøkelser.
Mange har vel hørt av sin lege at men må vurdere opplysninger man får på nettet nøye. Men det er ikke bare der man skal vurdere opplysningene, det legen sier er i mange tilfeller utdatert eller farget av hva medisinprodusenten sier, for dette er ofte legens eneste opplysningskilde.
Nja, det er ikke nødvendigvis legerykter, men uansett, om det stemmer at det kan være mindre bra å supprimere helt så skal risikoen tross alt ses i perspektiv. Man skal jo ha en viss livskvalitet! Nytter jo ikke å fine verdier hvis man føler seg halvdød.Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Nå har jeg forresten oppdaget at jeg kan halvere risikoen min for å få osteoporose hvis jeg flytter fra Oslo, se bare her:
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?...1:5675:2:::0:0
Men jeg tror jeg fortsetter å bo i Oslo. Det er mange gode grunner for meg til å være her, og da får jeg heller satse på gode brodder og gode vaner. Bare kall meg uansvarlig. :mrgreen:
Hihi. Gamlinger i Nord-Trøndelag vet hva både spark og brodder er for noe - og bruker dem. Jeg kjente engang en dansk lege som jobbet i en liten nordnorsk bygd. Han var mektig forundret over at han ikke hadde noen "lårhalser" på tross av meget høy snittalder i bygda og mye is om vinteren. Visstnok kom det alltid lårhalser med den første isen i Danmark... Men det var rett og slett på grunn av aktiv bruk av spark og brodder i nordnorge kom han fram til.
Fra spøk til alvor. Den delen om cøliaki og nedsatt næringsopptak tror jeg er verdt å ta med seg. Det er jo et faktum for mange av oss.
Om det er lægerygter eller ej er nok mindre vigtigt set i lyset af de helbredsmæssige konsekvenser en Subklinisk Hypothyreose medfører for helbredet generelt. Både på kort og på langt sigt.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Jerene
Hvis man er tvivl om lægernes dommedagsprofetier om suprimeret TSH tilfældigvis kunne passe - få bragt balance i tingene ved at søge oplysninger om effekten af permanent Subklinisk Hypothyreose - og her finder vi ikke noget så "harmløs" som knogleskørhed.... Nej, her skal man forlige sig med fare for udvikling af alvorlig hjertesygdom, leverkræft (mest kvinder) + en hel række andre livstruende sygdomme som udvikles af at kroppen befinder sig i en permanent tilstand af Subklinisk Hypothyreose.
Subklinisk Hypothyreose er nemlig den tilstand "lægernes rygter" etablerer ved at sigte efter at tilpasse TSH de "lovlige" referenceværdier. Disse lægernes referenceværdier er en effektiv fabrik til "fremstilling" af Subklinisk Hypothyreose. Det er en kendsgerning.
Jeg mener bare at jeg setter dem i båsen "legerykter" når jeg ikke er istand til å verifisere hva de har fortalt meg på noen overbevisende måte.
Og jeg kan ikke finne undersøkelser som kan verifisere disse to.
Jeg abbonerer også på nyheter fra flere relevante forskningsinstitusjoner og organisasjoner, og har aldri sett noe liknende referert der.
Det kan være en slags "faglig kollektiv fornuftstenkning" ?
Miljøet har fått uoffesiell påvirkning som ikke stemmer, på en måte som gjør at "alle" trekker den samme konklusjon. Husker ikke hva fenomenet heter nå, men det er omtalt.
TSH-doktrinen har en rekke objektive feil og den bygger idag på utdatert informasjon. Dessuten er den generaliserende til det absurde.
Samlet er det svært mange mennesker som lider under måten denne praktiseres på idag - og det er jo det alvorlige.
Helt enig med Anisa i at underdosering og underbehandling er et stort problem. Noe av det tristeste er når noen tror de får riktig medisin og dose, og at problemer som humørsvingninger, sosial tilbaketrekning, karpaltunnelsyndrom, vektøkning og tilmed voksende tunge ikke har noe med stoffskiftet å gjøre ... :sad:
At høye doser med stoffskiftehormon kan gi samme skader på lang sikt som hypotyreose er en ikke urimelig formodning. Men når denne hypotesen er blitt framført som sikker viten, da er det så klart "legerykter".
Jo, så klart. Men om du titter på lenken jeg la ved så ser du at i Oslo lever kvinnene minst like farlig på sommeren og innendørs, og brekker hofta på flate stuegulvet.Sitat:
Opprinnelig skrevet av smgj
(Kanskje det er noe i vannet? :shock:)
Det kan like gjerne ligge i lufta eller i bevegelsesmønstret. Kanskje gamlingene på bygda beveger seg mer eller mindre... kanskje de stort sett bor i 1-etasjere eller jobber lenger fysisk... Eller har et annet kosthold...Sitat:
Opprinnelig skrevet av Jerene
Hvis vi nå først skal spekulere. :wink:
Næ... nu må vi passe på, at denne diskussion ikke bliver for retorisk. Retorikken kan erstatte både fornuften og viden - ved vi jo fra bl.a. politik, ikke?Sitat:
Opprinnelig skrevet av Jerene
Nej, "høye doser med stoffskiftehormon" kan ikke "gi samme skader på lang sikt som hypotyreose" af den enkle årsag, at det er ikke muligt at tåle regelmæssig overdosering på hverken kort eller langt sigt - uden at den vil give et væld af symptomer, der hurtigt vil få os til at reducere medicineringen.
Samme mulighed (her for at øge) har vi ikke når vi er undermedicinerede (Subklinisk Hypothyreose) fordi her skal der kæmpes en sej kamp med lægerne - en kamp de oftest vinder, efter at de har jaget skræk for knogleskørhed "og værre" i livet på de undermedicinerede.
Dosering af stofskiftehormon - høj, højere eller højest - uden symptomer på overdosering og/eller med symptomer på bedring - er den rette dosering.
Og det betyr at jeg erstatter fornuft og viten med blabla? Eller hva var lissom poenget ditt?Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
desp2
Det er svært vanskelig å tåle en for høy dose med stoffskiftehormoner så lenge som det er nødvendig for at det eventuelt skal kunne skade.
Så vil jeg anta at man fagelig sett har en slags formening om at det å ta for høy dose blir det samme som det hypErtyreote problemstillinger kan gi.
Mange av disse har fT4 på 40, og må holde ut dette i flere år før en statistisk liten del av dem får osteopeni/perose.
Og her er det snakk om statistiske overveininger. Det kan utmerked godt ha andre forklaringer.
Det er jo godt kjent at fagmiljøet sidestiller bruk av Levaxin med egne hormoner. Når Levaxinen oppnår eutyreote blodverdier - så er man frisk.
Har man noe å klage over, så henvises man til andre diagnoser eller psykiatri.
Med fare for å leke djevelens advokat, hva er egentlig en for høy dose? Nå sier du omtrent at en for høy dose er det samme som en på sikt utålelig dose. Men hvordan vet du egentlig at en skadelig og en utålelig dose er det samme?Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Uansett ville jeg tatt sjansen, og kjørt på med en dose som gjør livet levelig. Så lenge det ikke går an å finne andre årsaker så får man bare ta den dosen som må til.
Nei, det er jo ikke det samme, så det blir jo bare synsing og troing til man har fakta på bordet, ikke sant.Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Mora til en jeg kjenner har osteoporose fordi de lot henne gå på for høyt stoffskifte i flere år. Så veldig sjeldent kan det vel ikke være?Sitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Det viktigste først :
"Mora til en jeg kjenner har osteoporose fordi de lot henne gå på for høyt stoffskifte i flere år."
Jeg kjenner jo ikke denne saken, og kan ikke kommentere på den.
Hvor hadde hun osteoperose ?
Men, årsakssammenheng til osteoperose er svært mangsidig, og det er ofte feil i både diagnose og behandling av dette.
Den aller viktigste årsak til at dette oppstår, er manglende fysisk aktivitet.
Dernest for lav D-vitamin.
Jeg mener det er feil når legene forteller at kalkmangel i kosten er årsaken, og helt feil å bare ordinere mer kalk.
Så er det jo slett ikke thyreoidea som har med dette å gjøre.
Det er parakjertlenenes oppgave å styre med kalkstoffskiftet. Disse er autonome og påvirkes ikke av andre forhold i organismen enn hvor mye kalk de finner i blodet.
Det jeg sier, er bare at man vet alt for lite om dette i helsevesenet, og bør nok selv ta initiativ til å undersøke slike påstander.
En annen feil man gjør i samme gate, er hvis man oppdager mangel på D-vitamin - da får man beskjed om også å ta kalk.
Og det har slett ingen sammenheng med D-vitaminmangel. Det er bare en rutine eller uomtenksomhet.
Jeg, og mange med meg har forsøkt å øke stoffskiftedosen til høydosesymptomer oppstår, og for egen regning vil jeg bare si at det er umulig å gå på en slik dose. En holder ikke ut en dag engang.
Så spør du hva som er en for høy dose ?
Vel - det har jeg akkurat forklart.
Så vet jeg jo hva legene mener er en for høy dose. De definere det ut fra en forenklet forsstilling om at TSH har noe med det å gjøre, og kategoriserer alle som har lavere TSH enn 0,2 som for høy dose.
I så fall er det svært mange her som har for høy dose - og veeeldig få som har fått osteoperose.
Det er studier som viser at osteoperoser oppstår hyppigere hvis man går underbehandlet.
For mange er det faktisk slik at de går underbehandlet på TSH=0.1. Samtidig karakteriserer legene dette som overbehandling, og årsaksforklarer derfor en eventuelt oppstått osteoperose som overbehandling.
Det var en stor artikkel i Amagasinet for noen uker siden. nordmenn har av uforklarige grunner mye mer osteoporeose enn andre folk. Så det handler kanskje mer om gener enn inntak av stoffskiftehormoner?
Kan likesågjerne handle om D-vitaminstatusen.For når det gjelder "andre folk" som har vestlig levesett og ligger på omtrent samme breddegrader er det ganske likt - etter det jeg har lest iallfall. Forskjellen kommer med annen mat eller annen breddegrad eller annet forhold mellom timer inne/ute... Ja, og så har vektbelastende trening/jobb også mye å si i det å beskytte mot beinskjørhet.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
I Japan er osteoperose ikke forekommende - i Norge er det masse. Hvorfor ?
Jepp - D-vitamin er en faktor. Vitamin K2 en annen som skiller oss fra feks det Japanske folk.
De er fiskespisende og får omtrent like mye D-vitamin som oss.
Man fant at vitamin K2 var den mest signifikante forskjellen. I en studie jeg så i fjor antok man tradisjonskosten natto til å ha noe med dette å gjøre.
http://www.nifab.no/aktuelt/nifab/na...oporoserammede
Men Norske forskere mener at det ikke har noen sammenheng - vi får se.....
Det er tydligvis ikke vi som er de beste i verden til å forebygge for det iallfall. Kanskje lurt å¨lytte litt til andre her ?
Det holder ikke at vi er turgåere og mosjonister så det holder heller - ikke i en gjennomsnittsbetrakning iallfall.
Det ville aldrig falde mig ind at sige, at du erstatter fornuft og viten med blabla, men du behandler emnet som det var en filosofisk debat, hvor tingene kan vendes og drejes, som om det var muligt at påvirke genstanden i fokus (emnet) intellektuelt. Det kan man ikke. "Genstanden i fokus" her er sygdommen, medicineringen, TSH og den britiske undersøgelse der hævder at "Lav TSH ikke så farlig". Nicht wider.Sitat:
Opprinnelig skrevet av JereneOg det betyr at jeg erstatter fornuft og viten med blabla? Eller hva var lissom poenget ditt? desp2Sitat:
Opprinnelig skrevet av Anisa
Det kan ikke nytte at afvente "håndfaste tall, for "økt risiko" kan bety så mangt. Det sier jo ingenting om hvor mye risikoen faktisk øker" fordi disse "håndfaste tal" vil aldrig komme. De kommer aldrig fordi vi er ikke kloner af hinanden, vi er for forskellige, med så mange hårfine biologiske variationer at "håndfaste tal" ikke er muligt at fastslå. Vi er nødt til at nøjes med antagelser og vi kan ikke komme tættere på håndfaste resultater af forskning - end tilnærmelsesvis dvs. et statistisk gennemsnit - uden en ekstakt værdi for det enkelte individ (med hypothyreose).
Medicin er ikke en eksakt videnskab og derfor ikke diskuteres som om den var det, som du f.eks. forsøger gennem denne konfrontation: "Med fare for å leke djevelens advokat, hva er egentlig en for høy dose? Nå sier du omtrent at en for høy dose er det samme som en på sikt utålelig dose. Men hvordan vet du egentlig at en skadelig og en utålelig dose er det samme?" Det er retorik og det hører ikke hjemme i udvekslingen af erfaringer, hvilket er det egentlige formål med at være her. Ikke at udfordre andre med spørgsmål der er umulige at besvare, eller umulige at besvare entydigt.
Men tilbake til artikkelen - takk og takk, det var akkurat det jeg trengte! Var hos legen for et par uker siden for å få tatt en D-vitaminstatus, og tok samtidig de vanlige stoffskifteprøvene. (Jeg har hatt diagnosen Hashimotos siden 2008). TSH viste 0.07, og D-vitaminene sto ikke i mer enn 30 (referanseverdier 75-150).
Fastlegen mente da at jeg var litt overdosert, selv om jeg ikke hadde noen symptomer på det, og ville at jeg skulle redusere Levaxin med 25µ pr. uke. Noe jeg gjorde, dum som jeg var. Etter en uke var jeg helt slått ut, ingen energi, trist til sinns, og måtte be om en ukes sykmelding.
Er det vanlig å få så store reaksjoner, bare ved å senke dosen med så lite? Jeg går ut fra at det skyldes lavere Levaxindose, for D3-vitamintilskuddet jeg har begynt å ta, skulle vel ikke gi slike virkninger?
Etter å ha lest på forumet - takk til alle kloke og kunnskapsrike mennesker her - skjønner jeg at det bare er å øke dosen igjen, og at det ikke er noen fare forbundet med det, selv om TSH kommer ned til null.
Jeg er glad i fastlegen min, hun er et snilt menneske og blir ikke fornærmet om jeg foreslår ting hun ikke hadde tenkt på selv (D-vitaminstatusen for eksempel). Men jeg blir litt forferdet over hvor lite disse fastlegene egentlig vet om stoffskifte! Jeg har jo forstått at jeg må holde meg oppdatert selv, lese og sette meg inn i tingene. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg sittet der som et trist og energitomt vesen, men med fine blodprøveverdier ...
Det er da sørgelig at ikke verden har gått så mye framover siden Per Egil Hegge skrev boka si?
I Kristiansand .... :pSitat:
Opprinnelig skrevet av n`Finn
Nei, jeg må innrømme at jeg spurte ikke hva som brakk. Nyheten var mer at en operasjon hun skulle ha måtte utsettes fordi stoffskiftet måtte behandles først.
