Fikk plutselig lyst til å lage min egen tråd om hvordan jeg har det, ble så inspirert av Kris sin loggbok ;)
Jeg er da enda i noen måneder til 39 år, jobbet siden sommeren 98 som sykepleier på en sykehusavdeling. Bor nord i landet.
Jeg mener at jeg allerede i 87 da jeg fikk min datter begynte min karriere;) med lavt stoffskifte. De første tegnene var at jeg fikk problemer med tetthet i nesen, kunne plutselig tetne til og ble etterhvert ganske avhengig av nesespray. Etter fødselen gikk jeg ikke ned kiloene (24,5!) som normalt. Jeg var ellers ikke av de med mest energi heller, og sov ganske mye. Ikke ble det flere barn sammen på oss heller. I 88 tok jeg mine første stoffskifteprøver og det ble noen få til etterhvert. Jeg vet at jeg en gang hadde en TSH over 2,6 og i 98 hadde jeg en TSH på 4,2 og en FT4 på 14, uten at det ble reagert på. Selv med en masse symptomer. I dag med min kunnskap på området, så hadde jeg ikke godtatt dette.
Alt slo da ut i full blomst i mars i 2001 da jeg kom inn til legen med min første betennelse. Den hadde jeg fått i hofta mi. Nye blodprøver ble også tatt siden jeg følte meg ellers så slapp og sov mye. Da ble det endelig reagert med en TSH på 25. Så ble det oppstart med Levaxin som jeg sto på nå til i februar 05 200µg 6 dager i uka.
Jeg var så endel sykemeldt framover og mistet da retten til sykepenger i mai 03. Klarte å få 50% rehabiliteringspenger fra da av, og klarte å komme meg tilbake i 50% jobb den våren. Ikke værst bare det! Fra mai 04 fikk jeg 50% midlertidig uførestønad i 3 år!! Da ble jeg glad!! Sliter innimellom med å klare de 50% jeg har i dag, og har endel fravær. Jeg jobber hele dager, men færre i uka, og aldri mere enn to dager på rad. Da får jeg liksom tid til å samle sammen litt energi igjen til neste arbeidsdag. Dette har fungert ganske bra.
Men jeg har da altså ikke blitt frisk... Jeg måtte bytte fastlege underveis da han lurte på om jeg var deprimert, jeg hadde jo fine blodverdier men følte meg jo ikke bra, og da måtte jo neste mulighet være depresjon!! Nei men no er det like før, sa jeg da! Tenk å komme med noe slikt! Humøret mitt er faktisk noe av det som jeg tror holder meg oppe når ting er som vanskeligst! Han sa også at jeg måtte ut å gå for det fikk jeg energi av! Men hva når man ikke klarer å gå de skrittene som skal til for å komme seg ut? Er batteriet flatt så er det faktisk det.
Etterhvert i februar 02 fant de ut at jeg har diabetes 2 også, syntes jeg hadde litt høye verdier på det, og følte at jeg hadde lette følinger innimellom. Har prøvd tabletter for det, men er uten no. De har også puttet på meg en diagnose til, metabolsk syndrom, selv om jeg kanskje er litt uenig i den. Føler at de finner på nye diagnoser i mangel av å klare å finne ut av stoffskiftet mitt. Men man skal jo kanskje ikke se bort fra at alle disse til sammen gjør at jeg ikke er så lett å behandle heller.....
Jeg har vært 2 ganger hos endokrinolog, uten at jeg ble klokere av den grunn. Ingen av de to mente stoffskiftet mitt var problemet mitt! Hallo?? Jeg hadde jo fine verdier! Det ble tatt mange nye prøver bl.a. om jeg hadde sjøgrens, leddgikt osv, alle prøvene var fine. Allergiprøver er tatt også på melk og gluten, siden magen min innimellom er så løs. Fine prøver der også.
Hvordan har jeg det så?
Jo jeg plages med liten energi, alt er mer eller mindre et ork.
Jeg sover mye, må ha rundt 9-10 timer med søvn.
Jeg er overvektig, klarer ikke å ta av meg nesten uansett hva jeg gjør.
Jeg eier ikke hukommelse.
Jeg finner ikke de rette ordene, men stammer no frem noe tilslutt.
Jeg har bomull i hodet innimellom.
Jeg har mye vondt i kroppen, i ledd og muskler og rygg.
Jeg har urolige ben om natten, og noen ganger armer.
Jeg tåler ikke stress, blir stresset ved å bare tenke på ting jeg må gjøre.
Jeg er blitt ganske usosial, har liten energi til sosiale ting.
Jeg blir ikke gravid. Uregelmessig menstruasjon.
Jeg har liten kjønnsdrift, det er jo et ork.
Jeg takler dårlig masse lyder, opplever det som bråk.
Jeg plages med Rhinitt, tett nese.
Jeg snorker.
Jeg har mye dårlig mage, løs avføring.
Jeg fryser mye når jeg er undermedisinert.
Ja listen er laaaaang.... og det kan være jeg kommer på mere etterhvert ;) Dere vet no den hukommelsen ;)
Innlegget ble også langt, men håper allikevel noen orker å lese det. I allefall var det godt for meg å få litt ned på papiret om dette. Får bruke tråden min til å skrive av meg litt frustrasjoner og slikt etterhvert :)
