Sv: Skal man le eller gråte
Syns du skal være stolt av deg selv jeg Jerene.. Fordi DU er den som har tatt ansvar slik at du kanskje nå ser starten på en bedring, og et bedre liv. Og greia er vel at du ikke lar deg "lure" en gang til fordi du vet så meget bedre. Er ikke det veien til suksess da? xx4 Og virker ikke levaxin, kan du prøve både lio og tyroider vet du.. :)
Stå på Jerene!!:)
Sv: Skal man le eller gråte
Takker. :)
Det er bare så langt fram, og jeg er så lei.
Kanskje jeg skal prøve å GJØRE noe? Nå har jeg ligget på sofaen siden jeg stod opp, og nå når klokka er ett så bør jeg jo ha litt energi jeg kan bruke, tror jeg kanskje. Jeg har jo greid å lage frokost og drukket kaffe to ganger - så jeg er da ikke dødssyk heller. :roll:
Sv: Skal man le eller gråte
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Jerene
Jeg har jo greid å lage frokost og drukket kaffe to ganger - så jeg er da ikke dødssyk heller. :roll:
... og akkurat dét er problemet med denne sykdommen. Når man blir feilbehandlet blir man ikke dødssyk (med blålys og sirener)... man blir en zombie.
Hadde vi blitt syke med blålys og sirener så kan man BANNE på at forskningen og informasjonsflyten hadde gått raskere framover...
10 000 norske zombier - de fleste middelaldrende kvinner - er det INGEN som reagerer på. Ikke engang de som vil ha "alle hender ut i arbeid":!:
rend:
Sorry ... du tråkka på liktåa mi....:?
Sv: Skal man le eller gråte
Nå har jeg vasket håret! Jeg tør ikke si hvor lenge det er siden sist. Jeg må bruke hårkur hver gang, så da blir det litt vanskeligere å få fingern ut. (Jeg har forresten alltid lurt på hva fingern skal ut av. Kanskje best å ikke lure for mye.)
Konstaterte til min lettelse at det nesten ikke var hår i sluket etterpå. Jeg har vel ikke vært dårlig nok lenge nok. Bare en liten visitt til hypoland, sozusagen, en liten påminnelse om at fastlegen min ikke kan mer enn overskriften om hypotyreose. Jeg er langt ute i artikkelen, jeg. Så hvis legen mot all fornuft begynner igjen skal jeg bare
xx11
eller kanskje bedre: nenex:
For jeg er da ikke så uhøflig og umoden at jeg rett og slett bare rend:
Sv: Skal man le eller gråte
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Jerene
For jeg er da ikke så uhøflig og umoden at jeg rett og slett bare rend:
Hmm... hvorfor ikke? Det har jeg gjort og aldrig har jeg gjort noget bedre for mig selv, har det vist sig siden. :mrgreen:
"Le eller gråte"? Hvad med en god gammeldags omgang sund, flammende vrede, i stedet? Når først adrenalinen flyder i årene, må selv hypothyreose vige pladsen, i det mindste midlertidigt. Man kan heller ikke være vred og deprimeret på samme tid, og det er altid godt!
Vreden behøver ikke være rettet mod nogen eller en selv, men bare mod "it" (skæbnen, Gud, sygdommen, uretfærd, vejret, forsynet, andet)... Virker uanset hvad er målet, og man kan godt blive forbløffende frisk og tilfreds et stykke tid bagefter. Selv-erfaret sådan ca. en million gange og altid med god effekt. Hvad siger du til det, Jeanette? kaer1
Sv: Skal man le eller gråte
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
smgj
Sorry ... du tråkka på liktåa mi....:?
Bare ligg unna min, du, så er det greit. :D
Sv: Skal man le eller gråte
JA, skal man le eller gråte, sier jeg også. Det er bare såååå tragisk dette her eller er jeg rett og slett lat? Jeg tenker jo at det er fordi jeg er lat men når jeg tenker tilbake maaaaaaange år så har jo ikke noe av dette jeg sliter med nå vært noe problem.
Kan det komme av at jeg er så innmari overvektig? Ja, kanskje, selv om jeg da jeg jobbet alltid fikk spørsmål om jeg ikke skulle slappe av litt og roe ned litt. Jeg er bare sååååå lei, jeg har ikke lyst til noe fortiden, bare sitte i stolen min og være hjernedød, se på tv og sitte på datan, det passer meg nå. Sitter her og mannen meg opp til å støvsuge, tarke støv og vaske badene, før jeg bare er nødt til å gå til butikken for nå finnes det ikke mer å spise her og jeg har jo to unger som burde spise litt. Har begynt med matdagbok og syntes selv jeg er litt mer bevisst på hva jeg putter i meg men vekten fortsetter oppover, og jeg har gått opp igjen alt det jeg klarte å miste i fjor.
Jeg vurderer seriøst slankeoperasjon nå men har jo ikke peiling på hvor mye det koster her i Egypt, samtidig er jeg redd jeg ikke skal gå ned da heller, blæh. Alt er bare d...t for tiden, og jeg banker meg selv med negative tanker om hvor dårlig jeg er til å ta styring over mitt, jeg er lei og har lyst til å gi helt f..n, jeg gidder ikke mer. Men så må jeg jo, gaahh, jeg trenger den gode feen som kan komme og forandre på og ta styring over mitt liv. Gikk opp til 150mµ for to dager siden så håper jo det sla bli bedre men......... jeg har mine tvil......
Huff og nå kapret jeg din tråd også, det var ikke meningen.
Sv: Skal man le eller gråte
Neida kjære vene, her er det plass for deg også. Jeg har fått blåst ut, jeg. :D
Jeg lurer nesten på om det er et aldri så lite sunnhetstegn at jeg blir sint? Jeg gikk opp litt på dosen for 3,5 uker siden, og kanskje det begynner å virke nå. (Spurte selvfølgelig ikke om lov. skratt)
Jeg kan da ikke tro at det er kiloene dine som gjør at du mangler energi, det skjønner du vel selv også. 150µg er ikke noen voldsom dose, spesielt ikke hvis du veier mer enn gjennomsnittet. Produsentene antyder 1,6 - 1,7µg pr. kilo kroppsvekt, så da kan du regne selv. Men i praksis er det jo ganske individuelt.
Jeg forfaller også til TV-titting og blir veldig aktiv på internett når jeg er lav.
Nå har jeg faktisk energi til å dra på en demonstrasjon i ettermiddag. xx6 Jeg sier ikke hvilken, vi skal jo ikke drive politikk her. :wink:
Sv: Skal man le eller gråte
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Anisa
Vreden behøver ikke være rettet mod nogen eller en selv, men bare mod "it" (skæbnen, Gud, sygdommen, uretfærd, vejret, forsynet, andet)... Virker uanset hvad er målet, og man kan godt blive forbløffende frisk og tilfreds et stykke tid bagefter. Selv-erfaret sådan ca. en million gange og altid med god effekt. Hvad siger du til det, Jeanette? kaer1
Jeg tror du har rett, jeg. :shock:
Så ikke det du skrev før nå. Det er jo rett i boksen!