Trening

Endorfin"abstinens"...hmmm...det har jeg ikke hørt før, men tror nok det er det som jager i huet på meg som du sier. Derfor jeg føler at 130-treningen ikke er noe trening altså. :?: joda jeg sliter nok litt her ja, men har bestemt meg for å gjennomføre denne treningen en tid. Takker for oppbacking :)

I dag hadde jeg lavintensiv-trening på sykkel, med pulsklokken på styret slik at jeg fulgte nøyere med pulsen hele tiden. Jeg oppdaget at jeg kunne ligge på 140 f.eks. og så plutselig falt pulsen ned til 130 bare på et par sekuder, for så å fyke opp igjen like fort. Er det klokken det er noe gærnt med? Eller hjertet? Eller er dette helt normalt?? :roll:

Hei Yvette :D !
Jeg har mange ganger opplevd noe lignenede som deg med at pulsen plutselig falt for så å gå opp igjen. I mitt tilfelle tror jeg det er fordi jeg har ujevn hjerterytme (helt ufarlig iflg. legene), og da hopper det over et slag. :? Enkelte ganger var det helt uråd å bruke pulsklokke fordi den koblet seg av og på hele tiden. Når det er på det verste med "stoppene" er det bare 3-4 hjerteslag som er normale - så et opphold, og så 3-4 hjerteslag igjen. Har ellers ikke klart å trene noe som helst de siste årene :( Og det SAVNER jeg!!!

Kan jo være klokka som ikke registrerer alle hjerteslag, men det er også normalt at hjertet hopper over et slag i ny og ne. Noen klokker legger da inn et der det mangler.
140 sier du ?
Det finnes ganske mange "filosofer" som har tenkt høyt om trening.
Kaggestad (1.ste boka trur jeg) Legger fram en ny måte å tenke på for utøvere som følger utviklingen så nøye at de tar lactat-tester.
En slik kurve fremstiller lactatutviklingen i blodet ettersom belastningen øker. Man tar ørlite blod fra fingeren og finner hvor mye melkesyre det er i den - hvert 5.min og øker så belastningen hver gang.
Etterhvert kommer man til et punkt hvor melkesyra bare øker uten at pulsen og effekten øker. Det er "kneet".
Utrente personer har ikke noe "kne" i kurven - der stiger melkesyrenivået jamt og trutt.
Det en trener for, er å flytte kneet så langt til høyre på arket som mulig. (skulle tegna litt her)
For å få til det, legger en først et grunnlag - så trener man rundt den pulsen man vet kneet ligger på.
Altså enten 130 - eller full guffe. Ikke 140 150 eller 160.
Om jeg husker Kaggestad rett, så legger han stor vekt på at man ikke skal presse til 100%. Full guffe er 98% ! Han hevder det bygger like bra om man ikke tar ut de aller siste slagne og man istand til å trene dagen etter !
Det er lenge siden han skrev boka, men dette trur jeg fremdeles gjelder.

Siste mølletesten min viste en kurve uten kne tross mye trening. Ingen ante hvorfor og spekulerte bare i en dårlig dag og sånn.
Men det var hyporhyreosen.

Jeg tror jeg forstår hva du mener (uten tegning altså). Når jeg skrev 140 så var det tatt "ut av luften". Jeg prøvde hele tiden å holde meg på 130, men jammen er det vanskelig!! Spesielt på sykkel - for jeg må opp å sykle stående i ramma av og til - ellers så greier jeg ikke å sitte etterpå!! Gjør sabla vondt et visst sted mao. :oops: Og stående så fyker pulsen fort i været. Jeg har lagt 130-treningen i skog og mark og til fjells, og da greier jeg å holde pulsen nede.

Mener du at det aldri er noen vits i å trene 140, 150, 160? Kan ikke det være en form for vedlikeholdstrening? Eller er det ikke noe trening? Skjønner at vi må trene høyintensivt for å få fremgang, men ingen gyllen middelvei altså??

Den teorien er at det er ytterpunktene som som lettest tar trening og der mulig framgang ligger.
Mange trener feil og trur at det skal svi noe j... hver gang. Sett sånne som løper av gårde å ser ut som dem har en kniv i ryggen eller noe sånnt ? Den teorien er omtrent sånn : at når jeg først har maga meg ut av soffaen skal jeg da jaggu jaga.
Kanskje noen gjør det ofte og løper omtrent alt man kan hver gang.
Da blir alt man kan tilslutt sånn 75%. Det er slitsomt å løpe så hardt hver gang. Så slitsomt hat han klarer ikke 100% mer. Han vet nok heller ikke hvor mye det er, for med slik treningen kommer han aldri dit ! Han er utslitt.
Mellomområdene dekkes opp på vei opp og ned når man trener intervall.
Intervalltrening er ofte også misforstått. Dette er en lur treningsform som lurer framgangen til å komme.
Tenk deg at du klarer å løpe 5000 på 25min. men gjerne vil løpe den på 20. Altså du vil løpe på 4min/km i stedenfor 5min/km. Problemet er at du klarer ikke den farten i mer enn 2min.
Begynn da å løpe den farten i to minutter og gå til neste kilometermerke. Løp så 2minutter og gå til neste kilomertermerke.
Når du har holdt på med dette i noen uker, så øker du arbeidsintervallet til 3minutter og går til neste kilometer. Etter enda noen uker øker du til 4minutter. Tilslutt er pausa borte og du kan løpe 5000 på 20 min. som målet var.
Eller behold den to minutter lange arbeidsøkten og la pausen bli kortere og kortere. See ?

Hvis du sykler på sykkel på et treningssenter er vel setet omtrent en meter breit vel ? Jeg hadde med meg sete fra en racer montert på en sånn firkanta stang med huller i som passa på ergometersykkelen. Skjønner ikke at det går an å lage sånne seter ?
Offroadsykling egner seg ikke til å trene med på lavt pulsområde. Da må veien være flat eller jevn. Landevei går, og etterhvert får du så stor kapasitet at det går helt fint.

Jeg måtte le av den beskrivelsen din av disse som trener med kniver i ryggen. :lol: Joda - jeg har sett flere av dem. Når jeg jogget i alle disse årene, så vet jeg at jeg jogget med lav intensitet. Var som oftest to sammen og vi kunne samtale underveis. Da er jo ikke pulsen så høy vil jeg tro. I den tiden var jeg også slank. Kanskje det kom av 130-trening??

Når jeg måtte over på sykkel ble det hardt, og jeg har ligget på 160-170 i snitt på en times økt. Steptrening er kanskje i snitt 160-trening, men målte der max 196 altså. Denne formen for trening er jo også mye styrke da. Også aerobic har jo en styrkedel. Men det er rein kondisjon jeg har manglet altså?? Mener jeg trener intervall på sykkel med at jeg har drag på 6 minutter 4 ganger i løpet av sykkeløkten - i en time altså. Og med drag her mener jeg at jeg legger på tungt og står i ramma. Og da peser jeg og faller sammen og må spinne lett for å hente meg inn igjen.

Men så har jeg kanskje trent feil allikevel da i alle disse årene? Tok Idrettsforbundet sitt A-kurs i sin tid, men har vel glemt alt. Jeg har ikke hatt ambisjoner utover det å føle velvære og være noenlunde i form. Forstår at du har trent mye mer ambisiøst og målrettet. Men uansett så fyker jeg lett opp på en fjelltopp så noe bra må jeg ha gjort. Og i en alder av snart 50 så resignerer jeg lettere nå når jeg ikke har like mye å gå på. Merker forfallet på mange områdrer. Stoffskifteproblematikken og overgangsalder, nakkeprolaps for 1 1/2 år siden, kneoperasjon. :cry:

Gnisten er dalende, men jeg gir meg ikke ennå likevel da :wink:

Tror jeg har uttrykt meg utrolig klønete i dette innlegget, men gidder ikke rette opp. Forstår du hva jeg prøver å si n`Finn? Supert å lese hva du kan om trim. Jeg leser alt jeg kommer over i blader som har med trening og kosthold. Så interessen er der og jeg suger til meg det du skriver.

Så var det sykkelsetet da. Joda de er breie. Nå er jeg ikke så ofte på spinning på senter. Bruker min egen sykkel som jeg tar med meg ut i frisk luft. men når jeg ser etter, så er det noe bredt ja. Mulig jeg skifter, eller investerer i gelesete!