Jeg poster lidt om det senere på dagen i Kosttilskudd-forummet. xx4
Printable View
Jeg poster lidt om det senere på dagen i Kosttilskudd-forummet. xx4
Uff så ille, Vigdis! Håper akupunktur hjelper! Søvnvanskene min er definitivt syklusbetinget. Så snart pms-uka er over, sover jeg mye bedre. Så jeg droppet å be om sovemedisin da jeg var hos legen i dag. Legen foreslo faktisk DHEA av seg selv. Jeg sa jeg helst ville prøve 7-keto først hvis det kunne gi samme effekt uten bivirkninger. Han kjente ikke til det, og skulle sjekke litt før han kontaktet meg igjen. Jeg spurte også om progesteron og pregnelon. Han skulle diskutere dette også litt med en annen lege før han kommer tilbake til meg. Har ikke funnet så mye på nettet om 7-keto heller. vedikke1
Vi må fortsette å oppdatere hverandre! Jeg tro jeg hadde hatt det mange hakk bedre om jeg hadde sovet nok. Svimmelheten, som var temmelig nærgående og slitsom, er nesten borte. Jeg har det som deg, Rufus, når jeg blir sliten og sulten, da kommer den og sier at det er nok!
Jeg merket at jeg ble mer våken og avslappet etter akupunkturen, det holdt seg helt til nå, i 18-tida. Nå kjenner jeg følelsen av "dagen derpå" komme sigende.
Ja, jeg må ta en hormonprat med min lege og. Føler meg nokså uvitende. Nå er jeg så trett at hjernen ikke klarer lese fagstoff. Har du tatt test av andre hormoner Rufus? Vet du om andre hormoner kan sendes hormonlaben på Aker, så vi slipper å betale i dyre dommer?
Selv tak Rufus hjerte1
Havde det været mig, ville jeg bytte fokus på "behandling" til fokus på "erstatning" (replacement), og jeg ville bruge begge dele - progesteroncremen og 7-keto (og pregnenolone som jeg også bruger) samtidigt med HC. Alle disse fysiologiske doseringer bidrager jo til, at understøtte alle de kirtler på kryds og tværs af hinanden, som jo alle bliver påvirket af, når en kirtel "bryder sammen". I dette tilfælde binyrebarken, som konsekvens af thyreoidea-problem.
Når man betragter sine tilskud som "behandling" - (over)fokuserer man også på "bivirkninger" og på "virkninger", hvilket gerne trigger (u)tålmodigheden og frygten frem. Utålmodigheden er faktisk i denne sammenhæng en stress-faktor og netop hæmmer, hvad man gerne vil have fremmet.
Betragter man derimod indtag af de fysiologiske doser af hormontilskud som et replacement (det er de jo - replacement - ikke medicinsk behandling) - kan ens egen holdning til det bliver ganske meget mere rolig og afspændt. Og mere objektiv end når det er frygten og usikkerheden, som bestemmer musikken. kaer1
Jeg har ikke tenkt så mye på bivirkningene av hydrkortison. Jeg har tenkt at så lenge jeg tar fysiologisk dose, bare erstatte det kroppen ikke klarer lage selv, så er det ingen stor fare for bivirkninger. Mente legen at vi hadde økt risiko selv på lav dose? Får vel være flinke til å ta kalsium da, og d-vitamin?
Men selv om jeg er svimmel, er jeg også mye bedre. Er ikke svimmel hele tida. På jobb i dag følte jeg meg riktig så sprek, hodet var på plass og jeg var ordentlig effektiv. Jobber ikke full dag. Men jeg forventer nesten at morgendagen blir ganske dårlig, det er ofte det som skjer etter en god dag :? Men merker faktisk at jeg kan ha flere gode dager i strekk nå, forskjell fra før.
Hvilket tidspunkt på dagen er dere i best form? Jeg er alltid i elendig form før halv elleve/elleve. Deretter stiger formen. Får ofte en nedtur rundt tre-fire, og deretter bedre fra sekstida om kvelden.
Men vi er i siget, virker det som vink11
Jeg er imponert over at du klarer å jobbe! Det klarer ikke jeg. Legen hadde snakket med en endo han har tillit til om tilfellet meg.. Min form er best fra frokost til lunch. Så må jeg hvile eller sove en time eller to. Deretter er formen fin to-tre timer. Så daler det. I seng rundt kl 21... Fra kl 19 er jeg ganske matt og uselskaplig...
Min svimmelhet er nesten borte. Den kommer hvis jeg gjør for mye, enten det er foran skjerm eller sosialt eller annet.
Omsider er det jul! En stund siden jeg har vært på forumet nå. Julestresset tok overhånd for et par uker siden og jeg bestemte meg for å kutte ned på alle aktiviteter som ikke var strengt tatt nødvendig. Herunder internettbruk. Tror jeg har uttalt her inne at jeg føler at jeg takler stress nå. Vel, jeg gjør åpenbart ikke det helt. Det har gått greit, men det er takket være at jeg har vært streng mot meg selv mht aktiviteter og gjøremål. Begynte å merke at jeg hyperventilerte langt utover ettermiddagen og kvelden etter en dag på jobb og tur til byen for å handle julegaver. Da var det bare å roe ned og ta en ting av gangen. Ellers skal jeg nevne at jeg føler at jeg har blitt et hakk friskere siden sist. Skriver litt mer om det senere i jula, men nå er det juleferie og jeg skal ha lang, lat ferie, langt borte fra byen og jobb. Det blir deilig! Vi snakkes!
God jul så lenge, Vigdis, Gunnda, Anisa, Pebles og dere andre!
Klem fra Rufus kram1
Hei vink11
Jeg har helt kuttet ut levaxin og har brukt 4 grain Thyroid i litt over en uke. Fremdeles bruker jeg 30 mg Cortef. 9. desember begynte jeg med progesteron 20 mg krem (denne bruker jeg halve måneden) og 25 mg pregnenelon.
Jeg føler at "noe" har skjedd den siste uken. Jeg er definitivt bedre. Nå er jeg nesten ikke svimmel lenger og de øvrige symptomene min er mildere. Har mer energi, utholdenhet og søvnen er bedre. Har også mindre problemer med lavt blodsukker. Det er også helt slutt på svettingen om natta. Jeg tenker at det nok er en kombinasjon av doseøkning og de andre hormonene jeg har begynt med. Pms-problemene synes å være langt mindre denne måneden.
Denne framgangen er den beste julegaven jeg kunne ha fått!
Jeg har med vilje holdt igjen ny doseøkning av cortef da jeg tenkte at progesteron og pregnenelon kunne bidra til å øke cortisol-nivået mitt? Skal begynne med ny temperaturmåling igjen nå og se om tempen svinger like mye som før.
Er du også på 4 grain nå, Vigdis? Fortsatt 20 mg Cortef? Hva tenker du rundt doseøkninger for Thyroid og Cortef? Vil du holde igjen doseøkningene når du har kommet såpass høyt?
Det som har skjedd mht søvn er at mens jeg tidligere våknet ett eller annet sted mellom klokka ett og tre og lå våken fra tre til fem timer (eller hele natta), sover jeg nå til klokka fem. Da har jeg som regel rukket å sove seks til sju timer. Noen ganger sovner jeg igjen etter en til to timer, andre ganger må jeg bare gi opp å sove. Men dette er en stor forbedring. Det er tydelig at noe har hendt med cortisolnivået mitt på natten. Ser ut til at "toppen av av cortisolkurven" har forflyttet seg nærmere en morgenen.
Tidligere da jeg våknet midt på natta var jeg som regel veldig sulten og måtte opp og spise flere ganger (selv om jeg spise store måltider med fett og proteiner før jeg la meg). Dette er også mye bedre. Våkner ikke pga sult lenger. xx7
Rufus hjertflag1
Hei Rufus! Beklager, men jeg har visst ikke fulgt opp her! Jeg bruker nå 3,75 grain Thyroid og 27,5 mg Cortef. Jeg regner med at jeg skal opp på 4 grain Thyroid, eller mer. Jeg sover bedre. Jeg har brukt 3 Vallergan (et gammeldags antihistamin som gjør deg trøtt) og melatonin for å i det hele tatt klare å sove. Jeg har nå kuttet ned til 2 Vallergan. Og tror jeg kan kutte ned ytterligere. Og håper at jeg kan kun bruke melatonin etterhvert. Av og til klarer jeg å sove en times tid på dagen.Jeg føler meg mer i balanse. Fortsatt er akrivitetsnivået mitt labert. men jeg har LYST til å gjøre ting nå! Før hadde jeg ikke energi til å ha lyst engang!
Så nå har jeg tatt noen valg: Jeg kutter ut akupunktur, det blir for dyrt. Og fordi trening skal øke kortisolnivåene, er det det jeg satser på. Jeg håper å ha energi nok til 3 små og lette økter med trening pr uke. Samt små gåturer i rolig tempo omkring der jeg bor. Jeg begynner kurs, en time pr uke, i oppmersomhetstrening (mindfulness) nå over nyttår. Dette er aktiviteter som skal gjøre godt der jeg er nå. Jeg planlegger å jobbe en time annen hver dag. Jeg håper å orke det. Jeg må begynne i det små, ellers nytter det ikke. Så er det de små funderingene: Jeg sitter i et styre med reisetid en time hver vei. Og maraton styremøter på opp til fem timer. Det er for tøft nå. Så jeg vurderer å enten trekke meg ut eller be om at en vara stepper inn for meg frem til sommeren. Det er noe med å være realistisk!
Det skal lite til før jeg blir slått ut. Som å stå over en middag ett par timer julaften. Selv om jeg var assistent. Og leggge meg to timer senere enn jeg pleier. Det merket jeg første juledag! Eller en telefonsamtale kan være trettende nok. Selv om det er en av mine beste venner som ringer. Jeg blir rett og slett sliten av lite. Og må forholde meg til det. Så små skritt i riktig retning er veien å gå. Og hele tiden ha denne samtalen med kroppen: Er dette ok? Trenger jeg en pause? Skal jeg trekke meg tilbake? Skal jeg legge meg og hvile? Det er pensjonisttempo på alt.
Men jeg merker at noe skjer i kroppen. Jeg hadde lenge bein som kjentes ut som om de hadde en svikt i seg, akkurat som om hengslingen i knærne var litt slurvete. Litt som om kroppen ikke riktig ville bære meg. Denne følelsen har gitt seg, og beina og knærne kjennes normale ut. Jeg kan lange ut, i korte intervaller. Så alt i alt, det har skjedd store forandringer! Og svimmelheten som gjorde at jeg trodde jeg kunne besvime rundt neste sving, den kjenner jeg bare når jeg er sliten og har tøyd strikken for langt.
Vigdis, jeg er glad for at det går riktig vei med deg. Vi begynner nok å bli ganske gode på å prioritere etter hvert. Synes du tenker kjempefornuftig rundt tidsbruken din. Jeg har i alle fall blitt mye flinkere, det er et must for å bli bra, tror jeg. Og du må ihvertfall ikke beklage at du ikke svarer raskt på innlegg her inne, vi må gjøre ting når vi føler at vi har kapasitet til det! Du skriver veldig godt til å være i såpass dårlig form, jeg synes skriving fremdeles er tungt av og til.
Dette lyder interessant. Gleder meg til å høre mer om det! Jeg har tenkt på Qigong-kurs. Har ikke meldt meg på ennå, men skal se om det er plass til meg. Sjekker nå i romjula. Jeg trente mye og hardt før jeg ble syk: Kondisjon-og styrketrening. Nå skjønner jeg at jeg må trene annerledes. vink11