Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010

Stoffskiftet oppi en separasjon...
Jeg vil si at det har fungert fantastisk bra. Jeg hadde en dose som jeg fungerte greit på før det braket løs, og den har jeg fortsatt med helt fram til at jeg var inne i nytt hus. Det har holdt meg oppe i nærmere 14 dager med 5-timersnetter og lite mat. Etter de 14dagene så kom jeg mer mentalt i water og søvn og mat ble noe bedre. Det har vært en halvannen-to måneder preget av grisetravelhet og mye som kan likne stress, men det har gått veldig bra og stresset har ikke gått på nervene løs sånn som det gjorde før jeg fikk diagnosen. Forskjellen er som å "kun høre negler på tavle" og å "kjenne negler på tavle"...

Prøvemessig er jeg litt overmedisinert, med subprimert TSH og lett forhøyet fT3 - uten at verken jeg eller legen har tenkt å bry oss med det siden andre hormoner nå (endelig) ser ut til å respondere i rett retning (testosteron blant annet). Nå har også fT4 begynt å røre seg oppover og anti-TPO gått ned igjen. Siden jeg etter flytting gikk over fra 135mg erfa + 25µg levaxin annenhver dag til 125mg erfa + 25µg levaxin 2 av 3 dager så har jeg gått mikroskopisk ned i total megde stoffskiftehormoner og blittelitt over i syntetisk retning. Dette er etter siste prøvetaking. Får se hvordan dette går. Det er kun mikroskopiske endringer forutsatt at jeg har regnet rett...

Kostholdet - det har blitt så som så. Jeg har levd mye på ferdigmat, men vi har et par lokale produsenter av kjøttkaker og fiskekaker uten "masse rart" så det har i stor grad blitt mat fra dem. Lite eller ingen melk, men dessverre en del glutenfritt brød med smør og pålegg. Magen ser ut til å sette pris på dette og vekta ligger stabilt 2-3kg unner "pre separasjon". Ikke meg imot. :lol:

Så altialt ser livet relativt lyst ut... sånn bortsett fra venninna mi - som har maks 10 år igjen - i beste fall ... sammen med sin 8mnd gamle datter. :sad: (Sent oppdaget brystkreft med spredning både til ryggmarg og lever.)

Husk også at noen ganger kan en reaksjon komme litt senere, både hormonmessig, og følelsesmessig. Ikke press deg for hardt. Forsøk å være litt snill og vennlig med deg selv. Ikke gap over alt på en gang. Det hadde vært synd om du gikk på en smell nå som livet, tross alt, smiler litt til deg hjerte1

Det er alltid vondt å ha noen rundt seg som det ikke går så bra med. Vi har dessverre ingen garanti om forventet levetid. Mange elektroniske klemmer til deg smjg hjerte1

Ang. din venninne, smgj, så ville jeg anbefale henne å forsøke Funksjonellmedisinsk senter ved Tor Egil Skogli. Kan selvfølgelig ikke garantere noe, men de jobber bl.a med ortomolekylær medisin, som trolig kan hjelpe i riktig retning. http://www.funksjonellmedisin.no/tor-egil-skogli. Man må ikke gi opp, spesielt ikke de som har små barn.

Takk begge to. Jeg skal ta med meg rådene videre, både til venninna mi, og til meg selv.

Kjenner at jeg har tæret godt på reservene disse to månedene. Heldigvis blir det nå roligere og roligere igjen, framover. Ikke på jobben, men den takler jeg heldigvis greit da.

Vel ... jeg skjønner jo at livet ikke har vært særlig morsomt de siste årene/månedene når jeg blir støl i smilemuskulaturen, ikke bare en gang, men generelt sammen med ny-kjæresten.
Ellers holder jeg på å komme i orden i ny-huset. Det er en del å ordne siden det har vært i bruk som hytte, men det kommer seg raskt nå. Og kattene har fått kattedør og ser ut til å være fornøyd med å kunne komme og gå som de selv vil. De er også generelt bedre i humøret etter flyttingen, selv om de enn så lenge er revir-løse. De har nok speilet atmosfæren i gamlehuset mer enn nødvendig, ja.

Stoffskiftemessig har jeg gått mikroskopisk ned i forbindelse med overgang fra 2x60mg + 15mg Erfa og 25µg Levaxin (annenhver dag = 78, 48 + 1/2*18,85 = 87,9 potensielt t3 ) til 125mg Erfa + 25µg levaxin 2 av 3 dager (72,66 + 2/3*18,85 = 85,23 potensielt t3) den siste måneden. Sånn andelsmessig har jeg gått litt mer i retning syntetisk og begått en liten totalreduksjon, men siden de siste prøvene mine sa at jeg har høy andel av fT3 i blodet og akseptabel andel fT4 så tror jeg det går greit. Håper iallfall det. Har kjent litt "fuglehjerte" på kvelden noen ganger, og skal gi det litt tid, ellers får jeg ta det opp. Det er ikke overdosering iallfall siden det kommer på den tiden av døgnet jeg har minst hormoner igjen i blodet .... Så om det fuglehjertet vedvarer/tiltar så skal jeg først prøve med delt dose, eller redusere levaxin mer til fordel for å øke 15mg til med Erfa. (Som da vil gi 81,4 + 1/4*18,85 = 86,11). Jeg får bare se. Har ikke andre merkverdigheter, så jeg tviler vel på at jeg er underdosert. Det er kanskje heller selve kveldsdippen jeg merker...

Bruker da utregningen vi kom fram til her
https://www.stofskifteforum.dk/showt...l=1#post137256

Fuglehjertet er borte. Uten at jeg vet hva det var. Snart er også de flakete fingerneglene etter nedmedisineringseksperimentet i fjor sommer helt historie. Jeg kjenner meg så godt som symptomfri, men skjønner vel at man ikke kan være euthyroid "gjennom alle ulike vevstyper samtidig" på medisin (uten at noen vev må håndtere "for mye"?). Dvs... jeg synes jeg har det bra, men har tørre legger og hender for tiden. Det kan selvfølgelig også ha helt andre årsaker. Hårvekst (under armene & på leggene) og "røyting" - som for meg ser ut til å være en brukbar rettesnor - ser iallfall ut til å si at jeg er såpass bra som jeg kan forvente å være. :) Blodprøver ser jeg vel liten grunn til å styre med. Jeg kunne selvfølgelig ha bedt om det for å få en "baseline" av typen "da hadde jeg det bra"... men har vel en mistanke om at det er avhengig av så mye annet også at jeg bare skal merke meg dosen og si meg fornøyd med det. Om blodprøvene ikke er nøyaktig nok til å speile allmenntilstanden generelt så er de heller ikke nøyaktige nok til å styre doseringen min.:!:

Trapper også litt ned på vitaminer/mineraler - spesielt siden kostholdet nå er bedre igjen, med mer tid til å lage skikkelig mat. Planen er å heller bruke litt enzymer til måltidene igjen etter hvert. Mitt eneste lille problem er at jeg har fått lemus igjen - i et øye. Så det er noe ubalanse, uten at jeg klarer å sette fingeren på hva det er. Lurer litt på om jeg hadde tatt nok magnesium så lenge at kroppen begynte å få trøbbel med å håndtere det, for det ble litt bedre etter å ha stoppet de tilskuddene noen dager, men noe henger igjen. Jeg kan ikke tro det har noe med kalsium å gjøre, for det har gått mye melkeprodukter en periode... men kanskje jeg skal kjøpe noen bananer og se om ikke det kan ligge noe i kalium? Ser at b12, b6 og d-vitamin også forbindes med lemus/facikulasjoner. Jeg har alltid hatt helt grei b12 og er rimelig sikker på at d-vitaminnivået er akseptabelt, men gudene vet. Det går vel over etter hvert.
Ellers er status at jeg har energi som holder hele dagen, klarer meg greit med 6-8 timers søvn u/middagshvil og ikke fryser heller for tiden. Hender jeg klager litt over varme derimot. vi har nemlig hatt noen "sommerdager" her.

Jeg & kattene er husvarme. De er fremdeles mindre ute enn de var i gamlehuset, men det kommer seg det også. Det ser jeg på mengden lyng de drar inn... :roll: Det går også fint med meg & kjæresten. Det er så uvant med en sånn omtenksom mann som gir meg plass til å prøve vingene nå som de er sterkere. Det er veldig godt. (X-mannen viste sin omtanke i å ta over da jeg ikke orket, men var dessverre ikke i stand til å gi tilbake noe av kontrollen da jeg begynte å bli friskere igjen - og det ble en del av frustrasjonen oss imellom.)

Nå ser det ut som at jeg får samboer på prøve igjen fra høsten av - kjæresten flytter inn. Og det gleder jeg meg til. Han er dessuten en kjernereaktor varmemessig og er "meget fornøyd med å finne en kjæreste som han kan ligge tett inntil". Så han "fyrer" og jeg er en "heatsink". :lol: Dessverre vises det også på vekta at jeg ikke vantrives lenger. :p Den er opp igjen fra separasjonskiloene. Velvel. Hva man "kjører inn på rettstrekningene mister man i svingene" ... :cool: Det er også et problem at han er mer sloppy i matveien. Det kan ikke jeg tillate meg over tid. Men det er jo sånt man må finne ut av. Noe vil det alltid være å endre når man skal tilpasse to liv til hverandre.

Et kjedelig innlegg, altså, men kanskje det også kan ligge håp for andre her? Livet KAN bli veldig fint også med stoffskiftesykdom. Men jeg tror det ofte fordrer ganske mye egeninnsats, tålmodighet og stahet. Og kontinuerlig jobbing/tweaking. Samt at man alltids kan derailes ut i grøfta igjen, selv om man gjør alt "etter beste evne". Sånn er jo livet generelt også da.

Heivink11

Slike innlegg er gull verd her inne. Vi andre som er på vei til en bedre hverdag må vite at andre har gått foran. Så jeg gleder meg på dine vegne og blir i godt humør av å lese slike historier. Dette er like viktig som å dele de mindre gode effektene av tilfriskningen. sammen1

Jaja. Da har jeg vært på "EU"-kontroll. Denne gangen husket jeg å ta halv dose kvelden før blodprøvene. Så resultatet var ok - og rimelig riktig.
Subprimert TSH - bryr jeg meg ikke om
Halvert anti-tpo (nå ned i 73 Ref verdi < 35)
fT3 høyt i normalområdet
fT4 såvidt i normalområdet
Blodtrykk 100/70
Puls 73ish (er nok ned i 68 når jeg ligger rolig, tenker jeg)
Kolesterol, crp og leverprøver fine
B12 kunne ha vært høyere, men ikke kritisk lavt - vurdere et b-kompleks
Jern gled ned i bånn igjen uten tilskudd og siden jeg er kaldere så må jeg nok trå til med tabletter igjen
D3 ikke høyere enn nødvendig
Testosteron fin... har gått jevnt opp siden i fjor og det merkes
SHGB kunne ha vært høyere, men "ikke så ille testo'en tatt i betraktning" ... (Ikke mine ord)
Sink har falt litt

Negativt er:
- vedvarende svake tannmerker
- skikkelig slapp akillesrefleks
- OndeHånda lever opp til navnet, til tross for omega3-tilskudd
- lav temperatur og en del småfrossen. Ligger på 36,5 nå og det er lavere enn før

Positivt:
- allmentilstanden kjennes bra
- sover godt
- god energi og stresstoleranse
- overraskende god libido
- godt og stabilt humør

Konklusjon:
Fortsett som nå, men prøve å legge til jern igjen, sole meg og få inn litt b-vitaminer og sink innimellom og se om det hjelper på frossenheten iallfall. Jobbe med kosten (holde melk nede og fortsette å holde gluten ute) og prøve å få nok søvn. Legge til litt mer aktivitet.

Jaja. Har det godt i det store og hele. Medisinmessig stabil og det tror jeg kroppen har godt av nå. Status etter et svært opprivende årsskifte er at helsemessig (da tenker jeg det å holde seg frisk og holde ødeleggende stress nede selv i travle og psykisk tunge tider med alle de følelsesmessige og praktiske påkjenningene et samlivsbrudd gir) er jeg nok mye sterkere enn jeg har trodd. Selv om både jeg og ny-kjæresten/gamle bestevennen kjenner at våre respektive samlivsbrudd har tatt på og begge innimellom kan bli rammet av et stort søvnbehov som ikke lar seg forklare med "8 timer i døgnet" så er det småting da. Man må bare respektere at kroppen også trenger tid og hvile nå.
Og 2014 har gitt så mye opptur at det kjennes ut som det veier opp for store deler av 2013.
Til og med venninna mi - diagnostisert med uhelbredelig kreft med spredning - har fått gode nyheter. En av svulstene er i tilbakegang og den andre har stoppet å vokse. Hun er med i et nytt prosjekt med eksperimentell medisin. Om det er placeboeffekten hun opplever eller ikke det vet man jo ikke - og "så lenge det virker" er årsaken til det helt likegyldig. Jeg synes helsevesnet burde bli bedre til å foreskrive placebo...
Dessverre så er jeg ikke så flink i matveien som jeg burde. Jeg holder meg strengt glutenfri, men melk (mest laktosefri) og sukker blir det dessverre en del av. Og det påvirker mage, vekt og hud. Og jeg er i dårlig form så det å komme igang med en eller annen form for "litt mer" trening burde prioriteres. Men nå skal vi snart ha ferie og vi har fått lånt oss kano, så det blir nok litt trening også. Jeg har hatt kosttilskuddsfri en periode og ser at jeg nok må innse at jeg må komplettere med jern, multivitamin og iallfall d-vitamin. Men igjen - småting.
Livet er godt og nå skal jeg passe på å nyte det før høsten og vinteren kommer.

Ferien er over og vi er tilbake i jobb. Sommeren har vært deilig og vi har brukt mye tid på geocaching som gir seg utslag i alt fra bilturer til treklatring til sykkelturer til kanopadling til kortere eller lengre gåturer. Kjæresten har ei hofte som av og til krangler så det blir tilpasninger for oss begge.
Jeg spiser glutenfri kvasilavkarbo. Dvs det blir både en risskje eller en potet innimellom - eller glutenfritt kjøpebrød. Men ellers lite ferdigmat og lite tilsetninger. Det ser ut til å virke bra. Verre er ferieutskeielsene med vin og sjokolade. De har lagt seg litt på hoftene. Det kommer seg forhåpentligvis det også nå når hverdagen blir framherskende.
Jeg føler meg funksjonelt frisk, men merker jo at opptrening går tregere (kan også muuuuligens tilskrives det faktum at jeg har passert fire-null) og at OndeHånda murrer i kulissene. Jeg er spent på hvordan høsten blir...

Og der... tror jeg at grensa var nådd. Iallfall har jeg vært såpass sliten (ingen andre symptomer som jeg har merket - er god og varm) at jeg nå legger på 15mg Erfa. Etter det jeg kan regne meg til så er det oppgang både i t4 og i t3. Jeg beholder homeopatdosen min med levaxin også. Så får jeg se da. Det er i så fall første gang jeg må vinterdosere. Men denne klokkestillingen tok helt knekken på meg.

Og etter oppdosering i går så sa kroppen ifra at "du kan gjerne gi meg mer magnesium også" i morges med trusler om krampe under fotbladet.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Og der... tror jeg at grensa var nådd. Iallfall har jeg vært såpass sliten (ingen andre symptomer som jeg har merket - er god og varm) at jeg nå legger på 15mg Erfa. Etter det jeg kan regne meg til så er det oppgang både i t4 og i t3. Jeg beholder homeopatdosen min med levaxin også. Så får jeg se da. Det er i så fall første gang jeg må vinterdosere. Men denne klokkestillingen tok helt knekken på meg.

Og etter oppdosering i går så sa kroppen ifra at "du kan gjerne gi meg mer magnesium også" i morges med trusler om krampe under fotbladet.

---

Hejsa kram1 Jeg bliver positivt overrasket hvis de 15 mg Erfa giver en tydelig oppgang både i t4 og i t3. Når man først mærker behovet så forholdsvis tydeligt som du beskriver, så er det på med en grain, og så evt. ned med en kvart eller en halv. Tvivler dog lidt, fordi de 25 mcg homeopatlevaxin sagtens kan hæmme effekten af Erfa, så hvor meget Erfa egentlig du har behov for, "med-eller-uden-levaxin" er rigtig usikkert at gætte på...

Uanset hvad, hormonerne står ikke stille med tiden, så behovet for vinterdosering sagtens kan dukke op efterhånden som de ellers kompenserende andre hormoner har evt. fået travlt med deres eget primært arbejdsområde, eller er bare blevet lidt alders-reduceret. Det kan sagtens begynde ske selv om der ellers endnu er ½ liv til alderdommen. :mrgreen:

Er det ikke længe siden at dit avatar afspejlede de faktiske forhold... har vist længe været uddateret, synes du ikke? kram1

kram3
Takk for omtanken, Anisa.

Fra 25µg levaxin 2 av 3 dager så går jeg ned til 1 av 3 dager - så dersom den hemmer så burde det bli mindre, vi jeg tro? Og jeg får forholdsvis mer ft3 med endringen og går opp totalt etter deg jeg klarer å finne ut. Det som gjør at jeg tenkte å starte pent er at jeg ikke har merket så entydige signaler, synes jeg selv da. Det er ("bare") litt nedgang i tiltakslyst og libido (kanskje jeg har brukt opp hormonene :eek: :wink:) og egentlig vanskelig å vite om det er den forbannede klokkestillingen som har vippet meg av pinnen eller om det er sesongvariasjonen. Det har ikke gått til hissighet eller til at sofaen blir uimotståelig - de symptomene jeg har merket først før ... men på den annen side så har samboeren merket at jeg er mindre duracell enn jeg har vært tidligere. Såh. Jeg skulle vel ønske at det var entydige signaler å få. :roll: (When pigs fly ...)

Så jeg hører absolutt det du skriver. :wink: ... Og ved nærmere ettertanke og studering av loggene mine så er jeg rimelig sikker på at rådet ditt er godt og bør følges. Ved årsskiftet 12/13 gikk jeg på 150mg erfa daglig + 25µg levaxin annenhver dag. (Den høyeste komboen jeg har vært på til dags dato.)
Det var en del ting som skjedde da som tilsa at kroppen var særdeles fornøyd med tingenes tilstand. Da blir det herved 155mg fra ikveld.
Jeg har ny blodprøvetaking ca 1.desember, så det hadde vært ønskelig å klare stabil dose iallfall i 14 dager før.

Alderen kan være en ting, at andre prosesser er kjørt opp en annen ting, endringer i vitamin/mineralstatus en tredje mulighet. Jeg klarer f.eks ikke å holde d-vitaminet så høyt som jeg ønsker og merker innimellom ting som jeg har lært er "magneium-signal". Det er umulig å ha oversikt over alt dette og interaksjonen. Jeg vet bare at på denne tiden av året så er "litt opp" en av de tingene man definitivt bør prøve om ikke alt stemmer lenger.

Ingen tvil om at det var opp jeg skulle, nei. (Neste gang kjenner vi det igjen enda raskere.)
Og mannen gleder seg over at jeg har mer glimt i øyet og er "full av faen" igjen. :cool:

Men det rare er at i 2 dager etter økningen kjente jeg meg lavere enn før økningen. Anisa - kan en skarp økning i tilgjengelig t3 føre til en wolff-chaikoff-liknende effekt? Har du vært borti noe sånt? For det var sånn det virket på meg... :?::?::?:

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Men det rare er at i 2 dager etter økningen kjente jeg meg lavere enn før økningen. Anisa - kan en skarp økning i tilgjengelig t3 føre til en wolff-chaikoff-liknende effekt? Har du vært borti noe sånt? For det var sånn det virket på meg... :?::?::?:

---

Nu kan jeg ikke huske, hvor længe du var i gang med reduktion af medicindose, for at se om kirtlen kan "genoplives". Hvor langt ned nåede du, hvor længe blev du "dernede" og hvor langsomt/hurtigt øgede du medicindosen igen... op til hvor meget inden den sidste "vinter-øgning" osv.

Det triste ved den slags eksperimenter (mener overordnet nu) er, at det tager uforholdsmæssigt længere tid at komme sig igen af eksperimentet, end den varede inden man begyndte øge igen. Det andet triste er, at jo bedre velreguleret og i trivsel man var på tidspunktet for eksperimentets start... jo større risikoen bliver for at man ikke opnår tilsvarende komfort og trivsel igen, uanset den før rette medicindose, eller endda højere end før.

Det jeg mener er, at medmindre skjoldbruskkirtlen er helt væk, bortopereret, bliver kirtlen med selv den mindste restproduktion påvirket af ethvert forsøg på at "genoplive" den ved at sætte medicindosen ned. Det er derfor ikke usandsynligt at undervejs i opreguleringen af medicinen igen, kan restproduktionen hæmmes, så den totale hormonomsætning bliver lavere selv om medicindosen er øget. Lidt som når folk startes i behandling på alt for lave doser.

Håber at det er overstået nu og at du trives igen, som før. hjerte1

Jeg kom ikke lenger enn til 120mg Erfa daglig og var vel ikke på det mer enn i halvannen måned, midt på sommeren 2013. Derfra gikk jeg til 135mg Erfa + 25µg Levaxin annenhver dag. Og det holdt jeg til februar 2014 hvor jeg gikk til 125mg Erfa + 25µg Levaxin 2 av 3 dager. Det kjentes bra ut fram til nå, november 2014

Og jotakk. "Spiffen" - tiltakslyst og humør - er tilbake i stor grad. :)

Så har man vært hos legen. Det ble noe amputert da jeg hadde tabbet ifht blodprøvene. Som om ikke det var nok så hadde SiØ bestemt seg for å selv analysere de prøvene som skulle til Aker, med det resultat at de ikke er sammenliknbare med tidligere prøver.
Nuvel. Det som var interessant er at antiTPO nå er tellbar også hos SiØ. Dermed må de være lavere enn noen gang siden jeg startet målinger.
Jeg fikk en ny prøve "på skammen" og den ble analysert ved aker og viser anti-TPO på 135 (ref < 35). Det er slett ikke ille.

Videre så holder testosteron seg greit, fT3 var høy-normal, fT4 i bunnen og TSH "skremmende lav for en allmenpraktiker" (fnyser). SHGB hadde dessverre økt ut av normalområdet. Det er en forventet, men ikke ønsket virkning av økningen i dose. Men... som vi ble enige om ... om man ikke har lyst for at man har for mye SHGB/for lite tilgjengelig testosteron eller om man ikke har lyst for at man har for lite stoffskiftehormoner kommer ut på ett fett mhp den totale mengden sex ... og det kjennes ut som jeg trenger den stoffskifteøkningen mer enn sex inntil videre. :?

Det som er interressant for meg er om jeg kan snike meg litt ned på våren når man vanligvis blir litt mer våryr... og om jeg kanskje kan få reseptorene mine litt mer sensitive i stedet for å måtte pøse på med hormoner i blodet. Jeg vet ikke helt hva som skal til reseptormessig ut over sink og d-vitamin... Dvitamin har jeg slurvet med både oralt og solariummessig (blir ca 30 min ukentlig) så der er det sikkert mer å hente.

Men i det store og hele har jeg det bra da. Har ikke noe problem med å takle normal jobb. Nå gleder jeg meg til 14 dager med julefri. Da er planen å begynne å pusse opp soverommet. :)

Det var vår. Jeg har nå i en tid kjent at jeg har vært altfor våken til kvelds, til tross for at vi her i heimen står opp kl 5:30. Har tenkt som så at enten må jeg begynne å trene mer enn de gåturene jeg har, eller så må jeg forsøke å redusere litt. På grunn av problemene ved klokkestilling i høst så bestemte jeg meg til å vente til klokkestilling i vår.
Så sammen med klokka gikk jeg ned fra 140mg erfa og 125mg erfa+25µg levaxin annenhver dag til 125mg erfa hver tredje dag og 125mg erfa+25µg levaxin de andre to.
Skriver det her så vet jeg når det skjedde.

Ellers er livet fint. Jeg har godt med energi til hverdagslivet og nok til å gjøre som i går - en 3-timers sykkel/gå-tur på tunge grusveier uten andre konsekvenser enn at jeg sov tungt og lenge i natt. Nei, musklene er nok ikke like byggbare eller "ivrige" som før, men de holder godt til jevn, hverdagsaktivitet. Jeg har da også passert 40 nå. :) Det jeg også har skjønt er at dersom jeg skal bygge opp gjennom trening så må det være via jevn og rolig økning sånn at medisin og hverdagsform henger med.

Nuvel - livet er fint og jeg har pågangsmotet intakt. Det er faktisk ett av mine første symptom... Humør og "mot". Så håper jeg at dette kan være med å gi håp til alle som sliter. Det går an å få det fint med stoffskiftesykdom. Det er ikke sikkert at det er så lett å holde seg "der" hele tiden, men sånn er det da med de som er "friske" også. :cool:
Jeg ser for meg min fase nå som et bilspill - man kjører raskest og mest problemfritt om man holder bilen på asfalten og i sporet, men man kommer fram om man er utpå grusen innimellom også, bare man klarer å styre inn igjen. Vingler våryr avgårde.

Det er sommer og livet er fint. Jeg jobber og har det bra - psykisk og fysisk. Kjæresten ukependler til konsulentjobben så jeg er alene på hjemmebane på hverdagene og det går finfint. Vi har ikke så mye annet enn eiendeler/eiendom og tre katter (de eier som kjent seg selv, men har nå valgt å spise og sove hos oss) å ta vare på, så det går fint.
Jeg har jevn energi og pussler med tanken på å redusere fra 125mg Erfa daglig + 25µg levaxin annenhver dag til kun de 125mg daglig. Argumentet mot kutt er at jeg er velfungerende på dette, argumentet for kutt er at jeg har liten tro på at den levaxinen bidrar med noe... og de studiene som antyder at fT4-tilskudd faktisk kan bremse stoffskiftet.

Uansett. Det faktum at jeg drar fra jobb, tar en liten (bare rundt en km) geocachetur og deretter ofte jobber fysisk i 1-3 timer utover kvelden uten annet enn litt treningsstølhet (som forøvrig magnesium på kvelden gjør underverker mot, og arbeide som jeg er svært forundret over ikke utvikler seg til betennelser sånn som det pleier om vinteren etter f.eks snømåking) tilsier at jeg og kroppen min har det bra.

Selv om det er en del å hente på å reime inn utglidninger i kosthold og "kos" (jeg er glad i både sjokolade og litt vin, selv om leveren min ikke er det) så... er det fantastisk hvor bra magen og formen forøvrig er nå ifht i 2010. For tiden tar jeg ingen tilskudd fast (men omega3/multivitamin/sink/selen/jod/magnesium "nå og da).
Av mat spiser vi i hovedsak mat vi lager selv av råvarer, ikke halvfabrikkata og lavkarboinspirert. Glutenfritt og laktoseredusert for min del. Ingen av oss tåler laktose i store mengder. Forsøker å kjøpe økologiske grønnsaker der hvor de er bra og vilt når jeg kan få tak i det.

Jeg burde vel forsøke å få inn litt mer trening (etter at jeg er ferdig med å rive veranda). Forøvrig har jeg fokus på å få nok søvn. Siden jeg står opp 6 så er målet å være i senga før kl 23 og jeg forsøker å ha god søvnhygiene... Dvs å redusere mengden lys jeg utsetter meg for de siste timene før senga (programmet f.lux for pc er et godt hjelpemiddel) og å ha et mørkt soverom. Det ser ut til å fungere bra. Da er det bare å fortsette til at gode vaner er spikret som selvfølger. :cool:

Kjedelige meldinger herfra kanskje, men jeg håper det kan gi motivasjon til noen også. :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

(jeg er glad i både sjokolade og litt vin, selv om leveren min ikke er det)

---

Min erfaring er, at hvis leveren ikke er glad for noget, permanent eller forbigående, har man selv ikke lyst til det. F.eks. selv lidenskabelige kaffedrikkere føler dem direkte frastødt af tanken om en kop kaffe, på lever-svage dage, så de dage står sædvanligvis sauerkraut og bitre urter på menuen. Man behøver ikke være lever-syg, for at have lever-svage dage.

Sitat:

---

Siden jeg står opp 6 så er målet å være i senga før kl 23 og jeg forsøker å ha god søvnhygiene... Dvs å redusere mengden lys jeg utsetter meg for de siste timene før senga (programmet f.lux for pc er et godt hjelpemiddel) og å ha et mørkt soverom.

---

Gule kørebriller har samme effekt som f.lux. Jeg har dem på hver aften jeg sidder foran computeren, eller ser TV.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Kjedelige meldinger herfra kanskje, men jeg håper det kan gi motivasjon til noen også. :)

---

Kedelige meldinger? Jeah right... :mrgreen:

Kunne jeg bare skrive lignende for 10 eller 20 år siden, ville jeg være i paradis, set med mine øjne i dag. Sikke et held, og klogskab, at du lod så meget (nyt) komme an på en prøve... happy1happy1

Jaja - så har kollegaen min (mann, 60, slank, tidligere svært aktiv - les: birken & grenserittet samme år, diagnostisert hashimoto's, behandlet med levaxin og muligens litt lio - usikker der) hatt det besøket hos endokrinologen som han hadde sånn håp til. Dessverre med et altfor velkjent utfall: "prøvene sier at du er velbehandlet - vi har ikke mer å tilby."
Fra fastlegen har han fått resept på antidepressiva.

Til meg forteller han om (tidligere)perioder med tanker om at "der kunne det være en fin plass å kjøre ut" før tankene på kona og barnebarna fikk han på bedre tanker. Dette får jeg fortalt fra en mann som knapt nok utleverer en liten "fres opp" med kona ellers. Og han forteller om den treningen sammen med treningskameratene han ikke orker - og jeg leser mellom linjene det velkjente kvadet om økende isolasjon.

Det er hjerteskjærende. Og jeg blir forbannet - og må bare lufte tristesse og maktesløshet. Dessverre er det også en mann i en generasjon som stoler på legene. :cry:

Jeg forsøker å så, og å vanne det frøet jeg kanskje har fått i jorda. Men jeg vet så altfor godt hvilken maktesløshet jeg har å kjempe mot... i tillegg til legetiltroen. Jeg forsøker å fortelle ... at de tunge tankene ikke slapp taket før jeg ble bedre - han kjenner min historie, kanskje kan det gi håp. Men funderer på om jeg kan gjøre noe mer. Dette er en mann som kan ha 30 år i vigør foran seg sammen med sin kjære kone.

Selv har jeg det bra. Har kuttet siste rest levaxin og går nå på 125 + ca15mg erfa daglig. Har det bra med det - det vet jeg på "luntelengde" og tiltakslyst. :)

Har du noen som helst mulighet for å påvirke ham slik at han får en time hos Lynx? Det er noe ventetid der nå (og feriestengt t.o.m 19. juli), men han kan sette seg på venteliste for avbestillingstime. Hvis han er for tiltaksløs, så kan du kanskje tilby deg å bestille for ham? :D
Han vil få god oppfølging der, bedre enn endoen og fastlegen hans har tilbudt fram til nå. Det beste vil være om han venter med antidepressiva til han har vært hos Lynx - da slipper han kanskje å starte med de i det hele tatt...

Tusen takk... jeg skal maile litt rundt!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Jeg forsøker å så, og å vanne det frøet jeg kanskje har fått i jorda. Men jeg vet så altfor godt hvilken maktesløshet jeg har å kjempe mot... i tillegg til legetiltroen. Jeg forsøker å fortelle ... at de tunge tankene ikke slapp taket før jeg ble bedre - han kjenner min historie, kanskje kan det gi håp. Men funderer på om jeg kan gjøre noe mer. Dette er en mann som kan ha 30 år i vigør foran seg sammen med sin kjære kone.

---

Hvordan har hans kone det? Forstår hun alvoren?

Mon han evt. kunne identificere sig med problemet nemmere, hvis han mødtes med, eller besøgte en anden, jævnaldrende mand, der har været igennem det samme situation, samme diagnose, men traf andre beslutninger i sin tid, og har fået meget af livet tilbage, takket være det?

Jeg kender til en mand som måske kunne overtales til at hjælpe... Hører i hvert fald ofte, at mænd er mere lydhøre over for andre mænd, når først isen er brudt.

Du er bare et DEJLIGT menneske, smgj. kaer1

Jeg kjenner ikke konen hans så godt. Han har gitt inntrykk av henne som et forsiktig menneske, men jeg vet ikke i hvor stor grad det er tilfelle eller ikke. Kan nok ikke kontakte henne uten å gå via ham, og siden det ikke er omgangskrets så tror jeg at det er en vanskelig vei å bruke.

I første omgang tror jeg at jeg skal forsøke å involvere administrativ leder i bedriften, som også har kjent sykdom på kroppen) og forsøke å aktivere de helsegodene vi har for å få orget en time hos Lynx, som Bellis har god erfaring med. Og så presentere det som et forslag/tilbud fra bedriftens side. Tror det kanskje kan være mer "spiselig" for stoltheten til en mann som har vært vant til å jobbe for seg og kona, og til å klare seg selv.

Tenker at om han vil ha mer backup så kan jeg absolutt tilby det, men det må skje på hans premisser og jeg vil IKKE at han skal oppleve det som at jeg har utlevert han.

Da har jeg snakket litt med deler av ledelsen. Det er ikke uvilje mot å sponse første time hos lynx. Riktignok snakket jeg ikke med "rette vedkommende", men det tror jeg ordner seg.

Da er det å få servert det "på riktig, og spiselig" måte til kollegaen min....

Anisa... forhør deg gjerne hos den mannen om det er mulig. Jeg tror at det vil kunne være nyttig.

Da endte det opp med at jeg snakket med ledelsen her. De var slett ikke uvillige til å sponse en starttime. Så snakket jeg med legesenteret og da jeg fikk vite ventetiden (november!) så bestilte jeg rett og slett en time.

Deretter ønsket ledelsen at jeg skulle stå for kontakten med kollegaen min (det er jo grenser for hva en bedrift kan legge seg borti før det kan oppfattes som utidig press), så jeg skrev en epost til kollegaen hvor jeg forklarte hva jeg hadde gjort, og at jeg hadde gått så langt som å bestille i hans navn og at jeg håpet på tilgivelse for det - samt at han selv måtte kontakte senteret med manglende informasjon dersom han ville bruke timen.

Har fått direkte tilbakemelding på at han opplever det som å "bry seg " på en god måte og via omveier har jeg også fått høre at han har kontaktet legesenteret med den infoen jeg ikke kunne gi på hans vegne, og på den måten bekreftet at han ønsker timen.

Så krysser jeg alt jeg har for at legen ikke havner i søkelyset, at kollegaen min får prøve NDT og at det virker for ham. ...

I dag var kollegaen min innom igjen. Han hadde stiftet bekjentskap med noen gode dager... og erfart - som så mange av oss - at etter "opp som en bjørn" kommer "ned som en skinnfell". Likevel var han i godt humør, på grunn av gjensynet med "ork, tiltak og livsglede". Han hadde gjort en del hjemme, og vært på en treningstur med en tidligere kollega i de dagene og summa sumarum hadde det gått inn på overskuddskontoen selv om kroppen sa stopp.

Han har opprettholdt timebestillingen og tatt en prat med fastlegen som hadde stilt seg "avventende, positiv". Ja, og så hadde vel kona begynt å skjønne at "ork til å gå en tur, men ikke gjøre noe" ikke var vrang vilje, men mer en overlevelses-/overskuddstaktikk. Hun er selv nylig operert i et kne, så det kan vel ligge noe erfaring derfra også.

Videre fortalte han at "antidepressiva i skapet virket greit der den lå. :wink: Jeg sa vel noen ord om at jeg selv forbereder meg mentalt på "høsten" og at jeg pleier å få en dipp der og ikke så mye annet enn at jeg for min del nesten opplever samme futt som før sykdommen (men kan ikke løpe jojo, men må disponere litt mer) og at førtiårskroppen kjennes verre enn stoffskiftekroppen nå for tiden. :p (Les: krever mer restitusjon etc.)

Jeg håper det holder fram til han kommer til Lynx og at han har godt utbytte av det.

Da kan champagnen sprettes. Dog med en bismak. Fastlegen min var altså villig til å skrive ut, men dersom prøvene mine var "utenfor" (legen var oppdatert om forventede blodverdier på thyroid vs levaxin og innforstått med subprimert tsh så lenge ft4/ft3 var innenfor og puls ikke overhøy - det siste ser jeg på som en trussel siden at jeg er naturlig høy og var det lenge før noen stoffskiftebehandling) så måtte jeg søke oppfølging av legen som startet behandlingen.

Godkjenningsfritaket gikk igjennom i dag og samboer og jeg trekker et lettelsens sukk. Iallfall fram til neste år.

Ja - og kollegaen min var innom og blåste ut av seg en skikkelig RANT over nav. Faktumet er jo at han har et veldig kort år igjen til pensjonsalder uansett (og vil gå ut ved 67 siden kona er 3 år eldre og de vil ha tiden sammen). Men nå må han jo (selvfølgelig) likevel søke avklaringspenger for de 8-10 månedene mellom sykepengeslutt og pensjonsstart. Det første trinnet var at ALLE søkere til avklaringspenger måtte skrive CV.

Men det som han ble helt oppgitt over var at ,som han sa, at de ville kaste omskolering "etter en som har jobb, dersom han er frisk nok til å gå til den", rehabillitering "etter en som *bare* er utslitt" (og kona er så husredd at hun ikke tør å være alene) og kurs "etter en som er så gammel"...
Dersom det er som han refererte så er jeg bare oppgitt... da er systemet "bare laget for firkanta plugger" og ikke noe annet.

Jaja. Glemte å skrive at resultatet av blodprøver "og sånt" var bestått på alt unntatt TSH-prøven. Ikke veldig uventet. Siden jeg tar medisinen om kvelden og blodprøvene om morgenen så tok jeg halv dose kvelden før. "Rett" blir det jo ikke uansett, men det måtte da bli så noenlunde.


"Forsikring" og sånt:
Min forsikring er å gi samboeren min informasjon om mitt legemiddel, og legenes gjengse holdning til det. (Stakkars... han var nesten mer bekymret for resept og blodprøver enn det jeg var.)

Når jeg finner noen lettfattelige linker så deler jeg i drypp. Både pasientopplevelser og pårørendes opplevelser. Min tanke er at dersom noe går skeis med stoffskifte/medisin så må han vite forskjell på levaxin og NTD og ikke minst forskjellen på hvordan jeg opplever det ... fordi en bivirkning av et dårlig regulert stoffskifte er ofte at man mister evnen til å kjempe for seg selv - gjennom tap av ressonement og tiltak. Om det verste skulle skje så må han være forberedt på å være min "Hegge" ovenfor helse(u)vesnet. Hvilket minner meg på at jeg må gi ham linken til den boka.

Forøvrig så har det så langt gått greit med 140mg Erfa utover høsten. Det har jo vært en mild seinhøst, men jeg tror også det har med det faktum at vi valgte en annen strategi ved klokke(helvetes-)skiftet i år har hjulpet. Vi har "fortsatt" sommertiden gjennom at vi legger oss ekstra tidlig. Jeg går nå stort sett på jobb "klokka" 07 -15 i stedet for 08-16 på sommerklokke. Det virker på meg som at jeg tåler døgnrytmeskifter dårlig (ikke det å være oppe en dag eller to i helga og ditto sove utpå, men det å "skyfle fram og tilbake på normaldagen" er fryktelig.) I fjor var det iallfall det som trigget "høstknekken".

Prøver 16/10-15

b-leukocytter	6,0	(3,5-11,0 10E9/L)
b-hemoglobin	13,0	(11,5-15,0 g/dL)
p-natrium	140	(137-145 mmol/L)
s-kalium	4,1	(3,6-5,0 mmol/L)
p-kalsium	2,26	(2,15-2,51 mmol/L)
p-alat	23	(<45 U/L)
p-alkalisk fosfatase	61	(35-105 U/L)
p-keratinin	60	(45-90µmol/L)
p-GFR estimert	>60	(>60 mL/min/1,73m2))
b-kolesterol	4,4	(3,3-6,9 mmol/L)
p-ferritin	30	(10-200g/L)
b-kobalmin (b12)	438	(170-650 pmol/L)
p-MMA (metylmalonsyre)	0,09	(0,05-0,26µmol/L)
p-folat	14,6	(>7,0 nmol/L)
p-25-OH vit. D total	99	( nmol/L)
p-25-OH vit. D2	<10	( nmol/L)
p-25-OH vit. D3	99	( nmol/L)
p-fritt T4	11,7	(9,0-19,0 pmol/L)
p-TSH	0,01	(0,50-3,60 mlU/L)
p-fritt T3	5,7	(3,5-6,5) pmol/L

Disse ble tatt i ti-tiden, før serumtapping (jeg er blodgiver). Jeg tok da halv dagsdose av erfaen kvelden før (ca 12 timer før). Normaldosen min var og er 140mg (125 + 1/2 av en 30mg) og det kjennes det ut som jeg fungerer bra på.

Eneste jeg har å klage over for tiden er at muskulaturen er "sur". Både om jeg sover mye eller lite så "stivner" jeg lett og restitusjonen er ikke som den burde. Det er ikke magnesium denne gangen, tror jeg. Men jeg har glemt omega3-tilskudd så langt i vinter. Det er kanskje på tide å kjøpe en bøtte av det igjen og se om det hjelper.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Eneste jeg har å klage over for tiden er at muskulaturen er "sur". Både om jeg sover mye eller lite så "stivner" jeg lett og restitusjonen er ikke som den burde. Det er ikke magnesium denne gangen, tror jeg. Men jeg har glemt omega3-tilskudd så langt i vinter. Det er kanskje på tide å kjøpe en bøtte av det igjen og se om det hjelper.

---

Kommer an på, hvilken magnesium-forbindelse du ellers bruger som tilskud. Basisk eller sur (alkaline or acidic). Jeg ved ikke hvilken magnesium-forbindelse du bruger, men hvis det er "ancient" magnesium (chloride), kan den metaboliseres indenfor pH-range på mellem 2 og 7+, så måske kunne det nytte at teste et bytte til magnesium carbonate, og se om det ikke vil gøre muskelmassen mere basisk? Dr. Myhill (hende der har været gennem samme problemer med de britiske lægeorganisationer, som dr. Skinner) skriver om det på sin hjemmeside her.

Ellers er der en enkel metode til her-og-nu at teste OM musklerne er virkelig "forsurede", blot for at være på den helt sikre side først. Et glas vand stillet på natbordet inden sengetid, med natron-pulver ved siden af, og så en teske. Kom et par strøgne teskefulde af natron i vandet lige når du vågner om morgenen, rør til pulveret er opløst og drik opløsningen inden du står op af sengen. (Bakepulver anbefales ikke, fordi det er ofte iblandet andre ingredienser, som antiklumpningsmidler o.l.)

Se så om musklerne ikke hurtigt bliver igen "varme" og "mobile", og uden ømhed. Hvis det hjælper, har musklerne virkelig været forsurede og så er tiden måske inde til at se på kostens syre-/base balance. Men det kan også være andre "metabolske" grunde til forsuring af musklerne, og hvis kost-reguleringen ikke hjælper, kan man begynde at tænke videre...

Håber, det hjælper. hjerte1

P.S. Natron-vand er også vældig effektiv når man har kramper i ben, arme og hænder - "virker" med det samme, og flere med "urolige" ben har haft gavn af denne natron-cocktail.

Takk for omtanken, Anisa.

Jeg har spist et blandingsprodukt som jeg syntes virket godt, men det er en god stund siden den bøtta ble tom.
http://www.solaray.no/solaray/magnesium-1.html

Har heller ikke hatt det store behovet (forvarslet av lemus eller stølhet etter jobbing) så i det siste året har jeg/vi stort sett bare tatt etter turer/jobbing hvor muskler har vært uvant belastet.

Nå sist fikk jeg ikke tak i den, men røsket med meg http://www.iherb.com/Now-Foods-Magne...0-Capsules/662 Den har nok mest -oksid. Virker iallfall ikke noe særlig. :sad:

Av andre kosttilskudd tar jeg for tiden bare d-vitamin fast, men har multivitamin, selen, folat, b-kompleks og jod i heimen. Det blir også tatt "dann og vann."

Skla prøve natron og se hva jeg finner ut. Det er som sagt ikke rastløs, men noe "sår"/øm muskulatur jeg får etter relativt liten belastning.

Og sånn går dagene.
Har det bra og har nå satt ned dosen med hele ca 7mg. Det er altså en 30mg-tablett delt i 4... Som samboeren tidligere har bemerket så leter jeg etter ord ("emmm, vent litt så kommer jeg på det..") når jeg er litt "akutt" i underkant. Og som ved forrige reduksjoner så blir det en ukes tid til 14 dager før kroppen tilpasser seg. Denne gangen satte jeg ned like før mensen (uansett en noe tyngre tid for meg) så det ble nok ekstra tydelig og jeg fikk kjenne litt ekstra på PMS'en denne gangen.

Men... jeg kjenner allerede at stoffskiftet normaliserer seg igjen, så det er nok riktig å skvise litt ned nå, tror jeg. Regner med jeg skal ned den andre kvarte tabletten til 120mg i løpet av våren og så holde meg der over sommeren. Det er greit å ha den halve tabletten klar til høsten igjen.
Hovedgrunnen til å forsøke å redusere litt nå er økende lakenskrekk utover våren.
Og sånn forøvrig har jeg det fint.

Tar litt tilskudd dann og vann (multivitamin/selen/b-kompleks/jern/sink/d-vitamin/jod/magnesium...) men for det meste ligger boksene i skuffen. Magnesium og jod er nok det som er hyppigst framme.

NDT'en min skal man nok måtte bryte ut av mine stive, kalde fingre om en 30-50 år fram i tid ... :cool:
Er forøvrig fint å følge med på hva som skjer rundt nå. Det er mye positiv aktivitet rundt den ensidige behandlingen av stoffskiftepasienter. Håper at de klarer å få til noe i Sverige...
https://thyroidhormones.wordpress.co...-till-levaxin/

Da har jeg nettopp gått ned min siste "ca 7mg" (Det er 1/4-del av en 30mg tablett) fra vinterdosering på 125+15mg til sommerdosering på 125mg daglig. Jeg var nok litt snar å gå ned første 7mg i våres. Det kom nemlig en kuldeperiode rett etterpå. ("Uflaks", sa Severin Suveren.) Men nå ryker altså resten av vinterdosen.

Det jeg har funnet ut er at neddosering er symptomfritt dersom jeg timer neddoseringen med mensen - ikke før, men like etter starten. Jeg får også lavdosesymptomene først fra eggløsning til mens om høsten, så det virker å stemme. Det "skal" ikke være noen direkte sammenheng mellom menssyklus og stoffskiftehormoner, men østrogen og progesteron flukterer jo gjennom syklusen og "kan ha noe med det å gjøre" uten at jeg har funnet dokumentasjon for sammenhengen. Jeg har alltid hatt det mentalt tøffere etter eggløsning, før mens, og jeg er fysisk varmere også. *trekker på skuldrene*
Uansett: Å ta med dette i betraktningen under opp- og neddosering gjør det lettere. Altså - neddosering bør starte under mensen og oppdosering bør starte rundt eggløsning for min del.

Er vár for doseendringer, ja. Har hatt et par dager med ømme underarmer (musearmsknurring) og tidvis lett frysing på høyre hånd. Men det ser ut som det går seg til.

Står fremdeles på 125mg og har nettopp vært hos fastlegen.

Prøvene ser bra ut (for meg som er vant med "TSH 0,01*" og ikke hever et øyebryn av det - det struntar jeg nemlig i så lenge jeg ikke har andre symptomer på å være "off".). fT3 midt i laget og fT4 lav-normal. Da hadde jeg tatt halv dose kvelden før, sånn som jeg pleier. Men både fT3 og fT4 har sunket litt så opptrapping ligger nok rett om hjørnet. Synes også å kjenne at "reservene" ikke er større enn nødvendig, så det er vel bare å starte.

Interessant nok fikk jeg tatt anti-TPO på denne målingen. 156 mener jeg det var... men nå var normalområdet " <6" (mener jeg - har ikke papiret her jeg sitter). Det er uansett helt tydelig at mye mer nøyaktige analyser er tatt i bruk ved Østfoldslaboratoriet, ja. Det er bra. hjerte1

Resten så forøvrig fint ut, bortsett fra folat som skraper bunnen av normalområdet. Så da var det på'n med tilskudd for det. Forklarer iallfall leverposteilysten den seinere tid. D-vitamin er det tydeligvis også på tide å ta litt mer av (og sette av litt tid i solariet), da den synker. Om enn ikke katastrofalt, så var ikke denne sommeren så fin at det ble et skikkelig påfyll, dessverre.

Ja - og jeg fikk ny resept på 125 og 30mg. Fikk aldri hentet ut resepten jeg fikk i fjor siden jeg bruker en såpass lav dose. Og da jeg kontaktet apotek 1 hadde de så dårlig dato på det de hadde på lager at jeg heller skal spise meg ned på det jeg har og forhåpentligvis få ny medisin i stedet for "løper straks ut". (Vitus hadde enda dårligere dato og ville ha 200 kroner mer for 500 125mg-boksen. ) Legen var forståelsesfull da jeg forklarte situasjonen. Selv om medisinen "ikke brått slutter å virke" som hun sa. Jeg må si at jeg ble litt mer glad i fastlegen min da. :wink:

Så alt i alt ... etter 6 år med diagnosen kan jeg si at jeg er på en statusQ som jeg ønsker å beholde videre. (Det har jeg vel egentlig vært de siste 3, forsåvidt.) Det er fremdeles lett å trå feil med årstidsjusteringene og man har jo alltids bekymringen om at "noe kan skje som ødelegger balansen" ... men det går bra.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Ja - og jeg fikk ny resept på 125 og 30mg. Fikk aldri hentet ut resepten jeg fikk i fjor siden jeg bruker en såpass lav dose. Og da jeg kontaktet apotek 1 hadde de så dårlig dato på det de hadde på lager at jeg heller skal spise meg ned på det jeg har og forhåpentligvis få ny medisin i stedet for "løper straks ut". (Vitus hadde enda dårligere dato og ville ha 200 kroner mer for 500 125mg-boksen. ) Legen var forståelsesfull da jeg forklarte situasjonen. Selv om medisinen "ikke brått slutter å virke" som hun sa. Jeg må si at jeg ble litt mer glad i fastlegen min da. :wink:

---

Ja, hva er det med disse dårlige datoene hele tida? De to siste gangene har jeg fått bokser som går ut på dato lenge før man har sjanse til å få brukt opp medisinen. Den holder sikkert en del lenger enn utløpsdatoen, men de skal da ikke selge medisin som går ut på dato før man får brukt den opp!?!?

Gikk opp med 1/4 av en 30mg-tablett fra 21. september til 132,5mg (125 + 7,5). Det skal være ca 7,5mg det, forutsatt at jeg klarer å knekke jevnt. Altså det en lege ville ha kalt "homeopatisk dose" og antakelig fnyst foraktfullt av. :wink:
Uansett kjentes det riktig ut. Blir nok ikke lenge til før jeg skal opp mer. Det blir nok etter vi kommer tilbake fra syden den 22. oktober. Da skal jeg opp til 135mg (120 +15 - årsaken til 120mg her er at jeg har en del gamle 30mg-tabletter som jeg skal bruke opp før jeg tar ut ny resept.)
Ikke sikkert det blir nok tilbake i mørket og kulda, men det får jeg avgjøre da. (Lå vel på 140mg som maks i fjor vinter.)

Artig... Var hos tannlegen min. Har brukt samme tannlege gjennom praksis i 3 ulike byer og snart 20 år. Altså fra før diagnosen.
Hun bemerket hvor godt tannkjøttet ser ut og at jeg nå har mindre tannstein enn noen gang. Og at det er sjeldent å se så markant bedring på tannhelsen i voksen alder. (Da jeg begynte å gå til henne skremte hun meg med at jeg nok ikke ville beholde tennene lenge over 40... :eek::shock::cry: )
Nå er jeg inne i 40årene og har vel bare fått én ny plombe hos henne og én rotfylling. (Men har byttet ut mye gammel morro...) Det er nok flere ting som har ført til bedringen, men riktig medisin er iallfall en av tingene jeg takker. Samt magnesium, d-vitamin og mer fett i kosten og å ikke drikke så mye brus/juice.

En ting jeg IKKE har fortalt henne er at jeg kutte fluorprodukter for over 5 år siden. :wink: Hun er en "fluortannlege" og siden vi også er venner - og jeg setter stor pris på hennes nøyaktighet forøvrig - så tar jeg ikke den diskusjonen. Jeg tar heller litt ekstra jod før og etter besøkene dersom det er "fare for fluor."
(Jeg bruker tannpulver med peppermynte fra iherb - det er mest bakepulver - og tanntråd i stedet for fluortannkrem.):mrgreen: