-
Sv: Den glemte sykdom ?
Danmark vs. Norge.
Jeg har en relativt begrenset erfaring med de Danske forhold rundt dette.
Dansker er i allminnelighet svært imøtekomende - likevel : mitt ene legebesøk i Danmark bekrefter noe av det du skriver Anisa - jeg skrev mitt inntrykk av besøket på den tradisjonsbunnede forskjell som dog finnes.
Vi har jo kastet ut Grever og Baroner, og er kanskje i alminnelighet mindre autoritetstro her ? I Norge gjelder Allemannsretten. En Norsk skogeier kan ikke hindre almindelig lovlig ferdsel i hans utmark. (ikke dyrket areal), han kan ikke bestemme at allmennheten ikke får plukke bær eller sopp og lignende.
Strandlinjen er allemannseie og grunneiere kan ikke hindre alminnelig ferdsel. Det eksisterer ikke offentlige og private strender her. Det skal sies at eiere har presset på og forsøkt å hindre loven bokstav, men det er mitt inntrykk at dette arbeides det med for å reversere.
Opptøyene på Vesterbro for noen år siden kunne ikke skjedd i Norge, selv øvrighetens håndtering av slike samfunnsspørsmål desverre ser ut til å gå i gal retnining også her. (min mening)
Dette er inntrykk og forordninger som ligger i bakhodet når vi opptrer sosialt - også på legekontoret.
Men jeg må nok si at leger nyter stor, og vel fortjent, respekt i Norge. Men det svikter på enkelte punkter, - og våres er ett av dem.
Mine betraktninger går også på at Leger tradisjonellt har vært menn - og stoffskiftepasienter kvinner. Det er nok en viss fare for at menn må ta på seg de kjønnsfacistiske utslag dette har gitt. " nå kommer ett av disse klagende fruentimmere igjen......". Så må jeg jo ile til med å si at "sånn er det ikke mere", mange leger er kvinner idag - og de er ikke et hakk bedre !
Sikkert riktig, men de har ikke makt nok til å endre hele behandlingsappatatets grunnholdninger. som er innarbeidet over lang tid.
De går også på det du skriver om kjemikaleiforurensning som gjennomsyrer alt vi gjør i samfunnet, med myndighetenes velsignelse. Man ser jo at det samme skjer i andre populasjoner enn den humane - uten at man tar de vitenskaplige fakta over i våres økologi.
Slikt er bare skremmende, og en forklaring som nok kan ligge til grunn for at så mange får autoimmune homonsykdommer.
Vi skal bare ikke gi oss, selv om sykdommens natur paradoksalt nok er slik at den passiviserer oss.
Vi vil trenge mange Ghostbusters......
-
Sv: Den glemte sykdom ?
Tradisjonelt har jo også menn vært mer frempå når det gjelder forskning og slikt. Et eksempel er hjertesykdommer, hvor det nå begynner å vise seg at kvinners symptomer på slike sykdommer er noe annerledes enn menns symptomer. Forskning på kvinners helse har kanskje dreid seg mer om graviditet og fødsel?
-
Sv: Alternativt/Skolemedisinsk.
Hei! Fikk litt lyst til å svare på denne - selv om den er litt gammel jeg Finn.... Ser at du er skeptisk til naturmedisin og alternativ medisin - og det er sundt, likevel har jeg erfart selv veldig mange ganger at det mye å tape på å ikke ha ett åpent sinn..... Desverre selges det mye rart over disk i norge gjennom helsekost og div. nettsteder av folk som overhode ikke har greie på hva de driver med. Apotekene er faktisk ikke helt stuerene de heller..... Enkelte såkaldte naturpreparater kan være direkte farlige for noen...... Desverre er de fleste leger akkurat like uvitende som de bak disken på helsekosten....
MEN Ett av midlene du skriver mye om her har jeg lyst til å kommentere - Bosvellia serr. Skepsisen her er i allefall ikke tilstede. Har mange venner og nær famile med tildels store plager med muskel og skjellettrellatrete ting - som har fått veldig god hjelp av ett kombinasjonspreparat som finnes både i tabelettform og som krem - som inneholder bla Bosvellia. Stoffet heter Reumex, produseres av Biosan og kan skaffes gjennom de fleste store helsekostkjeder. En tube koster rundt 200kr - og kan absolutt være værdt ett forsøk, men selvf. det finnes ingen garranti for at det hjelper på alle, slik er det bare med naturmidler. Ett annet middel som kan hjelpe på muskelspenninger er Arnica montana, mange sier virkningen føles ikke så dyp og langvarig som for reumex - arnica er imidlertid ti ganger bedre på akkutte muskelstrekk, leddbånd, store blåflekker hvis du har slått deg skikkelig etc. Begge er likevel et kjempealternativ for dem som er avhengig av ibuxgel og mye smertestillende. Et tips som hejlper mange med spenningshodepine er å gni arnica på tinningene.
Forskning på alternativ medisin er vanskelig - og det er sterk uenighet ift. om de metodene som benyttes innefor skolemsdisindk forskning i det heletatt er egnet til å forske på dette - resultatene som kommer frem blir da feil. Akkurat her er jeg faktisk enig med snåsamannen - og driter faktisk i om det finnes forskningsmessige vallide bevis for at det fungerer - så lenge den som trenger hjelp blir hjulpet - det holder faktisk for meg!
Desverre er det slik at det er ett stort virrvarr av alternative behandlere der ute - noen er seriøse - noen ikke - noen er seriøse men ikke flinke nok til å få gode resultater - noen er flinke og seriøse. For å finne noen som er gode på kroniske lidelser må du i tillegg ofte lete godt og lenge..... Den eneste måten å spørre seg fram, be om refferanser, snakk med andre som har vært hos behandler - prøv deg frem. I tillegg er det ofte slik at alternative behandlere har spesielle interesser innenfor ett felt - og derfor er kjempeflinke med akkurat det, men ikke så flinke med andre ting..... :wink:
-
Armour = skolemedisin ?
Det var jo det iallfall en gang.
Til omkring 1975. Da fant man ut hvordan man kunne lage T4 molekylet syntetisk
Man klarte iallfall å lage et molekyl som ser ut som et T4.....
I microskopet.
Her der er er en billedlig fremstilling av moleylet : http://en.wikipedia.org/wiki/Thyroxine
Denne er også lesverdig, men en digresjon i denne sammenheng : http://en.wikipedia.org/wiki/Thyroid
Og da er vel alt bra ? Da fungerer det vel som kroppens eget også ? Jeg satt et spørsmålstegn der, i min enfoldighet......
T4 fungerer jo ikke i kroppen, og har visst aldri gjort det heller - ikke enda, kan en si. Kroppen må tukle litt med det først. En prosess som heter de-jodinasen må fjerne ett av T4 sine jodatomer, slik at det blir T3.
Da først er det brukbart. Om det rette jodatomet fjernes, passer det perfekt inn i cellebembranenes nøkkelhull.
Jo, jeg satte spørsmålstegn, for i mitt enfold tenkte jeg på bildet av T4-molekylet, at delene der er vel "limt" sammen med noe ? Og har det kunstige samme "limet" som "the real thing" ?
De-jodinaseprosessen er ikke så godt forstått og kartlagt. Noe er, men ikke hela altet. Det man vet er at den er "enzymstyrt", i den forstand at prosessen bruker enzymer til å løse det ene (og det rette) jodatomet, og lar resten nennsomt sveve videre i blodet.
Og resten er altså det som er så viktig - om du er et pattedyr da - T3. Alle pattedyr har forøvrig samme molekyl - det er ikke arts-spesifikt.
Først vel innafor cellemembranen begynner ting å skje...
Microskopi er jo viktig - instrumentet har overbevist vitenskaps menn siden hollenderen Hans Lippenshau fant det opp i omtrent 1600. Mer eller mindre berettiget, kan man tillegge.
Og det var heller ikke så vanskelig å overbevise våre myndigheter på slutten av 70-tallet. Medisinindustrien viste bilder - vitenskap på høyt plan - og overtbeviste. I en tid (jeg husker den) hvor alt det gamle bare var til å brenne opp, hadde de lett spill - vil jeg hevde.
Og de, hevdet rett og slett at Levaxin var det samme - bare bedre.......
Ingen testing - ingen dobbeltblinde studier med "det gamle" lå til grunn.....
Så hva var det som var det samme ?
Bildet ?
Levaxin inneholder ett molekyl T4 limt sammen med kunstig mummbojummbo. Man måtte snekkre sammen en helt ny behandlingsfilosofi også. De gamle greiene med at pattedyr har samme molekyl og at naturen har sammensatt...... ble kastet på bålet. Brent sammen med jentenes BH og bøker - om jeg ikke er helt tidsforvirret. (det er jeg, men kan ha rett !)
Og dette var vel noe overemosjonellt alt samma på den tia ?
Den nye behandlingsfilosofien var at man skulle bare køle på med dette ene molekylet, kroppen ville selv produsere T3 i riktig mengde......
Ja, senere måtte man jo nyansere.....
Det kom jo ny viten på løpende bånd. Ny viten som burde ha en oppløsende virkning på inngåtte avtaler og tillatelser - og mangelen på sådanne.
Ett eks.: Nå vet man at kjertelen også produserer T3. Det visste man ikke den gang avtalen ble inngått. Man gikk ut fra at all den T3 som var i blodet kom fra dekomponert T4. Og da kan man kanskje bedre forstå resonnemanget gitt i behandlingsparadigmet ?
Man later som om det ikke har kommet til ny viten, eller skyver denne under bagatellteppet, og det har man gjort i halvdelen av den tid avtalen har virket. Altså kun en 15-20år.
Men det er vel kanskje på tide å gjennomgå noen tillatelser - ikke bare denne tillatelsen som fortsetter på sviktende grunnlag.
Istedenfor får man myndighetene med på å forenkle markedstilgangen for syntetindustrien, mens anerkjent medisin som har biologisk opphav tvinges inn i en byråkratkarusell.
Og det var igrunnen bare det jeg ville si.
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
All forskning på thyroxin ble gjort på Thyroid USP og lignende, det er referansemedisinen.
Når t4-medisinen kom, ble det ikke søkt om ny godkjenning, det ble ikke kjørt dobbelblindtester. De hevdet i alle år, senenst rundt år 2000, at thyroxin var identisk til Thyroid og ikke trengte å søke om godkjeniing for ny medisin (en NDA, New Drug Application)
Tvertimot så likte ikke pasientene den nye medisinen men legene hevdet ovenfor dem at det var identisk. Senere oppdaget man t3...
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
"Det er fornyet interesse for behandling med tyroksin pluss trijodtyronin. I de 50*-*60 årene hvor tørket thyreoideavev var eneste behandling, fikk pasientene de facto kombinasjonsbehandling, fordi thyreoideavev inneholder begge hormoner.Vanskelighetene bestod i å standardisere tablettene. Selv om slike preparater også finnes på markedet i dag, så er syntetiske preparater å foretrekke.[/COLOR] Det er nylig publisert en studie som tyder på at kombinasjonsbehandling med L-tyroksin pluss L-trijodtyronin i større grad enn monobehandling med L-tyroksin fører til bedret stemningsleie og bedret nevropsykologisk funksjon...." Nr. 9 / 2002
TEMA**Thyreoidea
Tidsskr*Nor*Lægeforen*2002;*122:935-7
Vet ikke om det har skjedd noe siden 2002, jeg?
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
"Vanskelighetene bestod i å standardisere tablettene. Selv om slike preparater også finnes på markedet i dag, så er syntetiske preparater å foretrekke"
Nå skal man ikke lese mellom linljene - det kan komme et tog....
Men - jeg er kjent med denne og flere har skrevet lignende, men lite er gjort for å imøtekomme pasientene iallfall.
Man kunne skrevet : Vanskelighetene den gang besto (det her vel hett "besto" en stund?) i å standarisere tablettene. Moderne produksjonsmetoder gjør at dette ikke har vært noe problem de siste 20 år.
Hvor forfatteren har det fra at de syntetiske er å foretrekke, skulle jeg gjerne visst. Jeg har aldri sett noen studier som viser dette.
Min egen erfaring er helt motsatt.
-
Skolemedisin og vitenskap ?
Skolemedisinen hevder de bygger på vitenskap.
Vitenskap er altså det man vet - ikke det man tror, eller håper.
Det man kan bekrefte i forsøk, det man kan vise til av funksjonalitet.
Men om vitenskap skal være betryggende og troverdig, så kreves det at man er aktiv på fagfeltet og stadig søker ny kunnskap. Det er i alle sammenheng lite troverdig at man har huller i tidsperspektivet. All vitenskap linker til tidligere viten og forklarer hvorfor den nye viten er korrekt.
Nå - i Darwinåret - bør man minne seg at mange lenge satte hele verket om artenes opprinnelse i tvil fordi det var huller tidsperspektivet. Man manglet beviser for artsmangfold mellom ape og menneske, og etablerte begrepet "the missing link" for å prøve å senke hele bevisrekken.
Det stred mot det mange mektige menn trodde på.
I dette tilfellet har man lykkes i å bringe frem bevisene - fordi man satte mye inn på å finne dem.
Sannheten var viktig - selv om det ikke gavnet noen.......
Det syns jeg ikke man gjør i vårt fagfelt.
Stoffskifteforskning er nær nullpunktet og dagens behandlingspraksis mener jeg bygger mere på en blanding av ubekreftet teori og handelsforbindelser, enn på viten.
I 70 åra kastet man den gamle viten og vel etablerte behanding på båten - og laget, bevisst eller u-bevisst, et tidsgap i bevisrekken.
Et missing link, om du vil.
Paradokset er at man som pasient kanskje skal være glad for det !
For det er ikke mye man vet.......
Stoffskiftebehandling fungerte på den måten at den enkelte behandler i samarbeid med farmasøyt og pasient utviklet nye og bedre metoder. Utviklerene fikk feedback fra pasienten for å evaluere virkningen av en endring.
Helt til kvantespranget i 70åra.
Da var det plutselig ikke nødvendig med annet enn T4, helst en kunstig fremstillt type. Det var heller ikke nødvendig å bevise at det nye var bedre enn det gamle.
Feedback heller ikke nødvendig, og om det har vært noen så har man ikke endret behandlingen. Ikke en millimeter !
Man satte seg på sin stalinistiske hest og hevdet sin kunnskapelige overhøyhet i den eneste rette lære.
Ikke særlig vitenskapelig.
Man hadde kommet lengere hvis man tok en gjennomgang og re-vurderte dagens situasjon. Man bør se bort fra det handelspolitiske og undersøke om den gamle medisin har kvaliteter som ligger nærmere til å oppfylle dagens viten om systemets funksjon - enn den nye gjør.
Da får man vite.
Den gamle medisinen har overlevd handelspolitiske truster av verste slag, og finnes enda - det er ikke for sent å re-vurdere !
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Jeg bare lurer på: Hvis f.eks Armour er bedre - og Levaxin egentlig ikke funker.
Hvorfor tar man da Armour og Levaxin samtidig? Fordi Armour inneholder mer T3 enn det som er å foretrekke? Og da må man ta litt levaxin i tillegg for det er det eneste stedet man kan få ren T4 fra?
Hvorfor funker Armour alene, på grisen, men ikke på oss? Hva er normale verdier hos en gris forresten? Ha-ha - du skjønner hva jeg mener ikke sant?
Armour er bra, men mange har godt av litt ekstra T4 og det får man bare i form av Levaxin, og Levaxin virker jo litt, så da er det bedre enn ingenting. Er det sånn å forstå?
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Jeg får forsøke så svare - både for grisen og meg :)
Allerførst : Pattedyr har like stoffskiftehormoner. Vi kan i prinsippet bruke fra flere enn Grisen, men denne er valgt av mangel på kjente Zoonoser.
Armour produseres jo av kjertelvev, og det er mer T3 i dette vevet enn det er i blodet. I blodet blir jo T3 "brukt opp" - det vil si levert cellene i et ganske stort tempo. Derfor er det mindre i blodet enn i kjertelen.
Visst nok - jeg har aldri klart å få det bekreftet, men mange forklarer det også med at griser har et annet T4/T3 forhold enn vi har.
Jeg mener likevel at denne forklaringe ikke holder, eller ikke er fullstendig fordi Armour og dess like jo lages av kjertelen - ikke av blodet.
Kombinasjonsbehandling kan man si mye om.
Rent teoretisk er du inne på det, og det ovenstående gir jo en grunn til spekulasjoner : Får pasienten det bedre hvis man kan oppnå samme forhold i blodet som friske har ?
Syntetisk T4 i tillegg til Armour vil jo normalisere blodprøveresultatene.
Da blir iallfall legen fornøyd. Men bedres forholdne for pasienten ?
Er det også et mulig behandlings kompromiss ? Jeg mener, er det slik at leger vil ha lettere for å svelge kamelen om en blanding foreslås ? Det kan jo resultere i at det blir lettere å få lov å prøve Armour, men hvor mye utenomfagelig tull skal vi akseptere å være med på for å få en bedre helse ?
Jeg har sett flere her som melder om fine resultater med kombibehandling, så for noen passer dette. Virkemekanismen er ikke klarlagt, og man bruker plausibel teori i forklaringsmodellene.
Det er kanskje slik at noen paienter kan få det beste ut av begge, men hvis man aksepterer at dette er tilfelle, så aksepterer man jo at Levaxin og Armour virker forskjellig.
Grunnen til at helsevesenet ikke vil ha Armour, er jo at de mener at det er u-nødvendig med to medisiner for det samme. De mener at Levaxin gjør alt det Armour gjør.
Den skvisen vil de ikke komme i, så av logiske grunner kan de ikke akseptere dette heller.
Jeg hørte første gang om kombi da Balder begynte med det for noen år siden.
Jeg hadde noen 25µg Levaxin og prøvde. Det gikk ikke lenger enn en måned, så kom flere av symptomene fra Levaxintiden tilbake. Jeg ventet en måned til for å se om de forsvant, men jeg måtte slutte.
Jeg prøvde senere også, men samme resultat.
Jeg kan ikke bruke Levaxin - heller ikke i kombinasjon med Armour.
Mulig jeg får det verste fra begge isteden for det beste ?
Tablettinnholdet i Armour og Levaxin er helt forskjellig.
Armour inneholder som man kan forstå alt som er i en kjertel. Der produseres hormonene T4 T3 T2 T1 og Kalsitonin og disse får vi alle sammen om vi bruker Armour.
Levaxin inneholde kun ett hormon - T4.
Behandlingsteorien er at kroppen selv lager alle de andre av T4. Untagen Kalsitoninet da - det trenger vi åpenbart ikke. At kjertelen produserer det er sikkert bare for tull.........
Og hvorfor i allverden produserer den dumme kjertelen T3 når T4 blir til T3 i leveren ? En prosess som heter de-jodinasen peller av passende jodatomer på hormonene slik at man får T3, som jo er kroppens stoffskiftehormon.
Og hva skal vi med T2 og T1 ?
Om de-jodinaseprosessen virker likegodt på kunstige sammenskrudde molekykonstruksjoner har man ikke brydd seg med å sjekke så nøye.
Måleinstrumentene påviser jo noe som de tar for T3 og kan vise til noen tall på et papir fra en lab - så da er nok den siden av saken iorden - for alle pasienter.......
Om noen pasienter klager, er det noe annet som er feil - noe psykisk ?
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Hei n´Finn! Det er så mye nytt å lære for oss som er nybegynnere på denne "kjertelskolen" her! Du forteller at du får symptomer av Levaxin. Hva slags symptomer?
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
n`Finn
Behandlingsteorien er at kroppen selv lager alle de andre av T4. Untagen Kalsitoninet da - det trenger vi åpenbart ikke. At kjertelen produserer det er sikkert bare for tull.........
He, he... trænger vi ikke? Calcitonin hører til de mest virksomme stoffer i det menneskelige legeme. Aktivt i selv så små mængder som et pg (pikogram) svarende til 1/1 000 000 000 000 af et gram! Calcitonin findes også som direkte tilskud Miacalcic®.
....trænger vi ikke til... mener de "kloge"? :lol:
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Jeg gikk jo i mange år på Levaxin og ble dårligere og dårligere for hvert år som gikk. Det aksepterte legene - jeg var hos flere.
De tviholdt på Levaxinen og hadde gjort det til min dødsdag !
Jeg hadde mange ubehagelige symptomer, og kan kun nevne de jeg først kommer på. Det er jo lenge siden nå.
Mange av plagene er jo sånne som alle har - bare ikke så ofte !
Dårlig søvn, dårlig restitusjon av trening, lav kroppstemperatur.
Selvfølgelig også dårlig håndtering av psykisk belastning - skulle bare mangle !
Man får det av å gå sånn i uvissa !
Hadde vært større grunn til engstelse om jeg IKKE hadde fått det !
De siste årne gikk jeg med en konstant feberfølelse. Akkurat som influensa, bare uten feber.
Jeg hadde smerter i brystet, under unnerste ribbein og smerten flyttet seg og kunne noen ganger kjennes helt ute i siden. Var berøringsøm inne ved brystbenet.
Jeg hadde hold i maven i perioder. En sjelden gang voldsomme smerteanfall, og ble stadig mer og mer oppblåst. Obstipasjon kalles det visst.
Det kulminerte med sykehusinnleggelse med tykktarmsbetennelse - intravenøse antibiotika og store smerter.
DA - var det slutt !
Jeg lurte en vikarlege til å gi meg Armour ved i fortelle at jeg bare kom for å hente resepten, som skulle ligge klar.
Jeg er tilgitt - han ser bedringen, og er lege !
Og ja Anisa - sarkasmen kunne vært tydeligere, men det var jo jeg som skrev da..... :)
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Leser man boken "Stop the thyroid madness" og følger noen av linkene bakerst i boken så ser man mye av sammenhengene om hvorfor skolemedisinere som regel ikke vil gi Armour. Dette har overhodet ingenting å gjøre med at Armour ikke er bra.
Jeg har fått nesen full av arrogante norske leger . Jeg kjenner kroppen min best selv. Jeg bestemmer selv over mitt liv, min kropp , min helse. Jeg tar Armour.
jeg har meget avansert testutstyr som beror på tradisjonell kinesisk akupunkturlære. Alt er individuell og alt kan testes. Levaxin tester bare sånn noenlunde bra for meg, mens Armour tester topp. Jeg er ikke i tvil om hva jeg gjør for min egen del..
-
Sv: Alternativt/Skolemedisinsk.
Det finnes juksepaver og grådighetskultur i begge leirer. Likevel foretrekker jeg alternativ / komplementær medisin. Den andre siden er verre.
Kropp, sinn og sjel er en enhet og må også behandles som en enhet. Desverre for vestlig medisin så har man delt mennesket i 3. Legen har fått organene ( kan de ikke finne organisk feil, så er det ingenting som feiler deg ) psykologene har fått den mentale biten ( og alle vet da hvordan det står til med denne delen i norge ) og presten har fått sjelen.( kirkene er tom ) Det er kaos i alle de 3 leirene.
Jeg har opplevd så mye rart med mine stoffskifteproblemer og mitt møte med div. spesialister på flere forskjellige områder i det offentlige helsevesen at jeg har fått nok.
Jeg er ikke villig til å spise rottegift, og ingen kan tvinge meg til det. jeg tester alt jeg bruker - og slik er det egentlig skal gjøres.
Også kosttilskudd kan ha negative bivirkninger, men ytterst sjelden i den grad legemidler gjør.
Vi er forskjellige alle sammen - og vi må også behandles deretter. Selv om vi kan ha de samme symptomene i utgangspunkt - så trenger vi ikke å reagere likt på div. midler. Det må alltid individuell diagnose og individuell terapi til for å hjelpe hvert enkelt og for å få varige behandlingsresultater. skolemedisinen skjønner ikke det. De vil ikke skjønne, fordi de vil beholde makten. Folk må lære seg å tenke selv.
-
Helse eller helsegambling.
De som er aktive i å bedre sin helse løper en betydelig risiko for misforståelser. Noen av nærmiljøet, ofte med empatisk begrunnelse, men også i det faglige milø av typen feilbedømmelse.
Som når en er i subkliniske situasjoner og blir tilbudt antidepressive kjemikalier istedenfor å behandle selve problemet.
Har sett flere postinger som mer enn antyder at en kan bli offer for beskyldninger som at man gambler med helsa si om man selv deltar aktivt for å bedre den. Slikt kan ofte bli fremsatt av mennesker som står en nær, men som ikke har problemet på kroppen sin.......
Så har de muligens litt rett også - men det er mer omfattende enn de aner. For det er ikke bare du som gambler - når legene deler ut bare ett kunstig hormon (Levaxin) istedenfor alle de kjertelen produserer, vil jeg kalle det gambling på at deres teori er rett, og naturens er feil.
Hvis naturen mente det var best for oss å klare oss med bare T4, så hadde vel kjertelen produsert bare dette ? Mener de at resten av det kjertelen driver med er bare tull ?
De gamblet også i høy grad på at deres eneste kunstig fremstillte hormon var bedre enn naturthyroxinen den gangen de valgte å skifte fra naturthyroxin til kunstig T4.
Og - de gjør dette uten risiko for seg selv !
Det er du og jeg som tar den risikoen !
Og de har tatt fra oss våres valgmulighet !
Hvilken sykdomsgruppe er det som bare tilbys en eneste medisin !! - og finner seg i å bli avskåret fra all annen velprøvet medisin på verdensmarkedet ?
Å bli avskåret fra et utvalg medisiner som er helt nødvendig for en individuell tilpassing til den enkeltes helsesituasjon, er et overgrep på våre muligheter til en bedre helsesituasjon !
I samarbeid med legen.....er vel best ?
Utvilsomt ! Når det er et samarbeide da........
Likevel er det jo slik at legen representerer en part.
De har vedtatt et behandlingsregime for oss, og nåde den som bryter ut av dette !
Av samme hegemoniske grunn er det også slik at legen blir din MOTPART i saker som går på tvers av det vedtatte behandlingsregime. Feks. i trygdesaker. Du har rett til å få medisin på blå resept hvis du kan finne en som virker bedre enn den som står på "lista".
Prøv å få Armour på blått, så forstår du hva jeg mener !
Vi skal jo ikke være slaktefe heller ?
Helsa er DITT ansvar - det er ingen som blir straffet om behandlingen vi mottar av lege viser seg å være gal eller endog farlig for deg. Det er nok å vise til Talidomidesaken.
Så da er det vel du som gambler med helsa til syvende å sist ?
En gambler vurderer vel risiko, og man kan spørre seg : Hva er risikoen ved å skifte fra Levaxin til Armour ?
Min vurdering : Null. Man har alltid muligheten til å gå tilbake til Levaxin, og vil ikke på noen måte kunne komme mer skadet ut av det.
Og, skal man ikke smake på en pære fordi man har fått et eple ?
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
n`Finn
Tablettinnholdet i Armour og Levaxin er helt forskjellig.
Armour inneholder som man kan forstå alt som er i en kjertel. Der produseres hormonene T4 T3 T2 T1 og Kalsitonin og disse får vi alle sammen om vi bruker Armour. Levaxin inneholde kun ett hormon - T4.
Behandlingsteorien er at kroppen selv lager alle de andre av T4. Untagen Kalsitoninet da - det trenger vi åpenbart ikke. At kjertelen produserer det er sikkert bare for tull.........
Og hvorfor i allverden produserer den dumme kjertelen T3 når T4 blir til T3 i leveren ? En prosess som heter de-jodinasen peller av passende jodatomer på hormonene slik at man får T3, som jo er kroppens stoffskiftehormon.
Og hva skal vi med T2 og T1 ?
Merete skriver på sin hjemmeside følgende om T2:
Disse artiklene viser til vitenskapelige studier som beviser at 3,5 T2 stimulerer produksjonen av 5`deiodinase. Her nevnes også T2 `funksjon. En ting her er feil, og det er at "T3 er det eneste aktive hormon". Cellene dine vil bruke T4, men de liker det ikke, de har liten tiltrekning til T4. Cellene foretrekker T3, og T2 er svært aktivt i stoffskiftebalansen; det er ansvarlig for produksjonen av ATP (energipakkene) i cellene. Den artikkelen er nok skrevet før de startet forskning på T2.
Du vil se et diagram som viser hvilken deiodinase- enzymer som konverterer T4 til T3 og reversert T3. Du vil se at deiodinasen som konverterer T4 til T3 er den samme som blir produsert ved hjelp av T2. Dette skulle bevise at vi må ha T2 for å kunne produsere den deiodinasen som skal til for å konvertere T4 til T3....! Det diskuteres også hvordan T2 stimulerer produksjonen av 5`deiodinase. Husk på at det er forskjellige deiodinase-enzymer og at de har forskjellig funksjon: (to "døde" links er ikke gengivet her/red.)
Her er annen studie som beviser at T2 er metabolsk aktivt: http://journals.endocrinology.org/jo...joe1490319.htm
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Jeg får ikke opp linken du legger ved Anisa, men er det til denne Italienske studie ?
http://jp.physoc.org/cgi/reprint/505/Pt_2/529.pdf
Jeg kjenner ikke til andre om T2, så det hadde vært intressant om flere studier kan vise at vi også trenger de andre som kjertelen produserer.
Min vurdering av om hva som er best av Armour og Levaxin går likevel etter andre skillelinjer.
Man settes om opp som om det er snakk om valget mellom et naturlig produkt og et kunstig.
Det er noe langt mer enn det. Jeg har ikke noe imot kunstige produkter hvis de står frem som de er og fungerer.
Men dette kunstige produktet inneholder jo bare ett av kjertelens hormoner, og trenger en behandlingsfiolosofi som støtter tanken om at vi kan klare oss med det ene.
Det har vi fått, men den er skapt av den mangelfulle viten om konseptet som forelå på det tidspunkt den ble introdusert.
Den er senere flikket på etterhvert som ny viten er kommet, men denne studien er det vanskelig å få implementert.
Så hvilke argumenter man i den vestlige verden bruker for å vrake et naturlig produkt mot et konsept som dette har jeg ikke lest noe steder.
Jeg har kun hørt de foreldede munnhell legene har fremført for meg.
De er langt fra vitenskapelige og prøver å nøre opp under foreldede fordommer og frykt.
Om forklaringsmodeller.
Stoffskiftet er en altomfattende komplisert affære.
Så komplisert at for at en funksjonsforklaring skal bli forstålig er man nødt til å ty til forklaringsmodeller. Det finnes flere, med det felles at de ikke går helt i dybden. Noen er mer overflatiske, andre går dypere. Ofte er de tilpasset den delen av stoffskiftet man snakker om og andre deler forutsettes kjent.
Felles for de fleste, er at de viser hvordan behandlermiløet tenker og prioriterer.
De jeg har festet meg med er de som kaller T4 et lagerhormon for T3.
Her er det inngått kompromier for å lette forståelsen.
Man vet at T4 ikke kan brukes av cellene før dette er omdannet til T3.
Dette gjøres i all hovedsak av de-jodinaseprosessen i lever og nyrer, men man vet også at ca 10% av målcellene også er istand til å omdanne T4 til T3 inne i cellen før det brukes.
Også at det finnes individuelle forskjeller her. Man har til nå funnet 3 typer reseptorer for T3 og T4 og som kan være årsaken til at man opplever lavt stoffskifte forskjellig. Både individuelt og etter som hvor lenge og hvor "for lavt" stoffskiftet er.
Jeg la denne i linksamlingen her : http://www.ub.uit.no/munin/bitstream.../1/student.pdf
Den handler om et lite studie om effekten av kombinasjonsbehandling med Levaxin/Liothyronin, og fordi den er ganske ny følger en ganske fin funksjonsforklaring - tatt i betrakning at man ikke har hatt muligheten til å innlemme effekten av Naturthyroxiner - og tatt i betraktning at den skal forsvares mot et gubbevelde bestående av ganske så fastlåst tenkning.
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
n`Finn
Jeg får ikke opp linken du legger ved Anisa, men er det til denne Italienske studie ?
http://jp.physoc.org/cgi/reprint/505/Pt_2/529.pdf
Jeg kjenner ikke til andre om T2, så det hadde vært intressant om flere studier kan vise at vi også trenger de andre som kjertelen produserer.
Det var desværre ikke lige denne studie, men der findes altså flere artikler, som dog forsvinder fra nettet lige så snart de arkiveres. Prøv lige at se på denne: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8...?dopt=Abstract - selv om den bygger på forsøgsperson, der er en.... guldfisk. :lol:
Jeg har fundet ud af, at Gail Wurmstein gerne vil sende de artikler hun selv henviser til - til dem, der oplever hendes henvisninger som "døde" links. Hun skriver også et sted, at man skal altid kopiere og gemme alle de videnskabelige artikler man finder undervejs i sin search, idet lige så snart de arkiveres - er de ikke til at finde på nettet mere.
Det kunne måske være en god idè at have her et arkiv-forum med privat adgang kun for registrerede bruger, for således at kunne "beholde" kilderne til de indlæg vi skriver, som dokumentation.
Hvorom alt er, har jeg skrevet til Gail og bedt hende om kopier af de artikler hun henviser til. Det bliver en spændende læsning, n`Finn. :D T1 og T2 er så godt som ukendte for fagfolk ude i helsevæsenet, har jeg erfaret. Men uundværlige. vink11
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Det blir jo Rattus Norvegicus vs. Carassius auratus :)
Latin er morsomt.
Carassius er jo Karuss og Aureum er jo guld, så den er klar.
Hvordan gode normenn er blandet sammen med råtter vet jeg jo ikke :)
Men, enten vi liker det eller ikke ligner vi nok mer på råtten.
Pattedyr har jo samme stoffskiftehormoner sies det, selv om det går frem av artikkelen at ikke alt er likt.
-
Sv: Helse eller helsegambling.
Helt 100% enig.
Det verste med å vere aktiv i sin egen helse er at man blir anklaget for Hypokonderi bare fordi man ikke blindt godtar at det lille legen vet er riktig.
Jeg har av flere, både leger og psykiatere, blitt anklaget for helse-angst og hypokonderi fordi jeg påstår at jeg ikke er fri for symptomer fordi om jeg har normale prøver. Etter deres lære-bok så er jeg jo frisk, så da er det ingenting
galt med meg så da må det være psykisk.
Dette har jeg opplevd som svært krenkende og ufattelig trist, da jeg ikke er redd noen sykdommer og tror heller ikke jeg har noen andre sykdommer enn Hypothyreose.
Det er som å slå hodet mot en vegg og veggen spytter på deg.
Verst av alt er at jeg har blitt trygdet på psykiske symptom, noe som er feil. Hypothyreose er min sykdom, det er den som gir meg symptomene min.
Både de fysiske og de psykiske.
Jeg har selv arbeidet inne helsestelle hele mitt liv, og jeg kan bare konkludere med at å lene seg tilbake og stole på at skolemedisinen skal ordne opp i komplekse sykdomsbilder, ja det er galskap.
Vi har internett, diverse pasient forum, tilgang til faglitteratur osv. Mer en nok til å sette oss inn i saker og høre andre sine erfaringer.
Legestanden i Norge er ofte ufattelig arrogante, det kan ofte virke som det er viktigere for dem å ha rett enn hva som faktisk gagner pasienten.
-
Sv: Helse eller helsegambling.
Det som også er problemet med hypotyreose, er at de t påvirker HELE deg! :evil:
Og så ble i alle fall jeg henvist til psykolog, som så på meg som en med psykiske problemer, og til tross for at han visste at jeg hadde hypotyreose, ble det ALDRI satt i sammenheng! Det samme med ASTMA!
Og ALLERGI!
Som gynekologen min sa når jeg var der her om dagen, går du på de sammen medisinene? Hele apoteket ser jeg :lol:
Men ingen snakker om en sammenheng mellom alle de tingene jeg sliter med!
Tretthett om ettermiddagen: Er du deprimert, jenta mi?
Ekstrem varhet for lyder og bråk enkelte dager, bare tull ( @*Xz "§ hypokonder)
Og så når vi begynner å lese og forsøke å forstå, så blir vi avfeid desp2
-
Sv: Helse eller helsegambling.
Det jo som du skriver, for lite kunnskap som gjør det.
Fagfeltet er meget stort, og man sliter med ettervirkningene av den psyko/motoriske tankemodellen. Den ble betydelig overdrevet for noen år siden, og brukt som (bort)forklaring på nesten at som ikke kunne måles.
Ja, begynner vi å lese da er vi "sykelig opptatt av egen helse"
Juklerødsaken er nok død, men den vil ikke ligge nede.....
-
Sv: Helse eller helsegambling.
Så enig, så enig med dere.
Jeg sier dette er min kropp og min helse - og jeg tar ansvar selv. Dette er min fulle rett !! Jeg bestemmer selv.
Har opplevd selv hvordan de ville putte i meg kolesterolmedisin, blodtrykksmedisin, og medisin for lungeemfysem / kols for å dempe mine pusteproblemer. ( enda denne medisinen viste dårlig effekt på spirometritesten - jeg blir provosert av sånne ting !!) Pusteproblemene henger sammen med binyreproblemene / adrenalin fatigue.
Vil ikke ha den møkka - vil ikke ha den rottegiften ............
forstår at jeg ikke blir populær hos de med mine meninger - og så går de glipp av ev. provisjoner - fordi jeg ikke tar slike midler som de vil gi meg
Jeg vet at
alt dette henger sammen med mine stoffskifte / binyreproblemene - og dette vil jeg kurere på best mulig måte med naturmidler - og uten legemidler som dessuten gir mer bivirkninger enn nytte.
Jeg har som mål å bli frisk igjen - og jeg vet at jeg vil nå mitt mål .
Jeg har også blitt spurt " Er du deprimert ???"
Om min gamle fastlege ville ha prøvd å gi meg antidepressiva- så hadde det sikkert blitt litt av et oppvask fra min side. Han var da så skråsikker at jeg ikke hadde stoffskifteproblemer da.
Jeg behandler meg selv og har bra fremgang. Jeg tar ansvar for min egen helse.
Min nye fastlege er alle tiders. Han har sett forandringen som har skjedd - og han tror på meg. Jeg har vist han boken av Mark STARR, og han skulle bestille det for seg selv også.
Han vet også at jeg helst ikke vil ha legemidler - og han respekterer det.
Slike leger skal vi ha, hjertflag1 , men de er desverre få i dette landet.
-
Sv: Helse eller helsegambling.
Glemte å si - at jeg er overbevisst om at naturlige produkter har en helt annen effekt på kroppen enn de syntetiske.
I dag finner man mer enn nok info ang. bivirkninger av legemidler på nettet.
Jeg mener et hvert menneske MÅ ha rett til å velge selv hva de vil bruke, og uten at de blir sett på som tullinger eller møtt med det så kjente nedlatende blikket fra de "altvitende" legene.
Armour er topp !
Mitt liv, min kropp ! Ingen annen gambler med den. !
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Hei Anisa med flere
Leser Gail Wurmstein nå. Hun skriver blant annet at inntak av antidepressiva hindrer opptak av T3. Jeg har akurat startet med Armour. Jeg har lenge tenkt å slutte med antidepressiva. Jeg tror ikke jeg er deprimert. Jeg tror derimot at jeg lider av mangel på gode stimuli av min ikke helt fungerende kjertel.
Dette gjør at jeg vil ha fortgang i fjerning av antidepressiva!
Takk for fine links! hjertflag1
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Det er vel helst Lithium man tenker på ?
Det har lenge vært ansett å ødlegge kjertelens produksjonsevne. Omtrent som anti-TPO.
I det siste har man begynt å lure på om dette er korrekt. Man undersøker om det heller er så at maniske har en overhyppighet for hypothyreose.
Ikke lett å vite hva man skal tro - det eksisterer en meget sterk "pro Lithium lobby". Pasientene blir jo så deilig passive på det stoffet.......
Ikke langt unna lobotomering dette.
Ellers er det jo reist meget bastante spørsmålstegn ved om antidepressiva i det heletatt virker - slik de er tiltenkt altså.
-
Er mat medisin ?
Hippokrates, som legene svarger sin ED til, sa jo at Din mat skal være din medisin - din medisin skal være din mat. eller var det omvendt :)
En kan jo reflektere litt over denne ?
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=558949
Jeg har spist medisin uten å vite det !
Dette får man da kjøpt iallfall i innvandrerbutikker, og det smaker godt !
Så - har jeg lov til å spise av grisens kjertel, eller er det forbudt ?
Legg merke til utsagnet i artikkelen : Det virker sterkere fordi det er i en naturlig blanding, sier Henrik Mathisen i Pharmalogica AS.
Men det gjelder å beskytte legemiddelindustriens kunstige Statiner for enhver pris !
Og - det skulle ikke forundre meg om samme tankerekke er brukt for Levaxin/Armour også ?
Må jo le litt av ordvalget her også - "naturlig blanding" - er den blandet da ?
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Det jeg lurer på for egen del, nå som jeg er i gått fra passiv mottaker til "detektivjobbing" inne i meg selv, er om min depresjon, angst og fobier har vært en del av undermedisinering av min kjertel. Lithium vet jeg ikke så mye om!
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Kan meget vel være det ruth2.
Klart at vi med hypothyreose kan ha et genuint behov for psykiatri, men det er også helt klart at lavt stoffskifte er den egentlige årsaken til mange som behandles for dette.
Jeg hadde høydeskrekk - den ble borte med Armouren.
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
Akkurat nå er jeg på dag fire på Armour. De første to nettene sov jeg som en engel, de siste to har jeg nesten ikke sovet. Men jeg regner jo med at når det går seg til, kroppen venner seg til å få det den helst vil ha, og får riktig dose, så går alt så meget bedre. Så jeg sjokker rundt i en sløv døs og gjør nærmest ingenting.
Men: Når Armour forhåpentligvis begynner å virke, skal det bli spennende å se hvordan det er med psyken!
Jeg har også høydeskrekk! Når jeg kom opp på fjelltopper, måtte jeg legge meg ned, var helt overbevist om at fjellet kom til å skli ut, med meg på toppen!
Det er kjempespennende hvordan alt henger sammen! Vi er som en vakker vev, alle tråder tangerer hverandre og påvirker hverandre.
-
Tillatt - ikke tillatt
Er ordningen som praktiseres god nok til å sikre alle den mest mulige behandling ?
Er den det når politikere bestemmer at man skal kaste vrak på en behandling som har vært brukbar i 100år og stadig har forbedret seg ?
Og hva var begrunnelsen for å skifte fra naturthyroxin av Armour typen til en behandling med bare ett kunstig hormon ?
Og visste de hva de gjorde ?
I praksis førte det til at syke mennesker må ta av egne penger for å holde et nogenlunde personlig helsenivå. Det har vært flere eksempler på forumet at folk har kommet seg i jobb fordi de ved egen innsats, også på det økonomiske plan, har kommet seg i jobb igjen.
Andre store helsesspørsmål som avgjøres på politikerplan er feks vaksinasjonsprogrammer. Og det er jo ikke til å se helt bort ifra at positive vedtak klinger i kassen. Det lobbyeres for storebeløp for tiden......
http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6523069
Historien gjentar seg ?
-
Sv: Salt - og tullete kosholdseksperter.
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
n`Finn
Jeg husker ikke hvor jeg skrev om salt og at jeg oppdaget at salt er meget viktig for meg. Inntak av noen klyper salt hver dag hindrer iallfall leggkrampene mine. At jeg har hørt på "kostholdseksperter" og levd saltfattig fordi jeg trodde på "ekspertene" har bare ført til at jeg har hatt et mangeårig helvete.
Jeg husker en TV-reklame om en liten unge som satt ved siden av et kjempe saltberg - og en fyfy-stemme som sa at salt var skadelig.
Salt. Kanskje det er nettopp her mine opprinnelige problemer ligger. Pitituary gland, lavt aldestoron osv. Jeg jobber med saken!
- Det du sier, om tv-reklamen du så som liten unge, ja, gjett om jeg så en lignende reklame. Gjentatte ganger. Jeg har liksom vokst meg til å unngå salt litt. For noen år siden begynte jeg å rynke på nesen til salt. Jeg sluttet å pøse salt på biffen på restauranter, og under matlaging droppet jeg salt i det hele tatt. Helt til jeg nylig lærte meg litt mer om salt. Nå vet jeg at vi TRENGER salt. Og at salt ikke bare er for smakens skyld! :) Herregud, naive menneske! (meg, altså!)
Leggkramper, maur i bena... Jeg kjenner meg igjen her ja. Kan dette være pga. mangel av salt, tro?
En ny verden viser seg for Thomas. En verden laget med salt!
-
Sv: Salt - og tullete kosholdseksperter.
Du er jo i samme gate når du tenker i Aldosteronbanen.
Den regulerer jo saltbalansen.
Vi er påvirket av halvkvedete viser om at salt er skadelig og salt binder vann til kroppen.
Det er feil !
Studier viser at for lite salt øker veskemengden i kroppen.
Så er det karbohydratet som binder vann. For hvert gram vi spiser lagrer kroppen 4gram vann. Dette for å bruke til bla avkjøling av kroppen når karbohydratet forbrennes.
Hvis det første du tenker på nårt du våkner om morgenen er å lette på trykket, kan det bla. være for at du brenner karbohydrat uten at du svetter.
-
Matematikk virker ikke alltid
Basalstoffskiftet er et autonomt system. Du vet det ikke, men det fungerer likevel.........helt til kjertelen går ad undas. (forøvrig betyr dette "til bølgene")
Eller på godt Dansk formoder jeg det betyder : "A'helvede til".
En liten aktivitetssenkning i dette systemet vil virke hver time i døgnet, og det blir mer enn men klarer å ta igjen med noen timers trening eller ekstra aktivitet om dagen.
Harris-Benedict formel, er en formel for basalstoffskiftet.
Den gjelder i våken, fysisk rolig tilstand i normal temperatur, etter 12 timers faste.
Vær OBS på at formlene er basert på statistikk og hvordan stoffskiftet ideellt sett fungerer - så de er forsåvidt ubrukbare for oss.
BMR er døgnforbruk i k.Cal - vekt i kg, høyde i cm og alder i år.
Menn : BMR=66+(13,7x vekt)+(5x høyde)-(6,8x alder)
Kvinner : BMR=65,5+(9,6x vekt)+(1,8x høyde)-(4,7x alder)
En forenkling basert på disse formler kan være :
Menn : 18-30 = vekt x 14,9 + 489
31-60 = vekt x 11,6 + 877
+ 60 = vekt x 11,8 + 590
Kvinner : 18-30 = vekt x 14,9 + 489
31-60 = vekt x 8,2 + 849
+ 60 = vekt x 9 + 661
Dette er altså hva basalstoffskiftet i normale tilfeller forbruker av energi for å holde oss varme. Dette fungerer hele døgnet rundt.
Kroppen bruker jo mer ennergi enn dette. Vi beveger oss jo, og jo mer, jo mer energi krever dette i tillegg til basalstoffskiftet.
For stillesittende arbeide må en gange dette med 1,3-1,4, og til svært aktivt kan en måtte fordobble. På Bjørn Dæhli-nivå snakker vi om over en 3-dobbling !
En som går 40min tur retur jobb og trener 2-3 ganger i uka har man kommet fram til en multiplikator på 1,8.
Metoden "indirekte kalorimetri" måler oxygenforbruk og CO2 utskillelse og gir en nøyaktigere utregning av hva man virkelig forbrenner. Den er svært upraktisk i bruk og vil nok ikke få anvendelse til annet enn forskning.
Hvis man kjenner sin fettprosent, kan utregningen bli mer nøyaktig enn de første formler og tabeller :
Men først .....
1 Cal. er den energi som skal til for å varme opp 1gram vann en grad. Altså en termokjemisk kalori.
1 Joule er det samme som 1 NM (newtonmeter), altså den energimengden som kreves for å utøve en kraft på 1 NM over en distanse på 1meter.
Noe som fører til at man må multiplisere Cal. med 4,2 for å få samme tallverdi i Joule.
Det er små energimengder vi snakker om, derfor har vi vært vant til å bruke kilokalorier, og vi trenger sånn rundt 3000kCal. pr.døgn. Vi kunne snakket om megakalorier, som da hadde 3000 blitt til 3mCal. i døgnet.
Noe som i Joule blir : 3 x 4,2 = 12,6mJ
Menn 10,5-12,5. Kvinner 7,5-9,5 alt i megaJoule/døgn.
Denne formelen jeg fant baserer seg på Joule. Man skal jo offentlig ha gått over til SI systemet, og der heter det Joule istedenfor Calorier.
Englenderne er jo også iferd med å gå over til dette - de gjør det visst inch by inch :)
Gjør vi det i det heletatt ?
Basalstoffskiftet i mJ (megaJoule) = 0.058xFFM + 0.026 + FM - 0.018 x alder.
For menn + 3,937, for kvinner + 3.322
FM = fett masse. FFM = fettfri masse, som en finner ved trekke fettmassen fra sin totalvekt.
Dette ble jo mer hodetrening enn jeg hadde regnet med.
Og det er slett ikke sikkert dette hjelper mot metthetshormonet Leptin og sulthormonet Grelin.......
Hormon betyr jo som kjent, "jeg bestemmer".......
Det er faktisk slik at 1/2 liter brus/cola - i tillegg til det du trenger hver dag gir 10Kg kroppsfett på ett år.......
Og for å trene det vekk igjen må en gå/løpe 1125kM. (80kCal/km)
HVISS såfremt ifall at stoffskiftet er iorden da........
Det som altså har størst effekt, er om bassalstoffskiftet kommer seg opp i normal aktivitet. Da vil du forbruke noe hver time - også når du sover.
Så hvordan få opp bassalstoffskiftet da ?
Ja, det var det da.......
-
Sv: Matematikk virker ikke alltid
For oss som lider av lavt stoffskifte handler det i første omgang om at medisiner må gjøre jobben. Altså at de gjennom sin funksjon øker basalstoffskiftet vårt.
Ellers er meg bekjent intensiv styrketrening (best effekt på basalen hvis det gjøres om morgenen ) og intervalltrening (gjerne løpe 100-metere eksplosivt) gode aktiviteter da det gir økt muskelmasse som vel er det mest avgjørende for å øke sitt basale stoffskifte. Mange bedriver ikke styrketrening og med tanke på at muskelmassen synker med årene så fører dette ofte til en vektøkning nettopp pga av at basalstoffskiftet synker med økt alder. Tilskudd av proteiner har god effekt, da fortrinnsvis sammen med trening, da det også øker muskelmassen som igjen øker basalstoffskiftet. Derfor karbohydrater rett etter trening (dette hjelper kroppen til å nyttiggjøre seg proteiner i større grad. Proteiner bør inntas 20-30 min senere. Spis mer egg får være en oppfordring :wink:
Røyking øker basalstoffskiftet med opptil 10%, men har langt flere ulemper enn fordeler og er derfor ikke å anbefale :)
Ellers har jeg lest et eller annet sted at brenneslejuice er velegnet for å øke basalstoffskiftet. Har ikke prøvd det selv og har ingen forklaring på hvorfor det er gunstig.
Selv satser jeg på mest mulig stabilt stoffskifte ved hjelp av medisiner, aktivitet som øker pulsen godt et par ganger i uken, styrketrening 1 gang pr. uke, litt daglig aktivitet i form av spaserturer, badstu og små hyppige måltider med normalt kosthold. Det ser ut til å fungere bra for meg og det er jeg glad for. Jeg har nemlig ikke krefter til harde økter av noenting, så da er det godt at "enkle" oppskrifter fungerer.
Så jeg antar basalstoffskiftet mitt ikke er helt på viddene hele tiden. Jeg merker godt når det er det i de periodene når jeg rammes av lite energi (lav) og blir inaktiv. Og dette er noe jeg tror mange med lavt stoffskifte sliter med, lite energi altså. Da er det ikke noen enkel sak å øke hverken det ene eller det andre. Det eneste som ser ut til å øke da er vekta hvis jeg ikke samtidig med inaktiviteten senker kaloriinntaket.
God natt der ute vink11
-
Sv: Matematikk virker ikke alltid
Jeg mener å registrere at det er stor individuell forskjell på hvordan trening mottas etter at kjertelen har sviktet. Noen kan nesten fortsette som før - andre sliter.
Det er helt sikkert viktig å fortsette å trene selv om det er tungt når en får lavt stoffskifte, men lett å gå i den fella at gode råd fra treningsmiljøet også gjelder etter at man mister kjertelfunksjonen.
Det er kun kjertelen som kan regulere stoffskiftet, og har man erstattet den med en pilleboks - så er det kun den som rår. (nesten)
Det hjelper ikke med brenneslejuice eller nikotin - får nesten si - heldigvis, men hadde jo vært fint om noe hjalp.
Og jeg har jo erfaring for at trening heller ikke føre til vektnedgang.
Har beskrevet en hyttetur alene med kontrollet matinntak og mye trening uten at jeg gikk ned i vekt. Jeg brukte Levaxin den gangen. Første 3mnd på Armour førte til en kraftig vektnedgang, så thyroxinkilden har noe å si.
Røkere - med kjertlen iorden - har høyere stoffskifte fordi nikotinen i blodet lurer fram en høyere TSH (forklaring finnes på forumet her) og det stimulerer kjertelen til økt produksjon.
Røkere som ikke har kjertelfunksjon vil ikke få den effekten.
Det gjelder også for andre "munnhell" da det jo er kjertelaktiviteten disse øker i form av økt TSH - og TSH virker ikke på oss lenger.
Så skrev jeg nesten.
For stoffskiftet er ikke bare i pillen - det er egentlig slett ikke der, og mye er dårlig forstått og ikke kartlagt.
T4 i pillen brukes nesten ikke - det må omdannes til T3 av kroppen før den virker på stoffskiftet.
Så er det slik at det bare er 0,03% av den T4 vi spiser som blir til T3.
Jeg tror det er en hemmelighet hvorfor det er slik - har ikke sett noen vettug forklaring på det.
Og de-jodinasen da - den må vel kunne stimuleres til å lage flere ?
Vel, der er det hull i min viten allfall. Men en skulle tro det var en mulighet der også.
Det jeg mener er at der et sted burde det være mulighet for påvirkning - gjerne fra brenneslejuice o.a.
Men jeg har ikke funnet noe om mulig påvirkning av dette systemet.
Binyrene bidrar med øket energiomsetning under trening, og denne effekten holder seg lenge etter trening også. Kondisjonstrening er en fluktreaksjon og dette fører til øket adrenalin og kortisol.
Man har gjort forsøk som viser at trening i korte intensive intervaller fører til at fettforbrenningen øker lenge etter at treningen er over.
Før het det gjerne at rolige lange turer brandt mye fett, men jeg har ikke den erfaringen. Det er sikkert veldig forskjellig så en må finne ut av hvordan man fungerer og trene deretter.
Basalstoffskiftet er i alle celler. Fettceller, muskelceller, hjerneceller, blodceller.
Og jo flere man har, jo flere stoffskiftehormoner trenger man til dette.
Det er ikke slik at man kan øke kroppsmassen og tro at basalstoffskiftet øker av den grunn.
Øker man kroppsmassen må dosen opp. Den "normale" dosen er 1,6µg Levaxin pr. kg kroppsvekt. Og det er samme deponi som leverer til flere celler.
Om dagen vil fordøyelsessystemet, hjerneaktivitet og muskelaktivitet sammen med basalstoffskiftet bidra til kroppens totale energiomsettning.
Energien kommer fra karbohydrat, som leveren omsetter fra fettlagrene. (hvis vi ikke forsyner kroppen med nok karbohydrat da)
Jo større musklene er, jo mer vil de bidra i energiomsettningen.
Det er riktig under visse forutsettninger.
En stor kropp bruker mer energi også når den hviler, og energien kommer fra samme kilde.
Og de bruker mer enn små muskler når de er i aktivitet.
Likevel er det nok slik at man tjener mer på å få opp basalstoffskiftet litt fordi det virker 24timer i døgnet.
Så er det også slik, at det T3 gjør er å entre cellene og åpne opp for oxygentilførslen. ATP systemet "bærer ved" til cellene - T3 åpner trekken.
Og åpnes ikke trekken tilstrekkelig, så blir forbrenningen uren og ettelater seg en masse slaggstoffer - du blir mer støl enn godt er, og restitusjonstiden øker.
Og treningen reduseres, i verste fall gir man opp.
Dette kalles Krebssyklusen og forklarer funksjonen til de forskjellige energibærerne mitokondriene i cellene håndterer. Det er så komplissert at jeg klarer ikke forstå det, og langt mindre forklare noe.
Tar man en O2 test med lactatmåling, så ser dere hva jeg mener. Uansett hvor mye man trener, så finner man ikke lactatkneet hos de på Levaxin (vet ikke hvordan det er med naturthyroxin). En godt trent person får en lang flat kurve som plutselig stiger brått.
Man ser ikke noen eksponensialfunksjon på de som behandles for lavt stoffskifte. De har en jevnt stigende kurve som mer ligner på den helt u-trente har.
Og det betyr dårlig O2 opptak. Det betyr at selv moderat trening foregår anaerobt.
Men det er klart vi skal trene - men vi må innordne oss under de fakta som rår for oss, og tøyle forventingene. Trening har mange gode effekter, men vi må være realistiske og ikke forvente oss toppresultater. Vi klarer rett og slett ikke den mengden som skal til.
Eksplosiv intervalltrening er jo det som etter en god mengdeperiode gir noe.
Vi må være realistiske og holde igjen på begge deler og heller lære oss å verdsette de andre gode effektene.
Basalstoffskiftet er det eneste som er i gang om natten, og det er aktiviteten fra dette som fyrer oss på den tiden.
Lav morgentemperatur tyder på at dette er for lavt - og da er det for lavt hele døgnet.
Det kan være flere årsaker til dette, og det kan være at behandlingen ikke virker godt nok. Dosen kan være for lav, eller tyroxintypen er ikke effektiv nok.
Broda Barnes har forsket i dette, og hans prinsipper finnes det mer om her på forumet.
-
Sv: Armour = skolemedisin ?
T1 og T2 er nødvendig for at kroppen skal kunne danne T3 og T4. T3 og T4 dannes på et tyroglobulin ved at T1 og T2/T2 og T2 fester seg. T1 + T2 = T3 og T2 + T2 = T4. Hvert tyroglobulin dannet 1 T3 og 1 T4. Etter dannelse frigjøres disse.
T4 omdannes perifert (utenfor kjertel) til T3 (den aktive metabolitten) ved å fjerne et jodatom. Det er viktig at det er et av jodatomene som sitter ytterst som fjernes. Hvis et jodatom fra den innerste ringen fjernes istedetfor får vi reversT3 - som er en inaktiv metabolitt.
Jeg vet ikke om kanskje syntetisk T4 gjør det vanskeligere for enzymet dejodinase å finne riktig jodatom å fjerne, slik at vi blir sittende igjen med reversT3 istedetfor T3 ... ???? Bare en tanke ......
-
Stoffskiftehormonene, en vandrehistorie.
Stoffskiftehormonene, en vandrehistorie.
Når en skal sette seg inn i hva stoffskiftet er, støter en på en masse opplysninger i tilknytning til temaet, men som en ikke vet hvor man skal plassere. De er ikke så merkelig, stoffskiftet er jo altomfattende.
Allerførst, så er et hormon en av minst to måter hjernen kommuniserer med kroppen på.
Skal kommunikasjonen gå hurtig brukes nervesystemet. Langsommere kommunikasjon foregår med hormoner.
Hormonproduserende kjertler er utstyrt med spesielle celler for å motta ett bestemt styringshormon, så la oss skille mellom styringshormoner til kjertler - og andre hormoner.
Så la oss starte i den ene enden : Hos produsenten av stoffskiftehormoner.
Altså «alt» om hvordan hormonene blir produsert.
Det er altså kjertelen Thyreoidea, en montasjefabrikk.
Den produserer hormoner ved å montere ingen, ett eller to jodatomer på proteiner (Tyrosin), for til slutt å koble to og to tyrosiner sammen. To sammenkoblete tyrosiner kalles et Thyroxin helt u-avhengig av hvor mange jodatomer det har fått. Thyroxin betyr bare "det -inet som kommer fra Thyreoidea" og er en fellesbetegnelse, for den gang navnet oppsto visste man ikke hva det var som kom derfra. Man antok bare at noe måtte det være, og kalte dette ukjente for Thyroxin.
Idag vet vi at Thyroxin har fra null til 4 jodatomer.
Kjertelen trenger altså tyrosin og jodatomer for å ha noe å produsere av.
Så trenger den styringshormonet TSH (Thyreoidea Stimulerende Hormon) som bestemmer mengden.
En kan også si : Dagsdosen.
For at kjertelen skal produsere en for kroppen passende mengde, er den tilsluttet et kontrollapparat.
Dette finnes i hjernen og sender ut mer eller mindre av styringshormonet TSH til kjertelen.
Men først :
I hjernen finnes følsomhetsorganet Hypotalamus. Dette av-føler mengden av flere hormontyper som finnes i blodet, og svarer med å produsere hormoner som står i forhold til hvor mye som finnes.
For Thyroxinets vedkommende heter dette hormonet TRH (Tsh Releasing Hormone).
Det har et omvendt mengdeforhold med Thyroxinmengden i blodet, altså slik at når det er lite Thyroxin i blodet, lages det mye TRH.
I hjernens kontrollapparat inngår også Hypofysen, som er en hormonprodusent av styringshormoner.
Denne styres bla. av hormonene fra hypotalamus, så jo mer TRH den mottar, jo mer TSH produserer den.
Det fører til at Thyreoidea mottar mer TSH, og kjertelproduksjonen øker. Slik finner systemet en balanse mellom for mye og for lite. En homeostase.
Så kan kjertelen bli syk da.
Nesten 90% av alle som får sykdom i kjertelen, får dette fordi kroppens beskyttelses-system plutselig tror at kjertelen er fiendtlig, og igangsetter en avstøtingsmekanisme. Immunsystemet begynner å produsere antistoffer mot kjertelvevet for å ødelegge dette. Det ligner en betennelsesreaksjon og tar vanligvis noen få år å fullføre prosessen.
Denne type antistoffer kan testes med blodprøven : anti-TPO.
Etter fullendt prosess er kjertelen borte og antistoffene også.
Det skal sies, at forklaringen gjelder i hovedsak og slik som det vanligvis er. Unntak finnes alltid, og blir ikke alltid behandlet her. Noen har feks. antistoffer hele livet selv om kjertelen er borte aldri så mye.
Og når kjertelen er borte, kan ingen bringe den fram igjen. Det nytter heller ikke å innta kjertelstimulerende midler – såklart.
Det finnes flere typer antistoffer som angriper kjertelens forskjellige deler på forskjellig vis.
En gruppe antistoffer angriper kjertelens mottakerceller for TSH på en måte som gjør at kjertelen TROR det er TSH. Kjertelen begynner dermed å produsere Thyroxin i store mengder og helt uten hjernens kontroll.
Andre, mer sjeldne typer blokkerer TSH sine mottakerceller slik at produksjonen går ned.
Disse antistoffene kan måles med blodprøven TRAS.
Kjertelen kan utsettes for kreft og knuter og mer sjeldne former som andre kan mere om her.
Men så da, når Thyroxinet er produsert ?
Da flyter det ut i blodet for å binde seg til sine respektive bindeproteiner. Det er i hovedsak proteinet TBG som brukes, men et par til er også litt brukt.
De forskjellige Thyroxinene har litt forskjellige preferanser, men det er uten betydning i den store sammenhengen.
T4 binder seg for 2-3 uker og dette fungerer som lagerbeholdning. Etter endt lagertid blir en liten fraksjon fri fra sin binding, og det er denne lille delen som går videre til å bli stoffskiftehormoner.
Thyroxinene har navn etter hvor mange jodatomer de har.
Over 75% av kjertelens produksjon er T4. 20% er T3 og så mindre av de andre.
Det skal nevnes at også Calsitonin produseres av Thyreoidea, og hormonet inngår i kalkstoffskiftet. Altså i fornyingen av knoklene. Det erstattes ikke av dagens behandlingsmetode, og anses vel derfor ikke viktigere enn at det kan ofres på behandlingsteoriens alter.......
Og stoffskiftet ja, det er omfattende !
En ting er sikkert, det foregår i alle kroppens celler. Inne i dem, og det er ikke mulig å måle noe der.
Mange fordommer er nok skapt av behandlingsapparatets lite presise språkbruk. Eller hva synes om stoffskifteprøver som ikke sier noe om stoffskiftet ? De er i daglig bruk .....
For å ta det med en gang : Det er her snakk om mengdeprøver av kroppens hormonreserver som ennå ikke er tatt i bruk. De er i blodet av forskjellige andre årsaker enn stoffskiftet. Blodet fungerer jo som transportør til mottakerceller og, som vi har vært inne på, som kroppens stoffskiftehormonlager.
Men blodet er jo eneste mulighet for et praktisk mål. Svaret man får, kan som man forstår, ikke tolkes så enkelt som at målingen tilsvarer stoffskiftet. Heller som en forutsetning for et visst stoffskifte.
Man kan måle stoffskiftet.
Til det brukes et kammer man sitter i, der pustens O2/CO2 vekslingen måles over en viss tid (lang tid) og er svært upraktisk. Man får også bare et må på hva det er stillesittende og det gir jo bare en del av helheten.
Stoffskiftet sover aldri, og aktiviteten fra dette er det som fyrer oss når vi sover. Et temperaturmål av kroppen med det samme vi våkner er derfor like godt.
T4 er ikke et stoffskiftehormon.
Men det kan bli det. Det sørger en spesiell enzymprosess for. Den heter de-jodinasen og fjerner ett bestemt jodatom av de 4 som T4 har. Det bestemte, som gjør at formen da passer i cellenes «nøkkelhull» og dermed muliggjør en entring av cellen. Inne i cellen åpner T3 for oxygentilgangen, og forbrenningen kan starte.
Hvis det blir for mange T3, fjerner prosessen et annet.
Disse kalles rev.T3 eller -T3 og er inaktive overskuddshormoner og ses på som en siste mengdetilpassing.
T3 er kroppens stoffskiftehormon – ingen andre, men ingen regel helt uten unntak her heller.
T3 er så viktig for kroppen at den sikrer sin forsyning fra to kilder :
1.De-jodinasen, som sørger for en jevn og grunnleggende tilgang.
2.Kjertelens produksjon av ferske T3 kan jo ses på som en unødig dobbeltforsyning, men brukes antagelig til å ta forbrukstopper med.
Døgnvariasjoner.
Det foregår saker i en sovende hjerne. Den kalkulerer og beregner hvor mye hormon kroppen vil trenge den påfølgende dag, og når du våkner så «pøser» hjernens hormonprodusenter ut styringshormonene.
TSH er altså høyest om morgenen og faller utover dagen. Så er det også slik at det produseres mest T3 i starten av en TSH-økning. Det er jo klar til å brukes med en gang.
For sikkerhets skyld : TSH er heller ikke et stoffskiftehormon. Det brukes ikke av stoffskiftet, men til å styre dette. Omtrent som gasspedalen på en bli. Det er ikke motoren, den bare styrer den.
Dagens behandling er stort sett lik over store deler av verden, og består i å erstatte disse tapte kjertelhormoner med syntetisk fremstilt T4. Den har vært ibruk siden før 1980.
Den aller første behandling man kjenner, var å spise biter av dyrekjertler, men apotekerene startet jo en magistrat produksjon i 1880årene som stadig ble bedre og bedre.
Men helt bra var den nok ikke blitt på den tid da helsemyndighetene bestemte seg for å vrake den.
Den led av holdbarhetsproblemer og problemer med doselikhet.
Handelskuppet som den nyetablerte syntetiske medisinindustri satte igang ble enkelt vunnet......
Iallfall fikk de myndighetenes sympati, om enn ikke alle pasientenes.....
Men den gamle Industrien holdt det gående og har utviklet seg enormt siden da, mer enn en kan si om syntetproduksjonen, som i prinsipp er den samme.
I dag fremstår flere produkter enn Armour og Westhroid som svært stabile og holdbare produkter.
Disse produkter inneholder alt en kjertel inneholder – også calsitoninet.
Brukere av disse produkter merker at det er lettere å dosere. Kroppen reagerer hurtigere på doseendringer enn de syntetiske T4 produktene.
-
Sv: Stoffskiftehormonene, en vandrehistorie.
Denne delen av "pedagogikken" klarte du til bestått,ja, n,Finn!!!