Betennelse i skjoldbrukskjertelen - betyr det at jeg har Hashimoto's?

Antistoffprøver (alle3) er ikke relevante for deg. Det er feilsøkingsverktøy men bruker før man vet noe - for å få vite noe. Og svaret vet du jo.
Kjertelen er jo død og upåvirkelig av allskens uhumskheter.

B12 skal hest være mye høyere enn den nedre grensa som er for friske mennesker. Ser at mange iallfall vil ha den over 350.
Ferritinet er det omtrent det samme med, helst over 60/70.
D-vitamin har heller ingen link til stoffskiftet - det er heller motsatt.
Stoffskiftet fungerer dårlig uten at disse er på plass. Det blir vanskelig å ta så stor dose som skal til for å få fT4 opp mot den øvre grensa.

Ellers lykke til i møtet med den hvite mur.
Jeg har førøvrig en god avtale med legen. Jeg får styre dosen selv og får komme å ta blodprøver når jeg vil selv - ute timeavtale. Det ligger et ferdig utfyllt skjema der.

Jeg møtte stor forståelse for dette hos min lege - så prøv. Ikke alle lever i stainalderen.

Men når du nå skal møte legen så få denne til å krysse av .......

Takk for svar n'Finn!

Er det noen andre prøver jeg bør be om å få tatt som kan være relevante?

Det skal forøvrig nevnes at min forrige fastlege har slutta, og nå som jeg har sett mine gamle prøveresultat skal han jammen være glad for det :evil: ! Har større tro på min nye selv om jeg aner noe av den samme legearrogansen. En kan lure på om dette er et eget legegen, eller... Men hun virker i allefall litt mer lyttende. Jeg mener - bare det å ta initiativ til å få målt B-vit og ferritin! WOW!

Ha en strålende dag!

D-vitamin heter 25-OH vit D (trenger ikke fryses i motsetning til 1,25 vitamin D) og skal være minst 80 og lave verdier kan være involvert i autoimmunitet og kreft. Normaliserer immunsystemet hvis man kommer opp i bra nivå.
Det er en bra artikkel i legetidsskriftet av Moan om vitamin D og hvor viktig det er.

Så jeg bør be om å få sjekket D-vitamin altså? Beklager at jeg må ha dette inn med teskje :?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Berit S

Beklager at jeg må ha dette inn med teskje :?

---

Teskje?? Dråpeteller holder for min del! :wink: *tuller* Kunne ikke dy meg....

Hvor ofte tar dere blodprøver under "normale" omstendigheter?

Hver 4-5mnd

Endelig var dagen der da jeg skulle troppe opp til legebesøk, proppet av kunnskap sammelignet med de seks årene jeg hadde gått der som et mehe og sagt ja og amen :roll: . Lå søvnløs halve natta og bygde opp sinne og forberedte argumentasjonsrekka jeg skulle kjøre igang hvis det ble så mye som antydning til om og men...

Høstens prøver har vært som følgende:

17.10: TSH: 5,5 (0,3-4,5)
FT4: 12 (11-24)

Økte levaxinen med 50 mg i uka.

04.12: TSH: 2,5
FT4: 16
FT3: 4,4 (3,5-7,0) - måtte selv be om at denne ble målt
Ferritin: 27 (15-130)
B 12: 286 (150-650)

Og så opplever jeg altså å komme til legen og bli både hørt og forstått! Ble bare så lettet og glad :D :D :D ! Legen mente vi måtte prøve å få TSH under 1 - uten at jeg hadde sagt så mye som et pip! Og at vi burde få FT4 rundt 20. Skal øke med 50 mg levaxin i uka. Jeg skal dessuten ta ekstra jern og C-vitaminer (for bedre jernopptak).

Jeg er så utrolig glad for at jeg har fått ny fastlege! Når jeg endelig fikk tilbake munn og mæle :shock: over å ha møtt slik velvillighet fikk jeg attpåtil ros for at jeg hadde forsket så mye på egenhånd! Og hun var helt klar på at dersom jeg ikke ble bedre når verdiene var ok skulle vi prøve liothyronin.

Som en digresjon til debatten som går her inne om Armour: Jeg nevnte dette og hun hadde faktisk aldri hørt om Armour. Men - noterte straks ned og syntes det var meget interessant og skulle sjekke dette med påfølgende kommentar: "Det er altfor mange leger som tar for lett på stoffskifteproblemer og ikke skjønner hvilke problemer det forårsaker for de som har slike sykdommer. Det er ikke nok prestisje i slike sykdommer, særlig fordi det er så mange kvinner som har det". Da var det like før jeg tok av og kysset bena hennes :lol: .

Som dere skjønner er jeg veldig glad over å ha blitt tatt på alvor. Til min fordel skal det sies at jeg ikke en gang har visst at jeg ikke ble tatt på alvor de forutgående seks årene, men til gjengjeld har selvbebreidelsen vært desto større :( .

Men - og det kan ikke nevnes ofte nok - mest av alt er jeg glad for at jeg fant frem til dette forumet. Maken til kunnskap og støtte skal en lete lenge etter. Tusen, tusen takk :D !

De siste prøvene mine viser at verdiene mine sakte men sikkert beveger seg i riktig retning, og jeg ser frem til den dagen da de er på et akseptablet nivå. MEN: i min nyfrelsthet over å ha funnet dette forumet ønsker jeg å finne ut mer av hvilke alternativer jeg har dersom jeg ikke føler meg bra - nå verdiene mine tilsier at jeg burde være det. Jeg skal være forberedt, liksom :) .

Derfor er jeg veldig nysgjerrig på å høre fra dere som bruker alternativer/ tillegg til levaxinen. Mye har jo vært sagt under andre tråder her inne - men det kunne kanskje være greit å oppsummere en plass?

Dere som bruker lio - hva ble bedre? Noe som ble verre? Ser at noen har sluttet med dette tillegget - hvorfor?

Og dere Armour-brukere - når jeg leser det dere skriver virker det jo som rene vidundermiddelet :D . Men - er det bare det? Hva var den store forskjellen i forhold til levaxin? Er det noen som faktisk ble dårligere og har sluttet med Armour? Min fastlege hadde forøvrig aldri hørt om Armour - men skulle skaffe seg info til neste gang.

Håper dere som har erfaringer med andre preparater kan gi oss uinnvidde noen tilbakemeldinger her. Er sikker på at det er flere enn meg som ønsker å vite noe om hvilke alternativer vi har - og ikke minst hvordan de virker.

Benytter herved anledningen til å ønske dere alle ei riktig god jul!

Hvorfor prøvde jeg noe annet enn Levaxin.
Jeg hadde morgentemp. på 36grader og gikk opp i vekt hele tia - tross den evige kamp. 16kg blir en i året det - ikke mye, så på meg kom det snikende.
Sykdomsfølelsen var vel verst, følelse av å gå med feber er ikke til å holde ut. Jeg ble verre og verre hele tia og begynnte å fryse mer og mer.
Tross at legene jo så dette gjorde de ingenting annet enn å regulere litt på dosen. På slutten tok jeg over selv og økte dosen uten at det hjelp.
Den virket rett og slett ikke - så ikke så rart at ovasjonene kan tyde på at nirvana er nær når man endelig får noe som virker. Feberfølelsen forsvant øyeblikkelig og jeg gikk ned 12kg første året - og ble der.
Det surrete hue mitt ble ikke bedre. Kanskje ble det ødelagt ?

Jeg fremstillte meg ofte for leger og fikk derfor et hypokonderstempel og tilbud om psykiatri - som jeg tok imot. Psykiateren var oppegående og forsto at jeg ikke hadde noe endemisk eller "skjult depresjon", som var omkvedet.
Alle disse gangene spurte jeg om det ikke fantes en annen medisin - og det fikk jeg klar melding om fra alle sammen at det gjorde det ikke.

Jeg ga meg ikke og fikk til slutt Liothyronin.
Den åpnet hue mitt - i noen få dager, så ble alt som før.
Jeg slutter med ting som ikke virker, men prøvde igjen for jeg tenkte at jeg kanskje fikk noen fine dager, men den effekten uteble. Jeg prøvde også å øke dosen til store doser, men det eneste jeg merket var litt varme en time etter at jeg tok dosen.

Internett ble reddningen.
Jeg synes ikke man kan si at behandlingsapparatet gjorde jobben sin.
Jeg fant ut at det var jo masse medisin for dette og begynnte å spørre om navngitte typer, men det var i forløperen til dette forumet at jeg møtte nødverndig kunnskap om hvordan jeg kunne skaffe meg det og at Norge faktisk hadde ordninger som gjorde det mulig å importere.
Likevel - ingen lege ville søke om dette for meg og det gikk flere år før jeg fikk det til.

Jeg syns det er ille at vår sykdomsgruppe ikke har et utvalg medisiner å velge i. Det er vi alene om å godta.