Printable View
I går fikk jeg sprørsmål om hvor gammel mannen min er, jeg husket det ikke :? så jeg bare svarte noe jeg trodde var i nærheten, bommet med 2 år :oops: Noen ganger husker jeg ikke min egen alder en gang, må regne ut fra fødselsåret, men noen ganger bommer jeg på hvilke år vi er i nå også, da blir det jo feil uansett :roll:
Jeg vet at et stivt ansiktsuttrykk ofte er forbundet med hypothyreose. Men hva slags stivhet er det snakk om? Jeg har et veldig livløst ansiktsuttykk og synes det er et "strev" å smile og heve øyenbrynene osv. Synes det er skikkelig plagsomt fordi jeg ser så fjern ut, og øynene mine ser veldig fjerne ut også. Når jeg går ut i butikken/kjøpesenter føler jeg meg helt "død" i ansiktet og folk ser faktisk på meg med et rart uttrykk :shock: Ekspeditrisene sier sjelden hei til meg også :roll: Er det sykdommen eller er det bare "meg"? Jeg har vært slik i en lang periode (et par år), og er ikke deprimert eller noen ting. I tillegg er jeg en normal jente med normalt utseende, dvs. jeg har ingen rare deformiteter i ansiktet. Jeg synes dette er veldig flaut, og det blir ikke bedre av at jeg er så blek! :roll:
Hva kan det være?
Hilsen Ida :)
Oj.. ja jeg kjenner meg veldig godt igjen... blek og stiv i ansiktet.
For noen uker siden hadde jeg en veldig god dag og da kjente jeg at jeg kommuniserte med både ekspeditører og kjentfolk jeg møtte, og at jeg smilte uten anstrengelse. Det var en fantastisk god følelse. :D Kan smile ellers også, men det kjennes litt "tungt" ut og etter en stund er jeg helt utslitt og søker dekning et sted jeg kan la "maska falle", og når jeg da ser meg i speilet ser jeg kjempesur ut :( - uten at jeg egentlig er det...
Har tidligere vært veldig sosial og smilende (var bl.a. med i en revygruppe) så jeg føler på en måte at jeg i alle fall utad har forandret personligheten.
Og som deg Ida føler jeg at de ser rart på meg. :shock:
En dag det var lang kø på apoteket og jeg hadde en smertefull dag, vandret jeg med kølappen inn i en tilstøtende butikk for titte litt mens jeg ventet. Ekspeditørene der prøvde flere ganger å få kontakt med meg, men jeg sa at jeg bare ville titte litt. Etter en stund stod det to av de ved siden av meg og lurte ennå en gang på om de kunne hjelpe meg med noe. Da jeg så blikkene de sendte til hverandre klarte jeg ikke annet enn å bare si nei takk og forlate butikken med visshet om at jeg må ta mot til meg for å gå inn i den butikken en annen gang.
Om dette skyldes hypoen eller en event. ME vet jeg ikke, men jeg føler det har lite med psyken å gjøre. Alt er bare bomull i hodet... - hypotåke kanskje ?
Jeg følte at når jeg var ordentlig hypo mistet jeg både mimikken og glimtet i øyet, selv når humøret var bra.
Med rett behandling blir det borte av seg selv, og folk smiler og hilser og sier jeg ser såå godt ut.
Ã… - dette hørtes veldig kjent ut!! Noe av det første jeg merket da jeg fikk hypo var at jeg følte at pannen ble "tung og datt nedover" i fjeset, mimikken forsvant (er en blid jente til vanlig) og det ble vanskelig å smile. Rare greier - og det innvirker jo på humør og psyke! Nå har jeg tatt medisiner (levaxin) i fire år og er stort sett bra. I dårlige perioder kan det komme litt tilbake. Sjekk at du får nok medisin - og lykke til!
Jeg var hos legen min på kontroll i dag og spurte om sykdommen og gravididtet. Legen fortalte at ved vedvarende høy Anti-TPO og hyper/hypothyreose over lang tid kan føre til sterilitet hos enkelte. Jeg har hatt høy Anti-TPO i syv år og har hatt hyperthyreose i tillegg til hypo'en. Allikevel sa hun at det selvsagt ikke betyr at jeg blir steril, men man kan. Det jeg lurer på er om noen av dere har erfaringer med dette? Hvordan var det for dere å bli gravide? Jeg er bare 21 år og litt bekymret for fremtiden! :roll: :? :( :cry:
Hilsen meg[/i]
Ikke bekymre deg, mange har fått flere frske barn og etterpå skjønt at de var hypo lenge...
Det fins antstoffer mot eggstokkene også, og da kan man få en prednisolon-kur for å få dem ned. Ihvertfall i amerika. Tror ike de tester for det her.
Så lenge du får riktig behandling for hypoen burde det slett ikke være noe problem med noe.
Følg med på blodprøvene dine selv, sørg for alltid å få en kopi av svarene og sett deg inn i hva de betyr.
Og når du blir gravid skal du vite at det er vanlig å måtte øke dosen med ca 50% i løpet av svangerskapet, og umiddelbart etter fødselen redusere med ca 1/3.
Det var slik det ble gjort med meg, og jeg fikk tett oppfølging underveis og etterpå, med blodprøver hver 4-6 uke.
At jeg aldri ble helt bra før jeg fikk Armour er en annen og lengre historie. Fungerer du bra på Levaxin skal det altså gå greit.
Hei!
Jeg har hatt hypothyreose (og Hashimotos) i ca fem år og i 2009 har jeg slitt enormt med diverse tilbakevendende symptomer. Før det har jeg følt meg helt frisk mens jeg har gått på Levaxin.
MEN - hovedproblemet mitt i 2009 er at jeg har hatt så mye hjertebank. Jeg kjenner det hele dagen, i hele kroppen fra topp til tå. Jeg kjenner pulsen i tærne og helt opp til hodebunnen, for ikke å snakke om i selve hjertet. Det er så utrolig plagsomt og jeg får aldri slappet av! Føler at jeg blir gal! :(
Tror dere det er noe rart med blodprøvene mine? Jeg økte til 125 ug for ca ti dager siden og begynte omtrent samtidig med p-pillen Cerazette (inneholder ikke østrogen tror jeg). Ellers tar jeg d-vitaminer, multivitaminer, b-vitamin, jern og tran hver dag, spiser sunt, trener og står i. Jeg er 25 år.
Blodverdiene mine fra 06.2009:
TSH 0.34
FT4 14
FT3 4.6
A-TPO 319
Verdiene fra 11.2009:
TSH 0.74
FT4 13
FT3 4.6
Er det noen der ute som kan hjelpe meg vil jeg bli veldig glad! Det hjelper ikke å mase på legen, for jeg var der for to uker siden og beskrev akkurat det jeg beskrev nå. Hun økte dosen min fra 100 til 125 ug. Nye prøver skal tas om ca to uker.
Jeg er virkelig helt forvilet, orker snart ikke mer! help1
Hilsen Ida
Høres ikke bra ut det du skriver Ida.
Rart at så mange leger tror deres oppgave er å kurere blodprøver og ikke pasienten ?
Hjertebank kan jo ha mange årsaker.
Det er ikke stoffskiftet direkte som styrer med dette, men det er med å legge grunnlaget for alt, og dermed også binyrebarkens funksjonsdyktighet.
For å få flere opplysninger om situasjonen burde du nok ta flere blodprøver rundt dette, bla. adrenalin og kortisol, men også kalium og andre.
Går ut fra at legen vet dette, så bare spør.
Så er ikke hjertebank farlig hvis man ikke har noen kjent hjertelidelse da.
Men til liten trøst.......
IDA--dette er kanskje et dårlig forslag, men inntil du finner ut mere via utvida blodprøver, kan du ikke be legen om å få litt betablokker slik at du får "slappet" av noen dager?
Jeg tror ikke det er farlig bruke det for en kort periode..det brukes ikke bare til høyt blodtrykk, men til å stabilisere hjerterytmen også.(De med høyt stfsk. får det jo). Jeg får skikkelig hjertebank når dosen min er for lav...
Jeg forstår godt at du blir helt oppgitt av dette, plagsomme greier som ødelegger livskvaliteten :sad:
Jeg tror plagene du beskriver fra hjertet, altså at du kjenner din egen puls og at hjertet slår hardt, skyldes at du ligger litt lavt i stoffskiftet. Derfor tror jeg at doseendringen som nå er gjort vil kunne hjelpe deg.
Jeg har lest at noen kan ha hjelp av magnesium ved ulike, ufarlige tilstander med hjertet. Kanskje verdt et forsøk?
Jeg har også problemer med mye hjertebank fra tid til annen. Men for meg hjelper det hvis jeg tar jern, og jeg har lest et sted om at jernmangel kan forårsake hjertebank. Pass på at de tar en sjekk av jern neste gang du tar blodprøve.
Det har du helt rett i:)! Har en datter på nesten samme alder som Ida, hun hadde også svært kraftig hjertebank, det viste seg da at hun hadde nesten tomme jernlagre! Kommer hjertebanken tilbake, så skjønner hun hva det er, og fyller opp med litt jern igjen : ) Dette er ett nokså vanlig problem for kvinner i feril alder, og heldigvis ikke så vanskelig å "justere" som mange stoffskiftetall kan være : ) Det høres ut til å være ett vel verdt forsøk : ) Ellers så heter det seg nå at en ikke skal ta jern hvis en ikke behøver det. Dagsbehovet, hvis jernlagrene er ajour, er 18 mg daglig. Du kan jo forsøke finne ut om du tror du får i deg det, men mange gjør ikke det...Har du også hatt kraftige mens blødninger pga "kranglete" stoffskifte, så er sannsynligheten stor for jernmangel. Jernet taes bedre opp sammen med vit C, evt juce, helst utenom måltider : ) God bedring/tilfriskning : )Sitat:
Opprinnelig skrevet av sonja
Jeg har tidligere gitt en kommentar på d du skriver om jernmangel. Når datteren min har vært plaget av dette, så har hun også blitt ekstremt andpusten av "ingenting". Jern er jo med på å frakte surstoff ut til cellene (veldig enkelt forklart), så man føler seg rimelig pumpet når det er lavt! Legen til datteren min har da sykemeldt henne, uten at hun har behøvet å be om det, for kroppen blir veldig sliten i en sånn tilstand. Du kjenner igjen symptomene, og setter i gang behandling selv, en holdning jeg generellt er mye for : )! Men hvis du i tilegg hadde gått til legen og fått det konstatert, ville du kunne fått en sykemelding i tilegg, hvis du hadde hatt behov for det, for man skal virkelig ikke "piskes" rundt da! Leger ynder gjerne det med oss som veier litt for mye....Jeg gikk til fysioterapaut for behandling av muskelknuter i nakken, gjett hva som ble bahandlingen for d, masse trimsykkel!! Med flere hunder, alene på ett "mini småbruk" skal jeg love dere at jeg får trim nok! Men veier likevel litt for mye, og noen ynder å "ta" en på det...Men ikke min kjære lege, han sier at jeg er passe ; ) En liten digresjon om vekt, afrikanske menn sier om "mulliga" (Svensk for "tykk"/overvektig) kvinner at de gir skygge om dagen og varme om natten, vel, sjekketrikset er herved overlevert til dere alle:D :wink: Grønnland/Oslo øst neste, he he ; ) Litt sant, ett besøk i den bydelen er godt for selvtillitten, der er det ikke de slankeste som de snur seg etter ; ) Sorry dere slanke, dere får trøste dere med at det er snart jul, lettere å "rette" opp d da:wink:Sitat:
Opprinnelig skrevet av sonja
Jeg har Hashimoto's og har hatt det i omtrent 5 år. Er 25 år.
I hele 2009 gikk jeg opp og ned i dose, og for noen uker siden måtte jeg justere dosen igjen. Blir så lei av dette. Grunnen er at stoffskiftet hopper og synker, og jeg har symptomer på hypothyreose selv om jeg behandles iht. blodverdiene.
Hovedproblemet er nedstemthet, stress, angst, lett depresjon. Det er sååååå irriterende, og jeg kan tydelig føle at det ikke er "jeg" som føler dette, det er kroppen som skaper det. Det føles som om det ligger i bakgrunnen og fratar meg livsgnisten. Men jeg har absolutt ingen grunn til å føle disse tingene, for tankene mine er ikke depressive. Det er en underliggende følelse. Litt vanskelig å forklare. Håper dere forstår hva jeg mener... (Jeg tar heller ikke hormonell prevensjon som kan påvirke humøret).
Så da lurer jeg på om jeg kanskje bør gå over på Armour eller kombinere Armour og Levaxin? Hvordan er det egentlig? Kan det hjelpe tror dere? Kan det være at kroppen min ikke tar opp Levaxin godt nok? Skal til legen på kontroll om et par uker, men vil bare høre her først :)
Jeg ville forsøkt var jeg deg! Jeg gikk over til Thyroid ved disse tider i fjor, og har fått ett nytt liv. Og Thyroid og Levaxin i kominasjon fungerer for noen, men ikke alle. Jeg skal teste ut den kombinasjonen snart.
Kan bare istemme hva Vigdis sier jeg Ida.
Og hvorfor skal en ikke forsøke å bedre sin helse ?
Funker det ikke, så har du iallfall forsøkt.
Hvorfor skal du det da Ruth:?::p ..er det pga at din FT3 ligger høyt?Sitat:
Opprinnelig skrevet av Vigdis
Jeg prøvde Levaxin ifjor: ble dårlig - prøvde senere Liotyrenin: ble dårlig,
jeg har i liten grad brukt medisiner oppigjennom (ikke engang no' særlig med paracet ol).
Men, etter mine ringe erfaringer og det jeg har lest, så har jeg blitt veeeeldig
schjeptisk til syntetiske medisiner (og såkalte spesialister.. og leger :roll:
hmmm m.fl så det blir igrunnen ganske mange det, da :wink:)
Hej Kevlin kram1Sitat:
Opprinnelig skrevet av Kevlin
Ruth skriver en del om netop det i sin egen tråd her: https://www.stofskifteforum.dk/showt...t=9071&page=24. Meget interessant vink11
Jeg har hatt hashimoto's i ca 5 år. En av de tingene som kjennetenger meg er at jeg fryser konstant. Har gjort det i alle årene. Går med boblejakke og skjerf inne på jobb, går alltid med mange lag med klær, tåler veldig lite kulde rett og slett! Folk tror jeg er gal... :lol:
Selv om jeg har tatt Levaxin fryser jeg altså så mye. Flere som har det slik? Bør ikke det gå bort når man behandles?
Frysingen er ikke et problem altså, det er en livsstil, og jeg bare lurer på hva dere andre erfarer xx9
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og det gjør tastene magnetiske.....Sitat:
Opprinnelig skrevet av Ida
Jeg husker det som det var igår - selv om det nå er 6år siden.
For da ble det slutt.
Jeg gikk over til Armour.
Men før jeg gjorde, så forsøkte jeg Liothyronin - Legene ville ikke gi meg Armour. Tross hvordan jeg så ut og de må vel ha trodd jeg løy ? Ellers vil jeg jo si det nærmer seg kriminalitet.
Jo - Lio virket veldig bra en uke, så ble virkningen borte. Jeg økte dosen MYE og fikk litt varmefølelse for hver dose.
Det var Armour som gjorde underverker.
Selv med svært lav dose i starten merket jeg stor endring i kroppsvarmen.
Ikke bare oppfattelsen av den, men den reelle tempen steg fra 36,0 til 36,6.
Så er det jo ikke sikkert det gjør underverker for alle - men det vet man altså ikke før man har forsøkt.
Så det råder jeg alle til som ikke Levaxinen virker tilstrekkelig på.
Jeg klarte ikke å ordne en forsøksordning før jeg hadde frosset i 16år.
Det er ingen grunn til å vente så lenge Ida .....
Takk for svar :) Det er selvfølgelig verdt et forsøk å gå over til annet enn Levaxin. Kanskje det også hjelper på frysingen. Interessant det du skriver :) Heldigvis er frysingen det minste problemet ved hashimoto's da. Lever ganske fint med det (selv om det er et herk å dra med seg masse ekstra klær i vesken hehe).
Hej Ida vink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av Ida
Selv om du er diagnosticeret med Hashimoto's i 5 år, er der sikkert gået et rum tid med sygdommen, inden du er blevet diagnosticeret. Har du overvejet hvordan din binyrebark har klaret Hashimoto's? "Ekstrem følsomhet for kulde" er sædvanligvis et umiskendeligt tegn på trætte binyrer. Jeg mener også, et flere steder i her tråden nævner du flere plager, der kunne tyde på, at du kunne have brug for binyrestøtte.... og dette uanset hvilke mediciner man er i behandling med.
Kunne du lokkes til at læse "binyre-stoffet" på kris's hjemmeside: http://www.stoffskifte.info/binyrebark.html - og se om der evt. er mere du kan genkende i kris's beskrivelse? Godt det snart er (varm) sommer. hjertflag1
Jeg har samme erfaring som n`Finn når det gjelder frysing, ikke lenger plaget med det med høy nok dose Erfa:) Fælt å fryse hele tiden...
God bedringvink11
Jeg frøs mye før. Det gjør jeg ikke nå. Nå bruker jeg Thyroid. Jeg har også Hashimotos, Ida. Kroppen min klarte ikke å konvertere T4 til T3, dermed fikk jeg ikke den dosen jeg trengte av Levaxinen. Og det konverteringsproblemet kan mange ha, selv med "fine" prøver. Så fikk jeg biinyreproblemer, men er nå på vei opp. Jeg ville skjekket litt om det kunne skyldes noe slikt
Hei vink11
Har akkurat samme erfaringen. Først etter å ha kommet opp i en bra dose Erfa Thyroid har jeg «kastet» ullteppet og ullsokkene. Og jeg har også vært mye kald. Når andre har kledd seg i shorts og t-skjorte om sommeren har jeg hatt godt med klær på.
xx9
Hele mekanismen i hvorfor man fryser kjenner jeg ikke.
Det er ganske sikkert flere årsaker som sikkert kan henge sammen.
Jeg syns jeg har oppdaget at det ikke slavisk har med den kroppstemperaturen man kan måle å gjøre.
Jeg hadde morgentemp på 36,0 og den varierte bare med 1/10.
Så var det noen ganger innimellom som jeg ikke frøs hvor jeg målte temp og den var det samme.
Det må ha noe med forstyrrelser i temperatursenteret i hypotalamus å gjøre, og hvordan underbevisstheten tolker signaler derfra.
Altså et hjerneproblem skapt av ineffektive stoffskiftehormoner ?
Så kan en ikke isolere problemet.
Mangel på stoffskiftehormoner påvirker jo hele kroppen negativt. Også annen endokrin aktivitet som feks binyrene.
Vi har jo lest mye om hvor viktig det er å få med seg denne aktiviteten når vi starter opp med stoffskiftehormoner - og det er nok verre for noen enn for andre.
De fleste (muligens?) merker ikke noe til dette. Binyreaktiviteten følger opp økningen i stoffskiftehormoner og man merker ikke noe til de.
Men man kan ikke si ofte nok at du (jeg?) er ikke noe gjennomstittsmenneske. Det finnes ikke - alle er unike individer i en statistikk.
Det betyr at noen i statistikken har problemer som andre ikke har - og de samles vel her da :)
Iallfall de som ikke er alt for hardt rammet......
Jeg tok jo blodkortisolmålinger like før jeg gikk over til Armour som var helt feil. De var for lave og laveste måling var om morgenen. Samme bilde ved måling en mnd. senere.
Da mener jeg man kan trekke den sluttning at Levaxin ikke hadde evnen til å opprettholde en forsvarlig binyreaktivitet.
Aker avslo å teste meg igjen etter et par måneder på Armour - de ville vel ikke vite hvorfor Armour virket - og deres foretrukkne preparat ikke gjorde det ?
For jeg ble varm igjen i tillegg til at nesten alle symptomene mine forsvant.
Men ofte når vi har den kuldeopplevelsen i kroppen, er jo hendene også kalde. Så det er vel ikke bare underbevisstheten? Nå har jeg varme hender, før var de nesten alltid kalde
ERFA gjorde meg varm igjen:)
Sant Ruth.
Jeg ble også kald på hender og føtter.
Skulle nesten tro at blodet fløt så sakte at det ikke var varmt når det nådde ut til hender og føtter, men også flesket mitt var kaldt. Kaldere enn hendene når jeg tok på det,
Stoffskiftet foregår jo i alle celler - også i fettceller, og der er det jo lite oppvarming fra blodet. Kan ikke tenke annet enn at stoffskifteaktiviteten der var så lav at det ikke blir noen varme av det.
Hei Ida.
Jeg leste det du skrev i 2006 og jeg kjenner meg veldig igjen. Lurte litt på hvordan det gikk med deg og studietiden? Studerer du fremdeles? Jeg er 24 år og studerer og sliter jo litt med kons, eksamen osv.. Men jeg har vanskelig heter for å klare å skille symptomene for lavtstoffskfite med andre ting.. Siden jeg har vært syk siden jeg var liten.. Men fryser, det gjør jeg!!
Hei hei :)Sitat:
Opprinnelig skrevet av skogstad
Studietiden ja... det gikk veldig opp og ned. Jeg har brukt ca 2 år ekstra på bachelorgraden min. Måtte ta opp noen eksamener fordi konsentrasjonen har vært litt dårlig i perioder. Jeg har jobbet mens jeg har tatt opp eksamener, så jeg har ikke vært evig student heller da :) Det hjelper på motivasjonen.
Huff... to år ekstra på bachelorgraden høres ikke bra ut. Men tiden går fort. Noen trenger bare litt ekstra tid :)
Etter jeg begynte med ERFA klarte jeg å konsentrere meg igjen. Har alltid vært glad i å lese, men etter å ha vært syk en stund var det umulig å få med meg innholdet. Etter 4 mnd på ERFA Thyroid fikk jeg 5 på eksamen:)
Jeg begynte med Levaxin på videregående, men jeg vet ikke om jeg ble noe bedre.. Husker ikke.. Klarte å begynne å jogge også sluttet jeg å miste håret! Men jeg er jo oppegående og har hatt deltidsjobb gjennom hele studietiden etter videregående så jeg klarer meg forsåvidt bra. Mine dårlige karakterer kommer av eksamensangsten jeg har, som jeg ikke klarer å få under kontroll. Og det kan jo skyldes lavtstoffskifte kanskje, for da er man jo ekstra "følsom".
Jeg fryser ikke lengre heller:) Tidligere var beina mine som isklumper. Nå springer jeg rundt uten strømper:) Det forandret seg samme dag som jeg begynte m ERFA Thyroid.
Hei-Hei
Long time no see!!!
Kaldt ja, jeg er bestandig innkald,
har ikke fått byttet til noe annet så er på Levaxin enda,
men fant noe kult på nyåret, skrev vel om det da men,
Jeg fant noen tabletter i helsekosten som heter chiliburn.
kroppstemperaturen er den samme kalde men jeg har ikke vært spesielt kald etter at jeg begynte å ta disse,
har behagelig varme som brer seg og tær og fingre er varme,
så merkbart at til og med gubbe og unger kommenterer at jeg ikke er iskald når jeg tar på dem.
Så til alle som fremdeles er på Levaxin,
kjøp Chiliburn,
man blir ikke så støl og stiv og verken hele tiden heller.
xx6
